Statssekretær Solveig Solbakken

Åpning av Fagkongress, Høgskolen i Oslo 6 april

Jeg takker for innbydelsen til å åpne denne fagkonferansen ved Høgskolen i Oslo. Som representant for en ny regjering er det en glede å kunne formidle litt av det vi er opptatt av når det gjelder barn, oppvekst og institusjonenes plass i oppveksten. Nå forvalter ikke mitt departement skole og skolefritid, men samordning av oppvekstpolitikken ligger i BFD sammen med barnehagene. Jeg vil derfor naturlig nok konsentrere meg mest om det siste.

La meg åpne med å si at vi i denne regjeringen er opptatt av å bygge ut et barnehagetilbud som har et omfang og en kvalitet som gir foreldrene reelle valgmuligheter, og som gir barna i førskolealderen et godt sted for utvikling, vekst og omsorg. Vi var som kjent i mot å innføre kontantstøtte, men denne ordningen vil ligge fast i denne stortingsperioden. I 2001 vil det foreligge en samlet evaluering av ordningen.

Jeg vil påpeke barnehagens betydning både for familie- og likestillingspolitikken, men først og fremst vil jeg framheve barnehagen som en viktig start på det vi kan kalle livslang læring. Barnehagen er blitt et tilbud for det store flertall av barn, og da særlig de over tre år hvor mer enn 70% i dag har tilbud. Den er derfor en viktig institusjon for førskolebarna, en institusjon for å ivareta barnets behov for lek og egen kultur. Samtidig er barnehagen barnets første møte med en arena utenfor hjemmet der kvalifisering og læring, sammen med andre barn og voksne, står i fokus.

I dag er ikke barnehagene en del av utdanningssystemet.

Men i det kunnskapssamfunnet vi nå er inne i får utdanning og utdanningsinstitusjonene en helt sentral plass, ikke minst som en veiviser inn til voksensamfunnet. Arbeid og utdanning er ikke lenger to adskilte veier å gå - for å få arbeid trengs utdanning. For å kunne fungere som medlemmer i et demokratisk samfunn må vi kunne lese og uttrykke oss, vi må kunne granske og vurdere informasjon, hevde vår mening og utnytte ytringsfriheten, vi må kunne ta valg. Og når valgmulighetene blir flere og flere, blir mulighetene for å velge feil tilsvarende større. Vi lever i et samfunn som preges av raske forandringer, og da er det viktig at barn kjenner at de selv kan påvirke sin situasjon og bli delaktige. Media- og kommunikasjonssamfunnet med nye koder gjør det viktig å utvikle barns kommunikative kompetanse. Internasjonalisering og global tenkning øker i tillegg kravene til sosial kompetanse. Utvikling av en rekke basiskvalifikasjoner krever egen deltaking og at du kan drøfte premisser for leken eller oppgaven.

Verken dagmamma eller andre omsorgsløsninger utenfor hjemmet kan tilby dette, det er det bare barnehagen som kan.

For det enkelte barn blir integrasjon i utdanningssystemet en forutsetning for integrasjon i arbeidslivet. Å falle ut av utdanningssystemet kan bli katastrofalt for det senere voksenlivet. Utdanningssamfunnets logikk og det lange utdanningsløpet krever dermed en økende oppmerksomhet mot kvalifisering og kompetanse før barna begynner formell skolering. Dette gir barnehagen og dens kvaliteter en ny samfunnsmessig plass. Barnehagen blir på mange måter grunnmuren hele utdanningsløpet bygger på. Vi mener at en framtidig barnehagepolitikk må bygge på dette perspektivet.

Som Ivar Frønes sier: "I utdanningssamfunnets maratonløp er ikke barnehagen bare første etappe, den er på et vis selve grunnmuren". Barnehagen gir allmen språkkompetanse, utvikling av sosiale og kulturelle ferdigheter og læring av kunnskap som er rettet mot senere skolegang. Ikke minst kan barnehagen utvikle særtiltak og støtte for utvikling av kompetanse hos barn som trenger spesiell oppfølging. Og ikke bare det - barnehagen kan være med på å bygge opp kompetanse og ferdigheter for foreldre som ellers ikke fungerer godt nok som veiledere for sine barn. I kunnskapssamfunnet representerer barnehagen det helt fundamentale forebyggende arbeid. En grunnmur må være solid, den må være tilgjengelig og for alle. Det må være de overordnete samfunnsmessige behov for kunnskap og kvalifisering som styrer utbyggingen og barnehagepolitikken, sammen med foreldrene etterspørsel. Ikke slik at barnehagen blir obligatorisk, men at den framheves som viktig for alle barn over en viss alder. Denne regjeringen vil derfor både øke utbyggingen for raskest mulig å kunne tilby plass til alle som etterspør det, samtidig som vi vil sette fokus på barnehagens virksomhet og kvalitet. Vår ambisjon for framtida er en folkebarnehage som gir tilbud om plass til alle som ønsker det, som har et prisnivå som alle kan greie, uavhengig av hva de tjener og som har et innhold som kan gjøre ungene best mulig rusta til å møte det virkelige livet.

Når så barna har nådd skolealder har de aller fleste førskolebarn, slik vi i regjeringen ønsker det, hatt plass i barnehage og har med seg det nødvendige grunnlaget for videre læring. Som 6-åringer i skolen skal de starte forberedelsene til et 10 års formelt og obligatorisk skoleløp der det å lykkes blir stadig viktigere. Skolen er i meget stor grad arena for hjelp til barns integrasjon i et voksent liv. Den danner derfor basis for integrasjon, men fungerer samtidig som en utstøtingsmekanisme der taperne faller ut, de marginaliseres – for mange dessverre i stor grad til kriminalitet. Dette illustrerer igjen hvor nødvendig det er for barn å utvikle sin sosiale og kommunikative kompetanse, og hvor mye viktigere dette er og blir i framtida enn i det gamle industrisamfunnet. Manglende kommunikativ kompetanse i bred betydning vil nettopp kunne føre til manglende integrasjon i skolesystemet. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn og deres problemer i skolesystemet illustrerer dette. Blant annet derfor har vi iverksatt forsøk med gratis barnehagetilbud for både 4- og 5-åringer i bydel Gamle Oslo. Vi tror at deltaking i barnehage skal kunne gi barn med minoritetsbakgrunn et bedre grunnlag å starte skolen på. Utdanningssamfunnets marginaliseringsproblematikk understreker barnehagens betydning, og barnehagen gir barna grunnlag for språkene som trengs i det senere formelle utdanningsløpet. Med "språkene" mener jeg her både det lingvistiske, sosiale og kulturelle - at du både kan lytte til og selv framføre et budskap, og at du har noe å meddele.

Men når barna begynner i skolen, trenger de mer enn den obligatoriske kunnskapsformidlingen. Fortsatt må barn få leke, fortsatt må de få tid og rom til å utvikle og videreføre sin egen kultur. Og fortsatt må foreldrene kunne være trygge for barna mens de er på jobb. Denne regjeringen vil derfor i mye større grad enn den forrige sette fokus på skolefritidsordningen som en selvsagt del av barnetrinnet i skolen, ikke være en del av den formelle opplæringen, men en del av den nye skolereformen fra 1997. Skolen må bli like dyktig som barnehagen til å integrere læring og omsorg gjennom å tilby en skoledag som også ivaretar fritidsvirksomhet og lek for de fire første klassetrinnene for de barna som trenger tilsyn ut over ordinær opplæringstid.

Til slutt – vi kan ikke drive barnehager, skoler og skolefritidsordninger uten et engasjert og kompetent personale. Det er først og fremst personalet, ikke minst lærere av alle kategorier, som kan sikre den nødvendige kvaliteten. Og her er vi selvsagt helt avhengig av høgskolenes kompetanse og oppdatering i forhold til de utfordringer samfunnet gir for virksomheten i barnehager og skoler.

La det være helt klart fra min side at vi ønsker å bidra til å heve statusen på arbeidet i barnehagene, vi ønsker å sette fokus på utdanningen, vi ønsker at mangelen på førskolelærere i barnehagene blir bedret.

I første omgang ser vi fram til rapporten fra arbeidsgruppen (bestående av representanter fra Norsk Lærerlag, KS, KUF og BFD) som skal se på hvilke utfordringer vi står overfor og skissere forslag til tiltak. Arbeidet skal være ferdig i mai.

Det er derfor viktig at vi framover utvikler et nært samarbeid mellom det departementet som har ansvar for både barne- og oppvekstpolitikken, familiepolitikken og likestillingspolitikken og de enkelte høyskolene. Slik kan vi sammen utvikle et tilbud til barn og foreldre som er både framtidsrettet og har respekt for barn og foreldres ulike behov og ønsker.

Jeg ønsker dere lykke til med denne fagkongressen, og regner med at det ikke er siste gangen vi møtes!