Kjære jubilanter

Mine damer og herrer

Så dagligdags og samtidig så lyrisk, uttrykte Ivar Aasen en av de grunnleggende drivkreftene bak vår aller eldste næring her i nord. Det er ingen tvil om at de første nordmenn var fiskere og fangstmenn, og gjennom tusener av år har fisket vært en dominerende levevei. Havet har vært gavmildt - og det har vært lunefullt og farlig – men uansett har fiskerne dratt ut – av nødvendighet – men også fylt av spenning og forventning.

Gjennom de siste tusen år har fiskeriene mesteparten av tida vært vår viktigste eksportnæring. Tørrfisken – produsert i Lofoten og utskipa fra Bergen – ble en betydelig vare i den nordeuropeiske fjernhandelen alt fra 1100-tallet, og den skapte, senere sammen med silda, et oppsving i de norske kystdistriktene. Fra 1200-tallet og framover innbrakte handelen med tørrfisk en vesentlig del av Norges inntekter, og dette la trolig basisen for byggingen av så vel Håkonshallen i Bergen som Nidarosdomen i Trondheim!

Vi står derfor i en solid tradisjon når vi i dag fastslår at det er verdiene fra havet som skal være ryggraden i framtids-Norge, at det er fiskeri- og havbruksnæringa som kan sikre den norske velferdsstaten når inntektene fra olje og gass begynner å skrante. En lignende tanke ligger i hovedtemaet for denne jubileumskonferansen: "Mat fra havet – også i de neste tusen år".

Vi meisler nå ut en politikk for verdiskaping – der forvaltning og forskning må stå sentralt – en politikk som skal sikre en mangesidig næringsutvikling basert på hele spekteret av havets rike ressurser. Heldigvis starter vi ikke fra grunnen av. Tvert imot, vi har et solid fundament å bygge på, skapt av tidligere generasjoner og tidligere generasjoners foregangsmenn. Det er dette som samler oss til jubileum denne uka. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet fyller 100 år.

Det var Stortinget som i 1900 vedtok at det skulle opprettes en egen fiskeristyrelse. Ett av argumentene i stortingsdebatten var at det måtte settes hode på en hodeløs administrasjon. Det var ordningen med fiskeriinspektører det ble siktet til, ei ordning som begynte i 1886. Men debatten startet lenge før. Tidlig på 1860-tallet ble en egen fiskeristyrelse etterlyst. Blant annet i en debatt på den store internasjonale fiskeriutstillinga her i Bergen i 1865. Da var allerede de første forskerne i gang med arbeidet, og på fiskeriutstillinga viste zoologen G.O.Sars fram sine sju banebrytende plansjer som viser torskens utvikling fra egg til kjønnsmoden skrei. Sars hadde fått oppdraget av Indredepartementet to år tidligere.

Norge var et foregangsland innen havforskning og i å etablere forvaltnings- og tilsynsorgan. Det var vi også i 1946 da vi som det første land i verden oppretta et eget fiskeridepartement. Det må være lov å si at vi fortsatt er et foregangsland innen den marine forskning og forvaltning. Ikke minst takket være den innsats som er utført gjennom alle disse år ved Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.

Fiskeristyrelsen, som i 1906 ble omdøpt og omorganisert til Fiskeridirektoratet, og med Johan Hjort som verdens første fiskeridirektør, ble til i en nyskapingstid av dimensjoner i norsk fiskerinæring. Det var nye typer fartøyer, nye redskaper, motoren gjorde sitt inntog – alt dette effektiviserte fisket, fiskerne ble mer mobile og fangstene ble større. Mange var opptatt av å reformere næringa, og organiseringa av fiskerne starta.

100 år seinere er vi igjen inne i en nyskapingstid av dimensjoner i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Vi har bak oss noen tiår prega av en teknologisk revolusjon som har effektivisert fisket enormt, og krevd styrka innsats både i forskning og forvaltning. De siste 10 – 15 åra har vi dessuten sett fiskerinæringa utvikle seg fra subsidiemottaker og lav lønnsomhet, til å bli en av Norges ledende eksportnæringer med en eksportverdi – fiskeri og havbruk samla – som i år kan nå 35 milliarder kroner.

Vi står på spranget inn i en ny periode der fiskeri- og havbruksnæringa i vid forstand kan bli det økonomiske fundamentet for framtidas velferdsNorge. Ulike forskningsmiljøer har med ulike faglige innfallsvinkler pekt på et stort, uforløst potensiale for ytterligere verdiskaping basert på marine ressurser. Vi må ha en aktiv og framtidsretta politikk for næringa, basert på fortsatt bærekraftig vekst, for at verdiskapingspotensialet skal bli utløst.

Vi trenger tiltak som styrker nyskapingsevna. Vi trenger betydelig økt privat og offentlig innsats innen marin forskning og utvikling. Vi trenger en modernisering av lov- og regelverk. Vi må satse mer på fiskerifaglig utdanning og rekruttering til alle deler av næringa. Og vi trenger tiltak som styrker sjømatklynga og samarbeidet innad i næringa.

Vi må ha fokus på næringas plikter som bruker av felles ressurser. Næringa bruker våre felles ressurser, i form av areal og biomasse, og skaper sin avkastning blant annet gjennom denne bruken. Det innebærer at vi kan stille krav til næringa. Når regjeringa nå ønsker å tildele nye tillatelser for oppdrett av laks og ørret gjennom en auksjonsordning, er det fordi vi mener det er naturlig at det betales et vederlag for å få anledning til å drive slikt oppdrett. Og det vil bli knytta vilkår til de nye konsesjonene for at den samfunnsmessige effekten av oppdrettsvirksomheta skal bli best mulig.

Vår hensikt med nytildelingene er å fordele fremtidig vekst i næringa – også til nye aktører, eller til gamle aktører men på nye vilkår. Jeg har innbudt næringa til å diskutere hvilke vilkår som skal knyttes til tillatelsene. Denne invitasjonen står selvsagt ved lag selv om mange mener at det eneste saliggjørende er at konsesjonene deles ut gratis.

I havbrukspolitikken må vi tilrettelegge spesielle virkemidler for å fremme vekst for skjell og andre arter enn laks og ørret, bl.a. statlig risikokapital gjennom SND og Norges forskningsråd. Vi må samarbeide med miljømyndighetene og lokale planmyndigheter for å unngå at tilgangen på arealer i kystsona blir en flaskehals.

Regjeringas politikk er å stimulere til vekst både gjennom økt forskning, næringsutvikling og fremme av trygg sjømat. Dette bærer også forslaget til statsbudsjett preg av. Flere forskningsinstitusjoner har fått klare, reelle økninger – bevilgninger som går til teknologi- og prosessutvikling, styrking av havbruksforskning og bioteknologi, for å nevne noen. Dessuten vil den marine forskningen bli ytterligere styrka gjennom økningen i regjeringas forskningsfond. I tillegg kommer midlene fra den nye avgifta for forskning og utvikling som næringa sjøl finansierer og som settes i verk fra nyttår.

Næringsutvikling står sentralt i arbeidet for økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringa. Fiskeridepartementet har derfor gått sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet om ei felles satsing på 90 millioner kroner til et nyskapingsprogram for kommersiell utnytting av marine ressurser. Dette trengs for å få fortgang i arbeidet med økt verdiskaping, og jeg har lenge registrert ønsket om sterkere innsats i finansieringa av risikoprosjekt på dette området.

"Mat fra havet – også i de neste tusen år" er jubileumskonferansens motto. Det er en kraftig utfordring. I dette tusenårs-løpet er det vi som lever nå som har første etappe. Det stiller store krav til vårt forvalteransvar. Til ansvarlig fiske og fangst. Til en miljøriktig dyrking av havet. Og selvfølgelig - til kvaliteten på den maten vi tilbyr mennesker over hele kloden. Trygg sjømat er også et motto vi kan skrive med store bokstaver over all vår virksomhet. Mange og fornøyde kunder verden over er en forutsetning for at verdiene fra havet skal bli Norges framtid. Lykkes vi med vårt store, marine prosjekt, vil resultatet være en sterk norsk økonomi, sterke kystsamfunn og spennende og utfordrende arbeidsplasser for alle som ønsker å gjøre en innsats.

Det er viktig å lage arenaer hvor mennesker møtes og det diskuteres, tenkes nytt, skapes idéer. Bergen i disse jubileumsdager er en slik arena. Og til konferansekommitéen vil jeg si: Det er en fantastisk bredde i det programmet dere har lagt opp. Ja, har det noen gang vært samlet så mye norsk, marin ekspertise på ett brett? 65 foredrag i hele skalaen av aktuelle tema - historie og framtid, kultur og politikk, klima og miljø, mat og helse og hele bredden av mulighetene som ligger i havets ressurser. Samtidig setter dere kritisk lys på egen virksomhet, dere retter blikket mot forholdet mellom vern og bruk og setter fokus på teknologi og på etikk og forvaltning. Dette er et arrangement dere skal ha all ære for.

Det er en glede å få lov til å erklære konferansen for åpnet.

Lykke til.