Innlegg på årsmøtet i Norsk Lærerlag, avd. for førskolelærere

Innlegg på åpningen av årsmøtet i Norsk Lærerlag, avdeling for førskolelærere

av barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim,
holdt av statssekretær Solveig Solbakken 10. oktober 2000

Kjære landsmøtedelegater!

Først og fremst skal jeg hilse så mye fra statsråden som gjerne skulle vært her, men hun var forhindret. Dermed er det en glede for meg være med på dette årsmøtet.

Jeg vet dere følger godt med i hva vi i Regjeringen og departementet har som nasjonal barnehagepolitikk. Dere har klare meninger om hva dere synes er bra, og hva som er mindre bra. I årsmøtedokumentene har jeg sett at dere vurderer det som har skjedd det siste årene, og dere presenterer Norsk Lærerlags Barnehagepolitiske program.

Av dokumentene ser jeg at vi har mange felles interesser når det gjelder å nå målet om å gjøre barnehager tilgjengelig for alle som ønsker det, til en pris som foreldre kan betale. Men vi har ulike oppfatninger om de politiske virkemidler – det er rimelig siden Regjeringen har et totalansvar for å legge fram et balansert statsbudsjett.

I mitt foredrag vil jeg presentere Regjeringens barnehagepolitikk. Men jeg vil også trekke fram de delene av barnehagepolitikken vi er enige og uenige om. Dere vil da ha et grunnlag for å føre de interne diskusjonene om framtidig barnehagepolitikk på et dagsaktuelt grunnlag.

Barnehagens plass i samfunnet
Det vi er enige om er at barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon. Vi ser på barnehagen som den beste omsorgs- og læringsarena for barn når de ikke er sammen med foreldrene sine. Men barnehagen er viktig også for familien og samfunnet for øvrig. Under den langvarige barnehagestreiken fikk vi mange fortvilte henvendelser fra foreldre til vårt departement. Barna savnet barnehagen og kameratene sine. Mange familier fikk problemer med å kombinere arbeid med pass av sine små barn. Streiken viste klart barnehagens betydning i dagens samfunn. Barnehagen bidrar – som dere alle vet - til å realisere likestillingspolitiske mål, og er med på å sikre næringsutvikling i by og bygd og til bosetting i distriktene.

Vårt utgangspunkt med barnehagepolitikken er at småbarnsfamilier skal få mulighet til å kombinere omsorg for barn med arbeid eller med utdanning. Barnehageloven, sammen med rammeplanen og tilskuddene til sektoren, er ment å skulle sikre et godt barnehagetilbudet samme hvor i landet en bor. Barnehagen skal være tilgjengelig for de familiene som ønsker det, uavhengig av sosial, økonomisk eller kulturell bakgrunn.

Jeg har notert meg synspunktene deres om at politikere virker uklare når det gjelder hva som er barnehagens viktigste oppgave – dens samfunnsmandat.

Slik jeg ser det er samfunnsmandatet gitt delvis i Lov om barnehagen, og ved at barnehagen har en nasjonal rammeplan som forskrift til loven. Det er fortsatt få land som har denne type rammeverk. Regjeringen vil tydeliggjøre barnehagens plass som en sentral samfunnsinstitusjon ytterligere ved å foreslå innføring av en plikt for kommunene til å tilby barnehageplass (til de foreldre som ønsker det.) En Ot.prp. om dette vil bli lagt fram våren 2001. Vi forventer at en slik plikt-bestemmelse vil kunne bidra til at kommunene deltar aktivt i den siste fasen av utbyggingen, samtidig som det sikrer at barnehager gis prioritet i kommunene også på lengre sikt. Plikten må balansere mellom hensynet til kommunalt selvstyre på den ene siden og nasjonale hensyn til at folk skal få et likeverdig tilbud samme hvor i landet de bor, på den andre. Om plikten i vårt forslag blir utformet som i deres forslag til Barnehagepolitisk program – for å sitere: ..."tilsvarende ungdoms rett videregående opplæring" – kan jeg av forståelige grunner ikke si noe om akkurat nå. Men følg med!

I kunnskapssamfunnet vil utdanning og livslang læring ha en sentral plass. Samfunnet stiller høye krav til barns kunnskap og kompetanse og til deres sosiale, emosjonelle og kommunikative evner. Datateknologien og internasjonalisering vil skape helt nye muligheter for barn og unge. Dette krever en økende oppmerksomhet mot kvalifisering og kompetanse fra barnsben av. Når målet om full behovsdekning nås om få år, vil de aller fleste førskolebarn ha med seg den basiskompetansen barnehagen gir. Når det blir en realitet, vil vi på nytt måtte vurdere barnehagesektorens departements-tilhørighet – blant mange andre ting.

Dere ønsker primært "Barnehagen som grunnmur i utdanningssystemet". Vi har en noe bredere tilnærming enn å plassere barnehagen som del av utdanningssystemet i et felles utdanningsdepartement - nå. Som dere vet foregår læring i større og større grad utenfor de vanlige utdanningsinstitusjonene. Vi må tenke utdanning og læring fra vugge til grav – det vil si livslang læring. Barnehagen er et naturlig første trinn i en slik tenkning !

Hvordan vårt system for livslang læring er, vurderes i disse dager av en ekspertgruppe fra OECD. I OECD-vurderingen som vil foreligge en gang i 2001, vil vi få satt lys på sterke og svake sider ved vårt nåværende livslange-lærings-system. Vi vil sannsynligvis få nye argumenter som vi vil ta hensyn til i det videre arbeidet med å tydeliggjøre barnehagens plass i samfunnet.

En ting er sikkert – barnehagen kan ikke bli en del av utdanningssystemet slik vi kjenner det i dag. Først må alle barn tilbys barnehageplass til en pris som foreldrene har råd til å si ja til. Og som dere vet har vi ennå ikke full behovsdekning. Vi har heller ikke et prisnivå som gjør det mulig for alle barn å gå i barnehagen. Men vi har tatt fatt på dette arbeidet ved årets forslag til statsbudsjett.

Statsbudsjettet styrker barnehagesektoren
Budsjettforslaget for 2001 må sees på som en del av en langsiktig og en kortsiktig strategi for å nå full behovsdekning i en kvalitativ god barnehage.

Den kortsiktige strategien først:
Vi legger opp til en utbygging av 6000 barnehageplasser for neste år. Vi øker satsene for barns opphold i barnehagene både over og under 3 år i budsjettet for 2001. Vi foreslår 213 millioner ekstra for å dekke prisveksten, her er innlagt bl.a. kompensasjon for førskolelærernes lønnsoppgjør. Vi beholder det øremerkede driftstilskuddet til barnehagene til sektoren er fullt utbygget. Vi nesten fordobler rammen for spesielle tiltak (21 posten) fra i fjor til i år. For 2001 er det foreslått nærmere 14 millioner kroner til informasjon og utviklingsarbeid. (5,6 millioner av disse skal brukes for å starte den 3-årige kvalitetssatsingen.)

I tillegg vil vi hjelpe kommunene i deres rolle som barnehagemyndighet ved å lage:
- en veileder for kommunens tilsynsansvaret (for alle barnehager – private som offentlig eide)
- en mal for samarbeidet mellom kommunen og private barnehageiere
- en veileder som tar opp organiseringen av Åpen barnehage

Den langsiktige strategien:
Vi ønsker å følge opp Stortingets vedtak om opptrapping av den offentlige finansieringen av barnehagesektoren. Intensjonen er at staten skal dekke 50% og kommunene 30% av totalkostnadene innen 2005. På denne måten vil nivået på foreldrebetalingen bli betydelig redusert.

De langsiktige tiltakene må vi se i sammenheng med Arbeiderpartiets program. Arbeiderpartiet er som kjent imot og vil fortsatt være imot kontantstøtten som vil koste i underkant av 3 milliarder i 2001. Men dessverre er det ikke flertall i Stortinget for å endre på dette nå. Tenk hvor mange barnehager som kan drives og bygges for 3 milliarder årlig ! Et annet viktig programpunkt er at Arbeiderpartiet vil innføre et gratis korttidstilbud til alle barnehagebarn når full behovsdekning er nådd.

Førskolelærernes betydning
En annen ting vi er enige om er at førskolelærerne er viktige for barnehagens kvalitet. Men dette er ikke et ansvar førskolelærerne har alene. Vi ønsker også flere fagarbeidere fra videregående skole inn i barnehagen som assistenter.

Vi ønsker som dere å sikre stabilitet blant førskolelærere, og å øke rekrutteringen av studenter som tar førskolelærerutdanning. Vi ser som dere nødvendigheten av å revidere førskolelærerutdanningen slik at den i større grad bygger på Rammeplan for barnehagen (landsmøtedok, skilleblad 3, side 18), og ikke minst den nye brukertilpassede barnehagevirkeligheten med bl.a. flere delte-plasser, økt inntak av funksjonshemmede og minoritetsbarn.

Barnehagens rolle i samfunnet
I dag er arbeidsmarkedet i Norge stramt, særlig i byene. Flere sektorer trenger mer arbeidskraft. Helse- og sosialsektoren trenger og kommer i framtiden til å trenge enda flere ansatte. Dette gjelder også barnehagesektoren som vi vil bygge ut. I dette perspektivet må vi lete etter de arbeidskraftreservene som finnes i samfunnet. Barnehager som er tilgjengelige og rimelige vil kunne medvirke til at mange kvinner vil kunne øke sin yrkesdeltakelse. Det trenger vi i dag – og kommer til å trenge enda mer i framtiden.

Vi må ikke glemme at barnehagen først og fremst er viktig for barna selv. I Norge ser vi – som dere - på barndommen som en livsfase med egen verdi. Barndommen og barnehagen skal ikke bare forberedere til det å bli skolebarn og arbeidstaker i voksen alder. Vi skal og må ta vare på barndommen som en selvstendig livsfase. Dette helhetlige synet på barn vekker oppsikt langt utenfor landets grenser. Det ble påpekt i OECDs rapport om norsk barnehagepolitikk (i "Thematic Review of Early Childhood Education and Care Policy in Norway"). På en nylig avholdt europeisk forskningskongress om kvalitet i barnehager ble vår barndomsforståelse nevnt under åpningstalen. Vi er opptatt av at barna skal få kjærlighet og omsorg, men også at de skal få leke, lære og utfolde seg fritt. De skal også bli hørt i saker som angår dem. Samtidig er barnehagen barnets første møte med en arena utenfor hjemmet der kvalifisering og læring, i samspill med andre barn og voksne, står i fokus. Dette synet på barndom vet jeg vi er enige om.

Følger av Stortnigsmelding nr. 27
I desember 1999 ble St.meld. nr 27 Barnehage til beste for barn og foreldre lagt frem. Det var regjeringen Bondevik som fremmet barnehagemeldingen, og for ikke å miste tid, hadde ikke vår regjering ønske om å legge frem en tilleggsmelding. Barnehagemeldingen ble behandlet i Stortinget i juni. Stortinget gav sin tilslutning til målene i meldingen. Stortingets flertall var imidlertid enig med regjeringen i at det er nødvendig å sette inn sterkere virkemidler for å nå målet om full behovsdekning i 2003, enn det som opprinnelige var foreslått i meldingen.

Ved utgangen av 1999 hadde nærmere 193 000 barn et tilbud i barnehage. St.meld. nr. 27 legger til grunn at full behovsdekning vil være oppnådd med 213 000 plasser. Regjeringen vil være forsiktige med å tallfeste full behovsdekning, fordi etterspørselen etter barnehageplass vil kunne øke med økt tilbud og lavere foreldrebetaling. Behov og etterspørsel varierer dessuten fra kommune til kommune. Yrkesaktivitet, bosettingsmønster, næringsgrunnlag og andre faktorer er med på å bestemme hva som er det "riktige barnehagetilbudet" i enhver kommune. Barnas egne behov for barnehage må heller ikke undervurderes. Kunnskap om lokale forhold og innsikt i befolkningens behov er en forutsetning når det skal legges planer for å nå vårt mål om barnehage til alle som ønsker det. Utbyggingsbehovet må vurderes løpende. Det er ikke gitt en gang for alle.

Jeg er svært glad for at det er flertall i Stortinget for at statstilskuddet trappes opp slik at det innen 2005 dekker 50 % av kostnadene i sektoren. Målet er som jeg tidligere har sagt at kommunene skal bidra med 30 % og foreldrene med 20 % av kostnadene. Med dagens kostnadsnivå på barnehagedriften, vil dette kunne innebære en betydelig reduksjon i nivået på foreldrebetalingen. Ved å opprettholde og øke det øremerkede statstilskuddet fram til sektoren er fullt utbygget, sikrer vi at pengene uavkortet går til barnehagesektoren. Dette vil kunne gi bedre økonomiske vilkår både for eksisterende barnehager og for nye barnehager.

De private barnehagene er en viktig og nødvendig del av det totale barnehagetilbudet. Dere mener derimot at ..."barnehagen skal være offentlig..". På dette punktet vil vi ikke kunne enes. Private barnehager er kommet for å bli. Vår oppgave blir å sikre en likebehandling av offentlige og private barnehager. Regjeringen vil derfor i samarbeid med berørte parter, utarbeide en mal for samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehager. Målsettingen er at malen skal være tilgjengelig neste år.

Kvalitetsutvikling
Barnehagetilbudene kjennetegnes av høy kvalitet og fornøyde brukere. Flere brukerundersøkelser viser at barnehagene kommer svært godt ut blant tjenestetilbudene i kommunene. Kravet til utvikling og endring vil imidlertid hele tiden være til stede. Etter hvert som foreldrene blir trygge på å få plass, vil de stille nye krav – også til økt kvalitet i tilbudet som gis.

Regjeringen vil som kjent sette i gang en tre-årig satsing på kvalitet i barnehagesektoren. En kvalitetstilnærming de neste årene skal sikre at barnehagene kan møte brukernes behov og krav i en fullt utbygd sektor.

Arbeidet med kvalitet har alltid vært en underliggende forutsetning i utviklingen av barnehagesektoren, og var tydelig alt i den forrige stortingsmeldingen om barnehagen (St.meld. nr 8 (1987-88) Barnehager mot år 2000).

Tre temaområder er sentrale i kvalitetssatsingen som starter i 2001:
1. En barnehage for alle barn;
2. Brukertilpassede barnehager i tråd med barns og foreldres behov og
3. Et kompetent personale.
Målet er at alle barnehager skal ha etablert et system for utvikling og sikring av kvalitet i løpet av 2003.

Ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet må fordeles mellom tre hovedaktører: den enkelte barnehage/barnehageeier, kommunen og staten.

Kommunene skal legge til rette for at alle barnehager, private og offentlige, engasjerer seg i lokal kvalitetsutvikling. Kommunene trenger samtidig å utvikle sin rolle som barnehagemyndighet. Vi ønsker å bidra til dette bl.a. ved å utgi en veileder om kommunenes tilsynsoppgaver i løpet av neste år.

Barne- og familiedepartementet har ansvar for å legge til rette overordnede mål og rammer for den nasjonale kvalitetssatsingen. Departementet vil bidra til at brukerne utvikler systemer for kvalitetsutvikling i sektoren som kan brukes i alle landets kommuner.

Perspnalet i barnehagen
Både barna selv og personalet er tiltenkt en aktiv rolle i arbeidet med fortsatt kvalitetsutvikling. Sammen skal de være med å utforme kvalitetskriteriene på bakgrunn av opplevd kvalitet. Personalet er den viktigste ressursen i barnehagen og har en nøkkelrolle for å utvikle barnehagen i tråd med barns, foreldres og samfunnets krav og behov. Pedagogene har ansvar for å sette mål og intensjoner i barnehagelov og rammeplan om til praksis – og å støtte opp om den nasjonale barnehagepolitikken.

Den drastiske nedgangen i søkere til førskolelærerutdanningen gir grunn til bekymring. Undersøkelser viser at relativt få nyutdannede førskolelærere ønsker arbeid i barnehage. Samtidig viser Stortingsmelding nr. 36 (1998-99 ) "Om dimensjonering av høgre utdanning", at det med den nåværende utdanningskapasiteten kommer til å være utdannet nok førskolelærere om få år. Utfordringen ligger derfor ført og fremst i å rekruttere studenter til utdanningen og yrket og å beholde førskolelærerne som arbeider i barnehagen.

OECD har i sin vurderingsrapport om norske barnehager påpekt at Norge, med sine nåværende bestemmelser, har en lav andel (i overkant av 30 % ) utdannede pedagoger i forhold til total bemanning, sammenliknet med de øvrige skandinaviske land som har om lag 60 prosent. Dette vil vi se nærmere på for å vurdere en større andel pedagogisk personale i barnehagen. Jeg vet dere støtter tanken om å øke andelen førskolepedagoger, og at dere ønsker det nå. Mitt svar til dette ønsket, er at vi først må ha full behovsdekning, og vi må få gjort noe med milliardene vi bruker på kontantstøtte!

Som dere sikkert er kjent med, har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Barne- og familiedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og Norsk Lærerlag kommet med en rapport som peker på utfordringene, og forslag til tiltak for å sikre rekruttering til og stabilitet i førskolelæreryrket.

Det har nylig vært et møte på politisk nivå mellom partene i arbeidsgruppen, der innholdet i rapporten og planer framover ble drøftet. Før departementene går nærmere inn på de ulike forslagene til tiltak, vil vi, sammen med KUF, avholde en høringskonferanse. Det er av stor betydning for oss å få synspunkter på de ulike forslagene og hvilke som det anses mest hensiktsmessige å følge opp.

I denne sammenheng vil jeg også trekke fram mangelen på menn i barnehagen. De er omtrent like mange som er tilstede her (om opplysningene jeg har fått er riktige er det 10% menn tilstede i salen – det er flere enn i barnehagen). I barnehagene har vi nærmere 7 prosent menn. Vi vet at menn i dag tar mer og mer ansvar for barna sine, benytter seg av sin del av foreldrepermisjonen og blir bedre fedre i betydningen av å være tilstede og ta omsorg for egne barn. Det er veldig positivt. Men det må følges opp, i barns organiserte oppvekst; i barnehagen og i skolen. I vårt samfunn er likestilling mellom kjønnene noe man må tilstrebe helt fra barna er små.

Departementet forbereder i disse dager en ny tiltaksplan for å rekruttere flere menn til barnehageyrkene. Denne tiltaksplanen vil være en naturlig del av det videre arbeidet med å sikre rekruttering til og stabilitet for førskolelæreryrket.

Statsråd Trond Giske i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og jeg vil samarbeide sentralt om noen av de oppgavene arbeidsgruppa har levert oss. Som ansvarlige for henholdsvis utdanningspolitikken og barnehagepolitikken, er det selvfølgelig viktig at de to departementene samordner strategiene fremover.

Men vi er avhengig av flere medspillere for å nå våre mål. Alle aktørene i sektoren må arbeide for at barnehagen skal være et attraktivt sted å arbeide, der både pedagogisk og annet personale ønsker å bli værende og bidra til å gi barn i førskolealder et sted for sosialisering og utvikling for læring og omsorg.

Det er bred politisk enighet – med unntak av FrP – om viktige økonomiske, juridiske og kvalitetsmessige virkemidler som må settes inn i den siste sluttspurten mot full behovsdekning av barnehageplasser. Hvis FrP sin politikk får gjennomslag vil det ikke bli noen offentlige tilskudd til barnehagene. Likevel har jeg stor tro på at et felles løft vil føre oss i mål i løpet av 2003. Dere er, sammen med kommunene og barnehageeiere, de viktigste medspillerne på barnehagenivået.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til videre med den videre diskusjonen på årsmøtet! Når deres nye styre er på plass, vil jeg invitere til et møte slik at vi kan fortsette samarbeidet slik vi har gjort tidligere år.