I den havbrukspolitiske redegjørelsen som fiskeriminister Otto Gregussen holdt i Stortinget tirsdag presenteres en helhetlig strategi for utviklingen av norsk havbruksnæring. Overgang til miljøbaserte systemer for produksjonsstyring, økt innsats innen forskning og utvikling, styrking av forvaltningsapparatet og overgang til elektronisk rapportering er viktige elementer for å bringe den unge næringa videre som en av Norges fremste vekstnæringer.

Fiskeriministeren understreket at mye av forklaringa på havbruksnæringas framgang er evne til nyskaping basert på kunnskapsutveksling og samarbeid mellom næringsaktører, næringsorganisasjoner, forskning og forvaltning.

- Vårt potensial er likevel langt større og bare deler av de marine mulighetene er utnyttet i dag. Rapporter fra vitenskaplige institusjoner viser at fiskeri- og havbruksnæringa har et stort potensial for vekst, ikke bare innenfor oppdrett av laks og ørret, men også innen marin fisk, skalldyr, bioteknologi og utnyttelse av biprodukter. Dette gir oss politikere en utfordring, sa Gregussen.

Fiskeriministeren opplyste at i forbindelse med innføring av krav til miljøovervåking av oppdrettslokaliteter, tar han også sikte på å innføre et nytt system for produksjonsregulering basert på konsesjoner, fôrkvoter og den enkelte lokalitets bæreevne. Dette vil i praksis bety at fôrkvoten bare kan benyttes fullt ut dersom lokaliteten har tilstrekkelig miljømessig bæreevne. På den måten vil hensynet til miljøet bli en integrert del av den framtidige produksjonsreguleringa.

Fiskeriminister Otto Gregussen fastslo at skal Norge kunne utnytte de særlige forutsetningene vi har for å dyrke havet, må privat og offentlig innsats innen marin forskning og utvikling økes betydelig. Dette gjelder blant annet utvikling av nye arter i oppdrett, miljø- og sykdomsrelatert forskning og produktutvikling.

Ei næring i sterk vekst stiller også økte krav til forvaltningsapparatet, og Gregussen varslet at Regjeringa vil styrke havbruksforvaltninga. Dette skal skje som ledd i regjeringas fornyelsesprogram for offentlig sektor. Fiskeriministeren vil også iverksette et prosjekt for å utvikle et databasert rapporteringssytem for havbruksnæringa. – Jeg regner med at vi allerede neste år erstatter dagens skjemaer og innfører elektronisk rapportering, sa han.

Fiskeri- og havbruksnæringa er en av Norges mest internasjonale næringer og norsk sjømat eksporteres til mer enn 150 land. Regjeringa vil prioritere arbeidet for å bedre markedsadgangen for norsk sjømat og holde en høy profil i arbeidet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) for å bidra til at industrivarer, inkludert fisk, blir satt på dagsorden i de kommende forhandlingene. Et rent havmiljø er en forutsetning for at forbrukerne skal oppleve trygghet og matglede i forhold til norsk sjømat.

Regjeringa vil fortsatt spille en aktiv rolle i tilpasningen av produksjonsveksten av laks og ørret i forhold til markedet. Det vil bli tildelt nye konsesjoner for produksjon av laks og ørret, og det tas vederlag for disse.

Fiskeriministeren understreket at tilgangen på areal i kystsonen er grunnleggende for fortsatt vekst og utvikling. Havbruksnæringas behov må veies mot andre interesser og det er viktig at det etableres en forståelse i kystsamfunnene for de enorme muligheter som havbruk representerer.

- Godt samarbeid, felles målforståelse og helhetlig koordinert bruk av virkemidlene er nødvendig for å realisere mulighetene. Også samspillet med den øvrige fiskerinæringa og annet næringsliv på kysten er viktig for å ta potensialet i den samlede kystnæringa i bruk. Regjeringa vil derfor sette ned et eget utvalg for å samordne myndighetenes innsats i forhold til havbruksnæringa, sa Otto Gregussen.

Det vil bli debatt i Stortinget 8. februar på bakgrunn av fiskeriministerens redegjørelse.

Les hele redegjørelsen