Under den kalde krigen ble det praktisert meget strenge begrensninger på alliert virksomhet i Finnmark. Norsk politikk har siden midten av 90-tallet gått ut på i større grad å normalisere forholdene når det gjelder mulighetene for at utenlandske militære enheter kan trene i Finnmark, og legge til rette for kontakt og samarbeid med våre allierte og våre naboland. Selv om de selvpålagte begrensningene på alliert aktivtet er blitt lempet etter 1996, tillates det bare trening i mindre enheter. Store utenlandske militære øvelser i Finnmark er ikke aktuelt. I tillegg er det opprettet en sikkerhetssone ved den norsk-russiske grensa, der flygninger med utenlandske kampfly normalt ikke tillates.

Retningslinjer for utenlandsk aktivitet i Finnmark er meddelt i St. prp. nr. 1 (1995-96). Den alliert trenings- og øvelsesvirksomhet som finner sted i Finnmark underkastes streng kontroll. Omfanget skal være slik at det med rimelighet ikke skal oppfattes som provoserende eller truende. De selvpålagte retningslinjene praktiseres strengt, og den politikken som ble utformet i 1995-96 ligger fast.

Områder i Finnmark og skytefeltet i Halkavarre er attraktive for både Norges egne og våre alliertes militære avdelinger. Utenlandsk treningsvirksomhet i disse områdene har funnet sted etter oppmykingen av retningslinjene. Det faktum at det vil bli gjennomført treningsvirksomhet med engelske enheter i løpet av våren innebærer derfor ikke noe nytt.

Forsvaret har siden midten av 60-tallet brukt øvings- og skytefelt i Halkavarre. For å imøtekomme de forpliktelser man har overfor reindriften, har Forsvaret siden forrige bruksavtale løp ut i 1996, forhandlet med reindriftsnæringen om en ny avtale som kan ivareta de ulike partenes behov. I mellomtiden har Forsvaret fortsatt utbetalt årlige erstatninger. Forsvaret ønsker å finne frem til løsninger som er akseptable for begge parter.