En hovedoppgave for Forsvaret i de nærmeste år, blir å balansere forholdet mellom Forsvarets oppgaver og ressurser, og mellom investeringer i nytt materiell og drift av organisasjonen. For å lykkes må Forsvaret gjennom en omfattende omstilling.

Budsjettet for 2001 følger opp hovedprioriteringene i siste langtidsmelding om Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, som Stortinget sluttet seg til . Siden den gang har imidlertid mange forutsetninger for Forsvarets virksomhet endret seg. Forsvarets ressurssituasjon har tvunget fram en nødvendig gjennomgang av mål og virkemidler og det er synliggjort et behov for en vesentlig reduksjon av dagens freds- og krigsstruktur. Regjeringen vil legge fram sitt syn på den framtidige innretningen av Forsvaret i en langtidsproposisjon tidlig i 2001. Den vil bygge på den tverrpolitiske innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg og den fagmilitære Forsvarsstudien 2000, som begge ble lagt fram i juni 2000. De fleste omstillingstiltakene vil bli iverksatt fra 2002. Så langt det er forenlig med overordnede sikkerhets- og forsvarspolitiske mål, vil Regjeringen søke å begrense negative konsekvenser ved omstilling av virksomheten.

Prioriterte avdelinger og oppgaver
Budsjettet for 2001 gir høyest prioritet til avdelinger som skal delta i internasjonale operasjoner, grensevaktavdelinger og H M Kongens garde når det gjelder utstyr og trening. Deretter vil kampfartøyer, kampfly og 6. Divisjon prioriteres. Kystvaktens virksomhet til havs skal prioriteres, men øvrig sjømilitær aktivitet reduseres. Redningshelikoptertjenestens virksomhet videreføres som i 2000. De viktigste investeringene i 2001 vil være fregatter og tilhørende prosjekter, IT-infrastruktur og prosjekter som anses nødvendig for deltakelse i internasjonale operasjoner. Forsvaret vil i framtiden satse på helhetlig styring for å effektivisere fredsorganisasjonen. Blant annet vil flere administrative IT-systemer-, og ledelseselementer samles. Logistikkvirksomheten skal slås sammen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Forsvarsgrenene
Hærstrukturen som ble etablert i krigsstrukturen fra 1999, vil i hovedsak være den samme i 2001. Hærens hovedbidrag til invasjonsforsvaret utgjøres av 6. Divisjon med tre brigader og divisjonens støtteavdelinger. Divisjonen har ikke fått tilført materiell i den takt og omfang som var forutsatt. I følge forsvarssjefens forsvarsstudie (FS 2000) er det ikke ressursgrunnlag for å investere i materiell til mer enn to brigader for Forsvaret samlet. Divisjonens struktur, og ambisjonsnivået for hva den skal kunne gjøre, må dermed vurderes på nytt. Det planlegges anskaffelse av brukte Leopard 2A4 stridsvogner. Ressurstilgangen til Forsvaret tilsier videre at målet om ca. 83 000 heimevernssoldater ikke er realistisk dersom man skal gi personellet den nødvendige årlige trening.

Nye fregatter vil utgjøre en betydelig styrking av Sjøforsvarets kapasiteter til havs. Kystartilleriet videreutvikles i mobil og fleksibel retning. Videre planlegges det å anskaffe maritime helikoptre og tilrettelegge for deres framtidige basestruktur. Det er

nødvendig med en fornyet gjennomgang av MTB-våpenets funksjon og plass i det nye Forsvaret. Kystvakten har fått nye oppgaver som følge av at Norge er tilsluttet fiskeriregimet Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon og Schengen-avtalen.

Kampflyvåpenet, sammen med luftkommando- og kontrollsystemet, hoved- og deployeringsbaser og luftvernet, utgjør de viktigste delene av områdeluftforsvaret. Satsingen på mobilitet og fleksibilitet innen alle operative avdelinger videreføres. Tre lette transportfly DHC-6/Twin Otter er foreslått utfaset og 719 skvadron ved Bodø hovedflystasjon foreslås nedlagt. Endringer i Luftforsvarets fredsorganisasjon videreføres. Virksomheten konsentreres til færrest mulig stasjoner.

Verneplikt
Prinsippet om allmenn verneplikt ligger fast som en av Forsvarets viktigste byggesteiner. Tjenestemønster med henholdsvis tolv og seks måneders førstegangstjeneste videreføres.

Internasjonale operasjoner
Innsatsen i KFOR vil bli høyt prioritert i 2001. NATO hovedkvarteret i Norge og Danmark vil fra april til oktober 20001 sammen lede KFOR hovedkvarteret i Kosovo. Sjefen for hovedkvarteret vil være øverstkommanderende for Forsvarskommando Sør-Norge. Dette oppdraget vil stille vårt personell overfor store militære utfordringer, heve vår kunnskap innenfor internasjonale operasjoner og være et viktig bidrag til europeisk krisehåndtering. Fordi innsatsen er et svært viktig bidrag for å blant annet nå våre sikkerhetspolitiske mål, har Regjeringen funnet det forsvarlig å finansiere en del av innsatsen innenfor den ordinære forsvarsrammen. Prinsippet om tilleggsfinansiering for bruk av Forsvarets styrker utenlands gjelder fortsatt. Innsatsen i KFOR begrenser imidlertid muligheten for nye og større FN-oppdrag, med mindre Norge avslutter andre løpende operasjoner. Med bakgrunn i den eksisterende usikkerheten omkring omfanget av deltagelsen i KFOR, og for å legge til rette for et hensiktsmessig alliert samarbeid, foreslås det at Regjeringen får fullmakt til å fastsette de militære og budsjettmessige tiltak som er nødvendige for å sikre budsjettrammene.