Reklame – nei takk!

Av Karita Bekkemellem Orheim, barne- og familieminister

De fleste har en oppfatning om reklame, både når det gjelder innhold og mengde. Mitt utgangspunkt er at den enkelte forbruker selv i større grad skal kunne bestemme om han eller hun vil motta reklame. At folk tar i bruk moderne teknologi for lettere å kunne kommunisere med familie og venner gjennom for eksempel tekstmeldinger og e-post, betyr ikke at de skal måtte godta å bli nedlesset av reklame.

Forbrukerne har nå fått større mulighet til å styre reklameflommen selv. Det er oppnådd gjennom klargjøring i markedsføringsloven av muligheten til å skjerme seg mot uønsket reklame, og ved etablering av et sentralt reservasjonsregister. Siden reservasjonsregisteret ble opprettet i vår har nær 150 000 privat personer reservert seg mot reklame via privat post, telefon eller elektroniske adresser. Det reiser to spørsmål: Virker reservasjonsordningen effektivt, og vet publikum nok om hva ordningen innebærer?

Det ser ut til at de som driver markedsføring og "vasking" av adresselister for andre stort sett følger opp. Hos Brønnøysundregisteret har de aktørene som dekker størstedelen av markedet for "vasking" av lister tegnet abonnement på registeret, med daglig oppdatering. Andre har bestilt data fra registeret til adresselister for eget bruk.

Det har så langt vært få klager til Datatilsynet og Forbrukerombudet fra folk som har reservert seg men likevel blir oppringt eller får reklame i posten. En del av disse har sin bakgrunn i tekniske problemer med "vasking" av lister og andre overgangsproblemer. Men Datatilsynet opplyser at de nå fra august vil intensivere innsatsen ved å følge opp klager i forhold til det enkelte foretak.

Ordningen synes stort sett å fungere godt så langt, men det er fortsatt behov for mer informasjon slik at folk kan tilpasse skjermingen i henhold til sine egne ønsker.

Reservasjonsregisteret melder altså om stor pågang siden opprettelsen. Jeg tror imidlertid at det kan være flere som ønsker å benytte ordningen, men at det kan være en del usikkerhet blant folk om hvordan en går fram og hva en reservasjon innebærer. For eksempel er det viktig å vite at selv om en reserverer seg vil en ikke gå glipp av informasjon fra det offentlige (stat/kommune). Vi har også fått tilbakemelding om at det er en del som synes det er greit å motta reklame i posten, men som ikke vil bli oppringt av telefonselgere. Andre vil ta imot reklame fra humanitære organisasjoner, men skjerme seg mot annen reklame. Reservasjonsregisteret tar hensyn til dette, fordi man kan begrense reservasjonen til å gjelde telefonhenvendelser eller gjøre unntak for humanitære organisasjoner. Skulle en senere ombestemme seg, kan en reservasjon tas bort eller endres når som helst.

Reklame kan gi viktig informasjon til forbrukerne om nye produkter og tjenester, om gode tilbud og hva som finnes på markedet. Reklame bidrar også til å styrke konkurransen mellom de næringsdrivende. Reklamevolumet øker imidlertid stadig og er snart nærværende overalt. Reklame blir i stor grad også rettet direkte til den enkelte gjennom post og telefon. Ny informasjonsteknologi gjør at markedsføringen finner stadig nye veier til oss forbrukere. Inntil for få år siden var det primært via posten de store reklamemengdene nådde forbrukerne. Etter hvert har reklame via telefon bredt mer og mer om seg, og det er kommet reklame via nye fjernkommunikasjonsmetoder som e-post og tekstmeldinger på mobiltelefon. Denne utviklingen har ført til at forbrukernes behov for og ønske om å skjerme seg mot direkterettet reklame har økt betydelig. Det nye reservasjonsregisteret imøtekommer dette behovet.

Adressert reklame – nei takk!
Alle kan reservere seg mot adressert reklame ved en enkelt telefon til reservasjonsregisteret i Brønnøysund (75 00 75 03) eller noen få tastestrykk på Internett (www.brreg.no). Med adressert reklame menes all type reklame som sendes til den enkelte, uansett om det er gjennom post, telefon eller andre kanaler. Registeret fungerer slik at de næringsdrivende er forpliktet til å "vaske" sine adresselister mot dette registeret minst fire ganger per år. Det kan dermed ta noe tid før en reservasjon er helt effektiv.

Uadressert reklame – nei takk!
Det er innført et forbud i markedsføringsloven mot å distribuere uadressert reklame til personer som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette. Det vil si at du kan merke postkassen din med for eksempel "Reklame – nei takk" og dermed unngå uadressert reklame i postkassen. Dersom du bor i blokk hvor uadressert reklame levert på dørmatten ofte kan være et problem, kan du sette en tilsvarende melding på døren din.

Forhåndssamtykke
Loven stiller nå også krav om forhåndssamtykke for markedsføringshenvendelser til forbrukere som sendes over telenettet og som kan rettes til den enkelte, som for eksempel telefaks, tekstmeldinger på mobiltelefon og e-post. Den næringsdrivende må selv sørge for å innhente din tillatelse til dette. Forbrukere som mottar reklame via mobiltelefon, telefaks, e-post mv. uten å ha gitt sitt samtykke, kan klage til Forbrukerombudet.

Jeg er overbevist om at regelverket som er innført for å gi forbrukerne muligheter for å skjerme seg mot uønsket markedsføring dekker et stort behov. Jeg er også glad for at vi har lykkes i å få til en ubyråkratisk ordning som gjør at de av oss som ønsker å slippe en del av reklamen kan få ordnet dette raskt og enkelt, uten å måtte fylle ut kompliserte skjemaer eller kontakte mange ulike instanser.

(på trykk i Bergens Tidende 30.07.01)