Mor, far og barn – etter et samlivsbrudd

av barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim

I et innspill i Dagbladet 15. august kommenterer Hilde Haugsgjerd min kronikk om barnet i sentrum. Hun har to poeng det kan være viktig å dvele litt mer med. Haugsgjerd synes synd på trygdebyråkratene som skal administrere den nye ordningen. Her peker Haugsgjerd på noe viktig og problematisk. En ting er å ønske seg mer rettferdige ordninger for barnebidrag. Noe annet er å administrere dem. Vi er nødt til å finne ordninger som gjør at vi oppnår våre politiske målsettinger. Millimeterrettferdighet blir teknisk vanskelig å administrere og blir dessuten for kostbart. Her ligger det en stor utfordring som departementet nå søker å finne hensiktsmessige løsninger på.

Haugsgjerds andre poeng er at jeg er skeptisk til en domstolsbeslutning om delt bosted og at dette vil føre til at mor igjen blir vinneren. Det er bare halvparten av det jeg skrev. Diskusjonen om delt bosted har i stor grad dreid seg om domstolenes rolle. Kanskje er det en avsporing av debatten. Dersom delt bosted blir regelen etter et samlivsbrudd, vil utgangspunktet for foreldrenes diskusjoner og forhandlinger bli et annet. Barnets bosted og nærmiljø blir da sentrum for diskusjonen. Foreldrene må velge om de vil følge opp en slik intensjon ved å fortsette å bo i nærheten av barnet. Fortsatt kunne de avtale andre løsninger om de i fellesskap fant frem til det, eller gå til domstolene om de mente det ikke var til barnets beste. Aksepterer vi at barnet skal stå i sentrum og at mor og far er like viktige, er det vanskelig å finne gode argumenter for hvorfor far i kraft av sitt kjønn skal stå svakere i utgangspunktet.

(på trykk i Dagbladet 21.08.00)