Statssekretær Solveig Solbakken

Barne- og familiedepartementet

REGJERINGENS SATSING PÅ BARN OG UNGE

Foredrag på konferansen "UNG = ansvarsløs?", Motorførernes Avholdsforbund

Håndverkeren, Rosenkrantz gt. 7, Oslo

16. mars 2001

Kjære deltakere!

Gratulerer med jubileene.

Takk for at jeg får anledning til å være her sammen med dere og for at dere i Motorførernes avholdsforbund med deres ungdomsorganisasjon i spissen setter et så viktig tema som rusforebyggende arbeid på dagsorden. Jeg er glad for at organisasjoner som deres finnes og for det arbeidet dere gjør. Vi i regjeringen kan ikke nå våre mål uten støtte og innsats fra frivillige krefter som dere representerer.

Motorførernes avholdsforbund …

… har som mål blant annet å spre opplysning om den fare bruk av alkohol og andre rusgifter er for trafikksikkerheten, og å arbeide for tiltak som kan fremme trafikkulturen og å arbeide for et rusfritt samfunn. Det er ikke sikkert at alle er enig med dere i at vi må arbeide for et samfunn uten rus, men vi er selvsagt enig om å arbeid for å begrense bruken av alkohol og andre rusgifter og å begrense skadevirkningene av misbruk. Det er situasjoner hvor rus er forbudt og totalt uakseptabelt; for eksempel i forbindelse med bilkjøring.

Motorførernes avholdsforbunds ungdom …

… driver rusfrie ungdomsaktiviteter og arbeider for at den rusfrie livsstilen skal bli et naturlig og respektert valg. Det å skape spennende og positive aktiviteter og trygge, rusfrie treffsteder for ungdom er viktig. På denne måten kan vi bidra til å utsette debuttidspunktet og begrense konsumet.

Disposisjon for foredraget

Jeg vil først si noe generelt og kort om Regjeringens satsing på barn og ungdom. Deretter vil jeg forsøke å si noe om hva som kan være årsaken til at noen ungdommer havner i dårlige miljøet og hvem som har ansvaret for dette. Dette er et viktig og vanskelig spørsmål som flere vil komme inn på i løpet av konferansen. Etter dette vil jeg ta for meg regjeringens alkoholpolitikk og enkelte tiltak for å begrense alkoholmisbruket og alkoholskadene. Til slutt vil jeg ta for meg rusmiddelstatistikken og noen interessante problemstillinger i den forbindelse.

Regjeringens satsing på barn og ungdom

Jeg har fått som tittel på mitt foredrag: Regjeringens satsing på barn og unge. Dette er et stort tema. Hvert år gir Barne- og familiedepartementet derfor ut en publikasjon som heter nettopp "Satsning på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet". For noen uker siden ble 2001-utgaven blant annet sendt til alle landets kommuner og fylker, samt til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Denne årlige publikasjonen gir en samlet oversikt over regjeringens mål i barne- og ungdomspolitikken og er et nyttig koordinerings- og samarbeidsverktøy i kommunene.

Publikasjonen har blant annet hovedoverskriftene:

• Et bedre oppvekstmiljø

• Sikker omsorg, trygge kår og lettere hverdag for barn og ungdom
• Kvalifisering for framtiden
• Stimulere barn og ungdoms kreative, kulturelle og fysiske utfoldelse
• Bedre barn og ungdoms helse og sosiale forhold

Jeg kan ikke gå inn på alle tiltak og satsninger under disse overskriftene, men jeg trekker fram noen få punkter som er spesielt viktig for regjeringen og som jeg tror også dere er opptatt av.

Når det gjelder et bedre oppvekstmiljø er regjeringen spesielt opptatt av å styrke barns og ungdoms egen deltakelse og innflytelse og å få til en samordnet innsats mot vold, mobbing, kriminalitet, rasisme og rus. Uten barn og ungdoms deltakelse i samfunnslivet får vi ikke til noen ting. Dere er jo framtidens lærere, bedriftsledere, bussjåfører, omsorgsarbeidere og politikere. Det er dere som skal styre landet og ta var på oss når vi blir gamle. Vi må sørge for at dere blir ansvarsfulle, skolerte og engasjerte mennesker. En forutsetning for det er at dere får delta og får innflytelse over egne liv og omgivelser, og ikke minst at dere lever i et nærmiljø der dere blir beskyttet mot vold, mobbing, kriminalitet, rasisme og rus. Barne- og familiedepartementet opprettet Ungdommens demokratiforum for å få innspill fra ungdom til hvordan vi kan styrke barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i samfunnsutviklingen.

Vi lever i et kunnskapssamfunn der skole og kvalifisering blir stadig viktigere for å trives, utvikle seg og å delta i det norske samfunnet. Regjeringen er opptatt av å skape en moderne, fleksibel og integrerende skole med vekt på kvalitet. En skole der det er plass til alle, en skole som bidrar til god norskopplæring og integrering av funksjonshemmede barn og ungdom, barn og ungdom med minoritetsbakgrunn og en skole som arbeider for likestilling mellom jenter og gutter. Uansett hvor mye vi arbeider for en integrerende skole med plass for alle vil det likevel være noen som føler at de ikke lykkes. Dersom en ungdom ikke er så flink på skolen, vil det være mye tilfredstillelse i å få en anerkjennende rolle i en frivillig organisasjon. Alle har vi behov for å føle at vi har noe å bidra med til fellesskapet, at vi er verdifulle og viktige individer og å få positiv bekreftelse på oss selv som person. Derfor er det viktig for regjeringen at det frivillige barne- og ungdomsarbeidet, slik som deres, blomstrer og utvikler seg. Dette ønsker vi fortsatt å stimulere til. Som eksempel kan jeg nevne at vi i årets budsjett har satt av i overkant av 58 millioner kroner til de landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjonene, og i overkant av 43 millioner kroner til barne- og ungdomsorganisasjoner lokalt (FriFond). I tillegg kommer støtten til idrettens barne- og ungdomsorganisasjoner, de partipolitiske barne- og ungdomsorganisasjonene og tilskuddsordninger som Ungdomssatsing i større bysamfunn, Ungdomssatsing i distriktene og Utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet.

Hvorfor havner noen i dårlige miljøer? Og hvem har ansvaret?

"Hva er det som gjør at ungdommen i dag har lett for å havne i dårlige miljøer? Hvem er det som har ansvaret for ungdommen, er det foreldre, skolen, politiet, fritidsledere etc?", stiller dere spørsmål om.

Til det første: Jeg er ikke så sikker på om ungdom lettere faller utenfor i dag, hvert fall ikke i like stor grad som vi kan få inntrykk av gjennom tv og aviser. I følge en ungdomsundersøkelse i Oslo (1998), som ofte betraktes som ekstra utsatt med hensyn til rusmisbruk, vold, kriminalitet og mobbing, skikker ungdommen seg stort sett veldig bra. Generelt framstår dagens ungdomsgenerasjon som vellykket og veltilpasset. Det meste av fritiden leves i tett tilknytning til nærmiljø og familie, de fleste ungdommer trives godt på skolen og verdsetter utdanning. Kriminaliteten sett under ett ser ikke ut til å øke betydelig.

Alltid har det vært slik at enkelte ungdommer har falt utenfor. Likevel kan noe tyde på at dersom en først faller utenfor i dagens samfunn er det også færre retrettmuligheter enn tidligere. Flere forskere peker på at en av årsakene til dette er at vi lever i et kunnskapssamfunn eller utdanningssamfunn. I industrisamfunnet var utdanning mye verd, men ikke nødvendig. I kunnskapssamfunnet derimot er utdanning i økende grad nødvendig. I industrisamfunnet kunne en som ikke hadde teoretiske interesser eller evner gå rett inn i industri og produksjon, der en fikk et samfunnsnyttig arbeid og en viktig rolle. I dag finnes det lite slik produksjon og de fleste yrker krever utdanning. I tillegg lever vi i et svært skriftlig samfunn. Dersom en har dårlige språkkunnskaper vil en ha store problemer med å hevde seg i skolesammenheng.

Det å falle ut av skolen viser seg ofte å ha svært negative effekt på sosial utvikling. Når en mislykkes på en så viktig arena som skolen må det på en eller annen måte kompenseres ved å lykkes på andre arenaer. Noen er heldige og fanges opp av idrett, musikk eller ulike frivillige organisasjoner der en kan få tildelt betydningsfulle roller. De kan få vist sin kreativitet, føle seg nyttig og utvikle positivt selvbilde som kan kompenserer for den manglende mestringen av skolesituasjonen. De som ikke passer inn i skolen og som heller ikke fanges opp av positive aktiviteter for ungdommer har en tendens å trekke til ulike asosiale miljøet. Der finner de den tilhørighet og anerkjennelse som de mangler tidligere. De kan komme inn i kriminelle miljøer, voldelige miljøer, miljøer som lefler med rusmidler eller høyreekstreme meninger. Felles for mange av de en finner i slike miljøer er nettopp av de falt ut av skolen. Noen har falt ut av skolen fordi de har dårlige norskkunnskaper, andre kan ha dysleksi. Noen var ensomme, manglet venner og ble sett på som litt "puslete", kanskje ble de mobbet. Andre kunne være svært urolige og utagerende, kanskje med hyperaktivitet. Samtidig er mange ungdommer tiltrukket av den spenningen som rusmisbruk, kriminalitet og det å tilhøre marginaliserte grupper representerer.

Det å falle ut av skolen er en risikofaktor for å utvikle asosial atferd i seg selv. Samtidig er det å falle ut av skolen også, sammen med mange andre trekk, et tegn på at noe er galt. Dette kan enten være som jeg har nevnt ulike sykdommer, syndromer eller tilpasningsvansker. I tillegg kan det være et uttrykk for at barnet eller ungdommen har vanskelige hjemmeforhold. I så tilfellet vil det være nødvendig å koble inn barnevernet. Barnevernet har mange ulike virkemidler med ulik grad av intervenering som kan settes inn der det er vanskelige familiesituasjoner. De fleste tiltak dreier seg om på ulike måter å støtte de voksne i sin rolle som foreldre. I de færreste tilfeller dreier det seg i første rekke om så drastiske tiltak som å flytte barn ut av familien.

Uansett hva som er årsaken til at en faller ut av skolen er det viktig å fange opp dette så tidlig som mulig, før en søker til negative miljøer for å få anerkjennelse. Her kan skolen, familien og andre i fellesskap gjøre mye for å sørge for at ungdommen klarer å delta på skolen.

Politiet har også en viktig rolle i det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet. De har en god oversikt over ungdommen i sitt område. De kan tidlige se hvem som begynner å utvikle seg negativt. I slike tilfeller kan politiet innkalle foreldre til en såkalt bekymringssamtale. Dette er et strukturert verktøy for samtaler med unge og foresatte om risikoatferd i forhold til kriminalitet. Også kommunale ungdomsarbeidere, fritidsklubber og utekontakter har god kontakt og god kjennskap til ungdomsgruppen.

Til det andre spørsmålet deres: Hvem har ansvaret for ungdommen?

Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp til å ivareta dette ansvaret i korte eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. I slike tilfeller har barneverntjenesten et ansvar. Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Vi har alle som voksne, enten vi er naboer eller lærere, ledere i frivillige organisasjoner, plikt til å melde fra til Barnevernet dersom vi ser at barn lider, er utsatt for overgrep eller omsorgssvikt.

Både ansatte i skolen og i politiet har spesielt ansvar når de har med barn og ungdommer å gjøre, enten de oppfører seg som de skal eller ikke. Likevel er det i denne sammenheng like viktig å framheve nødvendigheten av det tverrfaglige samarbeidet, som å fordele ansvar mellom hver enkelt etat. For å lykkes i forebyggende arbeid er det nødvendig å se hele mennesket, hele ungdommen. Både skolen, barnevernet, politiet og de frivillige organisasjonene arbeider med den samme ungdommen, bare på ulike arenaer og på ulike tider av døgnet. For å oppdage at en ungdom har et rusproblem og å kunne iverksette tiltak er det helt nødvendig at de ulike etatene samarbeider.

Regjeringens arbeid mot rus

Alkoholpolitikken

Regjeringen ser med uro på at alkoholforbruket er økende, samtidig som illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer. Rus er et stort problem i dagens samfunn og det rammer mange, ikke bare de som selv er misbrukere. Det rammer også de som lever sammen med dem og de som blir mer eller mindre tilfeldige ofre for handlinger begått i rus og forårsaket av rus. I tillegg til at rusmisbruk rammer enkeltpersoner og familier er det også kostbart for samfunnet. Dette dreier seg om mer enn utgifter til behandling av rusmisbruk og rusrelaterte sykdommer. Mange ulykker, både i trafikken og i hjemmet, har sammenheng med rus. Det samme har vold, drap, selvmord og psykiske lidelser. Dere er naturlig spesielt opptatt av trafikkrelaterte ulykker. Å kjøre i påvirket tilstand er svært risikofylt og dersom en ulykke skjer kan det påføre uskyldige mennesker og tilfeldig forbipasserende store skader og ødeleggelser. Hvert år dør ca. 300 personer i dødsulykker i veitrafikken. I tillegg blir ca. 10 000 skadet, omlag 1000 av dem svært alvorlig eller alvorlig. I følge statistikken fra Rusmiddeldirektoratet har tallene for strafferettslige reaksjoner for kjøring under påvirkning av alkohol og/eller andre rusmidler vist en klar nedgang de siste 30 år. Det er svært gledelig og har nok sammenheng med den økte risikoen for å bli tatt og de skjerpede reaksjonen. I tillegg kommer alt det holdningsskapende og forebyggende arbeidet blant barn og ungdom som foregår rundt i hele landet.

Målet for alkoholpolitikken står fast. Regjeringen ønsker i størst mulig grad å begrense konsumet og avgrense de skader bruk og misbruk av alkohol kan føre til. Dette gjelder både de individuelle og de samfunnsmessige skadene. Målet for narkotikapolitikken er; et samfunn fritt for narkotika. Regjeringen mener målet gir uttrykk for en nødvendig holdning til narkotika og vil ikke akseptere at narkotika blir en del av hverdagen.

Innen alkoholforskningen pekes det på at vi må se sammenhengen mellom totalinntaket og den kollektive drikkekulturen. Øker det vanlige forbruket - målt for eksempel som gjennomsnittskonsumet av ren alkohol i befolkningen - blir det også flere alkoholikere. På samme måte øker omfanget av skader, vold og selvmord. Begynner de som drikker moderat å drikke mer, brer økningen seg til dem som på forhånd drikker mye. Grunnen er at vi er sammen med andre når vi drikker. Andre som vi påvirkes av og påvirker. Våre egne handlinger har konsekvenser for andre. Vil vi for egen del øke tilgjengeligheten av alkohol må vi også vite at dette får konsekvenser for de som er på vei inn i et misbruk.

Statlige satsinger

Barne- og familiedepartementet forvalter flere tilskuddsordninger som blant annet har til hensikt å stimulere til styrking av oppvekstmiljøet og bedret oppvekst- og levekår for barn og ungdom. Både Utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet og tilskuddsordningen Ungdomssatsing i større bysamfunn har som et av sine mål å bidra til økt innsats mot vold, mobbing, rasisme, rus og kriminalitet i utvalgte kommuner og storbyer. Barne- og familiedepartementet ønsker på denne måten å legge til rette for og å bidra til at kommunene setter barne- og ungdomspolitikk på dagsorden. Arbeidet må foregå i lokalsamfunnet og nærmiljøet der ungdommene bor, men staten ønsker gjennom slike støtteordninger og andre satsinger å gjøre kommuner og frivillige organisasjoner i bedre stand til å iverksette ekstra innsats. Innenfor begge disse satsingsområdene skjer det en rekke aktiviteter som bidrar til å forebygge og å begrense blant annet rus, vold, mobbing, kriminalitet og rasisme.

Da regjeringen la fram Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet (St.meld.nr. 17) i 1999 ble det også viet plass til rus. Dette fordi rus og kriminalitet generelt, og rus og vold spesielt, henger sammen. Vi vet at en stor del av voldshandlingene i vårt samfunn skjer enten ved at gjerningsperson eller offer, eller begge, er påvirket av alkohol.

Etter at denne handlingsplanen og Utjamningsmeldingen (melding om utjevning av levekårsforskjeller i Norge) ble diskutert i Stortinget i fjor vår ble regjeringen bedt om å legge fram en stortingsmelding om oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Dette blir en viktig melding for alle oss som er opptatt av barn og ungdom. Den kommer til å legge føringer på norsk barne- og ungdomspolitikk i mange år framover. Arbeidet med denne meldingen er nå i gang og alle viktige aspekter ved barns og ungdoms liv vil bli berørt, også rusmisbruk. Det er i denne sammenheng viktig for oss å få innspill til denne meldingen, både om dette temaet, men også om andre temaer der dere har noe å bidra med.

Et felles arbeid hvor ungdoms egen innsats er avgjørende

I arbeidet med å forebygge rusmiddelmisbruk må hele samfunnet engasjere seg. Foreldreengasjement er sentralt. Det er viktig at mange forskjellige miljø og mennesker mobiliserer til innsats, samtidig som myndighetene gjennom lovverket og kontrolltiltak signaliserer klare holdninger. Men det er blant venner, i familien eller sammen med skole- og kamerater holdninger formes og endres. Barn og unges egen medvirkning er svært viktig, både i og utenfor barne- og ungdomsorganisasjonene. Vi er helt avhengig av det arbeidet som utføres av de som har med ungdom å gjøre til daglig, og ikke minst er dette et område hvor ungdom selv som holdningsagenter kan utrette mye. Dessverre har vi en tendens til å se på ungdommer som et problem. I media framstilles ungdommer alt for ofte som en byrde for samfunnet. Det fokuseres på ungdoms rus og kriminalitet. Sannheten er en helt annen, og det vet dere som er her i dag. De aller fleste ungdommer klarer seg bra. De fleste holder seg unna en kriminell løpebane og rusmisbruk. Noen går det ikke så bra med og de må vi forsøke å hjelpe, men de aller fleste klarer seg godt.

Å se på barn og ungdom som en ressurs er et viktig utgangspunkt for regjeringens barne- og ungdomspolitikk. Vi er opptatt av at barn og ungdom skal delta og få ansvar på alle nivåer i samfunnet. Vi setter derfor stor pris på og har tro på slike opplegg som deres eget "Kast Masken". Dette er et informasjonsprosjekt der ungdom selv reiser til skoler rundt i landet med et teaterstykke som danner utgangspunkt for holdningsdiskusjoner. Ung-til-ung-formidling er viktig for å få ungdom til å engasjere seg. Samtidig er det også nødvendig at foreldre trekkes inn i arbeidet og tar del i diskusjonene med ungdommene. Regjeringen er veldig opptatt av å finne fram til opplegg og metoder som virker og gir gode resultater i det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet. Vi vil derfor anbefale dere å evaluerer prosjektet deres dersom det ikke allerede er gjort. Dette vil være nyttig kunnskap for oss alle, og aller mest for dere som selvsagt ønsker å fortsette arbeide med "Kast Masken".

Tittelen for konferansen deres er: "UNG = ansvarsløs ?" og jeg håper det er flere enn meg her i salen som har lyst til å rope ut et rungende "Nei!". Ungdom kan iblant framstå som ansvarsløse, men det er jo nettopp denne ansvarsløse framtoningen som er deres måte å vise at dere er i ferd med å bli voksne og ønsker å ta ansvar for eget liv. Dere viser for eksempel at dere er voksne ved å adoptere de voksnes drikkemønstre. Samtidig ønsker dere å ta avstand fra en del av voksenverdenens verdi- og moralsett og å vise at dere foretar egne valg. Dette må vi spille på i det forebyggende arbeidet blant ungdommer. Vi må lære dere til å ta egne og bevisste valg og å gi dere muligheter og aktiviteter som gjør at dere velger bort rus i flere sammenhenger.

Ungdom kan virke provoserende i sin uttrykksform både i tale og klesdrakt. Det er likevel mange konstruktive innspill og gode ideer å hente hvis en tar seg tid å til å diskutere med dere. Ungdom blir ofte beskyldt for ikke å engasjere seg i samfunnet rundt seg. De som har med ungdom å gjøre vet at de engasjerer seg. Ikke nødvendigvis i de store politiske spørsmål, ikke alltid i politiske organisasjoner, men i nærmiljøet sitt, i skolen sin og i fritidstilbudet for barn og ungdom. De engasjere seg i miljøspørsmål, i spørsmål som dreier seg om fremmedfrykt og rasisme og de er opptatt av barns og ungdoms oppvekstvilkår generelt.

Det er et mål at alle landets kommuner legger opp et systematisk arbeid for å trekke barn og ungdom aktivt inn i arbeidet for å bedre oppvekstmiljøet. Mange opplever at det nytter å engasjere seg blant annet gjennom kommunenes barne- og ungdomsråd. Rundt halvparten av landets kommuner har innført et slikt system. Barne- og ungdomsrådene har i følge både politikerne og ungdommene selv bidratt til at saker som angår barn og ungdom har kommet høyere opp på den politiske dagsorden.

Forebyggende arbeid

Barn og unge har krav på trygge og gode oppvekstvilkår. Problemer knyttet til vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme blant barn og unge har fått økt oppmerksomhet de senere år, og situasjonen vekker uro. Dette er en utvikling som regjeringen ønsker å snu gjennom et bredt engasjement, bedre samordning og koordinering av arbeidet, i kommunene, mellom lokale og sentrale myndigheter og ved bedre samordning av den statlige innsatsen.

I Motorførernes avholdsforbund er dere spesielt opptatt av det rusforebyggende arbeidet. I forebyggende arbeid er det kontinuiteten og det langsiktige arbeidet som bidrar til at vi lykkes. Vi må ikke la de kortsiktige aksjonene og kampanjene råde alene på dette feltet. Holdningsendringer skjer i liten grad gjennom kortsiktige satsinger, men er et møysommelig arbeid som krever bred innsats over tid.

Vi vet noe om hva som virker. Vi vet, som nevnt ovenfor, at innsats og arbeid som strekker seg over tid har større mulighet til å lykkes. I tillegg er det viktig å jobbe tverrfaglig og tverretatlig. Ungdom er hele individer, og først når vi ser hele mennesket er vi i stand til å gi den tilstrekkelige hjelpen. Derfor er det viktig for frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter, som ser ungdommene i fritiden, å samarbeide med skolen, politi, barnevern og andre instanser, og at forebyggende tiltak gjerne planlegges og gjennomføres i et slikt samarbeid. Vi vet også noe om at den uformelle sosiale kontrollen som nære personer representerer i mange tilfeller fungere mye mer effektivt i forhold til problematferd enn den formelle kontrollen representert ved myndighetspersoner.

Vi vil dessverre måtte leve med at både alkohol og narkotiske stoffer i større eller mindre grad er tilgjengelige. Av den grunn vil det være ungdoms egne holdninger og evne til grensesetting som best kan hindre utbredelse av rusmidler. Da er det særlig viktig at barn og unge har kunnskaper og verdier som gjør at de avviser rusmiddelmisbruk. Ungdoms handlinger påvirkes daglig i alle miljøer hvor de ferdes. Dere kan være med på å gi ungdom positive rusfrie opplevelser og holdninger som gjør dem i stand til å stå i mot rusmisbruk. Fritiden må fylles med innhold. Frivillige organisasjoner og tiltak må kunne bidra til å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og ungdom og å tilby gode rusfrie opplevelser. Spesielt viktig er dette for de som faller utenfor i skolen.

I det forebyggende arbeidet er det viktig å sette inn tiltak raskt og tidlig slik at en bidrar til å begrense en negativ utvikling. Det er likevel ikke alltid mulig å se hvem det er som kommer til å få et problem senere i livet. Det er for eksempel ikke enkelt på forhånd å vite hvem det er som utvikler et stort alkoholforbruk. Derfor er det viktig å ha "lytteposter" underveis. I ungdomsårene lever en ikke lenger et så overvåket liv som en gjør som barnehagebarn eller elev i de første skoleårene. Ledere i frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter kan være en slike "lytteposter" som kan fange opp de som faller utenfor eller er utsatt for påkjenninger i ungdomsalder. For å kunne være en slik "lyttepost" er det tverrfaglige samarbeidet med skole, politi, barnevern, andre frivillige organisasjoner helt nødvendig. I tillegg må arbeidet med de enkelte ungdommene og deres foreldre vektlegges.

Ungdom og rusmidler - ny statistikk

I følge den siste statistikken fra Rusmiddeldirektoratet fra 2000 har det store flertallet av ungdom i alderen 15-20 år drukket alkohol. Etter at det gjennomsnittlige alkoholforbruket gledelig gikk ned i første del av 1990-tallet, har det de siste årene igjen vært en klar økning. Gjennomsnittsalderen for første gang de unge drikker er omkring 15 år. Øl utgjør halvparten av alkoholforbruket. Når det gjelder narkotiske stoffer er det mellom en fjerdedel og en femtedel som oppgir å ha brukt hasj eller marihuana. I de fleste tilfeller dreier det seg om en eller få gangers bruk. Når det gjelder bruk av hardere narkotiske stoffer, er det en liten, men en økende gruppe som har erfaring med bruk av disse. Både når det gjelder bruk og holdninger til narkotika tyder resultatene fra de årlige ungdomsundersøkelsene på at ungdom i siste halvdel av 1990-tallet, har et mer liberalt forhold til illegale rusmidler enn tidligere.

Rusbruken i Norge er økende og det er bekymringsfullt, spesielt at den er økende blant ungdommer. Likevel er Norge på bunn, sammen med Island, når det gjelder årlig omsetning av alkohol målt i liter pr. innbygger. Til forskjell med de fleste andre vesteuropeiske land har Norge hatt en liten økning på 90-tallet. Sammenlikner vi oss med andre nordiske land ligger Norge, sammen med Island, lavt på den samme statistikken.

Hvis omsetningstallene også kan si noe om vårt konsum, ligger vi med andre ord lavt i europeisk sammenheng. Mange hevder at grunnen til vårt forholdsvis lave konsum er vår restriktive alkoholpolitikk, med høye avgifter og liten tilgjengelighet. WHO har jo nylig berømmet Norges alkoholpolitikk.

De voksnes rus

Vi vet alle at voksnes rusmisbruk er like viktig tema som barns og ungdoms forhold til rus. Rusmisbruk har en tendens til å overføres fra en generasjon til en annen og foreldres misbruk påvirker i stor grad barn og ungdoms oppvekstvilkår. Det er også slik at de som får alkohol hjemme er mer tilbøyelig til å utvikle et stort forbruk selv, sammenliknet med de som er utsatt for en mer restriktiv praksis hjemme. Derfor er det viktig å videreutvikle det arbeidet som går på å bevisstgjøre foreldre i det å være gode rollemodeller når det gjelder omgang med rusmidler, slik som dere gjør i deres opplegg "Kast Masken". Ungdommene vil ikke ta oss på alvor dersom vi reduserer diskusjonen om rusmidler og rusmisbruk til et ungdomsproblem.

Ruser seg i sosiale sammenhenger

Selv om ungdom blir påvirket av foreldre og voksnes drikkemønstre er det i sosiale sammenhenger sammen med andre ungdommer, venner og bekjente de begynner å drikke. De begynner å drikke i begynnelsen av tenårene, på fest, på hytteturer, i helger og i ferier, i situasjoner som er lystbetont og preget av glede. Drikking handler om kos, fellesskap, å ta seg litt fri fra normer og regler og det betyr et rituelt brudd med barndommen. Dette må ikke forsvinne i fokuseringen på skadevirkningene, for her ligger mye av forklaringen på hvorfor vi mennesker bruker rusmidler.

Ungdommer begynner å drikke i fritiden, og det er derfor arbeid som foregår i ungdommenes fritid er så viktig. Det er vanskelig å være den som står i mot et press som oppstår i en sammensveiset gjeng. Det blir da viktig å gi ungdom korrekte kunnskaper og informasjon om rusmidler og å gjøre dem i stand til, og trygge nok, til selv å foreta velfunderte, selvstendige og bevisste valg "Kast Masken" kan være et godt hjelpemiddel. Der er hensikten å utfordre deltakerne til å være seg selv, brukes sine egne evner og egenskaper, løse problemer og oppgaver, samt ta utfordringer - alt sammen uten bruk av rusmidler.

Alkohol og de illegale rusmidlene

Selv om de illegale rusmidlene blir mer vanlige, er det fortsatt alkohol som absolutt er mest utbredt, også i de store byene. Likevel kan det å fokusere på alkohol være litt brysomt for oss fordi det da forutsetter at vi som voksne er nødt til å se på vårt eget alkoholforbruk og våre egne drikkevaner. Det må vi være villige til hvis vi vil at ungdommene skal ta oss på alvor. Når vi vet at det er alkohol som fører til de fleste rusrelaterte skadene, ulykkene og sykdommene vil det oppfattet som useriøst hvis vi ikke går inn i disse problemstillingene også.

Det betyr ikke at vi ikke også skal være bekymret for de illegale rusmidlene. Grunnen til at vi skal være litt ekstra på vakt er at vi ikke vet skadevirkninger og langtidsvirkninger av en del av de "nye" rusmidlene, som for eksempel ecstasy. Samtidig kan det se ut til at misbruket har økt i omfang og at det som var et storbyfenomen og spesielt et Oslo-fenomen sprer seg til resten av landet. Av illegale rusmidler er det hasj og marihuana som er vanligst. Dette er ikke lenger et storby-fenomen, men finnes i alle fylker. Når det gjelder "hardere" narkotiske stoffer, som amfetamin, LSD og heroin er det fortsatt en liten andel ungdommer som oppgir at de har prøvd slike stoffer. Heller ikke det ofte omtalte stoffet "ecstasy" er mye brukt av ungdommer. (3% av 15 - 20-åringene oppgir å ha brukt ecstasy i 2000.) Dette er kunnskaper som er viktige for utformingen av poltikk, men også for det arbeidet som foregår i frivillige organisasjoner.

Avslutning

Samtidig som vi vet om alle skadevirkningene av alkohol, og som ungdommene selv etter hvert stifter bekjentskap med, må vi ikke glemme at de fleste i vårt land har et moderat forhold til alkohol og andre rusmidler. Vi må ikke fortape oss i skremselspropaganda og ulykkesstatistikk. Da vil ikke ungdommene høre på oss. De vil ikke tro på oss hvis vi bare forteller om de negative sidene ved rus, fordi mange av de har selv også hatt positive opplevelser.

Det er tegn som tyder på at de mer narkoliberale ungdomsgruppene er lite tilgjengelige for de formanende, om enn velmente, budskapene fra voksenverdene. Det er derfor viktig å tilstrebe en reell troverdighet og saklighet i opplysningsarbeidet, som jeg er helt sikker på at dere gjør.

Mennesker har ruset seg på forskjellige måter til alle tider, og i de fleste kulturer vi kjenner til. Vi kan ikke tenke oss at vi vil kunne utrydde rusmidler helt og holdent. Så derfor: Hvordan skal vi på den ene siden akseptere at rusmidler og rusbruk eksisterer, men samtidig hele tiden arbeide for å begrense bruken i befolkningen som helhet, hindre misbruket og redusere skadevirkningene?

For å få svar på dette må vi samarbeide, både ansatte i offentlig og kommunal sektor, de frivillige organisasjonene, skolene, foreldre, vi politikere og sist men ikke minst ungdommene selv!

Jeg ønsker dere en spennende og lærerik konferanse! Og lykke til med det rusforebyggende arbeidet for ungdom!

Takk for meg!