Kan du si noe om omfanget av Norges innsats i KFOR målt i personell, utstyr, kroner?

Svar: Norges innsats i KFOR er omfattende og utgjør vårt klart største bidrag til internasjonale operasjoner. I dag tjenestegjør nesten 1200 norske soldater og befal i, eller til støtte for KFOR. Fra april 2001 overtar Norge som "lead nation". Dette innebærer at 205 norske soldater og befal vil tjenestegjøre i KFOR-hovedkvarteret, eller i viktige støttefunksjoner. Det er bevilget 1,9 mrd kr til internasjonale operasjoner for 2001. 1,7 mrd kr av disse midlene er øremerket for å dekke forpliktelsene som ledelsesnasjon i 2001, og det pågående norske KFOR-bidraget.

Hvor viktig forventer du at internasjonale operasjoner blir for det norske forsvaret i årene som kommer – også etter Kosovo?

Svar: At Norge deltar i internasjonale operasjoner er ikke noe nytt i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Likevel har Norge lenge vært en nettoimportør av sikkerhet. Etter den kalde krigens slutt kan ikke Norge lenger forvente at våre allierte er like villige til å bidra til Norges sikkerhet uten at vi viser evne og vilje til å delta i Alliansens felles oppgaver. I NATOs nye strategiske konsept vektlegges evnen til krisehåndtering. Ved å bidra til å løse konflikter styrker vi vår egen sikkerhet, både fordi konfliktnivået i verden dempes og fordi bidrag til NATO og andre internasjonale organisasjoner er viktig for å forsikre oss om støtte dersom Norges sikkerhet skulle bli truet. Deltakelse i internasjonale operasjoner må derfor være én av Forsvarets kjerneoppgaver i framtiden.

På hvilke områder ser FD synergier mellom det å delta i KFOR og det å skulle forsvare Norge? (for eksempel mannskapstrening, interoperabilitet tester med andre NATO-land, materiellanskaffelser- og/eller –utvikling).

Svar: Deltagelse i KFOR er på den ene side viktig i den forstand at vi viser vilje og evne til å bidra med substansielle militære bidrag sammen med våre viktigste allierte og samarbeidsland for å sikre fred og stabilitet i Europa. På den annen side gir deltagelsen også det norske Forsvaret relevante erfaringer som kommer den nasjonale stridsevne til gode, erfaringer som vi ikke ellers ville fått.

Mer direkte finner vi synergier når det gjelder mannskaps- sjefs- og avdelingstrening samt erfaringer med bruk av vårt materiell under krevende driftsforhold. Nyttig erfaring med tanke på å oppnå interoperabilitet erverves ved at avdelinger fra forskjellige nasjoner løser oppdrag sammen basert på NATO-prosedyrer, herunder felles språk og Alliansens kommand- og kontrollprosedyrer.

Hvorfor er Norge godt skikket til å lede en sammensatt styrke som KFOR?

Svar: Det er viktig å understreke at KFOR er en NATO-ledet operasjon. Norges rolle er i første rekke å tilrettelegge forholdene slik at den norske sjef KFOR kan løse sitt krevende oppdrag på beste måte. Norske befal og soldater vil derfor utgjøre en betydelig del av KFOR-hovedkvarteret, og jeg er sikker på at de vil gjøre en utmerket jobb. En sentral del av KFOR-hovedkvarteret vil fylles av personell fra JHQ NORTH på Jåtta, Stavanger. Dette NATO-hovedkvarteret gir norske offiserer en unik mulighet til å samvirke med allierte offiserer på høyt nivå. Norske soldater og befal har også opparbeidet betydelig internasjonal erfaring fra tidligere FN- og NATO-operasjoner. I tillegg gir de store internasjonale øvelsene i Norge, som Battle Griffin og Strong Resolve, viktig kompetanse for ledelse av multinasjonale operasjoner.

Har norsk forsvarsindustri muligheter for å kvalifisere seg bedre for eksport gjennom et nært samarbeid med Forsvaret i internasjonale operasjoner – i såfall hvordan?

Svar: Når våre styrker er med i internasjonale oppdrag, er det meget viktig at de har best mulig utstyr for å løse dette. Gode norske produkter som benyttes i oppdragene vil bli lagt merke til av våre allierte, og internasjonale operasjoner vil i så måte kunne være et viktig utstillingsvindu for norsk forsvarsindustri. Er det behov for forbedringer, er det viktig at denne informasjonen tilflyter industrien. Det er derfor avgjørende med en god dialog – slik at de erfaringene de norske styrkene får med bruk av norsk utstyr i internasjonale tjeneste – kommer industrien til nytte. Forhåpentligvis vil en slik dialog også gjøre utstyret mer attraktivt for kunder utenfor Norge.

Til tross for nedskjæringer og omorganiseringer i Forsvaret – er det viktig at vi har en norsk forsvarsindustri – i så fall hvorfor?

Svar: For Forsvaret vil konsekvensene av en eventuell nedbygging av forsvarsindustrien medføre at en i større grad må utenlands for å finne industrielle samarbeidspartnere. Dette vil gjøre det vanskeligere å finne leverandører og samarbeidspartnere som forstår det norske Forsvarets grunnleggende behov og krav, og som har den nærhet til kunden som Forsvaret så langt har vist å dra nytte av. Ved gjentatte anledninger har det vist seg at norsk forsvarsindustri har vært i stand til, i samarbeid med Forsvaret, å framskaffe produkter som på en kosteffektiv måte har kunnet møte Forsvarets behov.

Forsvaret vil etterhvert bli mer avhengige av eksterne leverandører for å få tilgang til kompetanse som tidligere lå i Forsvaret. Det vil derfor være til ulempe for Forsvaret ikke å ha tilgang til en nasjonal forsvarsindustriell/teknologisk kompetanse som kan ivareta Forsvarets behov på områder av særlig interesse. Dersom Norge i framtiden skal bli ansett som en troverdig samarbeidspartner i internasjonale samarbeidsprosjekter, er det etter min oppfatning viktig at vi også har kompetanse å bidra med industrielt. Også norsk industri vil dra nytte av den kunnskap og teknologi som slike prosjekter frambringer.

Stiller den nye forsvarsstrukturen andre krav til utstyr og materiell, for eksempel til det teknologiske nivået, enn det vi har sett tidligere?

Svar: Den nye forsvarsstrukturen stiller ikke krav til noen prinsipielt forskjellig teknologi enn den vi allerede har og kjenner til. Imidlertid skjerpes kravene til materiellet som en følge av den generelle teknologiske utvikling. Deltagelse i internasjonale operasjoner bidrar også til høyere krav gjennom at det materiellet vi benytter må være interoperabelt med andre deltagende lands styrker samt at kravene til beskyttelse er absolutt. Det er derfor mindre rom for særnorske løsninger i det framtidige forsvaret.