Lettere å skille seg?

Av barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim

Kristelig folkepartis Odd Anders With er bekymret for at jeg vil gjøre det lettere for folk å skille seg. Han fremstiller dette som et ideologisk spørsmål der han vil verne om ekteskapet og jeg vil "ordne skilsmissen med et tastetrykk". Dette er selvsagt helt feil.

Jeg tror Odd Anders With og jeg deler bekymringen over antall skilsmisser i Norge. Når voksne mennesker går fra hverandre har det alltid konsekvenser av følelsesmessig, og økonomisk karakter. Der det er barn med i bildet er dette spesielt vondt og vanskelig. Så regner jeg også med at vi er enige om at skilsmisse er den beste løsningen for noen par.

Arbeiderpartiet og kristelig folkeparti stod sammen om årets budsjettet. Overføringene til familievernkontorene ble opprettholdt. Det var i utgangspunktet noe uenighet om størrelsen på om samlivstiltakene, men en uenighet på et par millioner på en budsjettpost er neppe avgjørende for skilsmisse statistikken i Norge. For eksempel tror jeg at en stresset familiehverdag uten barnehageplass kan være vel så kritisk.

Det jeg har sagt er at vi må se på prosessen fra begjæring om separasjon til barnebidrag er et faktum. Er denne god og oversiktlig nok? Er det slik at den sikrer den svake parten? Må man forholde seg så mange offentlige instanser? En slik gjennomgang av prosessen ble varslet Stortinget i forbindelse med de nye bidragsreglene. Da hørte vi ingenting fra Kristelig folkeparti. Å skille seg er følelsesmessig svært vanskelig. Det offentlige behøver ikke å gjøre det verre enn det er.

Så til Withs spørsmål. Disse har han fått svar på gjennom radioen, men jeg deler gjerne svarene med Vårt lands lesere:

• Jeg ønsker ikke å gjøre noe med separasjonstiden

• Jeg vil ikke svekke meklingsordningen

• Jeg vil ikke svekke barnas rettsikkerhet

• Et system som blir enklere for en bruker kommer alltid den svakeste part til gode.

• Jeg vil ikke nedprioritere forebygging – men jeg ønsker å målrette innsatsen. Det er ikke sikkert at kurs for velfungerende ektepar er veien å gå. Ikke minst trengs det mer kompetanse for å møte de parene som har spesielt store og kompliserte konflikter

• Jeg har ikke sagt at jeg vil slå sammen familievernkontorene og trygdekontorene, men jeg har sagt at vi må se på om oppgavene kan organiseres annerledes.

• Det faglige tilbudet til familievernkontorene bør være i stadig endring – i positiv forstand.

• Vi er godt i gang med å få til et samarbeid om kompetanseheving for kontorene

• Hvorvidt familievernkontorene får mer midler til neste år er et budsjettspørsmål With vet jeg ikke kan kommentere. Så langt har Arbeiderpartiet og Kristelig folkeparti vært enige om de økonomiske rammene til kontorene

• Kristelig folkeparti kan regne med støtte fra Arbeiderpartiet til forebyggende tiltak. Kan også Arbeiderpartiet regne med støtte til å forebygge samlivsbrudd blant andre samlivsformer enn ekteskapet?

For som With avslutter med: De voksne har frihet til å velge samlivsform. Det har ikke barna.

(på trykk i Vårt Land 6. juli 2001)