Foredrag - Statsråd Otto Gregussen Fiskeridepartementet

Fiskebåtredernes Forbund Representantskapsmøte Tromsø, 11. og 12. januar 2001

Om Strukturelle endringer i fiskerinæringen, herunder eierkonsentrasjon, samt synspunkt vedr. en framtidig ressursrente

Ordfører, formann, møtedeltakere og gjester,

---------

Visjonen "Verdier fra havet – Norges framtid" er en ledetråd i fiskeridepartementets arbeid. Ulike forskningsmiljøer har – med ulike faglige innfallsvinkler – anslått en mangedobling av verdiskapingen fra fiskeri- og havbruksnæringen i fremtiden.

Økologisk bærekraftig forvaltning vil uansett måtte ligge til grunn for den verdiskapingen vi forventer fra fiskerinæringen. Her virker mange forhold inn. Kontroll med hva som tas ut, og økt forståelse for hvordan økosystemene fungerer, er i denne sammenheng sentral.

Når det før jul ble gitt klarsignal for underskriving av kontrakt om bygging av ny "G. O. Sars", var derfor dette en viktig milepæl for forskningen – og for fiskerinæringen.

------

Men verdiveksten kommer ikke av seg selv. Jeg vil rette en spesiell oppmerksomhet mot overkapasiteten i fiskeflåten.

Overkapasitet i fiskeflåten medfører landligge utover det som er nødvendig med hensyn til vedlikehold og vær.

Overkapasitet er dårlig utnyttelse av den investerte kapital – og gir med andre ord lavere avkastning enn det en kan forvente fra fiskeriene.

Dette igjen – er hemmende for flere av de forhold næringen selv ønsker å forbedre seg på – så som:

• fornyingsevne

• evne til rekruttering av kvalifisert arbeidskraft

• evne til økonomisk å kunne forsvare nybygg eller oppgraderinger for å etterleve krav og mulighet til bedre ivaretakelse av fangst, sikkerhet, mannskapsbekvemmeligheter og så videre.

Og som vi her ser – dette er en selvforsterkende spiral.

--

For å utløse det potensialet man mener ligger i fiskerinæringen er det nødvendig å komme overkapasiteten til livs.

Fiskeridepartementet søker å legge forholdene til rette for strukturering av fiskeflåten – både kystflåten og havfiskeflåten.

Strukturering vil bidra til:

• at den økonomiske avkastningen øker for hver enkelt fiskebåt, så vel som for næringen samlet

• at den totale fangstkapasiteten økonomisk sett står i forhold til ressursgrunnlaget, og

• at ressursuttaket blir holdt innenfor langsiktige forsvarlige rammer.

Av disse årsakene er det i alles interesse å utforme effektive ordninger for strukturering av flåten.

--

I løpet av år 2000 er vi kommet et stykke lengre i arbeidet med å tilrettelegge for strukturering i fiskeflåten. Jeg vil her bare nevne:

nye utskiftingsbestemmelser for ringnot, torsketrål og reketrål.

nye enhetskvoteordninger for ringnot, torsketrål, Grønlandsreketrål og konvensjonelle fartøy over 28 m.l.l.

--

Med hensyn til industritrål vil departementet starte arbeidet med å revidere konsesjonsforskriftene samt vurdere innføring av enhetskvoter også for denne gruppen.

Neste skritt må være at også kystflåten kan få tilbud om spesielle kvoteordninger.

Vi har snart klart det lovforslaget som må til for at også fartøy under 28 meter skal kunne nyte godt av slike ordninger, og arbeidet med et høringsforslag for de konkrete reglene er godt i gang.

I dette arbeidet må vi ta hensyn til flere ting. Ett forhold er at vi nå er kommet i en situasjon der alle – i frykt for å bli "lukket ute" – deltar i flere fiskerier enn de ellers ville ha valgt å gjøre.

Reaksjonsmønsteret er forståelig – men det gir ingen optimal utnyttelse av ressursene. Det er derfor en utfordring å finne frem til strukturtiltak som kan være tilpasset de enkelte flåtegruppene.

Og bare for å slå fast; - et strukturtiltak som passer i en flåtegruppe – passer nødvendigvis ikke enhver annen.

Jeg ønsker å komme bort fra dagens situasjon – der mange deltar i alle fiskerier for å beholde fremtidig deltakeradgang.

Og jeg ønsker å etablere ordninger som åpner for at fiskerne i størst mulig grad kan tilpasse seg et driftsmønster de selv finner rasjonelt.

--

Ved strukturering av fiskeflåten vil det i økende grad være nødvendig å lukke allmenningen, og dermed hindre muligheten for økt deltakelse i fisket.

Med hensyn til havfiskeflåten er vi kommet et godt stykke på veien. Imidlertid er det noe vanskeligere for kystfiskeflåten.

Vi må finne en måte å hindre fri etablering. Lukking har til nå – dessverre – i mange tilfeller vist seg å medføre kapasitetsoppbygging. Et eksempel her er seinot.

Det har tidligere vært varslet fra departementets side at man vil se på muligheten for å lage permanente rederikvoteordninger for de gruppene som har enhetskvoteordning.

Jeg tror at det – på lang sikt – nå er fornuftig først å få etablert en god struktureringsordning for kystflåten, før vi går videre i arbeidet med ytterligere fleksibilitet i reguleringsopplegget for havfiskeflåten. Jeg er opptatt av balansen mellom fartøygruppene, og en alminnelig politisk aksept for de grep som tas. Jeg tror at en slik balanse – og en slik aksept – er nødvendig for den ro omkring fordelingsspørsmålene, som må til for å sikre stabiliteten når det gjelder fremtidige gruppeandeler. Jeg vil derfor vurdere grundig kronologien i disse tingene, og når det er fornuftig å legge frem ulike forslag.

Her må vi også komme inn på spørsmålene vedrørende eierskapskonsentrasjon i fiskeflåten. Som dere sikkert er kjent med, ble det rett før jul fastsatt en instruks om eierkonsentrasjon innenfor ringnot – slik at maks 5% av basiskvoten kan være på en eiers hånd.

Det er for øvrig bestemt i Regjeringen, at vi skal sette ned et utvalg for å utrede en del spørsmål knyttet til eierskap til fiskefartøy.

Dette utvalget skal blant annet utrede:

• eierskapsbegrensningenes betydning for kapitaltilgangen til fiskeflåten, og for flåtens mulighet til fornying,

• om, og eventuelt i hvilken grad, deltakerloven i praksis har medført flytting av kapasitet fra nord til sør i Norge, og

• hvilke hensyn som bør vektlegges ved vurdering av eiersammensetningen i enkelttilfeller, i de forskjellige fartøygruppene.

Utvalget skal også vurdere hvordan vi skal håndtere kravet om samtykke fra myndighetene, ved kjøp av aksjer i børsnoterte selskaper som eier fiskefartøy, som majoritets- eller minoritetseier.

------

Vi må ikke glemme næringens plikter som bruker av felles ressurser. Næringen er bruker av nasjonens ressurser – og skaper sin avkastning blant annet gjennom denne bruken.

De som opererer i en lukket allmenning er i stor grad beskyttet, og vil derfor kunne få en avkastning ut over det normale.

I en situasjon der vi har en differensiert fiskeflåte der kapasiteten er tilpasset ressursgrunnlaget og der de aktørene som har tilgang til å delta (er "lukket inne") nyter godt av den effekten dette gir i form av økte inntekter og sikrere arbeidsplasser må det være riktig at disse også betaler tilbake noe av denne gevinsten til fellesskapet.

Vil det i en slik situasjon være rimelig om utøverne kreves for ressursrente?

Det har til nå ikke blitt trukket inn ressursrente fra fiskeri- og havbruksnæringen fordi næringen har hatt – og tatt – et ansvar for bosetting og sysselsetting langs kysten.

Hvis det skulle vise seg at fiskerne ikke lenger tar dette ansvaret – blant annet ved å være bevisst på konsekvensene av ulike landingsmønster – mener jeg at det ikke er urimelig at vi – på sikt – må finne måter å styre deler av overskuddet som genereres, med bakgrunn i disse rettighetene, tilbake til samfunnet.

------

Så over til det som den siste tiden har hatt stor oppmerksomhet; fiskejuks

Arbeidet med å komme fiskejukset til livs har aller høyeste prioritet i Fiskeridepartementet. Jeg er opptatt av at tiltakene som gjennomføres er effektive og tydelige – og at de virker tilstrekkelig avskrekkende over tid.

Jeg konstaterer at det også er Fiskebåtredernes Forbunds oppfatning at næringen ikke kan leve med stadige påstander om kvotejuks – og at også Forbundet er opptatt av å komme kvotejuks til livs.

Videre konstaterer jeg at Fiskebåtredernes Forbund er av den oppfatning at effektiv – likeverdig – kontroll av fiskeindustrien, kystflåten og havfiskeflåten – vil være steg i riktig retning. Jeg er glad for at dere ønsker å medvirke positivt til å få på plass effektive kontrolltiltak slik at omgåelser av regelverket kan unngås.

--

Det står nå en rekke tiltak på dagsorden – noen er allerede iverksatt – andre tiltak vil komme etter hvert som vi får avklart hva som er mest effektivt.

La det være klart at det vil bli økt kontroll.

Vi ser også på lovendringer i Råfiskloven og Saltvannsfiskeloven. Ved landinger av fisk som ikke omsettes direkte vil det bli krav om at det straks etter landing skal utskrives landingsseddel med alle relevante opplysninger. – Endringene vil innebære bedre kontroll med fisk som landes, og som av forskjellige grunner ikke omsettes videre.

Det er også foreslått å skjerpe strafferammene i de to lovene.

Fiskeridirektoratet er bedt om å ta i bruk administrative reaksjoner i tillegg til anmeldelse. Dette dreier seg om tilbakekallelse av ervervstillatelse for fiskefartøy, og bortfall av registrering som fiskekjøper i første hånd – for en tidsperiode eller permanent. De første forhåndsvarslene om slike reaksjoner er allerede sendt ut.

Det er enighet om at lang saksbehandlingstid kan undergrave virkningen av kontrollarbeidet som utføres.

Justisminister Hanne Harlem og jeg er enige om at denne type saker bør avgjøres raskere enn hva tilfellet er nå – og Riksadvokaten og Fiskeridirektøren vil arbeide med å videreutvikle samarbeidet mellom fiskerimyndighetene og påtalemyndighetene.

Fiskeridirektoratet og Kystvakta er bedt om å vurdere økt bruk av inspektører om bord på fartøyene. Jeg er opptatt av at dersom vi skal kontrollere om bord – skal dette gjelde alle flåtegrupper der dette er mulig. Vi må også ha et bevisst forhold til hva vi skal oppnå. Jeg har sagt at vi skal ha kontrollører om bord i en del fartøy – slik at vi kan se eventuelle forskjeller i fangstsammensetning med og uten kontroll.

Jeg har forståelse for at mange er kritiske til ordningen med tipstelefon.

Samtidig mener jeg imidlertid næringen må innse at hvis man – nærmest unisont – står fram og forteller om at det foregår ting som man vil – men ikke kan – fortelle om – så er dette et aktuelt virkemiddel.

Jeg ser tipstelefon som en mulighet til også å si hvordan det jukses – slik at vi lettere skal kunne komme frem til effektive tiltak.

Dette er å legge praktisk til rette for at vårt kontrollarbeid skal bli effektivt – Det er ikke angiveri.

I kjølvannet av debatten om juks – hevdes det svært ofte at det er kompleksiteten av regelverket som skaper lovbrytere. Dette er en for enkel tilnærming.

Jeg mener at betydningen av kompleksiteten i regelverket er betydelig overdrevet. Totalt sett er regelverket komplisert. Men – enhver aktør må ikke forholde seg til enhver regel som foreligger på ethvert område.

Vi skal likevel – selvsagt ikke – lukke øynene for at ting kan bli bedre. "Riktige regler" er en prosess, ikke en tilstand – reglene må endres når virkeligheten forandrer seg. Vær likevel oppmerksom på at svært mange regler kommer etter krav fra næringen selv. Et enklere regelverk må derfor være et kontinuerlig samarbeidsprosjekt mellom myndigheter og næring.

Jeg har i et åpent brev utfordret alle som har forslag til hvordan regelverket kan forenkles – til å sende forslagene til Fiskeridepartementet.

Vi vil senest i løpet av april måned – invitere alle forslagsstillerne til et møte der vi sammen kan gå gjennom forslagene med det siktemålet vi alle har – å lage et regelverk som sikrer en god ressursforvaltning – og er kontrollerbart - og som samtidig er til å leve med.

Hittil har det kommet inn en del brev der det fortsatt vises til at for små kvoter skal fordeles på for mange fartøy.

Som jeg har vært inne på – kapasiteten i fiskeflåten må ned – av mange grunner. Noen "juksemetoder" ville kanskje bli borte dersom antall fartøy ble redusert – men ikke alle – langt fra alle.

Men noe er uansett klart:

Handling som er i strid med fastsatte bestemmelser vil ikke under noen omstendigheter bli akseptert.

--

Vi har alle – alle aktører i fiskerinæringen og fiskeriforvaltningen – et ansvar for at fisket foregår på en ansvarlig måte.

Vi har et moralsk ansvar – og ikke minst et langsiktig økonomisk ansvar – basert på rettferdighet og bærekraft.

------

Jeg begynte med visjonen "Verdier fra havet – Norges framtid". Fremtidens forbruker vil stille krav; – krav om at det produktet de skal kjøpe, er trygt å spise – krav om at produktet har kommet frem til butikken på en måte som ikke har skadet miljøet – krav om at det dreier seg om fangst som er utøvd på en ansvarlig måte – og krav om at det dreier seg om fiskebestander som er forvaltet på bærekraftig vis.

Å jukse er ikke bare umoralsk – det er også å sage over den greinen man sitter på. Det er sjelden klokt. Jeg vet ikke helt hvem det er man tror man lurer, dersom man gjør sånt. – Myndighetene?

Nei, godtfolk, den man lurer er seg selv – og sine fiskerkollegaer. Fordi, det man ødelegger, er norsk fiskerinærings gode navn og rykte.

Og et godt navn og rykte, det er gull verdt når vi i fremtiden skal gjøre oss fortjent til å merke vår fisk som fanget etter de beste prinsipper og verdig fremtidens miljømerking.

Takk for oppmerksomheten.