Merverdiavgiftsreformen - oppfølging av høringen

Det vises til departementets brev av 15. mai 2001 og sist mottatt høringsuttalelser, 23. mai 2001.

Nedenfor følger en oversikt over de av høringsuttalelsene som ikke ble innarbeidet i vårt brev datert 22. mai 2001.

5. Frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg

Skattebetalerforeningen er i utgangspunktet svært fornøyd med det foreliggende forslag som synes å være helt a jour med den nye lovgivningen i Sverige på dette området. Foreningen uttrykker imidlertid noe usikkerhet til hvilken konsekvens leietakers mindre omdisponering av leide lokaler skal ha for utleiers fradragsrett.

I forbindelse med omleggingen til generell merverdiavgift på tjenester bør det dessuten innføres regler om mulighet for beregning av merverdiavgift ved salg av byggemoden tomt og næringseiendom som ikke er tatt i bruk. Dette vil både eliminere en del av verdsettelsesproblematikken og hindre innelåsing av avgift.

6Kjøp av tjenester fra utlandet

6.1Utkast til forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet

Skattebetalerforeningen har avgitt en høringsuttalelse i samarbeid med IKT Norge. Siden de to uttalelsene er omtrent identiske, henvises kun til referatet av IKT Norge sin høringsuttalelse.

Den norske Revisorforening (DnR) har i åtte punkter kommet med merknader til forslaget. Noen av merknadene knytter seg til forslaget om endring av forskrift nr. 24, og taes således opp for seg.

Til avgrensningen av hvilke mottakere som skal beregne merverdiavgift etter forskriften, uttaler DnR at de finner avgrensningen noe vid/vag. De mener blant annet at det er uklart om det er enhver (næringsdrivende) registrert i Enhetsregisteret som skal oppkreve avgift, eller om det for eksempel skal settes som vilkår at det drives næringsvirksomhet. DnR peker på at en rekke privatpersoner vil være registrert i Enhetsregisteret, gjennom arbeidsgiverregister, for eksempel dersom disse har ansatt praktikant eller rengjøringshjelp.

Til hvilke tjenester som kan fjernleveres peker DnR at det kan forekomme "tjenester" som kan anses som både en tjeneste og en vare, for eksempel levering av programvare på CD-rom. De mener det fremstår som uklart om innførsel av CD-rom som inneholder programvare, skal avgiftsberegnes som vare eller tjeneste.

Til beløpsgrensen og terminer for innberetning av avgift oppfordrer DnR departementet om å vurdere å heve den foreslåtte beløpsgrensen (mener den konkurransevridende effekt av dette vil være lav), og at det innføres årsoppgaver i stedet for kvartalsoppgaver. Man mener dette både vil innebære en administrativ forenkling for de nye betalingspliktige, men også for fylkesskattekontorene.

DnR peker videre på at i henhold til dagens regler for registrering av utenlandske næringsdrivende vil utenlandske næringsdrivende som omsetter immaterielle rettigheter i/til Norge måtte registrere seg i Norge, eventuelt ved representant dersom vedkommende mangler fast forretningssted i Norge. Siden disse rettighetene vil kunne fjernleveres, lurer man på om det vil skje en endring av gjeldende registreringsregler for disse utenlandske næringsdrivende. I såfall vil disse kunne slettes fra avgiftsmanntallet, og avgiften i fremtiden i stedet kreves opp av de norske mottakerene av disse immaterielle rettighetene/tjenestene.

DnR antyder også på at det kan oppstå problemer i forhold til gjeldende regler i forskrift nr. 53 om garantireparasjoner, særlig i forbindelse med garantireparasjoner som utføres på programvare som fjernleveres. For eventuelt ikke å skape en forskjell i forhold til dagens regler, oppfordrer man departementet til å se nærmere på regelverket på her.

Til slutt lurer DnR på en nærmere bakgrunn for at norske næringsdrivende skal oppgi sitt organisasjonsnummer til den utenlandske selgeren, for eksempel "om forskriften skal forstås slik at en utenlandsk næringsdrivende kan fakturere med 0-sats til den norske næringsdrivende som oppgir sitt organisasjonsnummer."

6.2Salg av tjenester fra Norge til utlandet – endring av forskrift nr. 24 § 8

Advokatfirmaet Arntzen de Besche ber departementet vurdere å innta i forskriften en ikke uttømmende opplisting av tjenester som kan fjernleveres.

Arntzen de Besche peker videre på ulike tolkningsproblemer og mulige tolkninger av "til bruk"-vilkåret. "Departementet bes på denne bakgrunn vurdere om det er grunnlag for å sløyfe tilleggsvilkåret om at tjenesten er til bruk i utlandet, dersom leveringen av tjenesten til utlandet skjer for regning av utenlandsk næringsdrivende. Det bør vurderes om det er vesentlige betenkeligheter knyttet til en slik løsning." Man peker på at en slik løsning ligner det som i dag gjelder for levering av reklametjenester til utlandet (forskrift nr. 50)

Den norske Revisorforening (DnR) mener forslaget til endring av forskrift nr. 24 § 8 ikke viser klart hvorvidt regelen skal gjelde levering av (slike) tjenester til en privatperson bosatt i utlandet. Videre hevder man det er uklart om den norske tjenesteyteren i de tilfeller hvor han/hun ikke har kundens organisasjonsnummer, "må ta stilling til avgiften og således må beregne norsk avgift i det han foretar utfaktureringen, for deretter å søke om tilbakebetaling om avgift dersom det viser seg at tjenestemottakeren har beregnet avgift i sitt hjemland." Dessuten etterlyser man legitimasjonsregler på dette området.

DnR mener det er uklart i hvilke situasjoner det nye "til bruk" og ikke "helt ut til bruk" skal gjelde. Dessuten ønsker de belyst forskjellen mellom de to vilkårene, og likeledes hvilke tjenester som vil falle inn under de to.

8Undervisningstjenester

Frivillig registrering av virksomheter som omsetter tjenester som gjelder kurs- og konferansevirksomhet.

Skattebetalerforeningen mener at det bør innføres en frivillig registreringsordning for virksomhet med undervisning og kompetansebygging rettet mot næringslivet. Ved å gi adgang til slik registrering, fremheves det at man gir de aktører som ønsker å være omfattet av merverdiavgiftsområdet, anledning til det.

Det påpekes for øvrig at mange av de aktørene som tilbyr undervisning til næringslivet også tilbyr konsulenttjenester, og at det ofte er vanskelig å trekke en klar grense mellom disse virksomhetsområdene.

10Andre områder

10.1Generelt

Skattebetalerforeningen ser et sterkt behov for snarest å revidere selve merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter. Foreningen mener at viktige avgrensinger bør inntas i selve lovteksten og ikke bare i forskrifter eller retningslinjer og at det bør trekkes opp generelle retningslinjer for grensen mellom blandende leveranser og sammensatte leveranser. Begrepene bør tas inn i legaldefinisjoner.

Det påpekes ellers at rettskilder (innen EU, fellesskriv til fylkesskattekontorene, klagenemndsavgjørelser mv.) bør gjøres allment og offentlig tilgjengelige og at dispensasjoner av generell karakter (§70-fritak) må gis i form av forskrift. Når det gjelder tokningspraksis som til nå har vært til dels preget av kasuistikk, anføres det at det bør bli økt fokus på tolkninger med basis i de grunnleggende prinsipper bak reglene.

Foreningen mener også at det bør være et prioritert mål å øke omsetningsgrensen for registrering slik at grensen rent faktisk vil fungere som en naturlig avgrensing.

10.3Årstermin

Skattebetalerforeningen mener at det som et straks-tiltak (før den generelle grensen for registrering blir hevet) bør innføres årsoppgave for små selvstendige næringsdrivende, for eksempel med årlig omsetning under kr. 600 000. Foreningen peker på at dette vil gjøre at problemene omkring utfylling av skjemaer og beregning av avgift utskytes noe i tid og at dette vil kunne forhindre kaos blant de små næringsdrivende og i avgiftsforvaltningen. Etter foreningens syn bør investeringsavgift ikke innføres for nye avgiftspliktige.

10.17Kultursektoren

Musikernes fellesorganisasjon stiller spørsmål om unntaket for kunstneres fremføring av egne og andres kunstverk også vil omfatte blant annet

• en utøvende kunstners fremføring av verk mor vederlag i næring i sammenhenger som ikke etter andre regler også er unntatt, for eksempel dansearrangementer
• en utøvende kunstners fremføring av verk mot vederlag i næring (engangsoppgjør eller royalties) ved medvirkning ved innspilling av fonogram eller andre opptak
• ved utbetaling av vederlag for kringkasting eller annen offentlig fremføring av innspilte verk

Fellesorganisasjonen viser til at bestemmelsen om unntak for omsetning av retten til å overvære forestillinger og konserter ble utvidet gjennom Stortingets behandling. Forarbeidene angir ikke klare grenser for unntaket bortsett fra at det i proposisjonen er presisert at det ikke gjelder for dansearrangementer ved restauranter og bevertningssteder. Fellesorganisasjonen finner dettet siste ulogisk og åpenbart lite gjennomtenkt.

Landsorganisasjonen i Norge støtter Musikernes Fellesorganisasjons anmodning om en positiv avklaring på avgrensingen når det gjelder fremføring av andres verk.

10.8Skipsrederier

Skattebetalerforeningen ber i likhet med Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon departementet vurdere om adgangen til frivillig registrering av skipsrederier og flyselskaper bør utvides til å gjelde all personbefordring til utlandet. Det vises til skjult avgiftsbelastning og konkurranseulempen for buss- og togvirksomhet i regelmessig trafikk på utlandet.

Forskning

Norges Forskningsråd er opptatt av hvordan forskning som skal være unntatt fra avgiftsplikt skal avgrenses i forhold til annen forskning, og anser det beklagelig at det ennå ikke er fastsatt retningslinjer. Det anbefales at endringene i merverdiavgiftsregelverket ikke bør iverksettes for så vidt gjelder forskningssektoren før slike retningslinjer foreligger.

Forskningsrådet peker på at både Storvikutvalget og Regjeringen har gitt uttrykk for at grensedragningen mellom oppdragsforskning og annen forskning er komplisert, og at det vil være en krevende oppgave å definere hvilke forskningstjenester som vil bli avgiftspliktig. For å få fastsatt best mulig retningslinjer bør disse sendes på høring til forskningsinstitusjoner og andre viktige aktører. Det opplyses at Forskningsrådet kan bistå i arbeidet.

Forskningsrådet ber videre om at det avsettes midler til å utrede hvilke konsekvenser innføring av merverdiavgift på tjenester vil få for forskningsinstitutter og forskningsparker. Ettersom de fleste instituttene og samtlige forskningsparker er organisert som egne subjekter vil de ikke inngå i kompensasjonsordningen for offentlige virksomheter. Samtidig er disse virksomhetene viktige virkemidler i forsknings- og næringspolitikken, og det er ikke ønskelig at deres driftssituasjon svekkes gjennom utilsiktede virkninger av reformen. I den grad driftssituasjonen forverres bør dette kompenseres fullt ut ved økning av basisbevilgningene i 2002.

Videre påpeker Forskningsrådet at mva-reformen vil medføre administrativ merbelastninger da institusjonene har lite erfaring med regnskapssystemer for merverdiavgift. Det forutsettes derfor at det blir gitt tilstrekkelig informasjon, og at Forskningsrådet blir inkludert i informasjonsstrategien. Når det gjelder investeringsavgiften foreslår Forskningsrådet at det bør etableres et unntak for nye registreringspliktige virksomheter. Dette vil gjelde en rekke forskningsinstitusjoner, og vil for disse medføre en betydelig forenkling.

Universitets- og høgskolerådet har sluttet seg til Forskningsrådets synspunkter.

Kunnskapsbedriftenes landsforening(KBL) støtter også fullt ut Forskningsrådets synspunkter. Det oppfordres til at bransjen får delta ved utformingen av reglene for merverdiavgift for forskning.

Videre pekes det på at merverdiavgift på tjenester kan få store konsekvenser for omfanget av forskningen i Norge. Det er også bekymring for at det skal oppstå utilsiktet konkurransevridning. Særlig utsatt er de institutter som får oppdrag fra det offentlige.

Følgende konsekvenser blir nevnt dersom det legges merverdiavgift på forskning:

• Det vil innebære reduserte inntekter og svekket konkurransedyktighet for instituttsektoren.
• Det vil lønne seg for offentlige myndigheter å drive mer forskning og utredning i egen regi

Det anføres at disse konsekvensene er av stor forskningspolitisk betydning og vil kunne bety brudd med den uttalte forskningspolitikken, og få samfunnsmessig konsekvenser langt utover det rent forskningspolitiske.

Det vises videre til at kompensasjonsordningen som ble foreslått i Ot.prp. nr. 2 ikke vil føre til at omfanget av forskningen opprettholdes og at man unngår konkurransevridning. Det bemerkes at kompensasjonsbeløpene ikke er øremerket, og forskningsmyndighetene (KUF) ikke vil ha mulighet til å kontrollere at beløpene faktisk går til forskning. Det antas at det totale nivået for finansiering av forskning kan bli redusert med 220 millioner kroner (dette gjelder bare instituttene). Erfaringer fra andre kompensasjonsordninger tilsier at kompensasjonen utbetales for sent. Videre bemerkes at kompensasjonsordninger ofte forsvinner over tid.

Som løsning foreslås primært 0-sats på forskning. Det vises til at luftfarten er gitt 0-sats. Videre vil utenlandsk finansiering av forskning innebære 0-sats.

Dersom 0-sats ikke blir valgt foreslås full fradragsrett for inngående avgift. Det vises til at forholdsmessig fradrag vil innebære et komplisert system, bl a fordi finansieringen kommer fra flere kilder. Dette vil kunne føre til avgrensningsspørsmål. Det vises dessuten til subsidiering av andre bransjer, f eks landbruk og skipsbygning, som ikke medfører forholdsmessig fradrag i forhold til støtten.

En tredje løsning som skisseres er at det innføres en refusjonsordning for det offentliges kjøp av FoU-tjenester. Dette vil fjerne de uheldige konsekvensene som nevnt.

KBL viser dessuten til et brev av 4. januar 2001 til Konkurransetilsynet fra Norsk Matanalyse, som er en medlemsbedrift i KBL, og støtter de synspunktene som fremkommer i brevet. I brevet pekes det på konkurransevridning på prisiden mellom private laboratorier og kommunale næringsmiddeltilsynslaboratorier. De anføres at de kommunale næringsmiddeltilsynene, som primært driver tilsynsvirksomhet, ikke behøver å ta bedriftsøkonomiske hensyn ved fastsetting av priser på analysetjenester som tilbys overfor næringsmiddelindustri og andre bedrifter. Dette har sammenheng med at en hver inntekt utover de kommunale og statlige bevilgningen anses som positivt. I tillegg føler mange næringsmiddelbedrifter seg forpliktet til å bruke det kommunale næringsmiddeltilsynet for å unngå problemer ved tilsynsbesøk. Disse forhold fører til at de private laboratoriene risikerer å tape konkurransen i forhold til næringsmiddeltilsynet i kommunen.

Statistisk sentralbyrå(SSB) har uttalt at statistiske data fra SSB ofte inngår som underleveranse til forskning. Med mindre SSB blir fritatt for merverdiavgift på markedsoppdrag etter statistikklovens bestemmelser, om utlevering av statistisk informasjon til forskning og offentlig planlegging, jf statistikkloven § 3-1 d, kan dette få betydning for verdien av tilskuddene fra Norsk Forskningsråd.

Fiskeridepartementet har påpekt følgende problemstillinger som de ennå ikke kan se er avklart når det gjelder forskning og utvikling:

• vil et tilskudd til f eks Fiskeriforskning AS være å betrakte som kjøp av FoU-tjenester dersom det i tilsagnsbrevet settes krav til hva tilskuddet skal benyttes til, herunder hvilke konkrete oppgaver departementet ønsker gjennomført?
• vil for eksempel oppgaver Havforskningsinstituttet utfører innenfor midlene gitt over Fiskeridepartementets budsjett være å betrakte som tjenester utført i egenregi, og dermed være unntatt avgiftsplikt?
• vil kjøp av forskningstjenester fra FoU-avgiftsfondet (midler som innbetales fra FoU-avgiften) måtte belastes med merverdiavgift når disse ikke går via Forskningsrådet?
• vil næringsandel av forskningsprosjekter som går i regi av Forskningsrådet belastes merverdiavgift?

Norges Landbrukshøyskole (NLH) savner mer klare retningslinjer og definisjoner for forskningstjenester. Det opplyses at ca 1/3 av NHLs budsjett (150 mill) er eksterne midler, herunder 48 mill fra Forskningsrådet, 11 mill fra EU, 35 mill fra private oppdragsgivere og det øvrige fra andre statlige foretak og kommuner.

Det er ønskelig at det gis en nærmere definisjon av hva som regnes som vederlag. Det stilles spørsmål om det foreligger omsetning i et tilfelle hvor "bidragsyter" kun vil ha en forskningsrapport eller kun regnskapsrapport. Videre vises det til at det drives U-landsforskning med Norad som oppdragsgiver, og hvor hele eller deler av oppdraget skal utføres i utlandet. Det stilles spørsmål om totalbeløpet da vil være avgiftspliktig, eller om det kan skilles mellom selve tjenesten og reise- og oppholdskostnader.

Norsk Tjenestemannslag(NTL) uttaler at merverdiavgift på forskning vil få følgende konsekvenser:

• For forskningsinstituttene vil det bety økte utgifter og svekket konkurransedyktighet i forhold til universiteter og høgskoler og næringslivets forskning.
• En vridning av konkurranseforholdene instituttene i mellom slik at institutter som hovedsakelig finansieres av private midler vil komme styrket ut på bekostning av instituttene som hovedsakelig utfører forskning for offentlige myndigheter. Det er i denne sammenheng vist til at miljø- og samfunnsforskning kan bli skadelidende og tape terreng i forhold til mer næringsrettet og teknisk forskning.
• De instituttene der lønnskostnader utgjør en stor andel av driftskostnadene og som finansieres ved hjelp av offentlige midler, rammes i dobbel forstand. Det vil i hovedsak si at miljø-, samfunns- og humanioraforskning.

Det bemerkes at konsekvensene vil kunne bety brudd med den uttalte forskningspolitikken og få langsiktige samfunnsmessige konsekvenser. Forskningsområder som oppfattes som mer "marginale", herunder miljø- og samfunnsforskning, vil få dårligere vilkår. Reformen vil dessuten i større grad stimulere det offentlige til å utføre evalueringer i egen regi, som vil være i motstrid med det som ellers er Regjeringens reformpolitikk for offentlig sektor. I tillegg til en økning av det offentliges forskningsbudsjetter med kr 400 mill, for å komme opp på OECD-nivå, vil det kreves ytterligere 200 mill ekstra til instituttsektoren for å kompensere for merverdiavgift.

Det vises dessuten til en forskningsrapport som ble utarbeidet i regi av Forskningsrådet om ulike konsekvenser av innføring av merverdiavgift for forskningsinstituttene, som konkluderte med en økt avgiftsbelastning på ca kr 220 mill pr. år som følge av merverdiavgift på forskning.

NTL bemerker at kompensasjonsordning som det legges opp til i Ot.prp. nr. 2 ikke vil sikre at omfanget av forskningen opprettholdes og at man unngår konkurransevridning. Kompensasjonen vil ikke være øremerket forskning og forskningsmyndighetene (KUF) vil ikke ha mulighet til å kontrollere at beløpene faktisk går til forskning. Det pekes på at de 63 forskningsinstituttene er svært forskjellige. Noen er offentlig eide og vil slik sett ikke rammes. Andelen privat/offentlig finansiering varierer. Det samme gjør lønnskostnadene.

Primært ønsker NTL 0-stas på forskning. Det vises til andre områder bl a luftfarten og utenlandsk finansiering av forskning som vil få 0-sats. En annen ordning er en refusjonsordning for det offentliges kjøp av forskningstjenester. En tredje løsning er et unntak for forskningstjenester. En slik løsning vil imidlertid slå ulikt ut for instituttene ved at de som har lave lønnsomkostninger vil tape på å ikke komme innenfor avgiftsområdet. En fjerde løsning vil være å øremerke kompensasjonen til forskningsinstituttene. Rent praktisk vil dette la seg gjøre ved f eks å øke basisbevilgningen til instituttene.

Avslutningsvis forutsettes at merverdiavgift ved uttak ikke blir gjeldende for forskningstjenester.

Universitet i Oslo, Det juridiske fakultet, peker på at forskningstjenester normalt ikke vil falle innenfor avgiftsområdet fordi det ikke foreligger omsetning. I denne sammenheng nevnes forskning på basis av grunnbevilgninger som det ikke kan være noen tvil at faller utenfor omsetningsbegrepet. Avgrensningsspørsmålene vil oppstå i forhold til andre retninger. Det vises til at det foregår adskillig forskning basert på gaver, og det antas at det som tradisjonelt har vært betegnet som gaveforskning vil falle utenfor omsetningsbegrepet. Det er først når man kommer over i oppdragsforskningen i snevrere forstand at det oppstår spørsmål om det foreligger krav på en konkret gjenytelse. Det vises til at forskningsprogrammer i regi av Norges Forskningsråd i svært liten grad har karakter av konkret gjenytelse til den som har stått for finansieringen og at slik forskning må antas å falle utenfor avgiftsplikten.

Nærings- og handelsdepartementet anfører at forskningsmidler gjennom Norges forskningsråd vanskelig kan karakteriseres som omsetning. Det opplyse at det er bedriften/insti- tuttet som selv bestemmer hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Forskningsrådet prioriterer mellom innmeldte prosjekter og gir tilskudd til de mest lovende. Forskningsrådet forventer ingen gjenytelse. Det anføres at dette må bety at offentlige forskningsmidler gjennom blant annet Forskningsrådet og programmer/prosjekter til nytte for samfunnet (som eksempel BRO/Faktaprogrammet) ikke blir omfattet av avgiftsplikten. Det pekes på at det er behov for generelle retningslinjer som gir uttrykk for avgiftsmyndighetenes tolkning av omsetningsbegrepet i relasjon til forskningstjenester.

NHO er opptatt av at forskningsnivået i Norge minst må bringes opp på nivået med gjennomsnittet i OECD. Det pekes i denne sammenheng på at de nye merverdiavgiftsreglene ikke må få negative konsekvenser som går på bekostning av denne målsetningen. Det bes derfor om at både næringslivet og forskningsmiljøet trekkes inn når reglene rundt forskning og merverdiavgift skal utformes.

Samferdselsdepartementet opplyser at bevilgninger til forskning brukes på ulike måter, fra rene utredningsprosjekter som legges ut på anbud og som blir avgiftspliktige og forskningsmidler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Det opplyses at departementet også har andre ulike former for tildeling av forskningsmidler:

• støtte til EU-prosjekter som initieres av internasjonale konsortier
• langsiktige FoU- satsinger som departementets "Program for overordnet transportplanlegging", der forskningsmiljøer utarbeider prosjektforslag på bakgrunn av en mer generell tematisk ramme fra departementet. Dette har en klar parallell til Forskningsrådets programmer.
• tilskudd til utredning og forsøk med alternative drivstoff og kollektivtransport.

Det opplyses at ovennevnte tre tilfeller vil være støtte til prosjekter som er initiert av andre enn departementet. Spørsmålet vil da være om Samferdselsdepartementet får en gjenytelse. På bakgrunn av dette antas det å være et klart behov for utarbeidelse av retningslinjer som forutsettes sendt på høring.

LO viser til Norsk Tjenestemannslags uttalelse hvor det fremgår at den foreliggende kompensasjonsordningen for forskningen ikke er tilstrekkelig, bl a fordi kompensasjonene ikke er øremerket forskning. LO påpeker at interesseorganisasjoners FoU-utgifter vil bli merverdiavgiftsbelagt uten noen form for kompensasjon. Dette vil kunne endre maktbalansen til fordel for kommersiell finansiert forskning på bekostning av LOs og andre samfunnsaktørers muligheter for forskningsbasert saksbehandling og strategi. Når det nå legges opp til en rekke nye unntak fra utvidelsen av avgiftsområdet vil LO fremholde at forskning bør falle utenfor som tidligere.

Forskningsparkene i Norge(FIN) har anført at avgift på FoU-tjenester, og tjenester i tilknytning til kommersialisering/etablering av nye bedrifter sprunget ut fra FoU-miljø, vil forverre de norske rammebetingelsene på dette området. Denne type virksomhet finansieres i vesentlig grad med offentlige midler i form av programtiltak, og merverdiavgift på denne type tjenester kommer som en direkte kostnad på programbevilgninger når disse benyttes til å kjøpe tjenester. Det vises til at FIN har utarbeidet rapporten "Rammebetingelser for innovativ nyskapning og forskningsbasert kommersialisering i Norden. En sammenligning mellom ulike nasjoner", som ble sendt Finansdepartementet 19.04.01. Det opplyses at kommersialiseringstjenester i våre naboland utføres i form av managementavtaler mot ulike selskap fra et sterkt kompetent ressursmiljø, for eksempel en Forskningspark eller regionale innovasjonsselskap/miljø. Slike organisasjonsmodeller viser seg å være svært produktive, og det er en målsetning å etablere tilsvarende innovasjonsmiljøer i Norge. Så langt er en slik modell innført i Trondheim hvor man har tilknyttet Leiv Eiriksson Nyfotek AS til flere selskaper. Med merverdiavgiftsreformen vil hele flyten av tjenester mellom Leiv Eiriksson Nyfotek AS og selskapene bli merverdiavgiftsbelagt. Dette bør hensyntas for ikke å forverre rammebetingelsene for innovasjonsmiljøet ytterligere i forhold til våre naboland. (Skds bemerkning: Brevets innhold er komplisert og vanskelig tilgjengelig og bør leses i sin helhet).

Forskningsparken i Tromsø har i sitt brev kommet med de samme synspunktene som FIN.