"Oppvekst med prislapp?"

Kortutgave av Nyborgutvalgets utredning om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge

Bakgrunn for utvalget

Stortingsmelding nr. 40 "Om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet" ble det varslet at Regjeringen ville sette ned et utvalg som skulle utrede tiltak for å redusere det kommersielle presset mot barn og unge. Bakgrunnen var blant annet at barn og unge har blitt nye og viktige målgrupper for markedsføring, og antakelser om at denne utviklingen har negative konsekvenser i forhold til barn og unges atferd, holdninger, verdier og forbruk.

Ved kongelig resolusjon 10.11.99 nedsatte den forrige regjeringen et utvalg med følgende begrunnelse:
"Regjeringens mål er å redusere det kommersielle presset på barn og unge og bevisstgjøre dem slik at de blir bedre i stand til å møte den kommersielle påvirkning som de utsettes for. Utvalget skal foreslå tiltak og virkemidler for å nå dette målet."

Utvalgets forslag

Nyborg-utvalget beskriver i sin utredning et oppvekstmiljø for barn og unge som er blitt preget av økt kommersialisering, og en oppvekst hvor private og offentlige tilbud i større og større grad har en prislapp knyttet til seg.

Nyborg-utvalgets forslag kan deles i to. På den ene siden finner vi endringsforslag av eksisterende lovverk for bedre å kunne beskytte barn og unge mot kommersiell påvirkning; på den annen side finner vi forslag som i større grad skal forebygge, og gjøre barn og unge bedre i stand til å møte det økende kjøpepresset i samfunnet.

Barne- og familiedepartementet ved forbrukeravdelingen har i det følgende utformet en kort oppsummering av de viktigste forslagene fra utvalget:

Utvalget om lovregulering

- Utvalget mener at den beskyttelse barn og unge har i lovverket er svært viktig, og at lovverket fortsatt bør være et sentralt virkemiddel for å regulere kommersiell påvirkning av barn og unge. Til tross for at lovregulering har klare begrensninger på dette området, har lovverket en viktig funksjon ved å markere grenser og påvirke holdninger. Det pekes også på at barn og unge trenger bedre beskyttelse mot kommersiell påvirkning enn voksne, fordi barn og unge for eksempel har større problemer med å gjenkjenne reklameformer hvor avsenderen og/eller det kommersielle budskapet er skjult.

- Utvalget diskuterer behovet og grunnlaget for et generelt forbud mot reklame rettet mot barn under 12 år. Utvalget konkluderer derimot ikke, og peker på behovet for større kunnskaper før et slikt generelt forbud eventuelt innføres.

- Utvalget mener at forbudet mot reklame særlig rettet mot barn i kringkastingsloven fungerer tilfredsstillende. Utvalgets flertall går likevel inn for å forandre/presisere lovteksten, og anbefaler at kringkastingslovens § 3-1 annet ledd tar ut ordet "særlig" i setningen som går på forbud mot reklame særlig rettet mot barn. Utvalget mener at denne innskjerpingen gjør det enklere å kontrollere at forbudet blir etterlevd. (Problemet i dag er at reklame som også retter seg mot voksne ikke faller innenfor loven).

- Utvalget vil lovfeste forbud mot reklame i lærebøker og undervisningsmateriell i grunnskolen. Skoler og barnehager bør skjermes for kommersiell påvirkning. Tilsynsmyndighet foreslås lagt til Forbrukerombudet.

- Utvalget vil styrke Barneombudet og Forbrukerombudet i forhold til å føre tilsyn med kommersiell påvirkning overfor barn og unge. Utvalget foreslår å øke hvert av budsjettene med 1,5 millioner kroner.

- Utvalget går ikke inn for innføring av reklameavgift, fordi en slik avgift vil kunne føre til mer skjult reklame - eller andre former for markedskommunikasjon - som unndrar seg offentlig kontroll.

- Utvalget mener at forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame i markedsføringslovens § 1 annet ledd i hovedsak blir etterlevd, og finner derfor ikke grunnlag for å foreslå endring på dette punkt.

Utvalget om bevisstgjøring etc.

- Utvalget erkjenner at barn og unge ikke i tilstrekkelig grad kan beskyttes fra kommersiell påvirkning gjennom lovregulering. Barn og unge trenger kunnskaper om kommersiell påvirkning slik at de kan gjenkjenne og avsløre reklamens budskap.

- Utvalget viser til at slik kunnskap best kan bli tilegnet i skolen ved at forbrukerundervisningen styrkes. Utvalget peker i denne forbindelse på behovet for økt forskningsinnsats og evaluering av nåværende forbrukerundervisning, med tanke på å styrke denne. Utvalget oppfordrer KUF til å gjøre forbrukerkunnskap som fag i skolen til et av sine hovedsatsingsområder. Oppdatert undervisningsmateriell bør bli gjort gratis tilgjengelig på Internett. Produksjonskostnadene vil variere etter den prioritet KUF vil gi forbrukerundervisningen.

- Utvalget identifiserer tre områder der det er behov for forskningsinnsats. Dette gjelder markedsføring og reklame, hvor det er behov for å kartlegge nye former for markedsføring og skjult reklame; konsekvenser av kommersialisering, hvor det blant annet er behov for å se på hvordan den økte markedsføringen påvirker barn og unges atferd, holdninger, verdier og utviklingsmuligheter; den moderne oppveksten, hvor det fins behov for mer kunnskap om forbrukets betydning for barn og unge.

- Utvalget ser behov for en verdidebatt der spesielt næringslivsaktører viser og erkjenner ansvar overfor barn og unge. Særlig bør økonomiske interessenter øke fokus på de etiske aspekter vedrørende kommersiell påvirkning av barn og unge. Reklamebransjen og annonsører utfordres til å utvikle etiske retningslinjer, samtidig som det bør stimuleres til mer formalisert kontakt mellom sentrale aktører i nærings- og samfunnsliv.

- Utvalget mener at det fra norsk side bør vurderes initiativ overfor The International Organisation for Standardisation (ISO) om å legge inn egne sertifiseringskriterier for kvalitetssikring ved markedsføring av produkter for barn.

- Utvalget peker på betydningen av at Norsk Rikskringkasting bør sikres som et reklamefritt alternativ, og anbefaler at Norge bør arbeide for internasjonale retningslinjer med hensyn programtilbud og forholdet til barn og unge.

- Utvalget vil sikre mangfold i medietilbudet ved at støtteordninger for alternative, ikke-kommersielle og meningsbærende tilbud på mediesektoren bygges ut. I lys av Dagspresseutvalgets forslag, vil en utvidelse av nåværende pressestøtte til også å gjelde lokalradio og lokalfjernsyn føre til behov for en økning på 50-75 millioner kroner på årlig basis.

- Utvalget fremhever at foreldre kan styrke sin rolle overfor produsenter og leverandører ved å ta i bruk sin forbrukermakt i markedet. Utvalget foreslår å stimulere til etablering av foreldrestyrte forbrukergrupper, som sammen med andre aktører kan sikre barn og unges interesser.

- Utvalget foreslår å opprette en foreldreportal på Internett for å styrke foreldres tilgang til informasjon og kontakt. Kostnadene ved opprettelsen av en slik portal er avhengig av ambisjonsnivå og interaktivitet.

- Utvalget mener at det bør legges til rette for kommunale foreldreutvalg i alle kommuner for å bedre kontakten mellom foreldre og mellom skolen og foreldre.

- Utvalget mener at offentlige bevilgninger til barne- og ungdomsorganisasjoner i større grad bør øremerkes til arbeid med å aktivisere barn og unge i frivillige organisasjoner. Barns idealistiske engasjement bør prioriteres, og det trengs en økt satsing på organisasjoner som formidler verdier knyttet til sosialt ansvar og fellesløsninger for en bærekraftig utvikling.