Regjeringen foreslår et budsjett for Fiskeridepartementet for 2001 med en utgiftsramme på 2148,4 millioner kroner og en inntektsramme på 666,5 millioner kroner. I forhold til saldert budsjett for 2000 innebærer forslaget en nominell økning på 149,2 millioner kroner eller 7,5 prosent, korrigert for fiskeriavtalen. Hovedårsaken til økningen er regjeringens satsing for å fremme verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom marin forskning og utvikling, samt satsing på næringsutvikling, trygg sjømat, havne- og farledsutbygging og sikkerhet til sjøs.

Regjeringen går inn for at det skal kreves et vederlag for nye tillatelser for oppdrett av laks og ørret, som vil bli tildelt i 2001. Det skal skje i form av en auksjonsordning. Det vil bli stilt bestemte krav ved denne tildelingen, for eksempel lokalisering på kommunenivå. Når det gjelder formen for auksjon og andre prosedyrer og vilkår knyttet til de nye tildelingene, vil de bli grundig drøftet og vurdert i løpet av høsten.

Marin forskning og utvikling

Potensialet for økt verdiskaping basert på de marine ressurser er stort. En høy og målrettet innsats innen forskning og utvikling er en nødvendig forutsetning for økt verdiskaping. Hovedsatsinger på dette området i budsjettforslaget for Fiskeridepartementet er:

• Tilskuddet til Norges forskningsråd har en reell økning på om lag 20 millioner kroner. Regjeringen markerer en satsing på forskning for teknologi- og prosessutvikling i sjømatindustrien gjennom nye grunnbevilgninger til SINTEF og Norconserv, forskningsinstitusjoner som dermed for første gang får tilskudd over Fiskeridepartementets budsjett.
• Havforskningsinstituttet gis en reell økning på 15 millioner kroner. En vesentlig del skal brukes til å styrke havbruksforskningen. Det er satt av midler til oppgradering av forskningsstasjonene innen havbruk.
• Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt får en reell økning på 6,5 millioner kroner for å styrke arbeidet med trygg sjømat, blant annet gjennom overvåking og dokumentasjon av kvaliteten på norsk sjømat.
• Fiskeriforskning får en reell bevilgningsøkning på 1,75 millioner kroner, som skal styrke havbruksforskning og bioteknologi, herunder utnyttelse av biprodukter.

Regjeringen foreslår at bygging av nytt havforskningsfartøy utsettes fordi anbudsrunden viste at kostnaden vil bli vesentlig høyere enn tidligere antatt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med kostnadsramme og framdriftsplan i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2001.

Fiskeri- og havbruksforvaltningen

Bevilgningene under fiskeri- og havbruksforvaltningen får en reell økning på 27,5 millioner kroner, justert for fiskeriavtalen. Budsjettforslaget innebærer med disse forutsetningene en økning på 8,5 prosent i forhold til saldert budsjett 2000.

Det foreslås 30 millioner kroner til en ny budsjettpost – tilskudd til næringsutvikling i marin sektor. Bevilgningen skal fremme tiltak på satsingsområder der det eksisterende virkemiddelapparatet ikke fullt ut dekker de utfordringer fiskeri- og havbruksnæringen står overfor. Dette inngår som en del av en felles satsing mellom Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet på et nyskapingsprogram for kommersiell utnyttelse av marine ressurser. Det foreslås bevilget til sammen 90 millioner kroner fra de tre departementene.

Fiskeridirektoratets driftsbudsjett økes reelt med nærmere 10 millioner kroner for å dekke økte kostnader til veterinær grensekontroll og økt prøvetaking i forbindelse med EØS-overvåkingsprogrammet for medisinrester og uønskede stoffer i akvakulturprodukter.

Innen fiskeri- og havbruksforvaltningen skal arbeidet med beskatningsstrategier videreføres, arbeidet med satellittsporing vil ha høy prioritet også i 2001 og Fiskeridirektoratet skal utøve utstrakt ressurskontroll og landingskontroll.

Tilskuddet til flåtefornyelse og kapasitetstilpasning foreslås redusert til 35 millioner kroner. Bevilgningen vil trolig i sin helhet gå til å dekke tilsagn om tilskudd til kondemnering og fornyelse gitt i 2000. Fiskeridepartementet ser fortsatt behov for en bedret tilpasning av kapasiteten i fiskeflåten til ressursgrunnlaget for å bedre enkeltfartøyenes økonomi og for å redusere ressurspresset, noe som vil søkes løst gjennom fortsatt satsing på strukturvirkemidler. Økt lønnsomhet i fiskeflåten vil legge til rette for en fornying av fiskeflåten basert på ressursgrunnlagets bæreevne. I tråd med dette vil regjeringen ikke benytte seg av særskilte tilskudd til flåtefornyelse, utover fiskeflåtens tilgang på de ordinære distriktspolitiske virkemidlene.

Havner, farleder og navigasjon

I stortingsmeldingen om havner og infrastruktur for sjøtransport er det lagt opp til en satsing på fiskerihavner og farleder. I tråd med dette økes bevilgningen til havnetjenesten med om lag 50 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2000. Det foreslås videre en økning på om lag 20 millioner kroner under fyrtjenesten for å styrke sikkerheten til sjøs, blant annet ved bedre merking av hurtigbåtleder. Dette innebærer at den nominelle planrammen i stortingsmeldingen om havner og infrastruktur for sjøtransport er oppfylt for havnetjenesten, og nesten oppfylt for fyrtjenesten. Tilskuddet til Redningsselskapet reduseres med 8,7 millioner kroner til 43,3 millioner kroner.