Statssekretær Ellen Bergli

Tale ved årsmøtet til Troms Fiskeoppdretterlag 2. mars 2001

Rammebetingelser for Havbruksnæringa?

Kjære årsmøtedeltakere!

Lysbildepresentasjon av foredraget (ppt-format)

Jeg vil først benytte anledningen til å takke for invitasjonen til årsmøtet. Jeg setter pris på å få være tilstede på disse møtene som preges av interessante saker og hvor det å delta i debatten eller bare følge den gir impulser og kunnskap som jeg er glad for å ta med meg. Møtene gir også anledning til uformelle samtaler hvor kontakter pleies og nye knyttes.

Norsk havbruksnæring har på få tiår utviklet seg til å bli en betydelig faktor for norsk økonomi. Vi har kommet langt, men Norges potensiale er mye større. Det er stor interesse for havbruksnæringa i det norske samfunnet. Det er ikke bare dere som er opptatt av rammebetingelsene for norsk havbruk. Som dere sikkert vet holdt Fiskeriministeren en havbrukspolitisk redegjørelse for Stortinget i januar i år. Debatten i Stortinget og i media viser at engasjementet er stort på Stortinget og i resten av samfunnet.

Fra myndighetenes side må det en stor innsats til for å følge opp tiltakene i havbrukspolitisk redegjørelse. I dette arbeidet er målet vårt at vi skal bli "verdensmester i rammebetingelser for havbruksnæringa".

Det er en rekke forhold som er kritiske for å sikre fremtidig og forventet vekst i næringa. Jeg vil nå ta for meg noen av de sentrale utfordringer vi jobber med. I dette foredraget vil jeg konsentrere meg om markedsadgang, nye laksekonsesjoner, nasjonale laksefjorder, elektronisk rapportering, nytt system for produksjonsregulering og utfordringer innen kommersielt torskeoppdrett.

Adgang til markedene er en grunnleggende rammebetingelse. Det er et mål for Regjeringen å sikre best mulig markedsadgang for norsk sjømat.

EU er i dag det viktigste markedet for norsk sjømat. Regjeringen mener at EØS-avtalens løsninger er dårlig egnet til å sikre fiskeri- og havbruksnæringas interesser i forhold til EU. Det har dessuten vist seg vanskelig å få til bedre markedsadgang for norsk fiskeeksport innenfor rammen av EØS.

Siden det vil være vanskelig å få bedret markedsadgang for fisk i våre viktigste markedsland, må arbeidet med bedret markedsadgang for norsk fisk gjennom WTO-forhandlinger og nye EFTA-frihandelsavtaler prioriteres. Dette er for det meste langsiktige prosesser, og det vil ta tid før dette arbeidet gir de ønskede resultater. På lang sikt vil det likevel gjennom dette arbeidet være mulig å oppnå gradvis liberalisering i de internasjonale handelsbetingelsene for fisk.

Vi vil holde en høy profil i WTO-arbeidet for å bidra til at industrivarer, inkludert fisk, blir satt på dagsorden i de kommende forhandlingene. En eksportavhengig norsk fiskeri- og havbruksnæring må gjennom arbeidet med handelsavtaler sikres den forutsigbarheten den behøver for å utvikle seg videre.

Den viktigste handelsavtalen for lakseeksporten, Lakseavtalen, utløper 30. juli 2002. Vi arbeider nå med hvilke betingelser for markedsadgang som skal gjelde etter avtalens utløp. Regjeringens mål er å sikre næringa fortsatt stabile, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.

Det er viktig at produksjonsveksten innen laks og ørretoppdrett er stabil og står i rimelig forhold til utviklingen i markedet. Dette har vi erfart gjennom at svingninger i utbudet og påfølgende svingninger i lakseprisen har medført handelspolitiske reaksjoner.

Prinsipielt mener jeg at tilpasning av produksjonen i forhold til markedsutviklingen bør være de næringsdrivende sitt ansvar. Slik jeg ser det, er det imidlertid norske myndigheter som i dag har de nødvendige virkemidler til en effektiv regulering av totalproduksjonen. Vi legger derfor opp til en fortsatt aktiv styring gjennom fôrkvoteordningen for å sikre en balansert produksjonsvekst innen oppdrett av laks og ørret.

Som dere alle vet ønsker vi at noe av produksjonsveksten fremover skal tas ut gjennom å tildele nye konsesjoner.

Vi vil gjennom dette få i gang ny næringsvirksomhet i områder som er lite utnyttet til havbruksformål. Nytildeling til distrikter som i dag har stort potensiale for havbruk og lite havbruksaktivitet, gir mulighet for å utvikle nye havbruksregioner. Dette vil være positivt for havbruksnæringa som helhet.

I forhold til debatten rundt forslaget om at det bør tas et vederlag når nye konsesjoner nå skal tildeles, må jeg bare gjenta at jeg synes dette er rimelig. Tillatelse til å drive med lakse- og ørretoppdrett er i realiteten en eksklusiv rett til å drive en beskyttet næringsutøvelse. Det er derfor rimelig at fellesskapet får tilbakeført en del av konsesjonens verdi. En vederlagsfri tildeling av konsesjoner, som senere kan omsettes med stor fortjeneste, er etter min vurdering uheldig.

Hele prosessen med tildeling av nye konsesjoner og fastsetting av vederlagets størrelse er nå i gang. Fiskeridepartementet utreder nå hvordan en ordning med vederlag bør gjennomføres, og jeg tar sikte på at vi før påske fremmer et lovforslag som skal gi hjemmel i oppdrettsloven for å kreve vederlag. Den endelige fastsettelsen av kriterier for tildeling og størrelse på vederlaget vil fremkomme i en ny tildelingsforskrift, som vi tar sikte på å ha klar på sensommeren.

I forhold til spørsmålet om vekst innen laks og ørretoppdrett vil jeg til slutt si noen ord om behovet for en utvidelse av konsesjonsvolumet fra 12 000 til 15 0000 kubikkmeter.

Jeg er klar over at begrensninger på konsesjonsvolum og tetthet har skapt problemer for enkelte selskaper. Vi vurderer nå om det er behov for endringer i bestemmelsene om biomasse i driftsforskriften for å avhjelpe dette problemet. Det er imidlertid ikke aktuelt å gjøre endringer som kan være negative i forhold til fiskehelse og dyrevern.

Jeg mener at en utvidelse av konsesjonsvolum ikke er et hensiktsmessig tiltak. Det er mer formålstjenlig å innføre et nytt system for produksjonsregulering, der dagens problemer avhjelpes på lengre sikt. Etter dagens regelverk reguleres produksjonen gjennom produksjonsvolum målt i kubikkmeter, kombinert med tetthetsregler og fôrkvoter. Regulering basert på produksjonsvolum er lite egnet til å møte framtidas vekst i næringa. Eksisterende lokaliteter må kunne utnyttes mer effektivt. Samtidig må vi sikre at produksjonen i minst mulig grad påvirker miljøet i negativ retning.

Vi arbeider derfor nå med å utvikle et nytt system for produksjonsregulering som i hovedsak skal baseres på konsesjoner, fôrkvoter og den enkelte lokalitets bæreevne. I praksis vil dette bety at fôrkvoten bare kan benyttes fullt ut dersom lokaliteten har tilstrekkelig miljømessig bæreevne. Arbeidet vil foregå i nært samarbeid med miljø- og veterinærmyndighetene og jeg tar sikte på at et nytt system iverksettes i løpet av 2002. Jeg registrerer at dette forslaget ser ut til å ha blitt godt mottatt hos næringsutøverne. Dette viser at dere vil ta miljøansvar.

Arbeiderpartiet har iverksatt et program for fornyelse av offentlig sektor. Også inne havbruksforvaltningen er det rom for forenkling og effektivisering. Vi er opptatt av å redusere næringslivets belastning med rapportering til det offentlige. I samarbeid med Norske Fiskeoppdretteres Forening har vi derfor satt i gang et prosjekt for å utvikle et elektronisk rapporteringssystem. Rapporteringssystemet skal på sikt gjelde for all rapportering fra havbruksnæringa til myndighetene. Målet er at vi allerede til neste år skal erstatte dagens skjemaer og innføre IKT-basert rapportering i havbruksnæringa.

Siden 1989 har vi hatt 52 midlertidige sikringssoner for laksefisk i fjordområder utenfor 124 lakseelver. Villaksutvalget som la fram sin innstilling i 1999, foreslo å etablere en ordning med nasjonale laksevassdrag og –fjorder.Intensjonene med oppretting av nasjonale fjorder (NLF) og nasjonale laksevassdrag (NLV) er å sikre laksen en særlig beskyttelse. I en stortingsmelding i mai 2000 varslet Regjeringen at vi tar sikte på å innføre en slik ordning, men at vi ville komme tilbake til Stortinget i løpet av 2001 med hvordan dette skal gjøres og med et forslag til en slik ordning."

Det arbeides nå med å utforme et forslag som vi tar sikte på å sende på en bred høring i mai 2001. Forslaget vil blant annet inneholde geografisk angivelse av hvilke fjorder og vassdrag som skal omfattes av ordningen. Vi vil også foreslå hvilke restriksjoner som skal gjelde i disse områdene. Arbeidet skjer i et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet. Målet er at vi skal få til en ordning som sikrer et særlig vern for de ville laksestammene, samtidig som at det gis rom og mulighet for å videreutvikle oppdrettsnæringa langs kysten.

De eksisterende sikringssonene vil bli vurdert i sammenheng med forslaget om nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Målet er at vi skal få til ett helhetlig forvaltningsregime. Den endelige ordningen skal være mest mulig helhetlig og forutsigbart med et avklart restriksjonsnivå på ulik type oppdrettsaktivitet.

Vi har stor tro på at torskeoppdrett kan bli en viktig næringsvei. Dette har også vist seg i prioriteringer som Regjeringen har gjort.

I statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget i alt 86 mill kr. til et nyskapingsprogram i marin sektor som vil gå over flere år. Programmet er samfinansiert av Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Nyskapingsprogrammet skal særlig rettes inn mot å få bort flaskehalser for etablering av næringsvirksomhet i marin sektor. Nyskapingsprogrammet skal blant annet bidra til å utvikle en kommersiell yngelproduksjon av torsk, bidra til teknologisk utvikling innenfor marint oppdrett og videreutvikling av marint fôr til oppdrett. Vi vil legge til rette for prosjekter hvor det etablerte virkemiddelapparatet ikke strekker til. Prosjekter i overgangen mellom forskning og næringsutvikling skal prioriteres. Et av satsingsområdene vil være å utvikle et kommersielt torskeoppdrett.

Fiskeridepartementet har bedt Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond utvikle en strategi for satsing på torskeoppdrett. Det sluttføres nå et arbeid med en handlingsplan for oppdrett av torsk. Handlingsplanen vil danne utgangspunkt for strategien for den videre satsingen på torskeoppdrett.

Dersom vi skal lykkes med kommersielt torskeoppdrett i større skala, må vi få til en lønnsom og effektiv intensiv yngelproduksjon. Utgangspunktet i norsk fiskeriforvaltning er som kjent at det ikke er lov å fange fisk under minstemål, og et kommersielt torskeoppdrett kan ikke baseres på villfanget fisk.

Ved forvaltningen av de marine ressursene må vi imidlertid se hen til målet om å oppnå økt verdiskaping fra de samlede ressursene. Sett i dette perspektivet kan en se for seg at oppfôring av villfanget yngel kan være hensiktsmessig i en overgangsperiode, og at det på sikt kan være et supplement til intensiv yngelproduksjon. Vi trenger imidlertid mer kunnskap om blant annet biologiske, økonomiske, juridiske og kontrollmessige konsekvenser av å tillate fangst av vill torskeyngel for bruk i marint oppdrett. Vi har derfor bedt Fiskeridirektoratet om å vurdere fordeler og ulemper ved å tillate fangst av villfisk, herunder fisk under minstemål, for bruk i marin oppdrett. Tilråding fra Fiskeridirektoratet vil foreligge sommeren 2001.

Dette var noen av de sentrale utfordringer vi jobber med. I dette arbeidet er vår målsetting at vi skal fremme – ikke hemme – utviklingen av havbruksnæringa.

Det er dere som har ansvaret for å lage eventyrlige prognoser om til overskudd og videreutvikling av bedriftene.

Regjeringens ansvar er å sikre dere gode rammevilkår.