Historisk arkiv

Menn i barnehager?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Ny rapport:

Hva er så spesielt med menn?

Hensikten med rapporten "Hva er så spesielt med menn?" er å belyse viktige spørsmål knyttet til mannlige førskolelærerstudenters motivasjon for studiet og yrket, sett i forhold til kvinnelige studenter. Du finner her et utdrag av rapporten.

Rapporten er laget av Åsa Bratterud, Per Tore Granrusten og Ole Fredrik Lillemyr, og utgitt av Dronning Mauds Minne Høgskole. Den er finansiert av Barne- og familiedepartementet og Kirke-, undervisning- og forskningsdepartementet.
Opplysninger om hvor rapporten kan kjøpes står til slutt i dette dokument.

Hensikten med rapporten var å:
- få kunnskap om hvordan menn rekrutteres til førskolelærerutdanning
- kunne rekruttere flere menn til arbeid i barnehagen
- belyse utviklingen av mannlig yrkesidentitet blant de mannlige førskolelærerne

Med bakgrunn i sentrale temaområder, presiserer rapporten følgende delproblemstillinger:
- Hvilken betydning har studentenes bakgrunn for deres trivsel, motivasjon og mål med utdanningen?
- Hva karakteriserer førskolelærerstudentenes motivasjon?
- Er førskolelærerutdanningen lagt godt til rette både for menn og kvinner?

Materialet
Resultatene er basert på en bredt anlagt motivasjonskartlegging hos mannlige og kvinnelige studenter hvor alle høgskolene med førskolelærerutdanning inngår i utvalget. Utvalget består av alle mannlige studenter som var i førskolelærerutdanningen studieåret 1998/99, og et representativt utvalg av kvinnelige studenter. Svarprosent var 53.

Tre hovedgrunner for yrkesvalget
Rapporten viser at førskolelærerstudenter gir tre hovedbegrunnelser for å velge denne utdanningen:
- Lyst til å jobbe med barn
- Mulighet for interessant jobb
- Mulighet for sikker jobb.
Flest kvinner legger vekt på de to første, og flest menn vektlegger den siste.

Motiverte studenter
Studenter i førskolelærerutdanningen er sterkt motiverte både for studiet og det framtidige yrke. Dette er viktig, da en rekke studier har vist at motivasjonen er sentral faktor for trivsel også i det senere yrkesliv. Det var likevel klart færre menn enn kvinner som selv mente de var sterkt motivert ved studiestart, men det var ingen påvisbar kjønnsforskjell ved utdanningens slutt når det gjaldt studentenes vurdering av studiemotivasjonen. Svært mange studenter, flest kvinner opplever førskolelærerutdanningen som meningsfylt.
Blant både menn og kvinner er det mange med sterk indre motivasjon for yrket. Ytre motivasjon er ikke så viktig for de fleste. En mulig svakhet kunne være at spørsmålet om lønn ikke var inkludert i ytre motivasjon. Svært mange, både kvinner og menn, ser gode handlingsmuligheter i yrket.

Trivsel
Rundt 70 % av studentene mener de har meget høy studietrivsel. Trivselen vurderes av mange som lavere ved studiestart enn senere i studiet. De fleste studentene opplever med andre ord selv en økning i trivsel i løpet av studietida, selv om motivasjonsfaktoren synker påtagelig for menn i 2. studieår. I tillegg er det viktig å merke seg at tre ganger så mange menn (30%) som kvinner (10%) er ute av i utdanningen etter tre måneder.
56 % av studentene (både kvinner og menn) ønsker å jobbe i barnehage etter endt studium, mens 24 % ønsker seg inn i skolen. Totalt er trivsel i studiet, arbeidsinnsats og opplevelse av meningsfylt utdanning de faktorene som best forklarer variasjon i motivasjonsnivået hos mannlige og kvinnelige studenter, selv om dette er likt for begge kjønn. For menn har også motivasjon for å gå ut i yrket vesentlig betydning for trivsel i studiet.

Behov for oppfølging
Det er opplagt et stort behov for oppfølging på bakgrunn av de mest sentrale resultatene, og rapporten foreslår tiltak for å:
- rekruttere menn til førskolelærerutdanningen
- beholde menn i utdanningen
- rekruttere mannlige førskolelærere til barnehagen
- beholde mannlige førskolelærere i barnehagen.

Rapporten framhever følgende 11 spesifikke tiltak:
1. Økt profilering av handlingsmuligheter i førskolelæreryrket
2. Undersøke betydningen av lønn og status som ytre motivasjonsfaktorer
3. Økt profilering av at det er meningsfylt å jobbe med barn
4. Økt profilering av barnehagen som en kvinne- og mannsorganisasjon
5. Tiltak for å stoppe frafallet av menn i opptaksprosessen
6. Minske det store frafallet av mannlige studenter etter opptak
7. Rekrutteringen ved å gi tilbud om førpraksis
8. Motvirke fall i studiemotivasjonen hos menn i annet studieår
9. Styrking av MIB-arbeidet ved alle høgskoler
10. Øke menns trivsel i studiet
11. Øke studentenes arbeidsinnsats

Tiltakene er utdypet og spesifisert i siste del av rapporten. Her anbefales det at høgskoler og sentrale myndigheter tar et hovedansvar for oppfølgingen av tiltak.

Rapporten fås kjøpt ved henvendelse til:
Dronning Mauds Minne Høgskole
Tonning Ovesens gt. 18,
7044 Trondheim

Bestillingstelefon: 73 80 52 01 / -05 / -41