Forsvaret må i nær framtid gjennom en omfattende fornyelse og modernisering. De mange krisepregede overskrifter om tilstanden i Forsvaret gjenspeiler først og fremst behovet for et nytt samlet grep som kan gi oss et bedre forsvar. To forhold ligger til grunn for behovet for omstilling. For det første er den sikkerhetspolitiske situasjonen etter Berlinmurens fall endret drastisk, uten at det hittil har ført til omfattende endringer i Forsvaret. Nå står vi overfor langt mer sammensatte behov: Ressursovervåking og suverenitetshevdelse i våre nærområder, troverdig evne til å håndtere mindre, avgrensede konflikter, evne til samarbeid med våre allierte og ikke minst evne til å møte den omskiftelige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og Europas nærområder. Den økende spredningen av masseødeleggelsesvåpen utgjør også en reell risiko. Organisert kriminalitet og terrorisme er trusler mot vår sikkerhet.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa tilsier at landene bør samarbeide tettere om forsvarsoppgaver. EU utvikler nå sin egen forsvars- og sikkerhetspolitiske plattform, og NATO stiller økte krav til en felles tilpasning til nye militære oppgaver. Samtidig har verdenssamfunnet gjennom FN fremmet et kontinuerlig behov for militær støtte til fredsbevarende operasjoner. Slikt samarbeid fordrer at Norge skaffer seg kompetanse og materiell slik at vi kan ta vårt påkrevde ansvar internasjonalt, samtidig som våre nasjonale forpliktelser ivaretas. Et slikt internasjonalt engasjement kommer ikke i stedet for vårt nasjonale forsvar, slik enkelte aktører hevder. Det er snarere kombinasjonen av internasjonalt og nasjonalt engasjement som vil sikre norsk sikkerhet og suverenitet. En forsvarsstruktur basert på gamle trusselvurderinger, er intet forsvar for framtida.

Det andre forholdet som tilsier en omstilling av Forsvaret er at stadig større andeler av forsvarsbudsjettet spises opp av drift og lønninger. Handlingsrommet for investeringer i nytt og moderne materiell blir stadig mindre. Under den kalde krigen var vårt materiell i stor grad finansiert utenfor forsvarsbudsjettet, gjennom NATO fellesfinansierte prosjekter og/eller direkte støtte fra USA. Slik er det ikke lenger. Norge må nå finansiere forsvarsmateriellet selv. Foretas ikke de rette håndgrepene nå, vil hele forsvarsbudsjettet på noe sikt gå til lønninger og drift. Et skjelettforsvar med gårsdagens teknologi er ingen garantist for en nasjons suverenitet.

Når jeg skal legge fram de endelige forslagene for omstillingen av Forsvaret, er det viktig å presentere en helhetlig pakke for hvordan vi på best mulig måte kan ta vare på våre forpliktelser, både nasjonalt og internasjonalt. En holmgang av utredninger for hver enkelt avdeling, prosjekt eller installasjon vil kunne forringe det vi ønsker å oppnå. Jeg har tidligere sagt at i Forsvaret er det "for mange høvdinger og for få indianere". I de reduksjonene som har vært gjennomført til nå har kommando- og ledelsesapparatet stort sett vært urørt. Denne situasjonen kan ikke fortsette. Nå må det foretas en sterk reduksjon av Forsvarets øverste ledelse, som klart overgår reduksjonene i organisasjonen for øvrig. Ledelses- og kommandoapparatet må forenkles, det bør bli færre nivåer og utstrakt delegering og desentralisering av oppgavene. Også forholdet mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando må gjennomgås på nytt. Det er en forutsetning for en vellykket omstilling at dette nivået fungerer så effektivt som mulig.

Å legge om det nasjonale forsvar for å møte framtidas oppgaver er ikke noe vi er alene om. Våre skandinaviske naboer og de fleste NATO-land har innsett nødvendigheten av å tilpasse sitt militære forsvar til nye oppgaver og krav. Eksempelvis har Sverige allerede startet på en omfattende endring i sin forsvarsstruktur for å tilpasse de nasjonale ressursene til internasjonale utfordringer. Også i forsvarsmiljøer i Norge virker de aller fleste skjønt enige om at det er nå vi har sjansen til å bygge et moderne, slankere og mer fleksibelt forsvar. Dette har jeg særlig erfart ved de møter jeg til nå har hatt med ansatte, tillitsvalgte og politikere over hele landet.

Mye har vært sagt og skrevet om innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg (FPU) og Forsvarssjefens fagmilitære vurdering, Forsvarsstudien 2000 (FS 2000). FS 2000 og FPU har beredt grunnen for omleggingen av Forsvaret og er temmelig samstemt også når det gjelder oppfatningen av dagens trussel- og risikobilde. For meg er det viktig å understreke at jeg ikke er "gift med" noen av forslagene, men de vil avgjort utgjøre viktige grunnlag for den kommende langtidsproposisjonen (LTP), som Regjeringen vil legge fram for Stortinget på nyåret. Tida er knapp, men det jobbes på høytrykk med forslag som vil være grundig forberedt og godt faglig forankret.

Den nye langtidsproposisjonen vil i motsetning til den vante langtidsmeldingen, der Stortinget i prinsippet kun gir sin tilslutning uten bindende vedtak, gi konkrete anbefalinger for Forsvarets framtidige struktur. Regjeringen vil foreslå en helhetlig modell der den overordnede målsetningen er å utforme et forsvar der evner og ressurser er samkjørt også mellom våpengrenene, og hvor det er gitt rom for de nødvendige investeringer til materiell. Det vil for mange kanskje virke uansvarlig at en rekke til dels moderne forsvarsanlegg etter alt å dømme vil bli foreslått lagt ned. Dette er samtidig det klareste beviset for at det er tid for en overordnet plan for hvilket forsvar vi skal ha. Tempo og effektivitet skal prege omstillingsarbeidet, slik at ønsket innsparing kan oppnås så raskt som mulig. Det er likevel slik at man må se innsparing i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det billigste alternativet er ikke nødvendigvis det mest lønnsomme over tid, noe det vil bli tatt hensyn til i forslagene i langtidsproposisjonen.

I det nye forsvaret vil det bli stilt nye og større krav til offiserer, soldater og sivilt ansatte i utførelsen av deres daglige oppgaver. Dyktige og kreative medarbeidere er en forutsetning for at omstillingen skal lykkes. Slike medarbeidere er det allerede svært mange av i Forsvaret. Dessverre har de i mange år lidd under endeløse utredninger og reorganiseringsprosesser, mens dyrt materiell ikke utnyttes fordi det er knappe midler til øving og kompetanseheving. En bedre og mer meningsfylt hverdag for de som arbeider i Forsvaret er derfor en viktig del av arbeidet for et forsvar som er bedre tilpasset framtidas oppgaver.