Djevelsk gøy i norske hjem?
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Barne- og familiedepartementet
Tale/innlegg | Dato: 02.11.2000
Leketøyskjedene har fylt våre postkasser med grufull Halloween-reklame. Barne- og familieministeren etterlyser handelstandens egenjustis.
Djevelsk gøy i norske hjem?
Debattinnlegg i Aftenposten 02.11.00 av barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim
De siste årene har Halloween-feiringen fått bredere og bredere fotfeste i Norge. "Halloween og grøss og gru for alle penga" skriver Aftenposten 29.10.00 og "Hallo, det er halloween! I kveld kan det bli djevelsk gøy rundt i norske hjem!" skriver VG 28.10.00 og forteller henrykt at Halloween faktisk er blitt den største sesongen i året for Festmagasinet Standard i Oslo sentrum.
Alle de større leketøyskjedene i landet følger opp, og har i god tid i forveien fylt postkassene våre med brosjyrer som reklamerer for hekse-, spøkelses- og skjelettdrakter, bøddeløkser og dødsmasker med "rennende blod"- det meste i str. 6 – 12 år, men også noe for voksne.
Amerikansk kjøpesirkus
Som barne- og familieminister er jeg forundret over at så få
stiller seg kritiske til den norske innføringen av denne keltiske
skikken som nå stort sett kan betegnes som et amerikansk
kjøpesirkus. Selv reagerer jeg både på innføringen av nok en
"kjøpefest" og på de groteske og skremmende effektene som tilbys
barna.
Økende omfang
Omfanget av kommersielle budskap er økende. I følge tall fra
handelshøyskolen BI ble det allerede i 1998 brukt om lag 15
milliarder kroner på direkte reklame og reklame i massemedia.
Arenaene for kommersiell påvirkning utvides, intensiteten i
formidlingen øker, og reklamens virkemidler og formspråk blir
stadig mer avansert.
Grenser flyttes
Grenser flyttes ikke minst når det gjelder kommersiell
påvirkning overfor barn og unge. Barn og unge spiller en stadig
viktigere økonomisk rolle både gjennom innkjøp og forbruksmønster,
og ved at de selv opptrer stadig mer selvstendig som kjøpesterke
forbrukere. Reklamen er med på og utforme – og spiller på – verdier
og trender i barne- og ungdomskulturen. Når reklame virker i
samspill med normer og kommunikasjon i nærmiljø og kameratmiljø,
oppstår et sterkt forbrukspress. Et annet trekk er at kommersielle
budskap kamufleres ved at grensene i forhold til underholdning og
annet redaksjonelt stoff i mediene blir mer utydelige. Særlig
mindre barn vil ha liten forutsetning for å gjennomskue den
kommersielle påvirkningen.
Minsk presset!
Dette vet selvsagt handelsstanden og leketøyskjedene meget
godt. Det er nettopp det de spiller på når de begeistret ønsker
enda en ny forbruksfest hjertelig velkommen til landet.
Regjeringens mål er imidlertid å minske det kommersielle
presset mot barn og unge. Den daværende regjering oppnevnte i fjor
et utvalg som skulle utrede tiltak for å redusere det kommersielle
presset overfor barn og unge. Utvalget skal beskrive utviklingen
når det gjelder kjøpepress, vurdere virkninger av det samlede
presset og foreslå konkrete tiltak for å motvirke det. Blant annet
tiltak som kan gi barn og unge økt bevissthet om forbruk og
kjøpepress. Utvalget skal avgi sin utredning ved årsskiftet. Men
handelsstanden er ikke nødt til å vente på politikerne. Det er lov
å stille kritiske spørsmål i egne rekker selv om man vil tjene
penger. Trenger vi virkelig denne "djevelsk gøyale" kjøpefesten i
Norge?