Proposisjonen som ble lagt fram i dag, bygger på Forsvarsstudie 2000 fra Forsvarssjefen og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg, som begge ble lagt fram i fjor sommer. Utgangspunktet for den nye langtidsplanen som proposisjonen omfatter, er at det norske forsvaret ikke fungerer etter hensikten, til tross for at det bruker betydelige ressurser og har et høyt kompetent personell.

-Vi må bort fra et forsvar som er ensidig organisert for å motstå en storstilt invasjon av norsk territorium. Dette fordi det er lite sannsynlig at et omfattende angrep mot norsk territorium vil bli gjennomført i overskuelig framtid, det vil si i et 10-15 årsperspektiv,- sier forsvarsministeren. –Vårt framtidige forsvar må bestå av en kombinasjon av innsatsstyrker og mobiliseringsstyrker for å kunne løse sine oppdrag i fred, krise og krig. Innsatsstyrker alene vil ikke være tilstrekkelig dersom vi skulle stå overfor en krig, og mobiliseringsstyrker alene vil ikke gi nødvendig reaksjonsevne for å håndtere kriser i fredstid. Vi trenger derfor begge deler, og det er ingen motsetning mellom å ta hånd om det nasjonale forsvaret samtidig som vi deltar i internasjonale fredsoperasjoner. Jeg vil samtidig understreke at vi må beholde evnen til å kunne bygge opp et større forsvar, hvis den sikkerhetspolitiske situasjonen på lengre sikt skulle kreve det.-

For å møte de nye utfordringene er Norge fortsatt fullstendig avhengig av det forpliktende forsvarssamarbeid i NATO. Vår aktive deltakelse i NATO er en forutsetning for at vårt nasjonale forsvar skal være troverdig og ikke en byrde som går på bekostning av invasjonsforsvaret.

Dersom utviklingen skulle fortsette i samme spor som nå, ville Forsvaret om noen få år bruke hele sitt budsjett på drift, og ikke ha noe til å investere i nytt materiell. Det er denne utviklingen som har brakt Forsvaret opp i en krise. Årsaken til krisen er todelt.

Forsvaret har i en årrekke blitt tilført for lite ressurser i forhold til oppgaver og vedtatt styrkestruktur. Forsvaret er heller ikke organisert hensiktsmessig for å løse sine oppgaver, verken de nasjonale eller de internasjonale. Regjeringen foreslår derfor i proposisjonen at omlag 5000 årsverk tas ut av fredsorganisasjonen som ett av flere tiltak for å samlet spare ca. 2 milliarder kroner i driftsutgifter årlig. Videre anbefales det at Forsvaret tildeles 112 milliarder kroner totalt i perioden 2002-2005, gjennomsnittlig omlag 28 milliarder kroner i året. 24 milliarder av dette vil i perioden gå til investeringer i nytt materiell. Imidlertid vil selve omleggingen stå i fokus i perioden, og 10 milliarder kroner øremerkes for dette. Omleggingen av Forsvaret må først og fremst reflektere militære behov, slik at Forsvaret kan utvikles og fornyes innen holdbare rammer. Regjeringen ønsker å begrense konsekvensene av reduksjonene i Forsvarets organisasjon og struktur mest mulig. De sterkest berørte lokalsamfunn vil få støtte til omstilling.

Regjeringen mener også at det ved å samle flere av Forsvarets virksomheter vil oppnås stordriftsfordeler, slik at de samlede driftskostnadene av Forsvarets virksomhet blir lavest mulig. Forsvaret skal fortsatt være til stede i alle landsdeler, men konsentrert til færre steder. Hærens aktiviteter vil konsentreres i Finnmark, indre Troms og det indre Østlandsområdet. Sjøforsvaret blir konsentrert om Bergensområdet med tillegg av virksomheter i Horten, Stavanger, Ramsund, Sortland og Harstad. Luftforsvarets virksomhet blir lokalisert rundt to hovedflystasjoner i Bodø og Ørland, fire mindre flystasjoner på Andøya, Bardufoss, Sola og Gardermoen, i tillegg til ulike virksomheter ved blant annet Rygge, Kjevik, Kongsvinger, Sørreisa og i Trondheim. Heimevernets virksomhet blir konsentrert til Værnes og fjorten HV-distrikter, hvorav åtte samlokaliseres med forsvarsdistriktene. Forvaltningsutdanningen i Forsvaret samordnes gjennom å etablere Forsvarets forvaltningsskole i Oslo ved Forsvarets skolesenter Akershus festning og Forsvarets forvaltningsskole/Halden. Vernepliktsverket lokaliseres til Hamar. Forsvarets musikk blir videreført med fem korps i henholdsvis Oslo, Horten, Bergen, Trondheim og Harstad.

Ledelsen av Forsvaret er ikke godt nok organisert, og den er overdimensjonert i forhold til resten av organisasjonen. Regjeringen foreslår å samle den strategiske ledelsen av Forsvaret i et utvidet Forsvarsdepartement der forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner inngår som en integrert del. Samtidig vil forsvarssjefen være etatssjef for Forsvarets militære organisasjon, med en felles forsvarsstab. Forsvarets overkommando legges ned. Den operative kommandostrukturen må også slankes og tilpasses en redusert og ny fredsorganisasjon. Derfor opprettes ett nasjonalt fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger (FOHK) og to landsdelskommandoer, én for Nord-Norge og én for Sør-Norge, henholdsvis i Bodø og Trondheim. FOHK vil ledes av en øverstkommanderende, underlagt forsvarssjefen, med operativ kommando over tildelte styrker nasjonalt og internasjonalt. FOHK vil være samlokalisert med NATOs Joint Headquarters North (JHQ North). Kommandoplassen i Bodø blir nasjonal kommando for krisehåndtering i nordområdene, og skal også kunne tjene som framskutt kommandoplass for øverstkommanderende. Landsdelskommandoen skal dessuten fungere som krisestyringskommando for å styrke samordningen med sivile etater når det gjelder beredskap, redning og overvåkning. Hovedredningssentralen i Bodø spiller en nøkkelrolle. I oppfølgingen av NOU 2000:24 – Et sårbart samfunn – vil Regjeringen gå inn for at Bodø/Reitan blir senter for beredskap, redning og overvåkning.

Territorialforsvaret får en kommandostruktur tilpasset den nye styrkestrukturen ved opprettelsen av åtte forsvarsdistrikter med fjorten distriktsstaber.

Forsvarets framtidige styrke ved mobilisering vil samlet bestå av ca. 125 000 mannskaper, fordelt på 40 000 i Hæren, 60 000 i Heimevernet, 10 000 i henholdsvis Sjøforsvaret og Luftforsvaret og ca. 5 000 på felles områder.

Landforsvaret skal bestå av to brigader og en mobil divisjonskommando – inklusive blant annet divisjonsartilleri, sambands-, oppklarings- og jegeravdelinger – i Indre Troms. I tillegg kommer Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner (FIST), som vil bli organisert innenfor en brigaderamme. Dertil kommer flere mindre enheter, deriblant inntil 20 selvstendige mobile feltkompanier, Hans Majestet Kongens Garde og Grensevaktkompaniet i Sør-Varanger.

Heimevernet får en styrke på 60 000 soldater. Ansvaret for å sikre samfunnsviktige installasjoner og virksomheter mot terrorisme, sabotasje og andre lavintensitets trusler vil bli videreført. Samfunnets økende sårbarhet gjør også evnen til innsats på det lokale nivået viktigere i framtida.

Sjøforsvaret skal bestå av fem fregatter av Fridtjof Nansen-klassen med helikoptre, seks undervannsbåter av Ula-klassen, åtte mineryddere, et logistikkfartøy, sjøminer, en kystjegerkommando, en minedykkerkommando og diverse støtteavdelinger. Den første av fregattene vil være på plass for innfasing i 2005. Noe senere, i 2008, vil et moderne forsyningsskip introduseres. Dette vil bidra til å øke fregattenes evne til å operere borte fra hjemmebasen. I tillegg vil Kystvakten få et isforsterket kystvaktfartøy og nye helikoptre.

Luftforsvaret skal bestå av førtiåtte kampfly organisert i tre skvadroner samt et antall ekstrafly, tre fly for elektronisk krigføring og kalibrering, seks maritime rekognoserings- eller patruljefly, seks transportfly, atten transporthelikoptre, to basesett som gjør det mulig å bruke ikke-militære flyplasser til militære formål på kort varsel, tre luftverngrupper samt redningshelikoptertjenesten.

Enheter fra alle forsvarsgrener vil sammen inngå i Forsvarets innsatsstyrke. FIST vil gi Forsvaret en fleksibel og allsidig evne til krisehåndtering nasjonalt så vel som internasjonalt. Det legges vekt på at andre enheter, i tillegg til de prioriterte elementene i FIST, skal gjøres mer operative gjennom tildeling av økte midler til trening, øving og beredskap.

Verneplikten skal opprettholdes som en sentral pilar i vårt forsvar. Verneplikten er vesentlig for Forsvarets forankring i befolkningen, og for å sikre Forsvaret tilgang til egnet personell. Det anbefales imidlertid grunnleggende endringer i måten verneplikten praktiseres på. Både antallet som innkalles i hvert årskull og den samlede tjeneste for mange av dem som blir innkalt, anbefales redusert.

FOR MER INFORMASJON SE www.forsvarsdepartementet.no