I fritt svev?
Tiltak for og med ungdom mot rus

Åpningstale til Landskonferanse 2000 i Landsforeningen Ungdom & Fritid 9. oktober 2000 av politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet Eli Anne Hole

Kjære deltakere!
Jeg må få takke for invitasjonen til å komme å åpne landskonferansen 2000. Samtidig skal jeg hilse landskonferansen fra statsråd Karita Bekkemellem Orheim som svært gjerne skulle ha vært her og forestått åpningstalen, men som er opptatt på annet hold i dag.

Rus er et stort problem i dagens samfunn og det rammer mange, ikke bare de som selv er misbrukere. Det rammer også de som lever sammen med dem og de som blir mer eller mindre tilfeldige ofre for handlinger begått i rus og forårsaket av rus. I tillegg til at rusmisbruk rammer enkeltpersoner og familier er det også kostbart for samfunnet. Dette dreier seg om mer enn utgifter til behandling av rusmisbruk og rusrelaterte sykdommer. Mange ulykker, både i trafikken og i hjemmet, har sammenheng med rus. Det samme har vold, drap, selvmord og psykiske lidelser. Jeg kan forsikre at regjeringen er svært opptatt av disse spørsmålene.

Et viktig utgangspunkt for regjeringens barne- og ungdomspolitikk er å se på barn og ungdom som en ressurs. Vi er opptatt av at barn og ungdom skal delta og få ansvar på alle nivåer i samfunnet. Vi setter derfor pris på at Landsforeningen Ungdom & Fritid legger stor vekt på ungdoms egen deltakelse i arbeidet med utvikling av fritidsklubbene. Dette viser seg også tydelig i tittelen på konferansen "I fritt svev? - Tiltak for og med ungdom mot rus" og i mange av de rusforebyggende prosjektene som vil bli presentert.

Forebyggende arbeid
Barn og unge har krav på trygge og gode oppvekstvilkår. Problemer knyttet til vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme blant barn og unge har fått økt oppmerksomhet de senere år, og situasjonen vekker uro. Dette er en utvikling som regjeringen ønsker å snu gjennom et bredt engasjement, bedre samordning og koordinering av arbeidet, i kommunene, mellom lokale og sentrale myndigheter og ved bedre samordning av den statlige innsatsen.

Vi vet at dere legger stor vekt på rusforebyggende arbeid i Landsforeningen Ungdom & Fritid. Dette er et av deres hovedsatsingsområder på lik linje med arbeidet mot rasisme, vold og mobbing. Disse temaene er også regjeringen og barne- og familieministeren opptatt av. Dere arbeider med, og treffer, ungdommer i deres fritid, hver eneste uke over tid. Nettopp denne regelmessige kontakten og det langsiktige arbeidet er en av forutsetningene for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Vi må ikke la de kortsiktige aksjonene og kampanjene råde på dette feltet. Holdningsendringer skjer i liten grad gjennom kortsiktige satsinger, men er et møysommelig arbeid som krever bred innsats over tid.

Vi vet ikke alltid hva slags forebyggende arbeid som virker. Til det er virkeligheten for komplisert og årsakssammenhengene ofte for sammensatte. Det er ikke godt å vite om det var det igangsatte tiltaket som virket forebyggende, eller om det var noe annet som virket, eller om det rett og slett ville gått helt greit uten forebyggingstiltak.

Likevel vet vi noe. Vi vet, som nevnt ovenfor, at innsats og arbeid som strekker seg over tid har større mulighet til å lykkes. I tillegg er det viktig å jobbe tverrfaglig og tverretatlig. Ungdom er hele individer, og først når vi ser hele mennesket er vi i stand til å gi den tilstrekkelige hjelpen. Derfor er det viktig for fritidsklubben, som ser ungdommene i fritiden, å samarbeide med skolen, politi, barnevern og andre instanser, og at forebyggende tiltak gjerne planlegges og gjennomføres i et slikt samarbeid. Vi vet også noe om at den uformelle sosiale kontrollen som nære personer representerer i mange tilfeller fungere mye mer effektivt i forhold til problematferd enn den formelle kontrollen representert ved myndighetspersoner. Dere kan bli slike nære personer dersom dere arbeider med ungdommene over tid.

Vi vil måtte leve med at både alkohol og narkotiske stoffer i større eller mindre grad er tilgjengelige. Av den grunn vil det være ungdoms egne holdninger og evne til grensesetting som best kan hindre utbredelse av rusmidler. For oss som er det særlig viktig at barn og unge har kunnskaper og verdier som gjør at de avviser rusmiddelmisbruk. Ungdoms handlinger påvirkes daglig i alle miljøer hvor de ferdes. Dere kan være med på å gi ungdom positive rusfrie opplevelser og holdninger som gjør dem i stand til å stå i mot rusmisbruk.

Faglighet i fritidsklubben
Fritidsklubbene må ikke bare bli et sted å være, et litt varmere alternativ til kjøpesenteret, men må fylles med innhold. Klubben må kunne bidra til å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og ungdom og å tilby gode rusfrie opplevelser. Noen ungdommer faller utenfor i skolen og i mer konkurranse- og prestasjonspregete fritidsaktiviteter. For dem vil det å få tilgang på alternative mestringsmuligheter og aktiviteter være svært viktig for en positiv utvikling. Her kan fritidsklubbene spille en sentral rolle i et tverretatlig samarbeid. Fritidsklubbene kan bidra til å lære ungdommene sosial kompetanse som er nødvendig for å hevde seg. Dersom en ungdom ikke er så flink på skolen, eller på idrettsbanen vil det være mye tilfredstillelse i å få en anerkjennende rolle i fritidsklubben. Alle har vi behov for å føle at vi har noe å bidra med til fellesskapet, at vi er verdifulle og viktige individer og å få positiv bekreftelse på oss selv som person. Dersom en ikke har så mye å bidra med til fellesskapet i en skolesammenheng vil det å ha en betydningsfull rolle i fritidsklubben kunne kompensere for dette.

En forutsetning for at fritidsklubbene skal kunne ha en slik rolle er at en hever og opprettholder et godt faglig nivå blant personalet og de frivillige. Delvis dreier dette seg om hvem en rekrutterer og hvilke krav en stiller til skolering i forkant og underveis. Det dreier seg også om å skape et tverrfaglig samarbeid og inngå i et faglig nettverk av offentlige instanser som skolen, politiet, barnevernet og pp-tjenesten. I samarbeid med disse kan klubben sørge for å holde et høyt faglig nivå i sin tilnærming både til de ungdommene som klarer seg bra, som det tross alt er flest av, og til de barna og ungdommene som viser problematferd, som for eksempel rusmisbruk.

I det forebyggende arbeidet er det viktig å sette inn tiltak raskt og tidlig slik at en bidrar til å begrense en negativ utvikling. Det er likevel ikke alltid mulig å se hvem det er som kommer til å få et problem senere i livet. Det er for eksempel ikke enkelt på forhånd å vite hvem det er som utvikler et stort alkoholforbruk. Derfor er det viktig å ha "lytteposter" underveis. I ungdomsårene lever en ikke lenger et så overvåket liv som en gjør som barnehagebarn eller elev i de første skoleårene. Fritidsklubben kan være en slik "lyttepost" som kan fange opp de som faller utenfor eller er utsatt for påkjenninger i ungdomsalder. For å kunne være en slik "lyttepost" er det tverrfaglige arbeidet helt nødvendig, men ikke minst er tillitsforholdet mellom dere i fritisklubbene og ungdommene viktig.

Bygging - ikke nødvendigvis forebygging
Ungdommene som departementet er i kontakt med kritiserer oss ofte for stadig å snakke om forebygging når vi egentlig kunne snakket om bygging. De opplever det vanskelig å få penger til kulturhus og kulturaktiviteter for ungdom dersom det ikke kan "kamufleres" som et forebyggende tiltak. Jeg forstår at dette kan oppleves provoserende. Det er vel få som argumenterer for etablering og videreutvikling av voksenkulturen, som for eksempel opera og teater, fordi dette har en forebyggende effekt.

Fritidsklubben kan være et slikt eksempel på "bygging". Fritidsklubben kan være en positiv base for ungdom og bidra til å bygge opp en fellesskapsfølelse og felles identitet gjennom gode kultur- og fritidsopplevelser. Her kan ungdom utvikle seg som mennesker, lære noe nytt og engasjere seg. Vi må satse på fritidsklubber, ikke bare fordi de er forebyggende, men også fordi de er med på å gi livet mening, bidrar med positive fellesopplevelser, er med på å skape tilhørighet og gi ungdom et ankerfeste. Nå skal vi likevel ikke se bort fra at slike tilknytninger også er med på å forebygge ungdomsproblemer.

Ungdom som ressurs
Rusforebygging er et av de mange områdene hvor vi politikere er helt avhengig av å samarbeide med andre for å få gjort noe. Vi er helt avhengig av det arbeidet som blant annet utføres av dere som har med ungdom å gjøre til daglig. Og ikke minst er dette et område hvor ungdom selv som holdningsagenter kan utrette mye. Dessverre har vi en tendens til å se på ungdommer som et problem. I media framstilles ungdommer alt for ofte som uromomenter og en byrde for samfunnet. Det fokuseres på ungdoms rus og ungdoms kriminalitet. Sannheten er en helt annen og det vet dere som er her i dag. De aller fleste ungdommer klarer seg bra. De fleste holder seg unna en kriminell løpebane og rusmisbruk. Noen går det ikke så bra med og de må vi forsøke å hjelpe, men de aller fleste klarer seg godt. Også her kan ungdom bidra i det forebyggende arbeidet og være gode rollemodeller og spre positive holdninger.

Ungdom kan virke provoserende i sin uttrykksform både i tale og klesdrakt. Det er likevel mange konstruktive innspill og gode ideer å hente hvis en tar seg tid å til å diskutere med dem. Ungdom blir ofte beskyldt for ikke å engasjere seg i samfunnet rundt seg. Dere som har med ungdom å gjøre vet at de engasjerer seg. Ikke nødvendigvis i de store politiske spørsmål, ikke alltid i politiske organisasjoner, men i nærmiljøet sitt, i skolen sin og i fritidstilbudet for barn og ungdom. De engasjere seg i miljøspørsmål, i spørsmål som dreier seg om fremmedfrykt og rasisme og de er opptatt av barns og ungdoms oppvekstvilkår generelt.

Det er et mål at alle landets kommuner legger opp et systematisk arbeid for å trekke barn og ungdom aktivt inn i arbeidet for å bedre oppvekstmiljøet. Mange opplever at det nytter å engasjere seg blant annet gjennom kommunenes barne- og ungdomsråd. Rundt halvparten av landets kommuner har innført et slikt system. Barne- og ungdomsrådene har i følge både politikerne og ungdommene selv bidratt til at saker som angår barn og ungdom har kommet høyere opp på den politiske dagsorden.

At ungdom er en ressurs og at de fleste faktisk har mye å bidra med har også dere i Landsforeningen Ungdom & Fritid erfart. "Rusistene" (som deltakerne vil stifte nærmere bekjentskap med senere i dag) er et eksempel på at ungdom selv kan drive holdningsskapende arbeid med større suksess enn enkeltstående statlige holdningskampanjer. "Rusistene" benytter seg av "fra-ung-til-ung-formidling". Dette er en metode i rusforebyggende arbeid som mye for seg. Det er ikke de store og kortvarige kampanjene som hjelper, men det lokale arbeidet, jevnt og trutt og over tid, i nært samarbeid med ungdommene selv.

De voksnes rus
I følge tall fra Rusmiddeldirektoratet har andelen ungdommer fra 15 - 20 år som har smakt alkohol ligget stabilt (på ca 85%) det siste tiåret. Derimot viser det seg at de drikker mer og oftere. Dette er bekymringsfullt. Vi vet alle at voksnes rusmisbruk er like viktig tema som barns og ungdoms forhold til rus. Rusmisbruk går i arv og foreldres misbruk påvirker i stor grad barn og ungdoms oppvekstvilkår. Det er også slik at de som får alkohol hjemme er mer tilbøyelig til å utvikle er stort forbruk selv, enn de som er utsatt for en mer restriktiv praksis hjemme. Derfor er det viktig å videreutvikle det arbeidet som går på å bevisstgjøre foreldre i det å være gode rollemodeller når det gjelder omgang med rusmidler. Ungdommene vil ikke ta oss på alvor dersom vi reduserer diskusjonen om rusmidler og rusmisbruk til et ungdomsproblem.

Ruser seg i sosiale sammenhenger
Selv om ungdom blir påvirket av foreldre og voksnes drikkemønstre er det i sosiale sammenhenger sammen med andre ungdommer, venner og bekjente de begynner å drikke. De begynner å drikke i begynnelsen av tenårene, på fest, på hytteturer, i helger og i ferier, i situasjoner som er lystbetont og preget av glede. Drikking handler om kos, fellesskap, å ta seg litt fri fra normer og regler og det betyr et rituelt brudd med barndommen. Dette må ikke forsvinne i fokuseringen på skadevirkningene, for her ligger mye av forklaringen på hvorfor vi mennesker bruker rusmidler.

Ungdommer begynner å drikke i fritiden, og det er derfor arbeid som foregår i fritidsklubbene, nettopp på ungdommenes fritid, er så viktig. Det er vanskelig å være den som står i mot et press som oppstår i en sammensveiset gjeng. Det blir da viktig å gi ungdom korrekte kunnskaper og informasjon om rusmidler og å gjøre dem i stand til, og trygge nok, til selv å foreta velfunderte, selvstendige og bevisste valg.

Alkohol og de illegale rusmidlene
Vi vet at alkohol er det vanligste rusmiddelet blant ungdom, selv om vi gjennom media ofte kan få inntrykk av noe annet. De illegale rusmidlene blir mer vanlige, men det er alkohol som er mest utbredt, også i de store byene. Likevel er det å fokusere på alkohol litt brysomt for oss fordi det da forutsetter at vi som voksne er nødt til å se på vårt eget alkoholforbruk og våre egne drikkevaner. Det må vi være villige til hvis vi vil at ungdommene skal ta oss på alvor. Når vi vet at det er alkohol som fører til de fleste rusrelaterte skadene, ulykkene og sykdommene vil det oppfattet som useriøst hvis vi ikke går inn i disse problemstillingene også.

Det betyr ikke at vi ikke også skal være bekymret for de illegale rusmidlene. Grunnen til at vi skal være litt ekstra på vakt er at vi ikke vet skadevirkninger og langtidsvirkninger av en del av de "nye" rusmidlene, som for eksempel ecstasy. Samtidig kan det se ut til at misbruket har økt i omfang og at det som var et storbyfenomen og spesielt et Oslo-fenomen sprer seg til resten av landet. Av illegale rusmidler er det cannabis som er vanligst. Dette er ikke lenger et storby-fenomen, men finnes i alle fylker. Når det gjelder "hardere" narkotiske stoffer, som amfetamin, LSD og heroin øker bruken, men det er fortsatt en liten andel ungdommer som oppgir at de har prøvd slike stoffer. Heller ikke det ofte omtalte stoffet "ecstasy" er mye brukt av ungdommer. (2,3% av 15 - 20-åringene oppgir å ha brukt ecstasy i 1999.)

Offentlig alkohol- og narkotikapolitikk
Alkoholforskningen viser at øker det vanlige forbruket - målt for eksempel som gjennomsnittskonsumet av ren alkohol i befolkningen - blir det også flere alkoholikere. På samme måte øker omfanget av skader, vold og selvmord. Begynner de moderate konsumentene å drikke mer, brer økningen seg til dem som på forhånd drikker mye. Grunnen er at vi er sammen med andre når vi drikker. Andre som vi påvirkes av og påvirker. Våre egne handlinger har konsekvenser for andre. Vil vi for egen del øke tilgjengeligheten av alkohol må vi også vite at dette får konsekvenser for de som er på vei inn i et misbruk.

I Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998 - 2000) understrekes behovet for en samordning av innsatsen og behovet for å se innsatsen i sammenheng med andre statlige initiativ som for eksempel Barne- og familiedepartementets satsinger Utviklingsprogrammet for å styrke oppvekstmiljøet til barn og ungdom og Ungdomssatsing i større bysamfunn. Innenfor begge disse satsingsområdene skjer det en rekke aktiviteter, blant annet med utgangspunkt i fritidsklubbene, som bidrar til å forebygge og å begrense blant annet rus, vold, mobbing, kriminalitet og rasisme.

Gjennom tilskuddsordningen Ungdomssatsing i større bysamfunn har Barne- og familiedepartementet støttet en rekke prosjekter som mål å forebygge rus. Jeg ser av programmet av et av dem skal presenteres i morgen (Rusforebyggende samtalegruppe ved Ullern videregående skole.) Sentralt i både utviklingsprogrammet og storbysatsingen er ungdoms egen medvirkning.

Da regjeringen la fram Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet (St.meld.nr. 17) i juni i år ble det også viet plass til rus. Dette fordi rus og kriminalitet generelt, og rus og vold spesielt, henger sammen. Vi vet at en stor del av voldshandlingene i vårt samfunn skjer enten ved at gjerningsperson eller offer, eller begge, er påvirket av alkohol.

Etter at denne handlingsplanen og Utjamningsmeldingen ble diskutert i Stortinget i vår ble regjeringen bedt om å legge fram en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Dette blir en viktig melding for alle oss som er opptatt av barn og ungdom. Den kommer til å legge føringer på norsk barne- og ungdomspolitikk i mange år framover. Arbeidet med denne meldingen har nettopp startet og alle viktige aspekter ved barns og ungdoms liv vil bli berørt, også rusmisbruk. Det er i denne sammenheng viktig for oss å få innspill til denne meldingen, både om dette temaet, men også om andre temaer der dere har noe å bidra med.

Tverrfaglig samarbeid
Samtidig som vi vet om alle skadevirkningene av alkohol, og som ungdommene selv etter hvert stifter bekjentskap med, må vi ikke glemme at de fleste i vårt land har et moderat forhold til alkohol og andre rusmidler. Vi må ikke fortape oss i skremselspropaganda og ulykkesstatistikk. Da vil ikke ungdommene høre på oss. De vil ikke tro på oss hvis vi bare forteller om de negative sidene ved rus, fordi mange av de har selv også hatt positive opplevelser.

Det tegn som tyder på at de mer narkoliberale ungdomsgruppene er lite tilgjengelige for de formanende, om enn velmente, budskapene fra voksenverdene. Det er derfor viktig å tilstrebe en reell troverdighet og saklighet i opplysningsarbeidet.

Mennesker har ruset seg på forskjellige måter til alle tider, og i de fleste kulturer vi kjenner til. Vi kan ikke tenke oss at vi vil kunne utrydde rusmidler helt og holdent. Så derfor: Hvordan skal vi på den ene siden akseptere at rusmidler og rusbruk eksisterer, men samtidig hele tiden arbeide for å begrense bruken i befolkningen som helhet, hindre misbruket og redusere skadevirkningene?

For å få svar på dette må vi samarbeide, både dere som er ansatte i offentlig og kommunal sektor, de frivillige organisasjonene, skolene, foreldre, vi politikere og sist men ikke minst ungdommene selv!

Jeg regner med at det i løpet av konferansen vil komme mange gode eksempler på slikt tverrfaglig samarbeid, hvor også ungdommene har en sentral rolle.

Til slutt ønsker jeg dere tre spennende, lærerike og hyggelige dager med mye erfaringsutveksling og faglig påfyll! Lykke til med konferansen! Og lykke til med det som er enda viktigere: arbeidet for og med ungdommene!

Takk for meg!