FORSKRIFT 10.11.2000 OM ENDRING I FORSKRIFT AV 19.11.1999 NR. 1158 TIL UTFYLLING OG GJENNOMFØRING MV. AV SKATTELOVEN AV 26. MARS 1999 NR. 14

Fastsatt av Finansdepartementet 10. november 2000 med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 3-1

I

I forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1. Personlige skattytere og dødsbo

Skattemessig bosted for pendlere

§ 3-1-1Hovedregel om det skattemessige bosted for pendlere

1. En person anses bosatt der vedkommende har sitt hjem. Bestemmelsene i denne forskrift § 3-1 regulerer nærmere hvilken bolig som anses som hjemmet når personen pendler mellom flere boliger.
2. Når ikke annet følger av loven eller av bestemmelsene nedenfor i § 3-1 ,anses den boligen hvor en person tar sin overveiende døgnhvile
   å være denne personens hjem.
   

§ 3-1-2Familiependlere

1. En person anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt
   dersom denne boligen er felles. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem. Felles hjem med ektefelle går foran felles hjem med andre.
2. Pendler ektefeller mellom flere felles boliger, anses de å ha sitt hjem
   i den ene av boligene etter følgende rangorden:

• den boligen som de også har felles med barn,
• den boligen som er selvstendig etter kriteriene i § 3-1-4,
• den boligen hvor ektefellene til sammen har sin overveiende døgnhvile.

Ektefeller som tar til å pendle mellom flere felles boliger, kan uansett andre og tredje strekpunkt kreve å beholde sin registrering dersom vilkårene i § 3-1-3 femte ledd er oppfylt for begge ektefellene.

§ 3-1-3Enslige pendlere

1. Som enslig regnes person som ikke går inn under § 3-1-2.
2. Enslig som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig, anses
   bosatt i foreldrehjemmet. Fyller personen 22 år eller mer i inntektsåret, og den andre boligen er selvstendig etter § 3-1-4, anses vedkommende likevel som bosatt i den selvstendige boligen.
3. Enslig som har overveiende døgnhvile i annen bolig enn foreldrehjemmet,kan kreve å bli registrert som bosatt i denne boligen. Kravet må fremsettes før 1. november i året før inntektsåret. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret.
4. Med foreldrehjem forstås det skattemessige bostedet til foreldre eller andre som personen har vokst opp hos. Kan flere boliger regnes som foreldrehjem for personen, gjelder døgnhvileregelen i § 3-1-1 andre ledd i forholdet mellom disse.
5. Den som tar til å pendle fra en kommune der han har vært bosatt i minst tre år da pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen, dersom

• boligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort boareal som den andre boligen, og
• han har utgifter til leie av den første boligen eller for denne boligen blir lignet for fordel ved å bo i egen bolig.

Bolig i boenhet der det bor flere, anses for å ha som boareal boenhetens boareal delt på antallet beboere i boenheten som er over 15 år. § 3-1-4 andre og tredje ledd gjelder så langt de passer.

6. I andre tilfeller enn som nevnt i første til femte ledd skal enslig som pendler mellom to eller flere boliger, anses å ha sitt hjem i den av boligene som er selvstendig, jf. § 3-1-4. Ved pendling mellom selvstendige boliger, eller kun mellom uselvstendige boliger, gjelder døgnhvileregelen i § 3-1-1 andre ledd, dersom ikke den enslige krever noe annet på grunnlag av femte ledd.

§ 3-1-4Selvstendig og uselvstendig bolig

1. Som selvstendig bolig regnes kun hus eller leilighet som

• har minst 30 kvadratmeter boareal, og
• har innlagt vann og avløp, og
• pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og
• pendleren har tilgang til alle ukens dager.

I boenhet der det bor mer enn en, settes kravet til boareal til 30 kvadratmeter tillagt 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer i boenheten som er over 15 år.

2. Skattyteren må dokumentere boligenes boareal, enten ved oppmåling av takstmann eller på annen måte som likningsmyndighetene finner tilfredsstillende. Likningsmyndighetene kan legge bruttoarealet til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn boareal.
3. Dersom personen leier bolig i boenhet der det også bor andre, kan han kreve at vurderingen gjøres ut fra et arealkrav på 30 kvadratmeter, der det legges til grunn det arealet som han disponerer alene, tillagt hans andel av areal i boenheten som etter sin art er felles. Areal i boenheten som etter sin art er felles, tas ikke i betraktning i boenhet med 7 eller flere beboere over 15 år.
4. Bolig som ikke anses selvstendig, regnes som uselvstendig bolig.

§ 3-1-5Krav til pendling (besøkshyppighet)

1. For familiependlere, jf. § 3-1-2, gjelder de krav til besøkshyppighet som skal til for at boligen skal kunne anses som det felles hjem.
2. For enslige, jf. § 3-1-3, kreves så regelmessige og hyppige hjembesøk som forholdene gjør rimelig.Ved vurderingen legges vekt på avstand, reisemuligheter og økonomi. For enslige som fyller 22 år eller mer i inntektsåret, regnes besøk vanligvis ikke som pendling dersom de foregår sjeldnere enn hver tredje uke.

§ 3-1-6Forskriftsfullmakt til Skattedirektoratet

Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av § 3-1 i denne forskrift.

§ 3-1-7Overgangsregel

Skattyter kan kreve å bli registrert tilbake til et tidligere hjem dersom vedkommende ville ha kunnet kreve å beholde dette som skattemessig bosted etter §§ 3-1-2 andre ledd andre punktum og 3-1-3 femte ledd om denne bestemmelsen hadde gjeldt da den tidligere omregistreringen skjedde. Slik registrering har kun virkning framover i tid. Kravet må fremsettes innen 1. november 2001.

II

Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2001.

§ 3-1-7 skal kun gjelde til 1. november 2001.