Politisk rådgiver Eli Anne Hole,

Barne- og familiedepartementet

1 Ungdomstoppmøte 2001, 17. – 19. august på Sørmarka

Innenfor – utenfor

Kjære konferansedeltakere!

Tusen takk for at jeg fikk anledning til å være med på åpningen av denne konferansen. En konferanse for ungdom med minoritetsbakgrunn er en viktig begivenhet i det flerkulturelle Norge. En slik konferanse er også en viktig videreføring av det flerkulturelle ungdomsarbeidet som både LNU og KIM driver. Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene – KIM - har utpekt barn og unge som ett av sine satsingsområder for inneværende periode. Barne- og familiedepartementet har i flere sammenhenger hatt nytte av KIMs engasjement på dette feltet. Jeg vil også benytte anledningen til å rose Landsrådet for Norges barne og ungdomsorganisasjoner for å ha etablert flerkulturelt forum og Idébanken – tiltak som har hatt stor betydning for minoritetsungdom.

Jeg vil starte med å gjengi en uttalelse av den etter hvert så kjente stand-up-komikeren og skribenten Shabana Rehman. Hun er opptatt av den neste generasjonen flerkulturell ungdom, og sier at hvis en nordmann ser verden gjennom gule briller og en pakistaner gjennom blå briller, betyr ikke det at en norsk-pakistaner har ett blått og ett gult brilleglass. Nei, blandingen er grønn, en ny farge oppstår. Dette er en kjemperessurs for samfunnet, sier hun.

Tanken om at det flerkulturelle gir oss helt nye perspektiver og en helt ny forståelse av samfunnet må bli mitt budskap til denne konferansen. Det er først og fremst blant barn og ungdom at en slik forståelse oppstår, og det er de unge som må bringe den videre til resten av samfunnet.

Dagens ungdommer, enten de er etnisk norske eller minoritetsungdom er gjennom skolen, medier, reiser og personlige kontakter i større grad enn tidligere orientert mot globale og ikke nasjonale referanserammer. Dagens unge mennesker er vant til å være sammen med personer fra mange ulike kulturer. Det utvikles ungdomskulturelle tradisjoner og miljøer med egne språk, uttrykk og symboler. Kommunikasjon og impulser vandrer på tvers av sted, landegrenser og kulturelle skiller. Den tverrkulturelle kommunikasjonsmåten er noe unge mennesker fanger opp mye lettere enn den eldre generasjonen, og som de bringer videre til sine foreldre og andre i samfunnet.

I tidligere tiders samfunn var det slik at kunnskaper og samfunnsforståelse ble overført fra en generasjon til den neste, fra de eldre til de yngre. I dagens samfunn er det snarere slik at den unge generasjonen overfører kunnskaper og forståelse til den eldre generasjonen.

I flerkulturelle samfunn og i samfunn under rask endring kommer dette spesielt tydelig fram. Mange barn og unge opplever en oppvekst der deres egne foreldre ikke kan lære dem noe om viktige områder i det samfunnet de vokser opp i. I en viss forstand blir minoritetsungdom - gjennom deltakelse i samfunnslivet - sine foreldres veiledere og "lærere" i det nye samfunnet. Men også ungdom med norsk etnisk bakgrunn får denne lærer- og veilederrollen. For eksempel innen media og kommunikasjonsteknologi, der de unge tilegner seg de nye kunnskapene mye raskere enn foreldregenerasjonen. De unge må lære opp de eldre.

Med dette omvendte læringsforholdet for øye er det i vårt samfunn kanskje viktigere enn noen gang å legge til rette for deltakelse og medvirkning for barn og unge. Barn og unge som ressurs har fått en ny mening. De er ikke bare ressurser som representanter for ulike organisasjoner og grupperinger, eller som framtidige voksne, men i kraft av at de er unge. Barn og unge i dagens samfunn er samfunnsfornyere. Det er i stor grad opp til det voksne samfunn hvor godt dette potensialet blir benyttet.

Minoritetsungdommers erfaringer med det å vokse opp i et flerkulturelt samfunn er viktig både for ungdommene selv, og for samfunnet. Det er nødvendig å ha en ramme – utover den private – der disse erfaringene kan få plass og bli brukt. Minoritetsungdom må organisere seg for å få til dette, eller de må gå inn i allerede eksisterende barne- og ungdomsorganisasjoner og kreve sin plass.

Idébanken er et tiltak som bidrar til at minoritetsungdoms erfaringer blir formidlet, og de har bidratt positivt til organisering av minoritetsungdom. Målet med Idébanken er å stimulere til flerkulturelle tiltak innenfor ungdomsorganisasjoner og minoritetsorganisasjoner for ungdom. Søknadsprosedyren skal være enkel – med lav terskel for å søke midler. Det er ikke så store beløp som blir bevilget; fra 5.000,- til 30.000,- til et tiltak. Men det er kanskje ikke så mye som skal til, det viktige er antakelig at de gode ideene som oppstår får litt drahjelp til å bli realisert.

Idebanken startet opp i 1998 og har også i år fått midler fra Barne- og familiedepartementet og Utlendingsdirektoratet. I fjor ble det utgitt et Idehefte der tiltakene som til da hadde kommet ut av ordningen ble presentert. Idébanken har vært et positivt tiltak som har gjort det mulig å sette i gang mange ulike aktiviteter for å fremme flerkulturelt arbeid i barne- og ungdomsorganisasjoner. Ordningen begynner å bli godt kjent, og den må ses i sammenheng med LNUs helhetlige flerkulturelle arbeid.

LNUs flerkulturelle forum ble også etablert i 1998. Dette skal fungere som en møteplass for organisasjoner med tilknytning til minoritetsmiljøer. Barne- og familiedpartementet har inntrykk av at dette har vært et svært vellykket tiltak. Både Idebanken og flerkulturelt forum er blitt trukket fram som rasismeforebyggende tiltak i flere sammenhenger, for eksempel overfor FN og Europarådet.

Å vokse opp i en av de store byene kan innebære store utfordringer for barn og ungdom. Bymiljøet gir rom for mange fritidsaktiviteter, men har også negative miljøer med vold, kriminalitet og rus som kan skape utrygghet og dårlige oppvekst og levekår. Det er derfor viktig at byene støtter opp om trygge og meningsfylte fritidsaktiviteter hvor barn og unge kan benytte sine ressurser på en positiv måte. Gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn, som Barne- og familiedepartementet forvalter, er det bevilget midler til en rekke tiltak for minoritetsungdom. Tiltak som African Youth, Dancing Youth, Nordic Black Theatre og Viet-Nor Infosenter, og mange flere har fått støtte gjennom denne tilskottsordningen.

Jeg har lyst til gi et eksempel på et av tiltakene. Himmilo Youth in Norway (HYIN) er en organisasjon drevet av somaliske ungdommer. Ungdommene driver med aktiviteter som tar sikte på bevisstgjøring av egen kultur og identitet. De planlegger og organiserer aktivitetene selv. Organisasjonen ble opprettet i 1997, og til nå har organisasjonen avholdt møter og seminarer, kurs, fritidsaktiviteter og møter mellom ungdom og foreldre. HYIN har opprettet en jentegruppe som spesielt arbeider med bevisstgjøring i forhold til tvangsekteskap og omskjæring og rettigheter som norske borgere. I denne forbindelse ønsker de å utvikle et informasjonsverktøy. HYIN har fått støtte fra Youth-programmet til et ungdomsprosjekt som tar sikte på å få til utveksling med ungdom i andre land. HYIN har også bygget opp en gruppe i Kristiansand.

Norge er ikke noe bedre enn andre land når det gjelder forekomst av rasisme og diskriminering. Vi vet at mange med minoritetsbakgrunn har vanskeligheter med å skaffe seg jobb og bolig. På skolen blir mange barn mobbet for sin etniske opprinnelse, hudfarge og religion. Mennesker med minoritetsbakgrunn opplever å bli avvist av dørvakter på utesteder.

Regjeringen har bevilget to millioner kroner i år til arbeidet mot rasisme og diskriminering. Flere av tiltakene følger opp innspill og forslag som kom inn på et samrådsmøte som statsministeren holdt etter drapet på Holmlia. På møtet inviterte statsministeren personer med erfaring fra arbeid på området til å foreslå tiltak. I juni i år presenterte regjeringen tolv nye tiltak mot rasisme og diskriminering. Tiltakene fokuserer særlig på oppvekst, barn og unge og på statens rekrutteringspolitikk. Andre tiltak retter seg mot utestedsdiskriminering og diskriminering på boligmarkedet. Det er mange flere tiltak, men de skal jeg ikke komme inn på her.

31. august starter FNs verdenskonferanse mot rasisme i Durban i Sør-Afrika. Norge har deltatt aktivt i forberedelsene, og vil være bredt representert på konferansen. To ungdomsrepresentanter vil være med i den norske delegasjonen. Det er planlagt en egen ungdomskonferanse i tilknytning til verdenskonferansen. Ungdoms erfaringer og synspunkter når det gjelder rasisme og diskriminering er helt nødvendige bidrag i den norske delegasjonen. Denne konferansen vil gi viktige innspill til verdenskonferansen.

Jeg ønsker dere lykke til!