Lanseringen av EU programmet "UNG i Europa"

8. september 2000

av statsråd Karita Bekkemellem Orheim, Barne- og familiedepartementet

(se video av talen, Realplayer)

Kjære deltakere!

Jeg er takknemlig for å få anledning til å si noe under åpningen av denne lanseringskonferansen for EUs nye ungdomsprogram, "UNG i Europa". EØS-avtalen gir oss heldigvis mulighet til å delta i EUs ulike programmer og tiltak på linje med medlemslandene. Vi har vært med i ungdomsprogrammene siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Det har gitt om lag 7 000 ungdommer fra Norge mulighet til å delta i internasjonale aktiviteter med støtte fra programmet. Over 400 norske ungdomsprosjekter har mottatt støtte. Det er et betydelig og viktige bidrag til å forberede ungdom i Norge på den økende globaliseringen i samfunnet gjennom aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid. Vi lever i dag i et samfunn som stadig blir tettere innvevd og integrert i hverandre. Vi er også svært avhengig av hverandre. Det har også gitt ungdom i Norge mulighet til å delta i aktiviteter som gir praktisk erfaring i internasjonal solidaritet, kjennskap og forståelse til andre lands kulturer og tradisjoner. Jeg har stor tro på at erfaringer fra internasjonalt samarbeid og kontakter med jevnaldrende fra andre land bidrar til større toleranse og forhindrer fremmedfrykt og rasistiske holdninger. Tiltakene som støttes av programmet skal stimulere ungdoms egne aktiviteter og bidra til aktiv deltakelse i samfunnet. Dette er viktige bidrag til gjennomføringen av Regjeringens sentrale målsettinger i den nasjonale ungdomspolitikken.

Dette er noen av grunnene til at Norge la stor vekt på å kunne delta i det nye ungdomsprogrammet helt fra starten av. Men siden vi ikke er medlem av EU, dessverre må vi, som dere sikkert er kjent med, gjennom noen ekstra formelle prosesser før nye programmer blir en del av EØS-avtalen. For å sikre at ungdom i Norge kunne dra nytte av tilbudene i programmet samtidig med ungdom fra medlemslandene, godtok Stortinget før sommerferien å ta noen formelle snarveier, ved at vedtaket om norsk deltakelse ble fattet før den formelle EØS-prosessen var gjennomført. Dette skjer svært sjelden og er et tegn på den prioritet internasjonal utveksling og deltakelse i internasjonalt samarbeid har blant de folkevalgte. Stortinget har også sikret de nødvendige økonomiske rammene for deltakelsen i hele 7 årsperioden ungdomsprogrammet skal gjennomføres over.

Det nye programmet, som på norsk har fått navnet "UNG i Europa", er på mange måter en videreføring og utvikling av de to tidligere programmene ("Youth for Europe" og "Europeisk volontørtjeneste for ungdom"). Det betyr at vi allerede har mange gode erfaringer med programmet, og at vi er godt rustet til å foreta en forbedring av deltakelsen i ungdomstiltakene. Det kan sikkert nevnes mange eksempler på gode og vellykkede tiltak som har blitt gjennomført innenfor rammen av EUs ungdomsprogrammer. Ett godt eksempel er det treårige prosjektet "Youth work and youth voices into the New Millennium". Her deltar ungdom og ungdomsarbeidere fra Randers i Danmark, Lahti i Finland, Surrey i Storbritannia og fra min egen hjemby Molde. Målet for prosjektet er å gi unge mennesker en internasjonal møteplass for å kunne diskutere nye medier og kommunikasjonsformer, og hvordan ungdom kan oppnå innflytelse i samfunnet. Dette med ungdom og innflytelse er noe vi i departementet ser på som veldig viktig.

Prosjektet så dagens lys etter et kontaktseminar i England for to år siden, og fikk økonomisk støtte som et flernasjonalt gruppeutvekslingsprosjekt. I dag har samarbeidet fått fastere og mer regulære former og får nå støtte som et samarbeidsprosjekt mellom ungdomsstrukturer. Dette er et godt eksempel på hvordan flere tiltak innen støtteordningen Ung i Europa kan utnyttes i fellesskap og settes sammen til mer langvarige prosjekter. Dette aktuelle prosjektet som jeg trekker frem her drives i Norge av Molde kommune sammen med Molde ungdomsråd og "Huset" ungdomsklubb. En konsekvens av arbeidet med Youth for Europe i Molde er at kommunen fra i år satser spesielt på internasjonalt ungdomsarbeide, blant annet med referanse til kommunenes stadig viktigere rolle i Europa. Her ser vi et godt eksempel på hvordan lokalsamfunnene er i sentrum av EU’s ungdomsprogram, og hvordan norske kommuner kan utnytte dette.

I dag skal vi få høre mer om det nye ungdomsprogrammet og en del av de tiltakene som skal iverksettes innen rammen av "Ung i Europa". Vi skal etter hvert få høre at det er ganske mye som skjuler seg bak tittelen, og kort sagt så er det tiltak og prosjekt som skal fremme initiativ, entreprenørskap og kreativitet blant ungdom.

I praksis betyr dette blant annet at vi kan tilby ungdom i alderen 15 – 25 år støtte til utvekslinger med andre land i Europa, til å gjøre en frivillig tjeneste i et annet land over en lengre periode og til å støtte egne initiativ og prosjekter i lokalsamfunnet. Ungdoms deltaking i programmet utgjør en form for utdanning utenfor det formelle utdanningssystem. På den måten får ungdom en kompetanse som ikke tilbys i den ordinære skolen. Særlig de som benytter muligheten til opphold og frivillig tjeneste i et annet land over lengre perioder gjennom tiltaket Volontørtjeneste, får en bred og uvurderlig erfaring som kan være et viktig bidrag til den enkeltes utvikling i framtida. Dette er en del av måten vi vil bidra til å legge til rette for ungdoms aktive deltaking og innflytelse i det internasjonale samfunnet. Utveksling av ungdom bidrar også til å oppnå gjensidig tillit, styrking av demokratiet, vilje til samarbeid og solidaritet mellom ungdom. Dette er mange fine ord, men ikke desto mer viktig.

Det er spesielt gledelig for meg å kunne presentere et program som også retter seg mot den gruppen av ungdom som opplever å falle utenfor det tradisjonelle skolesystemet. "Ung i Europa" skal spesielt gi tilbud til ungdom som er i en vanskelig livssituasjon og ungdom som ikke har en lett adgang til internasjonal erfaring.

EUs overordnede målsetning for det nye ungdomsprogrammet og for de nye programmene inne utdanning og opplæring, er at de skal være et bidrag til å fremme et kunnskapens Europa. Dette er fine ord og betyr at det skal utvikles et europeisk samarbeidsområde innenfor ungdomspolitikk basert på utdanning og opplæring både utenfor og innenfor det formelle utdanningssystemet. Programmet skal stimulere oppbygging av kunnskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner som er egnet til å skape aktive borgere og som gir bedre muligheter for sysselsetting. Et annet viktig mål er at tiltakene i programmet må nå ut til ungdom generelt og ikke bare til de som tilhører de tradisjonelle ungdomsorganisasjonene. Programmet er beregnet på ungdom mellom 15 og 25 år, tillitsvalgte i organisasjonene og personer som arbeider med ungdomsspørsmål i kommuner, institusjoner eller på annen måte er aktører i lokalt og regionalt ungdomsarbeid. Programmets målsetting er å gjøre en ekstra innsats for å hjelpe ungdom som har størst vanskeligheter med å bli inkludert i fellesskapet.

Det er lett å si seg enig i at vi må legge til rette for å gi ungdom lærdom og forutsetninger for deres fremtidige utvikling innen rammen av de utfordringer en ny tid påfører. Det å få være her under lanseringen av noen av de virkemidler og tiltak vi har ansvaret for som skal bidra til et større kulturelt mangfold, bekjempelse av rasisme og styrket solidaritetsfølelse blant ungdom gjør dette til en spesiell dag. De ulike tiltakene innen det nye programmet har nemlig alle det i seg at det skal være et bidrag til dette. Detaljer om delene i programmet skal dere få høre mer om senere i dag.

Utdanning og kvalifisering er stadig mer sentrale stikkord i samfunnsdebatten. Jeg er opptatt av at det legges til rette for å gi ungdom gode muligheter til nettopp dette, og EUs nye ungdomsprogram vil være et viktig bidrag til det vi kan kalle ikke-formell utdanning. En form for erfaring som etter hvert anerkjennes som et viktig bidrag til å kvalifisere ungdom for fremtiden. Ved at det er andre terskler for deltakelse og opptak enn i det formelle utdanningssystemet, tas det høyde for at dette ikke nødvendigvis trenger å være inngangsbilletten til en internasjonal erfaring. "Ung i Europa" er et svært bra tilbud til de som opplever å falle utenfor de tradisjonelle skolesystemene. Men mange brukere kombinerer tiltakene innen rammen av "Ung i Europa" med annen utdannelse.

EU har i år startet arbeidet med en sin såkalte hvitbok om europeisk ungdomspolitikk. Hvitboken skal også baseres på innspill fra ungdommens egne synspunkter. Norske ungdommer er av naturlige årsaker avskåret fra en direkte deltakelse i denne prosessen, men vi håper likevel at vi gjennom andre kanaler kan få innflytelse på dette arbeidet, og det er uansett viktig å følge med hva som skjer med dette arbeidet innen EU. Dette er en utfordring til dere i salen. Ikke minst i lys av at det i Norge også skal utvikles nye mål for ungdomspolitikken. På bakgrunn av Stortingets behandling av Handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet og den såkalte Utjamningsmeldinga før sommerferien, har Regjeringen startet arbeidet med en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for ungdom i Norge. Min målsetting med dette arbeidet er at vi får videreutviklet og synliggjort en helhetlig barne- og ungdomspolitikk som både beskriver dagens situasjon for barn og ungdom og gir veiledning i hvordan framtidas utfordringer skal møtes.

Ungdom vil i stadig større grad engasjere seg på nye måter, og søke nye former for sitt samfunnsengasjement. Ungdoms samfunnsbevissthet formes gjennom media i fritidsklubben, i ungdomsorganisasjonen, på skolen, i familien og blant venner. Ungdomstiden er en fase i livet der man formes og utvikles intensivt, man velger utdanning og yrke og man får egne interesser. Dessuten er det en tid der ungdom prøver og praktiserer sine erfaringer og vurderinger som ble grunnlagt i barndommen. For å vokse og finne sin identitet kreves det møter med andre mennesker som man kan prøve sine vurderinger mot. Å delta i en sammenheng, sette spørsmålstegn ved det som er og delta i beslutninger som berører en selv og andre, motiverer til å søke kunnskap og fakta og til økt ansvarlighet. Det gir også økt selvtillit, selvforståelse og selvfølelse.

Det offentlige har en viktig rolle i å etablere slike møteplasser, rom for ungdoms engasjement, et rom som er både interaktivt, mobilt og grenseoverskridende –Rom som både er fysiske torg og virtuelle nettsteder. Her spiller UNG i Europa programmet en viktig rolle, sammen med Ungdommens Demokratiforum og andre tiltak departementet har tatt initiativ til. Senere i dag vil SUAK presentere slike møteplasser og arenaer for ungdoms innflytelse.

Jeg har lyst til å understreke at lanseringen av UNG i Europa representerer en økt anerkjennelse av det arbeidet som gjøres på barne- og ungdomsområdet. Det gjelder både det arbeidet som gjøres i de frivillige organisasjonene og av offentlige myndigheter på regionalt og lokalt plan. Mange av dere som sitter her i salen kommer fra ulike kommuner i Norge. Jeg vil derfor også benytte anledningen til å understreke at kommunene og kommunale ungdomsarbeidere gjør en fantastisk jobb med å gi barn og unge en internasjonal opplevelse. På lik linje med de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene som også gjør en viktig jobb med å gi barn og unge en internasjonal opplevelse. Det er samspillet mellom frivillig arbeid og offentlig satsing på lokalt plan som skaper ungdomspolitikken i Norge. Det er dere som må være drivkreftene for å gjennomføre de målsettinger og intensjoner som er grunnlaget for programmet "UNG i Europa".

Jeg vil derfor avslutte med å ønske dere lykke til med det arbeidet dere har foran dere og håpe at internasjonalt ungdomssamarbeid kan bidra til å stimulere det nasjonale og lokale arbeidet blant barn og ungdom i Norge.

Takk for oppmerksomheten.