Det er nesten synd å avbryte disse fine toner fra Forsvarets distriktsmusikkorps/ Harstad, men jeg kan forsikre forsamlingen om at det kommer mer.

På vegne av Kulturdepartementet og Forsvarsdepartementet er det en glede å ønske velkommen til Tromsø og denne konferansen hvor vi retter fokus mot sivilt-militært kultursamarbeid.

Sivilt-militært kultursamarbeid er ikke noe nytt, det har eksistert lenge og er også godt utviklet mange steder.

På 1970- og 80-tallet ble det satt sterk fokus på begrepet, og det skjedde mye positivt. Det ble avholdt flere tema-konferanser både i Nord- og Sør- Norge, og Kulturdepartementet øremerket midler i sine årlige budsjetter til sivilt-militært kultursamarbeid. Det mer dag til dag – samarbeidet mellom de to departementene opphørte ved inngangen til 1990-tallet.

Noen stiller seg kanskje likevel undrende til tanken på Forsvaret som kulturbidragsyter. Til det kan jeg si at Forsvaret har lange kulturtradisjoner i Norge.

Siden vi er samlet til en konferanse om kultursamarbeid, vil jeg gjerne bruke litt tid på å fortelle om Forsvaret nettopp som kulturformidler.

Vi har allerede blitt presentert for Forsvarets musikk. Visste dere at Forsvarets musikk kan føres helt tilbake til 1600-tallet? De norske militærkorpsene har spilt en stor rolle i utviklingen av landets musikkliv. De var lenge praktisk talt landets eneste musikkskoler og musikerne har dannet kjernen i de symfoniorkestre som ble opprettet i garnisonsbyene.

Ut over å dekke Forsvarets eget behov for korpsmusikk, har militærmusikerne løst en viktig oppgave ved å undervise amatører og virke som instruktører for amatørorkestre og skolekorps.

I dag har korpsene et tett samarbeid med sivilt kulturliv gjennom deltakelse ved festivaler og festspill og utvikling av prosjekter sammen med den norske opera, rikskonsertene, norsk kulturråd med flere.

Forsvaret eier og forvalter mange forsvarsanlegg over hele landet. Flere av disse anleggene har kulturhistorisk verdi og betyr i dag kanskje mer som kulturminner enn forsvarsanlegg.

Disse festningsverkene har spilt en viktig rolle i landets økonomiske og politiske utvikling fra middelalderen til og med annen verdenskrig. Alle våre festningsverk er åpne for publikum og det avholdes en rekke kulturaktiviteter ved festningene i et samarbeide mellom Forsvaret, kommuner, lag og organisasjoner. Det være seg konserter, historiske spill, museumsvirksomhet, utstillinger m.m. I mange av bygningene finnes det inventar av stor antikvarisk og kunsthistorisk verdi så som møbler, tepper og malerier.

Forsvaret har ikke bare bygningsmasse som må bevares, men også materiell, gjenstander, bilder, bøker, arkivalier, litteratur m.m. For å kunne ivareta behovet for bevaring på dette området har Forsvaret sin egen museumsvirksomhet som styres av Forsvarsmuseet. Denne virksomheten skal på alle plan bidra til å gjenspeile den militære kulturarven som har utviklet seg i Forsvaret gjennom tidene.

De mest kjente museene er kanskje Forsvarsmuseet på Akershus festning, Luftforsvarsmuseet i Bodø, Marinemuseet i Horten, Rustkammeret i Trondheim og Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus, men det finnes også mange mindre anlegg som Hegra festningsmuseum, Austråt fort, Oscarsborg festningsmuseum m.fl.

Ca 400 000 mennesker besøker disse museene årlig. Ofte lages det spesielle utstillinger ifm jubileer, historiske markeringer eller egne tema. Skoleelever er en viktig målgruppe for museumsvirksomheten og en regner med at ca 25% av de besøkende tilhører denne gruppen.

Forsvaret har sitt eget krigshistoriske filmarkiv som inneholder informasjon av stor historisk verdi for Forsvaret og det norske samfunn. Filmene forvaltes av Forsvarets rekrutterings- og mediesenter. Her finnes et unikt kildemateriale til blant annet dokumentarprogrammer om den 2. verdenskrig.

Materialet har vært benyttet ifm ulike fjernsynsprogrammer eksempelvis i forbindelse med markering av 50-årsjubiléet for frigjøringen og til produksjoner som "Flyvåpenet i krig" og "Marinen i krig". Materialet stilles til disposisjon uten vederlag til alle brukere. Det finnes også mye arkivmateriale på 35 millimeter og 16 millimeter film som lånes ut, ikke bare til Forsvaret, men også til skoler og foreninger.

Jeg vil også nevne at i slutten av mars i år fikk Forsvarsdepartementet overlevert en 900 sider stor Landsverneplan for Forsvaret. Denne ble utarbeidet av Forsvarets kulturminneprosjekt i samarbeid med Forsvarets bygningstjeneste, Forsvarsmuseet og Riksantikvaren.

Planen gir en oversikt over verneverdige militære anlegg i Norge- fra middelalderen og fram til etterkrigstiden- og er et nybrottsarbeid i europeisk sammenheng.

Idretten har også sin plass i det utvidede kulturbegrep og har alltid stått sentralt i Forsvaret.

Forsvaret legger ned mye ressurser på dette området både som en del av det daglige tjenesteprogrammet, men også innenfor fritidstilbudet på idrettssiden.

På landsbasis støtter Forsvaret flere store idrettsarrangementer som Landsskytterstevnet, Holmenkollrennene og Ridderrennet, men også lokalt bidrar Forsvaret på ulike måter i forbindelse med avvikling av idrettsarrangementer.

Som dere forstår er Forsvaret en betydelig bidragsyter i det norske samfunns kulturflora og bruker forholdsvis store ressurser på denne sektoren.

Da har jeg ennå ikke spesifikt nevnt det mangfold av kulturaktiviteter som gjennomføres ute ved avdelingene i regi av velferdstjenesten og andre aktører som voksenopplæringen, idrett- og prestetjenesten. Dette vil vi få nærmere kjennskap til i løpet av konferansen.

Noen vil kanskje kalle det dobbelmoral å stå her oppe og snakke om Forsvarets viktige rolle som kulturbidragsyter når faktum er at vi i forbindelse med omleggingen av Forsvaret dessverre kan bli nødt til å nedlegge, selge eller avhende bygninger og virksomhet av kulturell verdi. Deler av dette jeg nå har snakket om vil bli berørt av sparekniven, noe som forståelig nok har skapt reaksjoner i de berørte lokalsamfunn og miljøer.

Men omleggingen tvinger oss også til å tenke i nye baner, og dette kan i neste omgang føre mye positivt med seg.

Blant annet derfor går de to departementene igjen sammen om å sette sivilt-militært kultursamarbeid på dagsorden.

Det er viktig at vi bruker de mange muligheter som ligger i samarbeid med eksisterende kulturorganisasjoner og –institusjoner, og at Forsvaret og kommunene sammen og enkeltvis arbeider for å knytte kontakter til de forskjellige aktørene på kultursektoren for en felles innsats om å skape et rikere kulturtilbud i distriktene.

Forsvaret har allerede i gang et samarbeid med Norsk kulturråd og Statens Bibliotektilsyn, som begge får sine midler over Kulturdepartementets budsjett. Senere i dag vil vi få en orientering fra sentrale kulturinstitusjoner om deres virkeområde og om virksomheten slik den drives.

De vil samtidig orientere om hvilke muligheter de ser for et nærmere samarbeid med Forsvaret og kommunene om det felles mål å medvirke til å skape et bredt kulturtilbud til kommunene generelt, og til gruppen vernepliktige spesielt.

Samfunnet stiller store krav til effektivitet, og som en motvekt til de daglige plikter kan til og med små "drypp" av kulturaktiviteter være med på å holde maskineriet i gang. Alle har behov for å koble av i blant. Til og med PC’n min tar seg små hvilepauser når den ikke er i bruk. Da seiler Forsvarsdepartementets logo over skjermen i et behagelig tempo, og ikke vet jeg hva som skjer bak skjermbildet.

Dette er iverksatt for å beskytte skjermen mot at bildet skal brenne seg fast. Vi tar jo vare på tingene våre, det lærte vi som barn.

Personellet er Forsvarets viktigste ressurs og vi ønsker også å ta vare på våre soldater og ansatte slik at heller ikke disse "brenner fast". Utbrenthet er i ferd med å bli den moderne tids store livsstilssykdom. Livsstil er det ikke gjort i en håndvending å endre, derfor er regjeringen opptatt av å nå ut til barn og unge med det kulturelle budskap. Tanken er å skape sunne holdninger og positive verdier gjennom et kulturelt engasjement.

Hvordan kan vi forebygge at personellet brenner ut? At de mistrives, føler seg sosialt isolerte, kanskje glemt? En ting er å legge inn små pauser i tjenesten, og sørge for at soldatene får nok mat, klær, hjemreiser og fritid.

En helt annen utfordring er det å sørge for at den fritiden de har tilgjengelig blir fylt med noe positivt, noe av indre verdi, noe de kan bære med seg gjennom hele livet.

Folk er forskjellige, og under uniformen er soldatene også forskjellige. Målet vårt skal ikke være å beordre soldatene til å bli opptatt av de kulturaktiviteter som vi mener er de riktige, målet må være å gjøre kulturen attraktiv og tilgjengelig for flest mulig. Vi må gi et variert tilbud for der igjennom å skape interesse.

Det må bli en naturlig del av livet, og ikke bare en årlig happening arrangert av andre.

Vi er med andre ord ikke bare opptatt av at soldatene skal benytte seg av kultur som passive tilskuere. Det ligger også en stor utfordring i å legge forholdene til rette for økt deltakelse i kulturelle aktiviteter og det lokale organisasjonsliv. Det er derfor viktig at deltakere på denne konferansen gir ideer og konstruktive forslag til hvordan vi skal gå fra tilskuerrollen og innta deltakerrollen i lokalsamfunnet.

Forsvaret er i gang med den største omstrukturering i nyere tid. I en tid med store endringer bør det utvikles samarbeidsformer på flest mulige områder. Selv om det blir færre avdelinger, vil det også i framtiden være militær aktivitet i store deler av landet. Dermed vil Forsvaret fortsatt være en viktig arbeidsplass og ressursfaktor i mange lokalsamfunn. Fortsatt vil en stor del av Norges unge menn avtjene sin verneplikt, og vi er som sagt opptatt av at disse skal ha et tilfredsstillende aktivitets- og fritidstilbud uansett hvor i landet de tjenestegjør.

Det er Velferdstjenesten som driver kulturarbeidet i Forsvaret. Her blir sosialtjenesten, bibliotektjenesten og artistformidling også ivaretatt.

Gjennom denne konferansen har vi derfor samlet aktører fra kommuner hvor Forsvaret er lokalisert sammen med blant annet representanter fra Velferdstjenesten lokalt, i håp om at dette kan være starten på et utvidet samarbeid.

Jeg er klar over at det ikke er gjort i en håndvending å etablere eller forsterke et slikt samarbeid. Det er jo ikke slik at vi tar en kulturkonsulent fra én kommune, tilsetter en velferdsoffiser fra Forsvaret, rister litt og ut av ingenting trylles det fram optimale løsninger... Hadde det vært tilfellet, ville vi neppe vært samlet her i dag. Nei, skal intensjonene la seg gjennomføre, kreves det en innsats fra alle impliserte parter.

Vi har et særlig ansvar ovenfor våre soldater hva angår sosial integrering både innad i Forsvaret og mot det lokalsamfunn de skal leve i under tjenesten. Hvordan kan vi skape en arena hvor de vernepliktige i større grad integreres med den lokale ungdom og stedets befolkning gjennom positive aktivitetstilbud?

For Forsvaret er det viktig at personellet også får nyte godt av de aktiviteter som idrettslag og foreninger tilbyr i lokalsamfunnet. Mange soldater er aktive idrettsutøvere som ønsker å utøve sin idrett under militærtjenesten. Noen av disse har også trener- og instruktørkompetanse som kan komme lokalsamfunnet til gode. Frivillige organisasjoner som for eksempel hjelpekorpsene sliter med rekrutteringen. Soldatene er en ressurs som vi helt sikkert kan utnytte bedre både fra militær og sivil side.

Jeg spiller ballen over til dere og håper at det ikke blir for mange grove taklinger før den havner i mål.

Vi snakker gjerne om hva vi kan gjøre for soldatene og hvordan vi skal legge forholdene til rette for at de skal trives.

Vi må imidlertid ikke glemme at det her er snakk om en gruppe som sitter inne med mye interessant kompetanse som både lokalsamfunnet og Forsvaret kan ha glede av. Det er en gjensidighet i dette forholdet som jeg gjerne vil understreke. Kanskje konferansen kan gi forslag til hvordan kommunen og Forsvaret på best mulig måte kan kartlegge og gjøre bruk av denne kompetansen?

På torsdag vil det bli etablert ulike arbeidsgrupper for å gå mer i dybden på problemene med - og mulighetene for et godt sivilt-militært kultursamarbeid. Her vil mye av grunnlaget for det videre arbeidet bli lagt.

Grunnen til at hver og en av dere er invitert til konferansen, er jo nettopp at vi ønsker å utnytte den kompetansen dere sitter inne med. Ingen kommer til å dra herfra uten å ha hatt mulighet til å bidra med sine spørsmål, meninger og forslag. I løpet av disse dagene har dere også anledning til å bli litt kjent med hverandre, slik at det blir lettere å ta en telefon når dere er tilbake på kontoret.

Til slutt vil jeg si at det er hyggelig å se at så mange har tatt seg tid til å delta på denne konferansen. Det gir et signal om at dette er noe dere har lyst til å være med på, og dermed er det allerede lagt et grunnlag for det videre arbeidet.

Vi håper at disse dagene vil gi inspirasjon og ideer til hvordan dere etter konferansen kan gripe fatt i arbeidet med å forsterke eller utvikle et godt sivilt-militært kultursamarbeid.

Lykke til med konferansen!