Regjeringen foreslår økt satsing på sikkerhet og fremkommelighet for sjøtransporten, og det vil bli lagt særlig vekt på bedre merking for hurtigbåtene. Regjeringen ønsker å gi sjøtransporten økt betydning i norsk transportpolitikk. Som et ledd i å utløse det store verdiskapningspotensialet i marin sektor, vil regjeringen i tillegg holde innsatsen rettet mot fiskerihavnene på et høyt nivå, understreker fiskeriminister Otto Gregussen i forbindelse med presentasjonen av stortingsmeldingen om "Nasjonal transportplan 2002-2011".

"Nasjonal transportplan" presenterer regjeringens transportpolitikk, og er samtidig en plan for utvikling av det samlede systemet for sjø-, veg-, bane- og lufttransport. Regjeringen vil føre en helhetlig transportpolitikk der de enkelte transportformer blir vurdert i sammenheng, og anbefaler en strategi som innebærer styrking av sikkerheten og fremkommeligheten for alle transportformer.

Fiskeriminister Gregussen fastslår at det legges opp til å videreutvikle sjøtransporten som en attraktiv transportform for næringslivet gjennom å bedre sikkerheten og fremkommeligheten i farledene. Dette krever gode navigasjonshjelpemidler, oppmerking og farledsutbedring. Det er nødvendig med økt innsats på dette området, både for tradisjonell skipstrafikk og for hurtiggående fartøy.

Regjeringen vil styrke samspillet mellom transportformene. Først og fremst tas det sikte på å bedre tilknytningen mellom de ulike transportmidlene og legge til rette for kombinerte transporter. På sjøtransportsektoren må derfor havnene – som viktige knutepunkter og omlastingsterminaler - kobles effektivt til det øvrige transportnettet. Det gjelder både for person- og godstransport. Dette vil kunne bidra til å overføre transport fra veg til sjø. I ulike deler av maritim sektor utvikles det logistikkløsninger som kan fremme nærskipsfart som en konkurransedyktig transportform nasjonalt og mellom regioner i Europa. Regjeringen ser det som viktig å følge denne utviklingen for å styrke sjøtransporten som et miljøvennlig alternativ.

Effektive og velfungerende fiskerihavner har stor betydning for verdiskapningen i fiskerinæringen og i lokalsamfunnene langs kysten. Regjeringen vil derfor holde innsatsen rettet mot tiltak i fiskerihavner på et høyt nivå. Utbygging og vedlikehold av fiskerihavner som kan medvirke til å utløse verdiskapningspotensialet på marin sektor vil bli prioritert. I tillegg vil fiskerihavnetiltak som bidrar til å ivareta næringsvirksomhet og sysselsetting i mindre lokalsamfunn være viktig.

I perioden 2002-2011 vil Regjeringen legge til grunn en årlig økonomisk planramme for havner og infrastruktur for sjøtransport på 994 millioner kroner. I forhold til gjennomsnittlig bevilgning på tilsvarende områder i perioden 1998-2000, utgjør dette er en årlig økning på rundt 70 millioner kroner. Regjeringen vil tilpasse oppfølgingen av rammen og omfanget av brukerfinansiering til helheten i de årlige budsjettopplegg. Innenfor den økte planrammen er det særlig utbedring av farleder samt vedlikehold og investeringer i fyrtjenesten som vil bli prioritert.

Regjeringen legger til grunn at det årlig i planperioden benyttes 61 millioner kroner til farledstiltak. Sammenliknet med gjennomsnittlig bevilgning i perioden 1998-2000 er dette således en økning på 28 millioner kroner. Det legges videre til grunn at det i planperioden årlig disponeres 240 millioner kroner til vedlikehold og utbygging innen fyrtjenesten, herunder merking for hurtigbåtene. Dette er en økning på vel 30 millioner kroner i forhold til gjennomsnittlig bevilgning i perioden 1998-2000.

Planrammen for farleder betyr en økning på 85 prosent i forhold til gjennomsnittlig bevilgning for perioden 1998-2000. For fyrtjenesten utgjør planrammen en tilsvarende økning på 15 prosent.