Brev til Skiforeningen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Finansdepartementet
Omgjøring av vedtak om avslag på søknad om avvikende regnskapsår
Brev | Dato: 07.12.2001
Skiforeningen
| |||
Deres ref | Vår ref | Dato | |
BHA | 99/4460 FM HD | 7.12.2001 | |
Skiforeningen – omgjøring av vedtak om avslag på søknad om avvikende regnskapsår
Det vises til Deres brev 28. september 2000 der Finansdepartementet bes om å behandle ovennevnte sak på ny. Videre vises det til korrespondanse i forbindelse med Finansdepartementets vedtak 20. juni 2000.
1 Rettslig grunnlag
Det følger av regnskapsloven § 1-7 at regnskapsåret er kalenderåret. I særlige tilfeller kan departementet ved enkeltvedtak eller forskrift gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Om adgangen til å gi tillatelse til å anvende av avvikende regnskapsår uttaler Finanskomiteen i Innst. O. nr. 61 (1997-98) på side 47 følgende:
"Komitteen viser til at regnskapslovutvalget foreslo å videreføre en adgang til å ha annet regnskapsår enn kalenderåret, begrunnet med å vise til informasjonsverdien. I sesongbetonte virksomheter vil et annet avslutningstidspunkt enn 31. desember gi mer informative årsregnskap…. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, har merket seg at under behandling av lovutkastet har flere brukere påpekt behov for en mulighet for avvikende regnskapsår." |
I NOU 1995:30 (s. 199) uttaler regnskapslovutvalget følgende:
"Hensynet til sammenlignbarhet tilsier at alle regnskapspliktige følger samme kalenderår. Fra kontrollsynspunkt kan det være en fordel at samtlige skatteytere foretar regnskapsavslutning på samme tidspunkt. … Enkelte informasjonshensyn kan på den annen side tilsi en adgang til avvikende regnskapsår. Dersom virksomheten er sterkt sesongbetont, kan et annet avslutningstidspunkt enn årslutt gi mer informative årsregnskaper. I enkelte selskaper vil resultatet fra perioder med særlig høyt aktivitetsnivå være av uforholdsmessig betydning for selskapets samlede resultat. Dersom en slik sesongaktivitet pågår for fullt ved kalenderårets slutt, vil de skjønnsmessige vurderinger ofte bli kompliserte og regnskapsresultatet lite representativt. Regnskapsavslutning på et tidspunkt i året hvor selskapets beholdninger, fordringer etc. er særdeles lave, vil kunne redusere usikkerheten ved skjønnsmessige vurderinger. Dersom det er lavt aktivitetsnivå i perioder i løpet av kalenderåret, kan det dessuten være kostnadseffektivt å henlegge administrative oppgaver, eksempelvis regnskapsavslutningsarbeid, til slike perioder." |
I Innst. O. nr. 32 (2000-2001) om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) samt endringer i visse andre lover uttaler Finanskomiteen i punkt 7.1 blant annet:
"Flertallet vil understreke at den dispensasjonsadgang som er gitt i loven er ment å være reell, og viser i denne sammenheng til at en samlet komité i Innst.O.nr.61 (1997-1998) pekte på at det vil gi mer informative årsregnskap i sesongbetonte virksomheter dersom en har et annet avslutningstidspunkt enn 31. desember. Flertallet vil på denne bakgrunn be departementet vurdere søknader om å benytte avvikende regnskapsår, og også vurdere å forskriftsfeste denne adgangen for særskilte næringer. " |
2 Klagers anførsler
Det er i brev 28. september 2000 bedt om fornyet behandling av søknad om tillatelse til å anvende perioden 1. september til 31. august som regnskapsår. Det er i det vesentlige anført følgende:
- Stort behov for et regnskap som gir oversikt over sesongens inntekter og kostnader under ett. Overgang til kalenderår vil medføre redusert informasjonsverdi.
- Med avvikende regnskapsår vil årsoppgjøret og budsjetteringen skje i et tidsrom hvor aktivitetsnivået er på det laveste, og hvor de fast ansatte har tid og anledning til å prioritere dette. Overgang til kalenderår vil medføre at økt totalt ressursbruk og behov for flere medarbeidere.
- Engasjementet fra medlemmer og tillitsmenn er sterkere rett før sesongstart. Innkreving av medlemskontigent før en ny sesong starter er hensiktsmessig for å sikre finansielt grunnlag før sesongen starter.
3 Finansdepartementets vurdering
Finansdepartementet har på bakgrunn av finanskomiteens uttalelser tatt Skiforeningens søknad om avvikende regnskapsår opp til ny vurdering, jf. forvaltningsloven § 35.
Vurderingstema er om det foreligger et særlig tilfelle som tilsier at det skal gjøres unntak fra hovedregelen om at regnskapsåret er kalenderåret, jf. regnskapsloven § 1-7 første ledd første punktum. På bakgrunn av at det i Innst. O. nr. 61 (1997-98) vises til regnskapslovutvalgets forslag på dette punkt, er det etter departementets oppfatning grunn til å legge vesentlig vekt på regnskapslovutvalgets forutsetninger for unntaksadgang, jf. sitat ovenfor fra NOU 1995:30. Etter departementets oppfatning tilsier lovens ordlyd ("særlig tilfelle") at det i utgangspunktet foreligger en snever unntaksadgang. Hvorvidt det foreligger et særlig tilfelle vil etter departementets syn bero på en konkret og individuell vurdering. Relevante momenter i vurderingen er om det foreligger en sterkt sesongbasert virksomhet, der en annen regnskapsavslutning enn 31. desember vil gi et mer informativt regnskap. På bakgrunn av finanskomiteens uttalelser i Innst. O. nr. 32 (2000-2001) finner departementet at det i vurderingen kan legges vekt på at Skiforeningens virksomhet er delt i sesongbetonte aktiviteter. Departementet viser i den forbindelse til at Skiforeningens aktivitetstilbud varierer med årstiden og at foreningens hovedaktiviteter forgår i vintersesongen. Etter en helhetsvurdering finner derfor departementet å kunne omgjøre sitt vedtak av 20. juni 2000.
4 Konklusjon
Finansdepartementets vedtak av 20. juni 2000 omgjøres, jf. forvaltningsloven § 35.
Departementet tar etter dette til følge Deres søknad 9. september 1999 om å anvende perioden 1. september til 31. august som regnskapsår, jf. regnskapsloven § 1-7 første ledd.
Departementet vil understreke at konklusjonen er et resultat av en individuell vurdering i denne konkrete sak.
Med hilsen
Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef
Tore Mydske
|
Gjenpart: Kredittilsynet