Ung i distrikts-Norge:

Hvordan få til noe lokalt?

Tale til konferansen for og om distriktsungdom på Værnes 7. oktober 2000
av statssekretær Solveig Solbakken, BFD -

Kjære konferansedeltakere!

På vegne av både Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har jeg gleden av å ønske dere alle velkommen til denne helt spesielle ungdomskonferansen, en konferanse for og om ungdom i Distrikts-Norge. Konferansen er spesiell på mange måter. Det er første gang at Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet går sammen om å arrangere en konferanse på denne måten. Og det er første gang at vi inviterer ungdom som hedersgjester på en slik konferanse. Vi har også gitt voksne politikere mulighet til å være med på konferansen. Men dette er først og fremst deres arena, og for en gangs skyld skal de voksne sette seg ned og lytte til og lære av ungdommen.

Bakgrunn for konferansen
Hvorfor har departementene valgt å arrangere en slik konferanse er det kanskje mange som spør seg. Svaret finner dere både i det som har skjedd og som vil skje både i Distrikts-Norge og i departementene i tiden framover. Jeg har valgt å begynne med det som har skjedd i mitt departement.

I statsbudsjettet for 1999 fikk Barne- og familiedepartementet en ny budsjettpost på 2,8 millioner kroner som skulle benyttes til "Ungdomssatsing i distriktene". Dermed fikk departementet mulighet til å øke sitt engasjement rettet mot ungdom i distriktskommuner, og dette har vi de to siste årene samarbeidet med Kommunal- og regionaldepartementet om. Kommunal- og regionaldepartementet har hovedansvar for distriktspolitikken i Norge, og ungdom er en svært viktig målgruppe i dette arbeidet. Departementet innarbeider ungdomsperspektivet i den generelle distriktspolitikken.
Barne- og familiedepartementet sin satsing retter seg mot kultur- og fritidsaktiviteter med og for ungdom. Kommunal- og regionaldepartementet ser ungdoms livsløp i sammenheng med alle de faktorene som påvirker deres valg av bosted. Kommunal- og regionaldepartementet har lang erfaring fra å jobbe med distriktspolitikk. Barne- og familiedepartementet har lang erfaring fra å jobbe med ungdomspolitikk. Det er derfor naturlig at vi samarbeider tett i spørsmål om ungdom og distriktspolitikk. Et av resultatene av dette samarbeidet er dere med på nå; nemlig denne konferansen.

Hvorfor ungdomssatsing i distriktspolitikken
Grunnen til at ungdom har fått en så sentral plass i distriktspolitikken er det enkle faktum at Distrikts-Norges framtid er avhengig av ungdommen. Hvis dagens unge ikke ønsker en framtid i distriktene, vil befolkningstallene ubønnhørlig gå nedover. I noen kommuner er ungdomskullene så små at det trengs tilflytting for å holde befolkningstallet oppe. Derfor er det ikke bare viktig, men nødvendig at dagens unge opplever Distrikts-Norge som et attraktivt sted å bo og ønsker å satse framtida si i en distriktskommune. Ungdommens muligheter for og valg av utdanning, yrke og bosted er den viktigste faktoren som vil bestemme hvordan Distrikts-Norge ser ut om ti, tjue og tretti år. Derfor kan vi ikke unngå å sette ungdom i sentrum for distriktspolitikken.

Distrikts-Norge er avhengig av ungdommen sin, men det er ikke sikkert at ungdommen er avhengig av Distrikts-Norge. Derfor må vi som ansvarlige for distriktspolitikken vite hva dere ungdom fra distriktene tenker omkring hva dere vil med deres liv og om hvilken plass hjembygda har i deres framtidsplaner: Hva er det som skal til for at ungdom skal ønske å bosette seg i en distriktskommune? Og så: Hva skal til for at den ungdommen som ønsker å bosette seg i en distriktskommune skal ha mulighet til det?

Vi er avhengig av ungdommens egne svar på disse spørsmålene for å lage en god politikk rettet mot ungdom i distriktene. Det er derfor vi først og fremst har invitert ungdom til denne konferansen – for å la dere jobbe på deres egne premisser og gi oss svar på deres måte. Vi må vite hvordan ungdommens verden ser ut for å kunne skape en god ungdomspolitikk. Samtidig ønsker vi at politikere fra ungdommenes hjemkommuner skal ha mulighet til å høre hvilke svar dere gir, slik at distriktskommunene også vet hva ungdom er opptatt av når de utformer sin ungdomspolitikk.

Hva er gjort?
I Barne- og familiedepartementet mener vi at en viktig forutsetning for at unge mennesker skal ønske å bo på en plass er at de trives mens de vokser opp der. I en undersøkelse fra ni norske distriktskommuner oppga to tredjedeler av tenåringene – både jenter og gutter – at de mistrives på hjemstedet. Bare halvparten av dem tror at de kommer til å bli boende der. Grunnen til at de ikke trives er at de opplever plassen som kjedelig, med mye sladder og mangel på uteliv og organisasjons- og kulturtilbud. Barne- og familiedepartementet gir derfor støtte til kultur- og fritidsaktiviteter med og for ungdom i distriktene, slik at det skal skje noe de setter pris på der de bor. Midlene til ungdomssatsing i distriktene ble i 1999 og 2000 utlyst i de 62 kommunene som har ekstra store utfordringer når det gjelder befolkningsutvikling og lange avstander. I 1999 fikk 42 kommuner tildelt penger, og i 2000 fikk 29 kommuner midler fra denne ordningen.

Det viktigste kravet vi stiller for at kommunene skal få innvilget sine søknader er at de må trekke ungdom aktivt inn i arbeidet med søknaden, og ungdom skal være med når aktivitetene settes ut i livet. Vi i departementet tror ikke at vi vet best hva ungdom i Beiarn eller Bygland trives med å drive med på fritida, og derfor har vi ikke lagt føringer på hva slags ungdomsaktivitet disse pengene skal gå til. Men vi tror heller ikke at politikerne eller administrasjonen i kommunene vet best hva ungdom trives med på fritida. Det vet dere unge selv. Derfor krever vi at kommunene tar seg en tur ut av kontorene sine for å snakke med de unge og spørre hva de ønsker seg og om hva de kunne tenke seg å være med på å sette i gang på hjemplassen, før kommunen sender søknaden sin til oss. Det er også derfor at vi arrangerer en slik konferanse.

Mange ungdommer i distriktene må flytte hjemmefra for å få seg utdanning. Spørsmålet er om de kommer tilbake. Da er det ikke bare et spørsmål om trivsel, familiebånd og vakker natur. De må ha noe å leve av. I Kommunal- og regionaldepartementet er ungdom en sentral målgruppe i mange saker. For eksempel er en del av midlene til etablererstipend øremerket til unge under 29 år. Det finnes videre to programmer som heter SMB-Kompetanse og SMB-Høgskole. De skal bidra til at det knyttes kontakter mellom høyt utdannet ungdom og bedrifter. Det utvikles næringshager rundt om i landet. Der skal det legges til rette for interessante jobbmuligheter for ungdom, spesielt de med høyere utdanning. Som et siste eksempel kan jeg nevne at det er blitt lagt stor vekt på ungdom i Kommunal- og regionaldepartementet sin Utkantsatsing.

Det vi ønsker å oppnå med denne konferansen er å høre hva dere som er her synes om politikken og om tankegangen. Treffer vi ungdommen hjemme? Har vi tatt alle hensyn som bør tas? Og merker dere som er unge i distriktskommunene noen konsekvenser av det vi gjør?

Hva skal skje
Vi ønsker å få svar på hvordan politikken vi fører fungerer; hva i distriktspolitikken rettet mot ungdom oppfatter dere unge som konstruktivt og hva er det vi bør se på en gang til? Hva bør vi gjøre mer av og hva bør vi gjøre mindre av? Både Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet holder nå på med store arbeider knyttet til framtidas politikk, og derfor vil vi at denne konferansen skal gi oss innspill til den politikken som ennå ikke er ferdig utmeislet.

I Barne- og familiedepartementet har vi fått i oppdrag av Stortinget å skrive en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Det vil bli en melding som skal ta for seg alle aspekter ved barns og unges liv i Norge i dag og helheten i barne- og ungdomspolitikken. Noe av de viktigste vi vet om norsk ungdom er at de ikke er like. Det er stor forskjell på å vokse opp i Oslo og i Hasvik. Disse forskjellene må fram i stortingsmeldingen, og de må legge premisser for den politikken som føres. Arbeidet med stortingsmeldingen om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge er i en startfase. Derfor har vi ennå ikke bestemt oss for hvordan den skal se ut og hvilke tema som skal behandles. Nettopp derfor er det viktig for oss å ha en slik konferanse som dette nå – for å vite hva ungdom i distriktene er opptatt av og hva som er viktig å ta hensyn til når vi skal utforme en barne- og ungdomspolitikk for barn og ungdom i alle deler av landet.

Kommunal- og regionaldepartementet skal i løpet av våren 2001 legge frem en egen stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. I denne meldingen vil det blant annet bli fokusert på de utfordringer vi står overfor med hensyn til ungdomssatsing i distriktene. Det er viktig at en slik satsing berører alle aspekter ved enkeltpersoners bostedsvalg. Det å utvikle et fremtidsrettet og nyskapende næringsliv i hele landet vil fortsatt stå sentralt i den kommende meldingen. Men ungdom består av personer i ulike aldersgrupper, med ulike interesser og ulik bakgrunn. Derfor er det så viktig at vi bidrar til å utvikle attraktive lokalsamfunn og regioner som kan tilby et bredt spekter av både arbeidsplasser, kultur- og fritidstilbud og velferdstilbud. I regionalmeldingen vil vi foreslå strategier som vi håper og tror vil fange opp disse ambisjonene. Arbeidet med stortingsmeldingen er lagt opp som en åpen prosess, fordi vi ønsker å være trygge på at den blir forankret i lokale og regionale utfordringer - og ikke minst i ungdoms egne behov.

Mange av dere som er her synes kanskje at det virker fjernt og meningsløst å snakke om stortingsmeldinger. Men det er i slike meldinger at departementene legger premissene for den politikken vi kan føre i lang tid framover. Her på konferansen ønsker vi å lære fra dere unge og lytte til deres meninger om det vi har gjort og forslag til hva vi bør gjøre, før vi legger premissene framover.

Hvordan få til noe lokalt?
Men ungdommens oppvekst og muligheter i Distrikts-Norge formes langt fra bare av sentrale myndigheter. Det viser seg at distriktskommuner som i utgangspunktet har de samme mulighetene kan få svært ulik utvikling avhengig av hva de får til lokalt. Det er derfor vi har satt som undertittel på konferansen: Hvordan få til noe lokalt? Det finnes en positiv spiral i noen kommuner, der positive bygdefolk finner nye løsninger, nye arbeidsplasser og nye muligheter for ungdommen. Dette drar med seg flere positive folk, flere ideer og et livskraftig bygdesamfunn. Negative holdninger fører ofte til at man ikke ser mulighetene, og dermed til en negativ utviklingsspiral for et lite samfunn.

På denne konferansen har vi samlet både ungdom og politikere fra distriktskommuner for å gi dere muligheten til å formidle hva dere har fått til lokalt og for å gi hverandre nye ideer til hva dere kan få til. Dere har mye å lære av hverandre. Ungdom og politikere ser bygda de lever i fra hvert sitt ståsted. To forskjellige blikk kan sammen finne nye muligheter. Vi håper derfor at denne konferansen fører til at dere alle får med dere noen nye perspektiver på den verden dere lever i til daglig og reiser hjem igjen med nye ideer til hva dere kan få til lokalt.

Ungdoms medvirkning og deltakelse
I arbeidet med konferansen har vi invitert ungdommer fra distriktskommuner til å hjelpe oss med å utforme programmet. Dette er en konferanse for og om distriktsungdom. Det skal synes i måten konferansen er organisert og lagt opp. Skal ungdom komme til orde på egne premisser er det viktig at det legges opp til en form som ungdom kan forstå og beherske. Kanskje blir det en form som de voksne finner vanskelig? Det blir spennende å se hvordan formen på konferansen fungerer!

Ungdommene som har hjulpet oss skal behørig få presentere seg selv og det som skal skje senere. Men jeg vil særlig fremheve at den måten vi jobber på denne konferansen er et poeng i seg selv. Barne- og familiedepartementet har i lang tid arbeidet for å styrke barns og unges medvirkning i beslutningsprosesser på alle nivå i samfunnet og med å finne måter å få det til på. Norge har forpliktet seg til dette, å la barn og unge bli hørt i saker som angår dem, ved å ratifisere FNs barnekonvensjon.
Men medvirkning fra barn og unge er ikke bare et spørsmål om internasjonale forpliktelser. Det er et spørsmål om å la alle i samfunnet få delta i beslutninger som får konsekvenser for dem, og det er grunnleggende sett et spørsmål om hvilket demokrati vi vil ha. Vi kan ikke forvente at ungdom skal være underlagt voksnes beslutningsmyndighet til de er 18 år, for så plutselig å våkne opp som aktive samfunnsborgere dagen etter at de har blitt myndige. Samfunnsengasjement blir gradvis til ved at unge mennesker interesserer ser for spørsmål i nærmiljøene sine, tar initiativ og forhåpentligvis blir hørt når de fremfører meningene sine. Og de har ofte tanker og meninger som vi voksne ikke har tenkt. Disse tankene og meningene er nyttige å ha med seg når vi fatter beslutninger.

Ungdomsmedvirkning er særlig viktig i distriktspolitikken, nettopp fordi distriktene er avhengig av ungdommen og ungdommelig initiativ. Vi må la ungdom komme til orde når distriktspolitikken skal utformes, fordi ungdom vet best hvordan ungdom tenker og hva de legger vekt på. Samtidig er det å la ungdom få innflytelse i våre beslutningsprosesser å vise at vi tar dem på alvor. Det å bli tatt på alvor gir ungdommen et signal om at de er viktige, og ungdommen er uunværlig for Distrikts-Norge.

Kjære så uunværlige distriktsungdommer: la oss få vite hva dere synes om oss og hva vi bør gjøre framover – og reis hjem igjen med nye ideer og sett dem ut i livet! Jeg håper at konferansen fører til tettere samarbeid og samtale mellom distriktsungdom og voksne beslutningstakere. Men nå er det på tide å slippe ungdommen til. Jeg ønsker dere lykke til med konferansen – podiet er deres!