• Det er en glede for en forsvarsminister å ha denne muligheten til å besøke Nord-Norge/Vestlandet i dag og kunne møte Forsvarets ansatte og representanter for arbeidstakerorganisasjonene for å drøfte og få synspunkter på den omfattende omstillingen Forsvaret nå står foran.
• Besøket her i dag er en del at min ambisjon om å reise rundt til alle regioner i landet og ha en konstruktiv dialog med dem som blir involvert og berørt av omstillingsprosessen, og ta med meg synspunkter tilbake til det utredningsarbeidet som nå foregår i departementet. Det som er sikkert er at alle regioner vil bli berørt. Jeg vil også si noe om forsvarsbudsjettet for 2001 og da vise sammenhengene med det forestående omstillingsarbeidet.

• Forsvaret befinner seg i dag i en meget vanskelig og på sikt uholdbar økonomisk situasjon. Det er to grunnleggende misforhold – mellom oppgaver og ressurser, og mellom drift og investering. Dersom det ikke foretas et radikalt og helhetlig grep for å omstille Forsvaret vil hele forsvarsbudsjettet snart gå med til å drifte Forsvaret - og det vil da ikke være igjen midler til å investere.
• Nåværende regjering har allerede iverksatt tiltak for å skape økonomisk handlefrihet i påvente av den omfattende omstillingen som vil komme. Anskaffelse av nye kampfly som erstatning for F-5 og for de tapte F-16 vil ikke bli gjennomført. I tillegg er beslutning om anskaffelse av MTB’er utsatt i påvente av en helhetlig vurdering basert på forsvarssjefens anbefaling i FS-2000 og rapporten fra Forsvarspolitisk utvalg.
• Det er besluttet å legge fram en Langtidsproposisjon tidlig neste år med siktemål å få den behandlet i Stortinget i vårsesjonen. Denne vil erstatte politikken i vår nåværende langtidsmelding ett år tidligere enn planlagt, og vil omfatte perioden 2002-2005. Den fagmilitære anbefalingen i form av Forsvarssjefens FS-2000 og rapporten fra det bredt politisk sammensatte Forsvarspolitisk utvalg er gode innspill som vil danne grunnlaget for arbeidet med proposisjonen, men jeg må allerede si at jeg ikke har "giftet meg" med forslagene.
• Begge rapporter foreslår en tilpasning av fredsorganisasjonen til nye oppgaver, og at den må reduseres kraftig i omfang. En reduksjon av bemanningen på inntil 6000 personer foreslås i rapporten fra FPU, mens forsvarssjefen i sin studie foreslår en reduksjon på minst 4000. Begge rapporter foreslår omfattende og hurtige omstillinger av Forsvaret over til ny struktur. Jeg vil også understreke at jeg på nåværende tidspunkt ikke har bestemt meg for hvorledes framtidig struktur vil se ut. Men det jeg klart ser er at omfanget av omstillingen vil bli tilsvarende det som foreslås i de to rapporter.
• FS-2000 er en ressursbasert studie, og tar utgangspunkt i hvilket forsvar en kan få for en viss sum penger. Ressursnivået som er valgt er kr 25 mrd pr år over en 20-års periode. Dette er et annet utgangspunkt enn de tidligere Forsvarsstudiene har hatt, som har tatt utgangspunkt i behovene. Det ressursbaserte utgangspunktet kan være en fornuftig tilnærming i nåværende situasjon, særlig med tidligere erfaringer i minne hvor det behovsbaserte strukturalternativ sjelden er blitt fulgt opp med tilstrekkelige økonomiske midler.
• FPU derimot har et mer behovsbasert utgangspunkt for sitt arbeide. Det som likevel er interessant er at det i stor grad er samsvar mellom FS-2000 og rapporten fra FPU. Når der gjelder strukturen mener FPU at forslaget i FS-2000 ikke fullt ut er tilstrekkelig for å ivareta oppgavene, og i strukturanbefalingene er det bl annet et avvik på en brigade og kystgående fartøyer.
• Begge rapportene anbefaler å videreføre prinsippet om alminnelig verneplikt, og modellene som foreslås er rimelig sammenfallende. Det foreslås en vesentlig redusert tjenestetid i mobiliseringsoppsetningene, og mer differensiert førstegangs- og repetisjonstjeneste. Det er fortsatt er stor politisk enighet om å videreføre prinsippet om allmenn verneplikt og å videreføre Totalforsvaret.
• Rapportene er delt i synet på reformer i Forsvarets øverste ledelse. FPU har ikke klart å samle seg i spørsmålet om departementet og overkommandoen skal være integrert eller skilt. FS-2000 foreslår derimot at skillet mellom de to skal opprettholdes, men at de skal samlokaliseres. Jeg mener spørsmålet er meget viktig og jeg vil følge opp dette gjennom det pågående utredningsarbeidet.
• Hittil har Forsvaret vært organisert på den måten at fredsorganisasjonen i hovedsak har vært et produksjonsapparat for et stort mobiliseringsforsvar. Det har vært tilpasset et scenario fra den kalde krigen hvor begrunnelsen var en stor invasjon av landet. På kort og mellomlang sikt kan en ikke se for seg at Russland skulle utgjøre noen trussel om omfattende militære angrep mot store deler av landet.
• Forsvaret i Nord-Norge vil fortsatt ha en viktig rolle med tilstedeværelse, suverenitetshevdelse og for å støtte ressursforvaltningen i havområder hvor vi har spesielt ansvar og interesser. Vi må ha en tilstrekkelig evne og kompetanse til å ivareta våre interesser i nord-områdene, også med tanke forpliktelser overfor våre allierte.
• Med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og vår ambisjon om å delta mer aktivt internasjonalt er nå behovet å ha tilgjengelig styrker med høy reaksjonsevne. Styrkebehovet for nasjonale og internasjonale formål vil i framtiden være mer sammenfallende, og dette vil også danne grunnlaget for innretningen av det framtidige Forsvaret. Det vil her være viktig å ivareta kompetanse i organisasjonen slik at Forsvaret raskt kan tilpasse seg en eventuelt endret sikkerhetspolitisk situasjon
• Slik jeg vurderer situasjonen er det nødvendig at det foretas en "dobbel omstilling" av Forsvaret, dvs både nedskalering av strukturen for å tilpasse den til de økonomiske rammene, og en innretning av strukturen tilpasset framtidens oppgaver og den teknologiske utvikling. For å få dette til har jeg vurdert det nødvendig å presentere for Stortinget en helhetlig pakke for omstillingen. Jeg har av den grunn besluttet å presentere neste langtidsperiode gjennom en proposisjon med konkrete vedtak som Stortinget må ta stilling til.
• Jeg har satt i gang en omfattende utredning av vår organisasjon - både styrkestruktur og fredsorganisasjon - for å fremskaffe et kvalitativt godt beslutningsgrunnlag slik at Stortinget kan gjennomføre konkrete vedtak om hvorledes den nye strukturen vil se ut, og de vil også få seg presentert de totale konsekvensene av dette. Dette utredningsarbeidet pågår nå for fullt, og anbefalingene vil være klare rundt årsskiftet. Prosessen her vil være åpen og inkluderende, og lokale og regionale synspunkter vil bli hørt.
• Før jeg går over til å omtale budsjettforslaget for 2001, vil jeg si at jeg møter mange ansatte i Forsvaret som ser nødvendigheten og behovene for å omstille virksomheten. Vi har svært mange flinke og kompetente medarbeidere i Forsvaret, og dette vil gjøre det mulig å omstille Forsvaret i ønsket retning. Men skal vi få dette til er vi helt avhengig av at vi arbeider sammen mot felles mål. Det som er sikkert er at vi må omstille. Der har vi ikke noe valg!

Forsvarsbudsjett 2001 - Hovedutfordringer

• Budsjettet for 2001 er blitt utarbeidet delvis parallelt med FS 2000 og innstillingen til FPU. Dette har imidlertid skjedd før samarbeidet mellom FO og FD har kommet i gang med utarbeidelsen av selve langtidsproposisjonen. Det er ikke lagt inn forutsetninger i budsjettet om en tilslutning til langtidsproposisjonen i den ene eller annen retning. Vi kan ikke forskuttere Stortingets behandling av langtidsproposisjonen. Dette medfører imidlertid ikke at man skal utsette gjennomføringen av de tiltakene som Stortinget eventuelt slutter seg til i 2001 . De tiltakene som er mulig å gjennomføre innenfor budsjettrammene, skal gjennomføres 2. halvår i 2001.
  
• Det faktiske nivået på Forsvarsbudsjettet er 27 225 millioner kr. Regjeringen har avsatt 1 922 millioner kr. til internasjonale operasjoner, hvor 1 850 millioner er tilleggsbevilget. Den reelle økningen (fra 2000 til 2001) på den ordinære forsvarsrammen er 279 millioner kr., (som utgjør 1,2%.)
  

• Det foreslås tiltak for å bidra til en bedre balanse mellom drift og investeringer på 2001 budsjettet. Disse tiltakene gjør det helt åpenbart at omstillingen for å frigjøre midler til den spisse enden av Forsvaret må gå så raskt som det er forsvarlig å gjennomføre den. Når det må spares på bl.a. drivstoff og ammunisjon til øving, som har en umiddelbar effekt på operativ kompetanse, har det vært nødvendig å prioritere knallhardt. Denne harde prioriteringen vil være nødvendig på alle nivåer framover. Situasjonen vi er i nå, hvor tiltrengte midler til øving og trening reduseres under det som er det reelle faglige behovet, er absolutt ikke ønskelig. I valget mellom å redusere på drift- eller investeringssiden, har jeg valgt å ta de største innstrammingene på driftssiden. FS 2000 har gjort det helt åpenbart at dersom vi opprettholder driften som før og reduserer investeringene, vil det bare gjøre problemene større over tid.
  

• Jeg deler Forsvarssjefens syn på at vi må sette fokus på kvalitet og resultatkrav. Dette er helt sentralt i utførelsen av styrkeproduksjon og operativ virksomhet. Uten tilstrekkelig kvalitet kan ikke avdelingene gjøre jobben, verken hjemme eller ute i internasjonale oppdrag. Dette innebærer at man må legge mye ressurser i å sette mål og bestemme kvalitetskrav for avdelingene i strukturen.

• For å få mest mulig effekt ut av midlene som stilles til rådighet er det også naturlig å sette lønnsomhetskrav til styrkeproduksjon og administrasjon. Med dette mener jeg at det må stilles krav til hva man skal oppnå i forhold til ressursbruken. Vi må ha en bevissthet i forhold til hva vi bruker midlene på slik at den spisse enden av Forsvaret blir prioritert. Dette innebærer bl.a. at alle med ansvar for å tildele midler må prioritere meget strengt. Virksomhet som sannsynligvis ikke vil bestå på sikt må derfor ikke tildeles midler utover det som er strengt nødvendig for å innfri fastlåste forpliktelser og ivareta personellsikkerheten. De viktigste virksomhetene må skjermes og de virksomhetene som ikke prioriteres må ta reduksjonene. Operative krav må gå foran rettferdighetshensyn i tildeling av driftsmidlene.

• For å effektivisere og rasjonalisere styring og forvaltning i Forsvaret, skal man innføre felles integrerte forvaltningsløsninger og opprette Forsvarets logistikkorganisasjon. Forutsetningen for felles integrerte forvaltningsløsninger er at man har på plass en felles IT infrastruktur. Denne skal realiseres gjennom prosjekt FISBasis. Jeg ser dette som svært viktige tiltak for å rasjonalisere styring, administrasjon og logistikkvirksomheten i Forsvaret. (Merknad: Innsparingspotensialet ved Forsvarets logistikkorganisasjon er beregnet til 3,8 - 4,5 milliarder kroner over 10 år.)
  

• Vårt engasjement i Kosovo i 2001 vil være et stort løft. NATO-hovedkvarteret fra Stavanger og Karup(Danmark) skal stille store deler av hovedkvarteret i KFOR fra april til september. Generalløytnant Skiaker skal være sjef for hovedkvarteret og KFOR i denne perioden. Jeg mener dette vil gi Forsvaret uvurderlig erfaring i arbeid innen NATO-rammen og det kan bidra til å styrke vår posisjon der. Derfor har jeg også strukket meg til å finansiere noe av innsatsen innenfor den ordinære budsjettrammen. Vi skal også bidra med en bataljon i KFOR. Dersom vi skal bidra i nye FN- eller NATO-operasjoner, er det imidlertid nødvendig å omprioritere ressurser innenfor de pågående operasjonene.

Investeringer

• Vi har vurdert alle typer investeringer nøye, slik at vi bruker midler på prosjekter som vi med stor sikkerhet vil prioritere i fremtiden.
  
• I 2001 er det fremmet forslag om å starte opp tre nye kategori 1-prosjekter. Disse er:

1. Enhetshelikoptre til nye fregatter og til erstatning for Kystvaktens Lynx helikoptre.
2. Brukte Leopard 2A4 for å gi Hæren kapasitet til å sette inn også stridsvogner i internasjonale operasjoner.
3. FISBasis som skal gi Forsvaret en felles IT infrastruktur. Dette vil være grunnlaget for senere å fremskaffe felles integrerte forvaltningsløsninger. Bedre styrings- og forvaltningssystemer er en av forutsetningene for en effektivisering av styring og ressursutnyttelse i Forsvaret. Dette vil derfor være et viktig verktøy for omstillingsarbeidet fremover.
   

• Jeg vil også nevne at det nye kystvaktfartøyet KV Svalbard er under bygging i 2001 og forventes levert i 2002. Når fartøyet blir operativt vil det styrke Kystvaktens kapasitet til å løse oppgaver i både nordområdene og i Nordsjøen.
  

Verneplikt og personell

• Vi opprettholder prinsippet om allmenn verneplikt, men vi vil se nærmere på gjennomføring av førstegangstjenesten i tråd med anbefalingene i FS 2000 og fra FPU.

• (Merknad: Vi opprettholder dagens adgang til å bruke forkortet tjeneste. Imidlertid vil en kontingent i Hæren bli dimmitert 2-5 uker tidligere enn forutsatt. Årsaken til dette er at det ikke er kapasitet til å ha to 12 måneders kontingenter inne samtidig. I Kystartilleriet foreslår vi å endre førstegangstjenesten til hhv. 12 mnd tjeneste for mobil struktur og 6 mnd tjeneste for stasjonær struktur. I tråd med dette vil størstedelen av mannskapene gjennomføre 12 mnd tjeneste. Vi har tatt hensyn til å opprettholde kompetanse og operativ kapasitet for de stasjonære avdelingene og anleggene).
  

• Vi har erkjent at de personellrelaterte kostnadene utgjør en stor del av budsjettet. Det er ikke mulig å frigjøre midler til investeringer og nødvendig trening dersom vi ikke i forbindelse med langtidsproposisjonen reduserer personellmengden og antall steder vi driver virksomhet på. Jeg vil påse at personellet som blir overtallig blir ivaretatt med gode avgangsordninger. De administrative driftsutgiftene må vi redusere kraftig dersom de gjenværende avdelingene skal kunne bli gode nok. Selv om vi må redusere personellmengden, skal vi jobbe aktivt for å beholde personell med viktig kompetanse for Forsvaret.

Takk for oppmerksomheten!