Ordstyrer og forsamling.

Ved det siste tiårets matskandaler er søkelyset satt på næringsmidler som en potensiell smittekilde og fare for folkehelsa. Både nasjonalt og internasjonalt har man arbeidet for å sikre et høyere folkehelse- og forbrukerbeskyttelsesnivå. Det initiativet som ble tatt ved ministerkonferansen i København i juni i år, er et viktig ledd i denne prosessen og viser at de nordiske lands myndigheter er sitt ansvar bevist på dette området.

Det er viktig for norske myndigheter å sikre forbrukerne trygge matvarer, som er produsert på en helsemessig- og ressursmessig god måte, og frembudt på et redelig vis.

Målsetningen om helsemessig trygg mat innebærer at matvarer ikke skal inneholde smittestoffer eller fremmedstoffer av slike mengder at det kan være helsefarlig for forbrukerne.

Produsentene har ansvar for at den maten de produserer er trygg og av god kvalitet. Grunnlaget for trygghet og kvalitet må legges inn gjennom hele produksjonsprosessen. Dette ble illustrert bl.a. under dioksin-skandalen i Belgia. "Jord til bord/Fjord til Bord" tankegangen blir derfor stadig viktigere. Det er det langt mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt å hindre at uønskede stoffer eller mikroorganismer går inn i næringskjeden, enn å lete etter rester av disse stoffene i sluttproduktet..

Markedsaktørene krever i økende grad troverdig dokumentasjon knyttet til mattrygghet, i første rekke relatert til sporbarhet og produksjonsforhold. Markedet kan selv bare delvis realisere målsetningen om trygg mat. Offentlige myndigheter har også en sentral rolle her. Våre viktigste oppgave er å føre en politikk som sikrer vern av folkehelsa, samt tilrettelegge for en kvalitetskontroll av maten. Myndighetene må målrette og videreføre den vitenskapelige forskningsinnsats på matområdet, med sikte på å kunne underbygge utviklingen av et regelverk der målsetningen er å sikre trygg mat.

Vitenskapelige risikovurderinger er et viktig instrument ved valg av tiltak i hele næringskjeden. Enhver aktivitet vil teoretisk sett kunne medføre en viss risiko. "Null-risiko" eksisterer i realiteten ikke. Man må i stedet sikre at forbrukerene utsettes for en så lav risiko at det kan anses forsvarlig ut fra en helsemessig vurdering. I siste instans vil det likevel kunne være et politisk spørsmål å avgjøre hva som skal anses som en "akseptabel risiko."

Krav til produksjon og produkter kan ikke ukritisk overføres fra landbruksbasert næringsmiddelproduksjon til produksjon av sjømat. Det økologiske systemet for produksjon av sjømat, avviker på mange måter fra den landbruksbaserte produksjonen. Det må derfor foretas selvstendige risikovurderinger for sjømatsproduksjon.

Økt internasjonal samhandel med mat har resultert i et strengere regelverk for næringsmidler i de fleste land. Internasjonalt forpliktende samarbeid er en forutsetning for at man reelt kan nå målsetningen om trygg mat. Norge vil arbeide for å oppnå målsetningen om trygg mat gjennom samarbeid med andre land, særlig våre nordiske naboland, og gjennom aktivt arbeid i de relevante internasjonale organisasjoner.

Inngåelsen av EØS-avtalen har medført en heving av sikkerhet og kvalitet ved norsk mat som tilbys forbrukerne, gjennom at Norge har tilpasset seg kravene i Europa for øvrig. Spesielt gjelder dette næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder fisk.

Maten vi inntar har således aldri vært så trygg som den er nå. De siste års presseoppslag om matskandaler knyttet til blant annet kugalskap (BSE-krisen) og dioksin-skandalen i Belgia, har imidlertid gitt mange forbrukere et inntrykk av det motsatte. Det er viktig at myndighetene gjenoppbygge forbrukerenes tillit til produksjonen av mat, slik at maten igjen oppleves som trygg.

Det er viktig å formidle riktig kunnskap til forbrukeren om størrelsen på en risiko og hva denne risikoen innebærer. Slik risikokommunikasjon basert på et fornuftig vitenskapelig grunnlag står i kontrast til medias søken etter sensasjonsoppslag. Myndighetene har et ansvar for å sikre at risikokommunikasjonen når frem til forbrukerene, for å gjenskape den tapte tilliten.

Dersom kontroll av matvareproduksjonen blir preget av populistiske strømninger, uten å være basert på en vitenskapelig risikovurdering, vil dette også kunne gi skadelige svingninger i rammebetingelsene for næringen. Slike svingninger vil kunne true både næringen og sikkerheten for tilførselen av mat i samfunnet. I tillegg vil det resultere i en ressurssløsing av mat, ved at mat blir kastet selv om det ikke er forbundet med noen reell helsefare å spise den.

Som en følge av de siste års matskandaler har EU lagt frem en hvitbok om matvaretrygghet, i et forsøk på å gjenopprette befolkningens tillit. Kommisjonen ønsker å bedre sin evne til å håndtere kriser. Hvitboken legger derfor særlig vekt på planene om opprettelse av Det Europeiske matvarekontor (EFA). EFTA-landene har signalisert et ønske om full deltakelse i dette organet på lik linje med EUs medlemsland. Å skape en slik vitenskapelig instans, som er mest mulig uavhengig av både næringsinteresser og forbrukerinteresser, vil være med på å sikre tillit og troverdighet. Et uavhengig, forskningsbasert nettverk, med god informasjonsflyt til alle medlemsland, vil være et viktig verktøy for å fremme målsetningen om trygg mat i Europa.

I denne talen har jeg ønsket å poengtere særlig tre ting:

For det første må vi sikre at grunnlaget for mattrygghet og kvalitet legges inn i hele produksjonsprosessen, i tråd med "Jord til Bord/Fjord til Bord" tankegangen.

Videre nødvendiggjør den stadig økende internasjonale samhandelen med mat et internasjonalt forpliktende samarbeid, for at vi reelt skal kunne nå målsetningen om trygg mat. Samarbeidet mellom de nordiske lands myndigheter er et viktig ledd i denne prosessen.

Det er avgjørende at offentlige myndighetene tar ansvar for å gjenoppbygge forbrukernes tillit til maten, slik at den igjen kan oppleves som trygg.

Det norske Fiskeridepartementet vil legge vekt på at det offentlige virkemiddelapparatet bidrar til å fremme samarbeid mellom de ulike produksjonsledd. Vårt mål må være at Norge skal ha et godt renommé som leverandør av fiskeprodukter av høy kvalitet, og at forbrukerne skal være trygge på innholdet i det de spiser.

Takk for oppmerksomheten.