Åpningshilsen til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoners barne- og ungdomsting den 27. april 2001

Av statssekretær Solveig Solbakken, Barne- og familiedepartementet

Kjære barne- og ungdomsting,

det er en glede for meg å kunne åpne dette barne- og ungdomstinget, som samler så mange representanter for et bredt og variert barne- og ungdomsarbeid over hele landet. Dette er et viktig møtepunkt for dere. Men det er også en sentral arena for oss myndigheter å følge med på, fordi barne- og ungdomstinget er et av de viktigste fora for debatt rundt barne- og ungdomspolitikken. Jeg vil derfor takke LNU for invitasjonen til å delta her i dag.

For ett år siden holdt Karita Bekkemellem Orheim sin første tale som ny statsråd på barne- og ungdomstinget. Da var vi nettopp kommet i regjering. Nå har statsråden og jeg hatt et år på å bli varme i trøya i regjeringskorridorene, og vi har løftet barn og unge høyt opp på den politiske dagsorden.

Stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og unge i Norge

Dere skal ha en generaldebatt om oppvekst- og levekår for barn og unge i Norge. Den har sammenheng med at Regjeringen har vedtatt å legge fram en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og unge i Norge i august i år. Som statssekretær i Barne- og familiedepartementet leder jeg statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål. Det er dette statssekretærutvalget som har det politiske ansvaret for arbeidet med stortingsmeldingen om oppvekst- og levekår for barn og unge i Norge.

Denne stortingsmeldingen er en unik mulighet til å sette fokus på barn og unge i et valgår. Vi vil få en bred gjennomgang av oppvekst- og levekår for både barn og ungdom i Norge og en stortingsbehandling av barne- og ungdomspolitikken som helhet. Det er viktig for alle oss som er opptatt av barn og ungdom, fordi det vil bli satt fokus på det arbeidet både dere og vi gjør. Men ikke minst er det viktig for alle barn og unge som vokser opp i Norge.

Arbeidet med meldingen er godt i gang, men jeg kan selvfølgelig ikke røpe noe av innholdet før den er lagt fram. Men det er ingen tvil om at meldingen må beskrive og forholde seg til den virkelighet og det samfunn barn og unge vokser opp i i Norge i dag. Da kommer vi selvfølgelig ikke utenom de mest sentrale arenaer der barn og unge oppholder seg, nemlig skolen og ulike fritidsarenaer. Vi er særlig opptatt av at dette skal være arenaer som inkluderer alle barn og unge og forhindre at svake grupper faller ut. Samtidig skal dette være en melding som gjenspeiler barns og unges aktive samfunnsengasjement og signaliserer hvordan samfunnet som helhet skal ta denne ressursen i bruk.

Derfor vil jeg nå ta opp den prosessen som har foregått og foregår rundt arbeidet med meldinga. Barns og unges innflytelse er et sentralt element i barne- og ungdomspolitikken, og en melding om barne- og ungdomspolitikk må nødvendigvis ta hensyn til barns og unges meninger. Derfor har vi lagt opp til en svært åpen prosess rundt arbeidet med meldingen, der alle stemmer skal ha mulighet til å bli hørt.

Vi hadde allerede en del innspill fra barn og unge da vi startet meldingsarbeidet. I 1998 ble det arrangert en stor prosess med barnehøringer, der barn over hele landet deltok. I april 2000 inviterte Barne- og familiedepartementet og Ungdommens Demokratiforum til en konferanse på Hamar, der ungdommer som deltar i ulike former for ungdomspolitiske organer i kommunene fikk beskrive sin hverdag. Sist sommer ble det arrangert en Sommerleir på Stortinget, der 100 tilfeldig utvalgte ungdommer fra hele landet utarbeidet en rekke forslag og resolusjoner.

Alle interesserte parter kan komme med innspill til meldinga, men barne- og ungdomsorganisasjonene har fått et eget brev med invitasjon til å komme med innspill. Vi har fått en rekke grundige og konstruktive innspill fra dere, og jeg vil benytte anledningen til å takke for det arbeidet dere har lagt ned i dette. Slike innspill er en nødvendig forutsetning for at en helhetlig barne- og ungdomspolitikk skal kunne ta hensyn til alle interesser. Arbeidet med en stortingsmelding har mange faser, og det er ikke sikkert at dere vil kunne finne igjen forslagene og synspunktene deres i meldingsteksten. Men dere skal være viss på at alle innspill og synspunkter er nøye vurdert.

Det har også vært arrangert en rekke møter med ulike grupper knyttet til meldingsarbeidet. Her vil jeg særlig trekke fram et møte med ulike organisasjoner for ungdom med innvandrerbakgrunn, der LNU var svært aktiv i arbeidet med å få i stand møtet. Jeg setter stor pris på det engasjementet LNU har i forhold til denne typen nye organisasjoner i Norge.

Det er også opprettet en egen side på internett - Ungdomstorget - der all ungdom har mulighet til å komme med innspill til meldingen.

Vi mottar fremdeles innspill og synspunkter i meldingsarbeidet, og den generaldebatten dere skal ha her i dag er naturligvis svært viktig. Statsråden vil også holde et samråd med ungdom den 3. mai i år for å få fram synspunkter på barne- og ungdomspolitikken. Et samråd er en av de sterkeste måtene en statsråd kan forplikte seg i forhold til en gruppe, og barne- og ungdomsorganisasjonene har en sentral plass rundt bordet i samrådet.

Internasjonalt engasjement i barne- og ungdomspolitikken

Men stortingsmeldingen om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge er ikke den eneste politiske prosessen som setter fokus på barn og unge i år.

FN arrangerer i september en spesialsesjon om barn, og LNU deltar aktivt i dette arbeidet. LNU er en del av den norske delegasjonen som forbereder sesjonen, og LNU har engasjert seg aktivt i arbeidet med å få frem barns og unges synspunkter til FN-sesjonen. I dette arbeidet legges det særlig vekt på at barn fra vanskeligstilte grupper også skal bli hørt.

EU har satt fokus på ungdom og arbeider med en hvitbok om ungdomspolitikk. Siden Norge ikke er medlem i EU, deltar ikke regjeringen i dette arbeidet. Men LNU har valgt å engasjere seg og komme med innspill også til EUs ungdomspolitikk.

Barne- og ungdomsorganisasjonenes politiske rolle

I forhold til alle de tunge, politiske prosessene jeg har nevnt - den norske stortingsmeldingen om barn og unges oppvekst- og levekår, FNs spesialsesjon om barn og EUs hvitbok om ungdomspolitikk - har LNU og barne- og ungdomsorganisasjonene vist seg som en aktiv og kraftfull politisk aktør på vegne av barn og ungdom.

Dere deltar aktivt i debattene og har kommet med forslag og reist viktige samfunnsmessige problemstillinger. Dere engasjerer dere både på vegne av LNUs medlemsorganisasjoner og på vegne av andre grupper barn og unge. Dere kommer ofte med kritikk av myndighetene, men opptrer samtidig som medspillere ved å drive de politiske prosessene framover. For meg som skal drive fram norsk barne- og ungdomspolitikk er det betryggende å vite at vi har en så solid og aktiv frivillig sektor på dette området.

Utgangspunktet for vår politikk i forhold til barne- og ungdomsorganisasjonene er at staten anser det arbeidet dere driver som verdifullt i seg selv. Men i dag har jeg valgt å legge fokus på det engasjementet vi har sett at dere har vist ved å delta i de politiske prosessene som pågår på det barne- og ungdomspolitiske området. Det gjør at vi politikere ikke trenger å sukre våre innlegg med formuleringer om at ungdom bør være en ressurs. Dere viser ved det dere gjør at ungdom er ressurspersoner med vektige argumenter i samfunnsspørsmål. Vi trenger ikke å argumentere om at barn og unge bør få innflytelse, fordi dere søker innflytelse på egen hånd på vegne av barn og unge.

Nå gleder jeg meg til å lytte til deres generaldebatt om oppvekst- og levekår for barn og unge i Norge, som jeg går ut i fra at vil bekrefte det jeg nettopp sa om barne- og ungdomsorganisasjonene som politisk aktør. Jeg er spent på hvilke saker dere mener er viktige i en politikk som skal favne alle barn og unge i tiden framover.

Lykke til med både debatten og tinget - og takk for meg!