3FINANSIELLE TJENESTER

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) mener at forslaget ikke ivaretar hensynet til konkurranselikhet i avgiftsvilkårene med konkurrenter fra EU. Det vises til at tjenester som inngår som en integrert del av finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift i EU.

Tjenester levert av underleverandør

For å unngå en bedrifts- og samfunnsøkonomisk uheldig avgiftsmessig forskjellsbehandling mellom tjenester kjøpt fra andre og tjenester som produseres av finansbedriften selv, bør finansielle tjenester gis en definisjon som også inkluderer tjenester som finansbedriftene selv kjøper og som inngår i produksjonen av avgiftsfrie finansielle tjenester. FNH ber om at § 5 i forskriften får følgende ordlyd: "Tjenester fra underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester er unntatt avgiftsplikt dersom tjenesten fra underlevernadøren i seg selv anses som en finansiell tjeneste eller tjenesten fra underleverandøren utgjør en integrert del av en finansiell tjeneste. Tilsvarende gjelder for nødvendige innsatsfaktorer til den finansielle tjenesten. (Forslag til endring er kursivert.)

Regelverket slik det praktiseres i EU synes i langt større grad å sikte mot å "rense" finansbedriftenes innkjøpskostnader for inngående merverdiavgift, og således redusere problemene med "skjult moms".

Forvaltning av andres utlån bør defineres som en integrert del av en finansieringstjeneste og følgelig være unntatt fra avgiftsplikt.

FNH mener at aktuartjenester bør omfattes av unntaket for forsikringstjenester, i det skadeoppgjørstjenester alltid vil være knyttet opp mot en forsikringstjeneste.

Drift og utvikling av IT-systemer som er en nødvendig og integrert del av en finansiell tjenesteytelse, bør unntas fra avgiftsplikt. Det samme gjelder drift og utvikling av finansielle regnskapssystemer.

Mange av de tjenester som VPS yter anses for å inngå som en integrert del av en endelig finansiell tjeneste og bør derfor være unntatt fra avgiftsplikt.

For finansbedrifter vil tjenester som beskrevet i verdipapirhandelloven § 8-1(med unntak av boksutleie) i mange tilfeller utgjøre en integrert del av de primære tjenester i samme lovs § 1-2, som omfattes av unntaket. Det vil derfor være lite praktikabelt å skulle skille mellom primære og tilknyttede tjenester.

I høringsnotatet er det bare oppgjørsvirksomhet som skjer mot betaling som omtales. FNH mener at all oppgjørsvirksomhet bør være unntatt fra avgiftsplikt.

Kontoførertjenester

FNH mener at kontoførertjenester bør være omfattet av unntaket. Kontoførertjenester for investor omfatter blant annet registrering og oppfølging av pant på VPS konti samt varsling og innkassering av gebyrer og omkostninger på VPS konti. Kontoføring på VPS må anses som en del av meglertjenesten og bør følgelig være unntatt fra avgiftsplikt.

Inkassovirksomhet

FNH mener at for finansbedrifter bør inkassovirksomhet være unntatt fra avgiftsplikt i den grad virksomheten kan knyttes opp mot utøvelsen av foretakenes egne primære funksjoner som er avgiftsfrie.

Eiendomsforvaltning

Det bør vurderes å la eiendomsforvaltning utført av finansbedrifter være unntatt fra avgiftsplikten. Dette har sammenheng med at for disse foretakene vil eiendomsforvaltningen inngå som en integrert del av arbeidet med å forvalte formuesmassen, noe som tilsier at den behandles avgiftsmessig likt med øvrig kapitalforvaltning, som er unntatt fra avgiftsplikt.

Fradrag

FNH anfører at finansbedriftene som følge av merverdiavgiftsreformen vil få en betydelig økning i inngående avgift, som de - dersom gjeldende fradragsbestemmelser legges til grunn - i liten grad vil kunne trekke fra i utgående avgift. FNH foreslår ny § 7 som gir virksomheter som omsetter finansielle tjenester anledning til fradrag for inngående merverdiavgift etter samme forenklede regler som i Danmark hvor finansbedriftene kan trekke fra 25 % av inngående merverdiavgift uten særlig krav til dokumentasjon. For å sikre nøytralitet i forhold til EU bør slikt fradrag innrømmes også i tilfeller hvor ytelsen etter reglene anses benyttet i utlandet. Det er også et problem at dersom den enkelte bedrift skal beregne den fratrekkbare prosent på basis av egen omsetning, er det behov for en definisjon av omsetningsbegrepet i bank og forsikring.

Uttak

For finansnæringen vil reglene om uttak få en utilsiktet virkning idet den langt overveiende del av de tjenester næringen leverer vil være unntatt merverdiavgift. FNH vurderer å søke om generelt unntak for finansbedriftene for merverdiavgift på uttak. Uttaksbestemmelsen vil videre bidra til å redusere virkningen av fellesregistrering for samarbeidende selskaper som har påtatt seg enkelte oppdrag utenfor konsernet. Dette følger av at avgiftsplikten for uttak av varer og tjenester, jf. loven § 14, vil gjelde fullt ut, selv om konsernselskapene er fellesregistrert.

Forskrift eller retningslinje

FNH anbefaler at det gis retningslinjer med klar referanse til konkurransenøytralitet i forhold til blant annet EU, som suppleres med administrativ praksis etterhvert som konkrete problemstillinger oppstår.

Norges Fondsmeglerforbund (NFF) mener at det vil være behov for både forskrifter og retningslinjer. En forskrift vil være mest i tråd med det alminnelige legalitetsprinsippetog vil kunne bidra til at det blir lettere å trekke grensen mellom avgiftsfrie og avgiftspliktige tjenester.

Underleverandører

NFF foreslår at ordlyden i forskriftens § 5 endres slik at tjenester fra underleverandører til verdipapirforetak unntas dersom tjenesten fra underleverandøren "utgjør en integrert del av den finansielle tjenesten som verdipapirforetaket leverer eller er nødvendig for produksjonen av tjenesten".

Norges Fondsmeglerforbund legger til grunn at børsavgiftene er avgiftsfrie slik at Oslo Børs ikke skal tillegge disse avgiftene moms. Tilsvarende legges det til grunn at transaksjonsrelaterte avgifter i VPS også er avgiftsfrie. Det samme gjelder transaksjons- og volumavgift som selskapet Fondsmeglernes Informasjonstjeneste AS belaster verdipapirforetak i forbindelse med handel av unoterte aksjer.

Fradrag

NFF vil peke på at det vil bli svært komplisert og ressurskrevende for verdipapirforetakene å anvende bestemmelsen om forholdsmessig fradrag i merverdiavgiftsloven. Både i Sverige og Danmark praktiseres det ordninger som gir finansforetak forenklet og utvidet adgang til å trekke fra inngående avgift. Både av konkurransemessige og ressursmessige hensyn anmoder forbundet om at det etableres forenklede fradragsregler for inngående merverdiavgift, jf regelen i Danmark som innebærer at finansforetak får fradrag for 25 pst av den inngående merverdiavgift.

Det fremstår som noe uklart om kjøpere av mvapliktige tjenester fra verdipapirforetak, får fradrag for inngående mva jfr merverdiavgiftsloven § 21.

Etter NFF’s oppfatning må alle avgiftspliktige tjenester i utgangspunktet likestilles med andre innsatsfaktorer som inngår i produksjonsprosesser. Avgiftspliktige tjenester som oppdragsgivere kjøper av verdipapirforetak vil ofte inngå i en strategisk vurdering av for eksempel fusjon med annet selskap som igjen vil lede til endring av produksjon/omsetning (restrukturering). Det er vanskelig å tenke seg tilfeller hvor denne type tjeneste direkte eller indirekte er uten betydning for produksjon/omsetning hos oppdragsgiver.

Tilknyttede tjenester

NFF leser forskriftsutkastets § 4 slik at moms skal beregnes på tilleggstjenester som er selvstendige i den forstand at den ikke er knyttet til en transaksjon.

Verdipapirforetakenes "corporate finance" tjenester vil ofte bestå av rådgivning i en forberedende fase samt gjennomføring av en transaksjon. I forhold til utformingen av forskriftens § 4 antar NFF at det i praksis kan oppstå enkelte tolkningsproblemer knyttet til bestemmelsen:

I forbindelse med emisjoner vil det være vanlig at verdipapirforetakene belaster oppdragsgiver en provisjon knyttet til forberedelsen av transaksjonen (verdivurdering/prospektutarbeidelse og lignende ) og en provisjon knyttet til gjennomføringen av transaksjonen (kapitalutvidelsen). Etter NFF’s oppfatning bør det være klart at gjennomføringen av transaksjonen er hovedtjenesten og at det forberedende arbeid er en tilleggstjeneste "som sedvanlig ytes som ledd i finansielle tjenester" og er direkte knyttet til den avgiftsfrie hovedtjenesten. I forhold til teksten i bestemmelsens annet ledd kan det reises spørsmål om forberedelsen (tilleggstjenesten) er mer eller mindre vesentlig enn selve transaksjonen (hovedtjenesten). Det er jo rimelig klart at transaksjonen ikke vil kunne gjennomføres uten forberedelse. Tilsvarende problemstillinger kan reises ved andre typer transaksjoner som oppkjøp, fusjoner, videresalg osv.

Det "omvendte" vesentlighetskravet kan også tolkes slik at det er de beløpsmessige størrelser på elementene i tjenesten som er avgjørende. Emisjon brukes som eksempel: Provisjonen for den forberedende fase baseres på andre kriterier enn provisjonen for gjennomføringen av transaksjonen og det deltar gjerne flere verdipapirforetak i gjennomføringsfasen enn i forberedelsesfasen. Provisjonen for forberedelsesfasen kalles gjerne tilretteleggerprovisjon og utgjør en prosentsats av det totale beløpet som hentes inn ved emisjonen. Provisjonen for gjennomføringen utgjør ofte en prosentandel av det beløp det enkelte verdipapirforetak klarer å skaffe (tegningsprovisjon). Verdipapirforetaket som deltok i den forberedende fase er nødvendigvis ikke det som lykkes best i å hente inn mest kapital og resultatet kan bli at provisjonen for den forberedende fase blir større enn for deltagelsen i gjennomføringen av transaksjonen. Dersom bestemmelsen tas strengt på ordet, kan resultatet bli at verdipapirforetaket må belaste oppdragsgiver moms for den forberedende fase fordi foretaket ikke lykkes godt nok i gjennomføringsfasen. Dette kan neppe være meningen med bestemmelsen.

Norges Fondsmeglerforbund vil for øvrig peke på at emisjonsteknikken når det gjelder emisjon av obligasjoner og aksjer er noe forskjellig. Ved emisjon av obligasjoner er det ikke uvanlig at verdipapirforetak kjøper hele det emitterte beløp for så å selge obligasjonene ut i markedet. Det anføres at det er åpenbart at forskjellen mellom innkjøpspris og utsalgspris utgjør en gevinst til verdipapirforetaket som ikke er avgiftspliktig. Tilsvarende emisjonsteknikk er mulig ved emisjon av aksjer og det vil etter det anførte være meget uheldig om emisjonsteknikk skulle velges ut fra avgiftsmessige forhold.

En særlig problemstilling som kan reises i forhold til oppkjøp, er situasjonen dersom tilbudet ikke fører frem eller at det tidsmessig går lang tid fra tilbudet fremsettes til transaksjonen gjennomføres. Eksempelvis kan tilbyder være avhengig av å innhente offentlig tillatelse for å kunne overta målselskapet. Norges Fondsmeglerforbund mener at det også i slike tilfeller må aksepteres at eventuelle provisjoner knyttet til den forberedende fase er en avgiftsfri tjeneste. Hensikten med forberedelsen er å få til gjennomføring av en transaksjon og det vil unektelig bli komplisert dersom verdipapirforetakene må avtale forskjellige prisstrukturer avhengig av om transaksjonen lykkes eller ikke og hvor det først på et fremtidig tidspunkt kan tas stilling til om ulike tjenester samlet sett betraktes som avgiftsfri hovedtjeneste eller avgiftspliktige tilleggstjenester.

NFF ber ut fra det ovennevnte om at "og er mindre vesentlig enn denne" sløyfes i § 4 annet ledd.

For det tilfellet at vesentlighetskravet blir stående ber NFF om at departementet presiserer hva vesentligheten relaterer seg til. Så lenge dette er uklart kan det oppstå ulik praksis.

Tidspunkt for ikrafttreden av nye regler

NFF peker på at implementeringen av regelverket vil innebære at verdipapirforetakene vil måtte foreta betydelige administrative og systemmessige tilpasninger. Det foreslås at endringene trer i kraft på et senere tidspunkt enn planlagt, for eksempel i forbindelse med kvartalsskifte 1. oktober.

Sparebankforeningen (SBF) viser til at gjeldende regler om fradragretten avskjæres

hvis avgiftspliktig omsetning er under 5 % av den totale omsetningen vil ramme banker/finansinstitusjoner på en utilsiktet måte.. Fordi renteinntekter vil være omsetning som faller utenfor loven, vil den avgiftspliktige del av omsetningen for sparebankenes del regelmessig kunne falle under den nevnte grense. Forholdet mellom omsetningstallene i sparebanker gir derfor ikke et riktig forholdstall sett i forhold til lovens utgangspunkt som er antatt bruk av den avgiftspliktige anskaffelse.

SBF ber derfor om en forenklet fradragsregel tilsvarende den i Danmark (25 %), alternativt at 5 % grensen oppheves for banker/ finansinstitusjoner.

Uttak

Uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 14 medfører at en sparebank som omsetter tjenester til eksterne kunder og selv også benytter disse tjenestene internt, vil komme i den situasjon at det også for bankens egen bruk av tjenesten må beregnes merverdiavgift. Tilsvarende bestemmelse finnes ikke i EU og en slik bestemmelse vil derfor skape dårligere konkurransevilkår for norske banker. SBF mener at bankene/finansnæringen bør unntas for såkalt "uttaksmoms".

Fellesregistrering

Slik mange sparebanker har organisert sitt samarbeid med felles aktiviteter gjennom allianser vil vilkårene for fellesregistrering med minst 85 % av kapitalen skape store problemer. SBF forutsetter derfor at regelverket om fellesregistrering endres slik at det også for sparebanker foreligger mulighet til å fellesregistrere seg i samme utstrekning som forretningsbankene kan gjennom konsern. Denne løsningen er valgt i Sverige.

Forskrift eller retningslinje

SBF mener at det er mest hensiktsmessig å avgrense unntaket for finansielle tjenester i en forskrift.

Kommentarer til de enkelte paragrafer i forskriftsutkastet

Utkastet § 2 bokstav a definerer forsikringstjenester. Av merknadene fremgår det at aktuartjenester unntas fra dette begrepet. Dersom aktuartjenesten inngår som en naturlig del av den finansielle tjenesten/forsikringstjenesten, faller imidlertid aktuartjenesten utenfor merverdiavgiftsplikten, jfr utkastet § 4. Tilbyder av forsikringstjenester som velger å benytte underleverandører for den aktuarmessige delen av forsikringstjenesten, må ikke settes i en annen stilling enn de som benytter egne ansatte aktuarer, jf hensynet til konkurransenøytralitet.

Utkastet § 2 bokstav b definerer finansieringstjenester. I forskriftsutkastet fokuseres det på lån og kreditter. Forskriftstekstens noe kryptiske begrep "….forvaltning av egne kreditter…" kan forstås slik at også innskudd omfattes av finansieringstjenester. At også innskudd omfattes kommer imidlertid klart frem i merknadene til bestemmelsen. SBF ber om at det klargjøres bedre i forskriftsteksten at innskudd omfattes.

At finansielle tjenester også omfatter garantier som bankene gir, er ikke nevnt verken i utkast til forskriftstekst eller i merknadene. At finansieringstjenester også omfatter å gi garanti for kreditt, følger av finansieringsvirksomhetsloven § 1-2. SBF mener videre at også andre former for garantistillelse, for eksempel betalingsgarantier, naturlig faller inn under begrepet finansieringstjenester, jfr her også merknadene om at finansieringstjenester ikke er begrenset til forhold som faller inn under finansieringsvirksomhetsloven. SBF ber om at det presiseres i forskriften at garantistillelse omfattes.

Bankenes forvaltning av lån som ytes eller formidles av for eksempel kommuner, såkalte forvaltningslån, faller i følge merknadene til forskriftsutkastet utenfor begrepet finansieringstjenester. Dette vil kunne medføre at kommuner, eventuelt også fylkeskommuner, vil bygge opp egen administrasjon til å forvalte lån, isteden for å overlate dette til bankenes etablerte apparat. Dette vil føre til en uheldig og lite effektiv ressursbruk ut fra samfunnsmessige hensyn. SBF ber derfor om at forvaltning av lån omfattes av unntaket for finansielle tjenester.

SBF antar at en del av beskrivelsene i forskriftsmerknaden for hva som omfattes av begrepet finansieringstjenester med fordel kan tas inn i forskriften.

Utkastet § 2 bokstav c definerer utførelse av betalingsoppdrag ved en henvisning til definisjonen av betalingsoppdrag i finansavtaleloven. Selv om finansavtaleloven regulerer de avtalemessige forhold mellom bank og kunde, kan det ikke være tvil om at et betalingsoppdrag også omfatter endringer i økonomisk mellomværende mellom banker som er involvert, herunder oppgjørsbanken (det vil si den bank som fører kontoen til henholdsvis betalers og mottakers bank). Dette forhold er det særlig viktig å være klar over når man skal vurdere underleverandørenes medvirkning til utføring av betalingsoppdrag. I merknadene til utkastet til bestemmelsen er det riktignok klart angitt at også avregning og oppgjør omfattes av begrepet "å utføre betalingsformidlingsoppdrag". På bakgrunn av at merknader til forskrifter ikke på samme måte som merknader til lovtekster er lett tilgjengelig i lang tid etter ikrafttredelse, foreslår SBF at det i forskriftsteksten også klargjøres at de "bakenforliggende" handlinger for å gjennomføre et betalingsoppdrag overfor finansinstitusjonenes kunder omfattes. Det kan i denne sammenheng også vises til lov om betalingssystemer m.v. som skiller mellom systemer for betalingstjenester (den "kunderettede" delen) og interbanksystemer (det "bakenforliggende" systemet).

Utkastets § 2 bokstav d gir nærmere anvisning på hvor langt lovunntaket for omsetning av gyldige betalingsmidler rekker. Her foreslås i annet punktum at "sortering, telling og ekthetskontroll…" bare faller innenfor unntaket dersom de "…ytes sammen med omsetning av gyldig betalingsmiddel". Dette kan lett misforstås slik at vederlag for all sortering og telling, også for eksempel i forbindelse med et ordinært nattsafeinnkast, bare er unntatt fra merverdiavgift dersom det skjer i forbindelse med omsetning av betalingsmiddel. Det er imidlertid etter det anførte klart at vederlag for telling av et ordinært nattsafeinnkast, og der opptelt beløp skal settes inn på konto, ikke skal være merveridavgiftspliktig. Slik nattsafebehandling vil være unntatt enten som en tjeneste tilknyttet til innskuddet, som del av betalingsformidling eller ved at det i seg selv må anses som en finansiell tjeneste.

Utkastet § 4 regulerer såkalte tilknyttede tjenester. Med dette begrep forstår SBF tjenester som vanligvis leveres sammen eller som det er naturlig å se i sammenheng. SBF tror at det vil være hensiktsmessig om paragrafutkastet innledningsvis forsøker å definere begrepet tilknyttede tjenester. Det anføres at det er det uheldig regelteknikk når det i paragrafutkastets annet ledd foreslås en slags forklaring på begrepet tilknyttede tjenester som antagelig vil få betydning ved tolking av begrepet i første ledd.

Utkastet § 4 første ledd unntar tilknyttede tjenester fra merverdiavgiftsplikt dersom den tilknyttede tjenesten i seg selv anses som en finansiell tjeneste. Etter det SBF kan se er regelen noe unyansert formulert da den vel bare får praktisk betydning for de tilfelle at hovedtjenesten ikke er unntatt fra merverdiavgift.

Utkastet § 5 unntar underleverandørens tjenester fra merverdiavgiftsplikt bare så fremt underleverandørens tjeneste i seg selv anses som en finansiell tjeneste. Videre står i merknadene til utkastets § 2 bokstav c (høringsnotatets punkt 2.2.3) at det ikke er tilstrekkelig at underleverandørens tjeneste er nødvendig for å falle inn under unntaket. SBF mener at departementet her legger gale forutsetninger til grunn. I EU-domstolens avgjørelse av 5. juni 1997 i en tvistesak, uttalte domstolen at underleverandørens ytelse var omfattet av unntaket så fremt underleverandørens ytelser var særskilte, spesifikke og vesentlige for den fritatte ytelse.

Bankdatasentralene vil ha helt sentrale roller med hensyn til bankenes utforming og leveranse av lån og innskuddsprodukter, uten at det av den grunn er umiddelbart naturlig å si at datasentralens ytelse i seg selv kan anses som finansielle tjenester som for eksempel lån eller innskudd. (I forbindelse med utførelse av betalingsformidlingsoppdrag kan det derimot være mer naturlig å anse en underleverandørs medvirkning/tjeneste for i seg selv å være utføring av betalingsformidlingsoppdrag.)

Det er SFB’s oppfatning at datasentralenes leveranser til bankene her bør falle inn under fritaket for merverdiavgift, jf hensynet til å motvirke konkurransevridning. Det foreslås derfor at man i utkastets § 5 gjentar EU-domstolens forutsetning bedre, for eksempel slik : " Tjenester fra underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester er unntatt fra avgiftsplikt dersom tjenesten fra underleverandøren i seg selv anses som en finansiell tjeneste eller utgjør et spesifikt og vesentlig element i den finansielle tjeneste ." SBF viser her til viktigheten av at norske banker stilles likt med de vilkår som bankene etablert i Danmark og Sverige arbeider under.

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund(YS) er opptatt av at norsk finansnæring har forutsigbare rammebetingelser, og finner det beklagelig at de eventuelle reglene man innfører er midlertidige.

YS går inn for forskrifter fremfor retningslinjer.

Adgang til å fradragsføre inngående merverdiavgift bør være den samme som i de andre nordiske land ut i fra konkurransehensyn. Av samme hensyn mener YS at det bør innføres merverdiavgift på import av tjenester.

YS uttaler at de foreslåtte reglene virker lite avklarende om hvilke skiller som vil gjelder mellom merverdiavgiftsbelagte tjenester utført av finansforetak og finanstjenester med unntak fra merverdiavgiftsreglene. Dette kan medføre at mindre foretak vil ha store problemer med å skille hvilke deler av rådgiveres tjenester som er å oppfatte som en integrert del av en finansiell tjeneste, og at de velger å avstå fra å tilby tjenester som ligger i skjæringspunktet mellom avgiftsbelagte og ikke avgiftsbelagte tjenester.

YS frykter at noen selskaper vil velge å organisere driften på en økonomisk suboptimal måte, ved f eks å spre sine juridiske tjenester utover i selskapet og datterselskapet for å unngå at noen av disse tjenestene skal bli momsbelagt. Dette vil kunne svekke viktige fagmiljøer i bedriftene.

I tilknytning til utkastets § 2 d vedrørende omsetning av gyldige betalingsmidler mv uttales det at tilstøtende tjenester som destruksjon av sedler og mynt og verdioppbevaring bør falle inn under unntaket, i det dette er en naturlig del av den samlede mynt- og seddelomsetning.

Norske Siviløkonomers Forening mener at det er nødvendig med en vid defininsjon av hvilke finansielle tjenester som inngår i avgiftsfritaket. Eksemplene i høringsnotatet og forskriftsutkastet kan gi opphav til "tilfeldige" enkeltløsninger for nye finansielle tjenester etter hvert som kommer på markedet.

For finansbedrifter vil det være et spesielt behov for et generelt unntak for reglene om uttaksmerverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 14. Unntaket bør også gjelde for finanskonsern som er fellesregistrert. Det må sørges for at finanskonsern får fradrag for inngående merverdiavgift, slik at ikke denne blir veltet over på kundene i form av høyere rente på lån eller andre tjenester. Det vises i denne samenheng til uheldig konkurransemessig vridning i forhold til internasjonale finanskonsern.

Skatterevisorenes forening viser til at avgrensningene i forskriftsutkastet vil medføre flere virksomheter med delt omsetning og at dette vil komplisere regnskapsførselen og avgiftsbehandlingen, med økt risiko for feil. Delt virksomhet medfører også utilsiktede tilpasninger. Dette gjelder forskyvning av avgiftspliktig omsetning til avgiftsfri og urettmessig fradragsføring av inngående merverdiavgift. Hensynet til etterprøvelse tilsier klarere retningslinjer for legitimasjon av avgiftsfri omsetning og fradragsføring av inngående avgift.

Verdipapirfondenes Forening mener at unntaket ikke bør begrenses i så stor grad som Finansdepartementet legger opp til. Avgrensningene av unntaksbestemmelsene bør i størst mulig grad harmoniseres med tilsvarende bestemmelser i andre lands regelverk for å unngå konkurransemessige ulemper.

Foreningen har ingen sterk formening om det bør gis forskrift eller retningslinjer. Det er viktigst at det generelt fremstår klart hvilke regler som gjelder.

Vedrørende bestemmelsen i utkastets § 6 hvor det heter at unntaket for finansielle tjenester ikke omfatter "forvaltning som kun gjelder plassering av verdipapirfonds kapital", uttaler foreningen at den er usikker på meningsinnholdet i bestemmelsen. Bestemmelsen må klargjøres eller fjernes.

Finansforbundet (FF) beklager at reglene som blir foreslått innført skal ha et midlertidig preg, i det dette kan skape usikkerhet i næringen.

Det vil være av stor betydning for næringen at regelverket som blir iverksatt er så tydelig og oversiktlig at det lar seg gjennomføre i de store it-systemene som bedriftene opererer.

FF mener at fritakene må være nedfelt i forskrifter.

FF frykter at hvis norske finansforetak ikke får de samme reglene for å avskrive inngående avgift som i de andre nordiske land vil norske arbeidsplasser settes i fare på grunn av konkurransesituasjonen.

FF mener at det er en risiko for at norske foretak flytter sin virksomhet utenlands og at konkurranseevnen svekkes dersom det ikke innføres merverdiavgift på import av tjenester.

Flere av reglene som er foreslått synes etter FF’s mening lite avklarende om hvilke skiller som vil gjelde mellom merverdiavgiftbelagte tjenester utført av finansforetak og finanstjenester med unntak fra merverdiavgiftsreglene. Forbundet frykter at dette vil føre til at noen selskaper vil velge å organisere driften på en økonomisk suboptimal måte, ved f eks å spre sine juridiske tjenester utover i selskapet og datterselskapet for å unngå at noen av disse tjenestene skal bli merverdiavgiftsbelagt. Forbundet benytter videre samme argumentasjon som YS (ovenfor) på dette punkt.

Posten Norge BA (Posten) har en avtale med DnB som favner en rekke tjenester. Det nevnes åpning av konto, innskudd og uttak på slike konti, samt inn- og utbetalingstjenester ved bruk av giroblanketter o.l. Under dette følger også ajourhold av konto, saldoforespørsel, valutasalg/-kjøp o.l. Videre formidler Posten lån, fondsandeler, forsikring og andre produkter og tjenester fra DnB konsernet som tilbys i Postens ekspedisjonsnett.

Etter Postens oppfatning må disse tjenester som Posten utfører på vegne av DnB anses som unntatte finansielle tjenester. Dette innebærer at Postens ekspedisjonsnett, i tillegg til postal virksomhet, benyttes til finansielle tjenester på lik linje med andre filialnett i banknæringen.

For at Posten skal kunne tilby banktjenester over hele landet kreves det omfattende IT utstyr og driftsrelaterte støttetjenester (IT support). IT utstyret og de driftskostnader som pådras i denne sammenheng er bl.a. knyttet til løpende kontohold, registrering av innskudd og uttak, renteberegning, sjekkhåndtering samt diverse avstemming. I tillegg kommer utstyr som minibanker, seddelhåndteringsmaskiner, kunde PC-er, tellemaskiner o.l.

Funksjonalitetene som utstyret benyttes til er avtalefestet partene i mellom. Etter Postens oppfatning kan de aktuelle funksjonalitetene deles i tre:

For det første er det tale om tjenester knyttet til ajourhold av konti, registreringer av bevegelser på konti etc, samt tjenester knyttet til pengehåndtering, slik som bruk av seddelhåndteringsmaskiner og tellemaskiner. Etter Postens oppfatning er dette utstyret knyttet til den finansielle tjenesten, og må følgelig anses som en integrert del av den unntatte tjenesten.

For det andre er det utstyr som kan sammenliknes med systemoperatørens tjenester i tilknytning til betalingsformidling. Basert på departementets eksempel angjeldende bruk av BankAxept, legger Posten til grunn at også disse tjenester må være omfattet av unntaket.

For det tredje er det tale om funksjoner knyttet til utstyr som kan disponeres av kunder. Her er det f.eks. tale om minibanker, kunde PC’er (hvor kunder selv kan søke opplysninger vedrørende finansiering, renteforhold etc.), o.l.

Etter Postens oppfatning må dette anses som integrert i de finansielle tjenestene og derfor behandles som den finansielle hovedtjenesten.

Videre følger kassehold som en integrert og spesifisert del av avtaleverket. Det omfatter bl.a. godtgjørelse for å ha sedler og mynter til disposisjon. Videre følger normalt tilknyttede tjenester så som sortering, telling og ekthetskontroll. Posten mener at dette må anses som integrerte deler av tjenesten som ytes, er av den oppfatning at tjenesten må anses omfattet av unntaket. Etter Postens oppfatning faller også transport av penger inn under fritaket i denne situasjonen.

Norges Bank (NB) viser til at sortering, telling, og ekthetskontroll eksplisitt er nevnt som tjenester som er unntatt fra avgiftsplikt, mens destruksjon og verdioppbevaring ikke er det.

Etter NBs vurdering inngår destruksjon av betalingsmidler og nødvendig verdioppbevaring som integrerte deler av den samlede seddel- og myntomsetningen. Bl. a. destrueres sedler på maskiner som samtidig verifiserer, kvalitetssorterer og ekthetskontrollerer i en integrert prosess. På samme måte vil oppbevaring og lagerhold av betalingsmidlene være en integrert del av det samlede sirkulasjonssystem. NB mener at det primært bør fremgå av forskriftene, eller eventuelt i merknadene til forskriftene hvorvidt destruksjon av betalingsmidler i forbindelse med seddel- og myntdistribusjon skal være omfattet av unntaket i forskriftsutkastet § 2 bokstav d).

Dersom destruksjon og/eller verdioppbevaring i forbindelse med seddel- og myntsirkulasjon ikke skal anses omfattet av utkastet § 2 bokstav d), ber N B om at de i tilfelle kan omfattes av § 4 om tilknyttede tjenester.

Norske finansinstitusjoners konkurransesituasjon gjør at norske finansinstitusjoner og verdipapirforetak bør ha mest mulig like rammevilkår som sine utenlandske konkurrenter. Det samme gjelder også for infrastrukturenhetene i verdipapirmarkedet (Oslo Børs, VPS og NOS). Det bør således legges vekt på å innføre tilsvarende unntak og forenklinger i det norske merverdiavgift-regelverket på linje med det som gjelder i EU og særlig i Sverige og Danmark.

Regelverket bør utformes slik at det ikke hindrer en effektiv organisering av næringen og produksjon av finansielle tjenester. Dersom en legger opp til at en finansinstitusjon vil kunne spare avgift ved å produsere tjenesten selv fremfor å kjøpe den, vil det kunne føre til uheldige tilpasninger i måten å organisere virksomheten på. Det kan bidra til å redusere muligheten for å oppnå effektivitetsgevinster og forhindre en nødvendig rasjonalisering og omstilling av norsk finansnæring. Over tid kan dette føre til en mindre utnyttelse av spesialiserings- og stordriftsfordeler som vil innebære et samfunnsøkonomisk tap i form av lavere effektivitet.

Det er lagt til grunn at merverdiavgiften skal være mest mulig konkurransenøytral og at likeartede tjenester skal behandles likt. Lik avgiftsmessig behandling av tjenester produsert av egne ansatte og tilsvarende tjenester kjøpt av underleverandør vil bidra til å forhindre en favorisering av intern produksjon. Norges Bank viser til at høringsutkastet søker å ta hensyn til organiseringen av betalingsformidlingen slik at tjenester fra driftssentraler og systemoperatører vil omfattes av fritaket, men peker på at problemstillingen er mer generell. Mange sider av finansbedriftenes virksomhet baseres på leveranser fra andre bedrifter (f.eks. aktuartjenester til forsikringsselskapene). Det uttales at det derfor er ønskelig å presisere forskriften slik at den bedre fanger opp regelverket i EU-landene. Det vises bl.a. til EU-domstolens kjennelse fra 5. juni 1997 (referert tidligere) i en sak der det slås fast at tjenester fra underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester er omfattet av avgiftsfritaket i sjette avgiftsdirektiv dersom tjenesten fra underleverandøren utgjør et vesentlig og spesifikt element i den finansielle tjenesten.

Fradrag

Det pekes på at bankene vil kunne bli rammet av begrensningsregelen i § 4 i forskrift av 20. desember 1969 om forholdsvismessig fradrag for inngående merverdiavgift. Etter bestemmelsen tapes fradragsretten dersom den avgiftspliktige omsetningen er mindre enn 5 pst. av den totale omsetningen. Med renteinntekter som en dominerende inntektskilde, vil banker således få en økning i inngående avgift som i liten grad kan trekkes fra i utgående avgift. I den grad regelverket i EU har spesielle ordninger og/eller fortolkninger for finansnæringen, bør det foretas tilsvarende justeringer i Norge. Det vises bl. a. til de danske reglene om en forenklet adgang til å trekke fra inngående avgift. Enklere fradragsregler for inngående merverdiavgift vil også begrense behovet for kostnadskrevende endringer i bankenes IT-systemer. Næringen kan stå overfor betydelige systemproblemer ettersom den vil ha produksjon av både avgiftspliktige og avgiftsfrie tjenester.

NB mener at den forståelse av betalingsoppdrag som er nedfelt i kommentarene til § 2 bokstav c, går utover det som følger av den konkrete lovhenvisning i forskriftsteksten. Med betalingsoppdrag må her forstås ikke bare oppdrag mellom banker og deres kunder, men også de bakenforliggende interbanksystemer der NB som øverste oppgjørsbank i det norske betalingssystemet inngår. Det vises her til lov om betalingssystemer mv., jf. Ot.prp. nr 96 (1998-99).

Med hensyn til valget mellom å la unntaket avgrenses i forskrift eller som retningslinjer, anser NB at det primære hensyn må være å utforme regelverket slik at det er mest mulig forutsigbart og enkelt å praktisere for næringen og avgiftsmyndighetene selv.

Norsk Investorforum (NI) mener at departementets forslag diskriminerer mellom ulike former for finansiell virksomhet og skaper konkurransevridning. Mens aktiv forvalning under verdipapirloven og forvaltning av verdipapirfond er unntatt avgiftsplikt, gjelder det ikke forvaltning av investeringsselskap. Dette er direkte sammenlignbare virksomheter som konkurrerer i finansmarkedene. NI foreslår at ikke innføres merverdiavgift i denne omgang mens man avventer utviklingen i de øvrige land i EØS-området. Innføring av merverdiavgift vil innebære et særnorsk tiltak. Konsekvensen vil være at norsk kapital går til utlandet og at tilgangen på utenlandsk kapital blir redusert.

Norske Boligbyggelags Landsforbund A/L (NBBL)

Forkriftsutkastets § 2 a) vedrørende unntak for forsikringstjenester, presiseres det at tjenesten er unntatt når den er konsesjonspliktig etter lov om forsikringsvirksomhet. Etter NBBL oppfatning innebærer dette at Husleiefondets årlige risikopremie ikke vil være fritatt for avgift. Et slikt resultat er i følge NBBL i strid med intensjonene som har ligget til grunn for unntaket for forsikringstjenester.

Det vises til at det i departementets høringsnotat nr. 3 uttales at det ikke finnes noen lovfestet definisjon av begrepene forsikring og forsikringvirksomhet, og at forsikring grovt kan sies å innebære overføring av risiko mot vederlag. NBBL mener at det nettopp er dette siste som Husleiefondet tilbyr sine medlemmer.

Departementet konkluderer med at det i mangel av en lovfestet definisjon, avgrenser unntaket opp mot den konsesjonspliktige, lovfestede delen av virksomheten. NBBL mener at departementet her foretar en forenkling av avgrensningsproblematikken som ikke kan være korrekt. Det åpnes ikke i forskriftsforslaget noen mulighet for en skjønnsmessig vurdering av andre typer forsikringstjenester som kan tenkes å være fritatt for avgift, til tross for at slike tjenester finnes og tjenestene nettopp tar sikte på å overføre risiko mot vederlag.

Departementet bes vurdere avgrensningen av begrepet forsikring på ny, og sørger for å utvide begrepet til også å omfatte andre tjenestelevernadører som påtar seg risiko mot vederlag. Alternativt kan departementet knytte et slikt avgiftsunntak opp til en henvisning til skattelovens § 2-30 nr. 1 bokstav k og m. Dette vil i tilfelle omfatte bankenes sikringsfond, samvirkelagenes garantifond, og Stiftelsen Boligsamvirkets Fond mot Husleietap.

Deloitte & Touche (D&T) viser til at morselskap ofte har et hovedansvar for det å administrere sine forskjellige datterselskaper og har bl.a. økonomi, regnskaps og IT-funksjoner. Etter 01.07.2001 vil slike administrative ytelser bli avgiftspliktig. Dette medfører at disse tjenestene får en fordyrende effekt ved at det vil beregnes merverdiavgift på disse tjenestene uten at det gis en korresponderende fradragsrett for de finansielle selskapene.

I den grad disse selskaper har outsourcet særskilte virksomheter, vil merverdiavgiften gi den utilsiktede virkning at det ville være ønskelig å insource f.eks. administrative regnskapsførertjenester direkte i de enkelte finansielle tjenesteytende selskaper. Merverdiavgiftsreformen vil på denne type selskaper motvirke de tendenser en ellers har hatt i næringslivet om det ønskelige å skille ut egne selskaper som egne resultatenheter alt etter hva de utfører.

Fellesregistrering

For finansielle tjenesteytende selskaper som har egne administrasjons- og IT-selskaper hvis eneste funksjon er å betjene de finansielle tjenesteytende selskaper vil dermed merverdiavgiftsreformen slå uheldig ut i forhold til for eksempel tilsvarende avgiftspliktige selskaper. Det vises til merverdiavgiftslovens §12 tredje ledd, hvor det er gitt adgang til å fellesregistrere samarbeidende selskaper når minst 85% av kapitalen i hvert selskap eies av ett eller flere av de samarbeidende selskaper. Ved en slik fellesregistrering anses de samarbeidende fellesregistrerte selskaper som ett avgiftsrettssubjekt.

Denne muligheten har ikke finansielle tjenesteytende selskaper som faller utenfor avgiftsområdet. For å nøytralisere den avgiftsmessige situasjon for samarbeidende selskaper hvor kapitalen eies for minst 85% av en mor i hvert datterselskap bør det være adgang til å fellesregistrere slike selskaper med ikke avgiftspliktige selskaper. En slik såkalt negativ fellesregistrering vil innebære at en fellesregistrerer en finansiell virksomhet som faller utenfor avgiftsområdet med et selskap som yter administrative tjenester overfor de samme finansielle tjenesteytende selskaper. Ved en slik negativ fellesregistrering vil et selskap som kun har til formål å yte administrative ytelser overfor de fellesregistrerte ikke avgiftspliktige selskapene kunne tas ut av avgiftsmanntallet. Følgen blir i så fall at et slikt administrasjonsselskap avgiftsmessig anses som en avdeling i de samarbeidende selskaper det anses som en del av.

Resultatet av en adgang til fellesregistrering mellom finansielle virksomheter etter prinsippene i merverdiavgiftsloven § 12, tredje ledd og administrasjons/innkjøpsselskap hvis eneste formål er å tilgodese de ikke avgiftspliktige selskaper, er etter det anførte at avgiften i slike tilfeller virker nøytral overfor den valgte selskapsform.

Norsk Venture Kapitalforening og følgende selskaper:

Alfred Berg Industrifinans

Four Seasons Venture

NorgesInvestor

Norsk Vekst Forvaltning

Northzone Ventures

Teknoinvest Management

TeleVenture Management

Whitecliff Partners

representert v/Andersen Legal anfører at forvaltningsselskapenes virksomhet knyttet til forvaltning av investeringsselskaper må anses som omfattet av unntaket for finansielle tjenester, jfr mval § 5 b) nr 4. Dette begrunnes med at både aktiv forvaltning og forvaltning av verdipapirfond er unntatt merverdiavgift. Både merknadene til forskriftenes § 3 og forarbeidene til loven legger til grunn at de tjenester som faller inn under verdipapirhandellovens §1-2, og tjenester av samme art som disse herunder forvaltning av verdipapir, er ment å være unntatt merverdiavgift.

Ved utforming av forskriftene mener man at det må legges avgjørende vekt på at alle former for kapitalforvaltning behandles likt, herunder forvaltning av investeringsselskaper. Det foreliggende høringsutkast bygger etter det anførte dels på gale forutsetninger, og er dels så uklart at det ikke sikrer slik likebehandling. Departementet har i høringsnotatet omtalt at investeringsselskapene yter finansieringstjenester. Slike tjenester er i utkastet til forskrift definert som å yte eller formidle kreditt eller sikkerhetsstillelse og kredittgivers forvaltning av sikkerheten. Dette er etter det anførte ikke dekkende for forvaltningsselskapenes virksomhet, idet investeringsselskapene i motsetning til banker og andre finansinstitusjoner ikke formidler kreditt eller stiller sikkerhet til rådighet, men skyter inn egenkapital i de bedrifter det investeres i.

Konsekvensene av avgiftsbelastning på forvaltning av investeringsselskaper kan oppsummeres som følger:

- et systemteknisk brudd ved at finansielle tjenester som hovedregel skal unntas fra avgiftsområdet.

- kumulasjon hvor avgiftselementet skjules som en merkostnad for investeringsselskapene.

- konkurransevridning og forskjellsbehandling.

- begrensninger i adgangen til innhenting av risikovillig kapital i Norge, bl.a. til nyetablering, restrukturering o.l.

- etableres en uriktig likestilling av forvaltningstjenester med rådgivningstjenester innen finansbransjen.

Med særlig vekt på det forhold at forvaltningsselskapets aktivitet må anses som en integrert del av investeringsselskapet, må forvaltningsselskapets virksomhet etter det anførte kunne omfattes av avgiftsunntaket.

Et unntak for forvaltning av investeringsselskaper kan gjennomføres på flere måter. Primært ønsker forvaltningsselskapene å få sin aktivitet direkte omfattet av unntaket i loven, på lik linje med aktiv forvaltning og forvaltning av verdipapirfond.

Forskrift eller retningslinjer

Det uttales at forskriftsform er langt å foretrekke fremfor retningslinjer. Ved praktiseringen av regelverket er det klart at forskrifter skaper et klarere bilde at rettssituasjonen, for derigjennom å bidra til forutsigbarhet. Forutsigbarhet vil klart trygge rettssikkerheten, gjennom likeartet praktisering av regelverket fra fylke til fylke. Med retningslinjer vil fort praktiseringen av regelverket kunne variere fra tilfelle til tilfelle og fra fylke til fylke, noe som igjen åpner for forskjellsbehandling.

Triton Management AS (TM) anfører at management captives-tjenester må unntas fra avgiftsplikt med hjemmel i utkast til forskrift §§ 2a eller 5. Avgiftsbelastning på management captive-tjenestene vil innebære:

• et systemteknisk brudd ved at finansielle tjenester som hovedregel skal unntas fra avgiftsområdet
• kumulasjon hvor avgiftselementet skjules som en merkostnad for investeringsselskapene
• konkurransevridning og forskjellsbehandling

TM sine kunder er organisert som såkalte "captive insurance companies" eller egenforsikringsselskaper. Dette er forsikringsselskaper som eies mer enn 50% av et annet selskap (konsernselskap) som ikke driver forsikringsvirksomhet, og som har til oppgave å forsikre alle eller noen av dette selskapets risiki. Denne form for forsikringsstruktur anvendes hovedsakelig av store konserner, men enkelte kommuner har også denne organiseringen. Egenforsikringsselskapene er konsesjonspliktige på lik linje med andre forsikringsselskaper.

Det er selskapene i konsernet som betaler forsikringspremie til egenforsikringsselskapet. Premien dekker skadeforsikringer, dvs bl a ulykkes- og yrkesskadeforsikring

På bakgrunn av at konsernene ikke driver med forsikringsvirksomhet, har de et stort behov for kompetanse innen et bredt spekter av forsikringstjenester. I de fleste tilfeller er således all kjernevirksomheten til egenforsikringsselskapene "outsourcet". I resultat betyr dette at et "captive" typisk vil ha 1-2 ansatte. Driften av egenforsikringsselskapet, dvs regnskapsføring, rapportering til Kredittilsynet, forhandle og utarbeide forsikringsavtaler, utarbeide forsikringsbevis etc, gjøres derimot av et annet selskap, eksempelvis TM.

TM kan også forestå skadebehandlingen for alle skader som omfattes av de aktuelle forsikringer. I enkelte tilfeller vil TM også ha kompetanse til å utbetale forsikringsummen.

Egenforsikringsselskapenes avgiftsmessige situasjon

I henhold til ny merverdiavgiftslov § 5b nr 4a er forsikring og formidling av forsikring unntatt fra merverdiavgiftsloven. Da "captives" driver konsesjonspliktig forsikringsvirksomhet, vil disse selskapene være unntatt fra merverdiavgiftsloven.

TM’s avgiftsmessige situasjon

TM’s tjenesteytelser vil ikke falle inn under ordlyden i ny merverdiavgiftslov § 5b nr 4a, da selskapet ikke driver konsesjonspliktig forsikringsvirksomhet, jf forskrift om finansielle tjenester § 2, bokstav a.

I forskrift om finansielle tjenester § 5 heter det imidlertid:

Tjenester fra underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester er unntatt fra avgiftsplikt dersom tjenesten fra underleverandøren i seg selv anses som en finansiell tjeneste.

I merknadene til paragrafen uttales at det må vurderes hvorvidt det foreligger to selvstendige tjenester eller om underleverandørens tjeneste er av en slik at karakter at den må anses om en del av den finansielle hovedytelsen.

I merknadene til §5 heter det videre:

Om en tjeneste er unntatt må avgjøres konkret i forhold til tjenestens art. En underleverandør vil således kunne omsette avgiftspliktig tjenester selv om tjenesten inngår som nødvendig betingelse ved omsetning av en unntatt finansiell tjeneste i et senere omsetningsledd.

TM vil ikke yte forsikringstjenester, da selskapet ikke er konsesjonspliktig. Således antas at tjenestene i seg selv ikke kan vurderes som finansielle tjenester. At TM’s tjenester blir avgiftspliktig etter 1. juli 2001 støttes av uttalelsen om at en underleverandør vil kunne omsette avgiftspliktige tjenester selv om tjenesten er en nødvendig betingelse ved omsetning av en unntatt finansiell tjeneste.

På denne bakgrunn antas at tjenestene TM yter til egenforsikringsselskapene blir avgiftspliktig.

Kommentarer til departementets forslag

"Systemteknisk brudd"

Når departementet først har valgt å foreslå avgiftsunntak for konsesjonspliktige forsikringstjenester, fremstår det som en uheldig konsekvens at TM’s virksomhet synes å bli rammet av avgiftsplikt på grunn av manglende konsesjonskrav. Dette blir mer tydelig ettersom TM retter sin virksomhet mot forsikringsselskaper som er unntatt fra loven, og således ikke har fradragsrett.

Kumulasjon og skjult avgift

I Ot.prp. nr 2 (200-2001) fremkommer det i pkt 3.5.5. at skjult merverdiavgiftsbelastning og kumulasjon er en av flere viktige begrunnelser for innføringen av generell merverdiavgift på tjenester.

Dersom TM skal avgiftsbelegge sine tjenester til egenforsikringsselskapene, vil denne intensjonen klart være brutt idet "captivene" ikke vil har fradragsrett. Dette må etter det anførte være et klart tilfelle av skjult avgift eller kumulasjon.

For å oppnå mest mulig nøytralitet i systemet må det her tilstrebes å unngå avgiftsbelastninger hvor mottaker ikke vil kunne fradragsføre kostnaden. Å la Merverdiavgiftsreformen 2001, som tildels begrunnes ved behovet for begrensningen av kumulasjon, skape et nytt avgiftselement som tidligere ikke forelå, innebærer etter det anførte en uheldig virkning som i disse tilfellene neppe har vært tilsiktet fra departementets side.

Konkurransevridning og forskjellsbehandling

Alternativet til "captive-strukturen" er at konsernene og kommunene forsikrer seg via typiske forsikringsselskaper, og således ikke har egne forsikringsselskaper. De typiske forsikringsselskapene vil ha kompetanse og bemanning til å yte tilsvarende tjenester som TM. For denne virksomheten vil det ikke påløpe merverdiavgift, da dette anses som en del av den konsesjonspliktige forsikringsvirksomheten. På denne måten oppstår det en konkurransevridning og forskjellsbehandling mellom "captives" og typiske forsikringsselskap, da merverdiavgiften blir et fordyrende element for egenforsikringsselskapene.

Norske pensjonskassers Forening (NPF) oppfatter forskriftsforslaget slik at tjenester som pensjonskasser kjøper bare vil være unntatt fra avgiftsplikten dersom tjenesten faller inn under det konsesjonsbelagte området forsikring iht bestemmelsenene i lov om forsikringsvirksomhet.

NPF viser til at aktuartjenester ikke vil være omfattet av avgiftsunntaket, selv om sentrale aktuartjenester som beregning av premier og avsetninger inngår som integrerte deler av de tjenester som pensjonskassene yter, og som helt nødvendige deler av den konsesjonsbelagte forsikringsvirksomhet.

NPF anfører at forslaget leder til en klar konkurransevridning i små forsikringsselskapers og pensjonskassers disfavør, i det små pensjonsinnretninger kjøper tjenester i større grad enn større pensjonsinnretninger, som får utført tjenester av egne ansatte. Forskriftsforslaget kan således lede til uheldige strukturelle tilpasninger i bransjen og motvirke etablering av nye pensjonsinnretninger.

NPF kan ikke se at det skulle ha vesentlige uheldige virkninger at det åpnes for videre unntak enn foreslått fra avgiftsplikten for tjenester pensjonskasser og forsikringsselskaper kjøper og som inngår som integrerte deler av de konsesjonsbelagte tjenester som kasser og forsikringsselskaper leverer.

Norwegian Energy Brokers AS (NEB) viser til at unntaket i forskriftsutkastets § 2, bokstav e ikke gjelder varerepresentativer, i motsetning til varederivater. Virksomheten i NEB er knyttet til megling av rene finansielle kontrakter. Ut i fra det foreliggende utkast til forskrifter, antas denne virksomheten å falle inn under avgiftsunntaket for finansielle tjenester.

Den meglingstjenesten som finner sted i NEB er imidlertid nært knyttet til den underliggende vareomsetningen. Kundegruppen for disse tjenestene består i stor grad av elektrisitetsverk og storforbrukere av kraft, typisk industrivirksomheter. Det vil si virksomheter som har behov for å følge utviklingen i kraftmarkedet meget tett.

Ved at megling av varederivater blir ansett som en finansiell tjeneste, vil virksomheten i NEB være unntatt fra merverdiavgift og selskapet vil følgelig heller ikke ha rett til fradrag for inngående avgift på de kostnader som påløper i forbindelse med virksomheten. Ettersom kjøperne av tjenestene i det alt vesentlige driver avgiftspliktig virksomhet, vil det skje en kumulasjon av merverdiavgift og dette beløpet må i praksis belastes kjøperne som en kostnad. En slik avgiftskumulasjon og belastning på kjøperne som en kostnad er etter det anførte i strid med målsettingen for avgiftslovgivningen om at merverdiavgiften skal være en forbruksavgift.

For å unngå en uheldige avgiftskumulasjonen bes det om at Finansdepartementet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 28a gir bestemmelser om adgang til frivillig registrering for virksomhet med megling av varederivater.

Verdipapirsentralen (VPS) sin virksomhet er i høringsnotatet dels behandlet under merknadene til forvaltning av verdipapirfond og dels under merknadene til tilknyttede tjenester. Det fremgår her at den avgiftsmessige behandlingen av de tjenester som omsettes av VPS må vurderes selvstendig. Omsetning av rene depot- og kontoførertjenester fra VPS vil bli avgiftspliktige, men i den grad VPS yter andre tjenester vil disse kunne omfattes av unntaket. Det er videre uttalt at hovedmengden av norske finansielle instrumenter er registrert i VPS og den avgiftspliktige tjenesten vil i slike tilfeller utføres av kontofører, som oftest en bank eller et verdipapirforetak.

VPS mener at de ikke omsetter verken depot- eller forvaltningstjenester. Med deponering og forvaltning forstår VPS fysisk oppbevaring og løpende administrasjon av verdipapiret, eksempelvis å utbetale utbytte til aksjeeierne.

VPS er derimot et rettighetsregister og har enerett til å foreta registreringer av finansielle instrumenter. Registreringen skjer elektronisk. Det oppbevares ikke noe dokument i VPS eller utstedes rettighetsbærende dokument. Registreringen i VPS vil alene ivareta notoritet om hjemmelen til det finansielle instrumentet.

Alle aksjer og tegningsretter i norske allmennaksjeselskaper og norske ihendehaverobligasjoner, samt børsnoterte finansielle instrumenter, skal være registrert i VPS. Andre finansielle instrumenter kan også registreres i VPS. Når et finansielt instrument er registrert i VPS, vil dette først og fremst ha rettsvernsvirkninger. Registeret viser bl.a. hvem som eier det finansielle instrumentet. Registrert rett går foran rettsstiftelser som ikke er registrert. Eksempler på andre registerte rettigheter er pantesikkerhet, konkurs, tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring, umyndiggjøring mv.

Investorene har en eller flere konti for sine VPS-registrerte finansielle instrumenter. Investorene disponerer sine konti via kontoførere, som er bindeleddet mellom VPS og den enkelte investor. Kontoførere er banker, verdipapirforetak ol.

VPS mener at registeret har mange likhetstrekk med den føringen av rettighetsregistre som foretas av domstolene og av Brønnøysundregisterne, og at VPS’ kontoføringstjenester således bør være merverdiavgiftsfrie. VPS-registeret har både positiv og negativ troverdighet. VPS er unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-30 nr. 1 j. Registreringsplikten ble innført for bl.a. å ivareta skattemyndighetene kontrollbehov. VPS har videre inntrykk av at det er et ønske hos myndighetene med en omfattende registrering i VPS slik at hensynet til bl.a. tilsyn, innsyn, notoritet og skatterapportering blir ivaretatt. Det er derfor i denne sammenheng nærliggende å karakterisere VPS’ virksomhet som utøvelse av offentlig myndighet.

Videre er det etter det anførte nærliggende å sammenligne VPS’s rolle som fører av registre over finansielle instrumenter med registreringer av innskudd på bankkonti, eller rettigheter i livspoliser i forsikringsselskaper. En avgiftsplikt for VPS’ registerføring vil kunne vri sparingen bort fra sparing i finansielle instrumenter (som f.eks. aksjer og obligasjoner) og over til finansiell sparing i bank. Dette vil innebære at sparingen vris over til innskuddsbasert sparing. Tilsvarende gjelder for finansiering ved lån, hvor fremmedkapitalfinansieringen gjennom avgiftssystemet får fortrinn framfor egenkapitalfinansiering. Forskjellig avgiftsmessig løsning for typer av sparing innebærer en forskjellsbehandling av ellers like tjenester som VPS antar ikke er tilsiktet.

VPS har sentrale funksjoner ved oppgjøret av handler i finansielle instrumenter. VPS forestår i tillegg til overføring av finansielle instrumenter, avregning av verdipapirforetakenes og andre oppgjørsdeltakeres leverings- og betalingsforpliktelser mot de øvrige oppgjørsdeltakerne. VPS sikrer at en oppgjørsdeltaker kun leverer de finansielle instrumentene dersom vedkommende samtidig mottar betaling fra oppgjørsdeltakeren som er motpart i handelen, og vice versa. VPS legger til grunn at oppgjørstjenester, i likhet med det som er tilfelle i Danmark, omfattes av unntaket for finansielle tjenester.

VPS bistår videre utstedere av finansielle instrumenter og deres tilretteleggere ved selskapshendelser som f.eks. emisjoner, videresalg, oppkjøp og fusjoner. VPS forestår overføringen av de finansielle instrumentene som er tegnet eller kjøpt, ev. også registreringen av panterettigheter for å sikre en oppkjøper mot at de finansielle instrumentene vedkommende har inngått bindende kjøpsavtale om videreselges i strid med avtalen. VPS legger til grunn at også disse tjenestene omfattes av unntaket for finansielle tjenester, slik som i Danmark.

VPS sikrer videre at bl.a. kontohaverne, rettighetshaverne i de finansielle instrumentene og selskapene har innsyn i det som er registrert om dem. Blant annet gir VPS selskapene utskrift av aksjeeierregisteret slik at de kan oppfylle sine plikter etter aksjelovene. VPS antar at dette er merverdiavgiftsfrie tjenester. Videre gis det opplysninger til myndighetene, bl.a. skattemyndighetene, SSB, Norges Bank og Kredittilsynet.

VPS viser til at utviklingen innen finansbransjen de siste årene har gått i retning av spesialisering innen produktene. Grunnen til dette er at ressursene utnyttes bedre. Det vil i praksis si at enkelte av de såkalte tilknyttede tjenester kjøpes fra eksterne (outsourcing) framfor at tjenesten utføres med egne ansatte. Når tilknyttede tjenester er unntatt fra avgiftsområdet som ledd i omsetningen av en unntatt finansiell tjeneste, kan dette føre til at enkelte fortrekker å utføre tjenesten selv fremfor å kjøpe tjenesten av en underleverandør (insourcing). I første rekke vil det være de store som har kapasitet til å utvide egenproduksjonen. Konsekvensen av at isolert levering av en såkalt tilknyttet tjeneste blir avgiftspliktig, er at det vil kunne gi en samfunnsøkonomisk uheldig ressursutnyttelse, samt at avgiftsreformen vil favorisere de store.

Det vises videre til at det i proposisjonen lagt vekt på at det er arten tjeneste, og ikke subjektet som utfører tjenesten, som skal være avgjørende for avgiftsplikten. Unntaket for finansielle tjenester er lovteknisk plassert i bestemmelsen som angir unntak for tjenestekategorier. I EU er tjenester som inngår som en integrert del av en finansiell tjeneste etter EU-domstolens avgjørelse i Sparebankenes Datacentral (SDC) unntatt fra merverdiavgift, dersom tjenesten fra underleverandøren utgjør en avgrenset enhet og oppfyller de vesentlige og spesifikke funksjoner for den finansielle tjenesten. Domstolen la vekt på arten tjeneste i forhold til presiseringen av unntak for finansielle tjenester.

VPS antar at det er lite naturlig å pålegge merverdiavgift på kontoføringstjenestene. I den utstrekning det vil bli avgiftsplikt for enkelte av tjenestene som ytes innen finansbransjen, vises det til at det er viktig av konkurransehensyn at Norge ikke innfører et strengere regelverk mht. avgiftsplikten enn det som gjelder i Skandinavia og øvrige EU-land.

Avgrensningen mellom hvilke tjenester som er unntatt og hvilke som omfattes av avgiftsplikten bør komme sterkere til uttrykk, slik at det er relativt klart hvilke deler av VPS’s virksomhet som eventuelt kan bli avgiftspliktig. Om dette bør klargjøres i forskrift eller retningslinjer har VPS ikke sterke synspunkter på.

Telenor viser til at departementets forslag vil få betydelig negativ betydning for venturevirksomheten i Telenor. Det er i høringsnotatet uttalt at investeringsselskaper ofte yter finansieringstjenester, jfr. Merverdiavgiftslovens § 5 b første ledd nr. 4 bokstav b. Investeringsselskapene utsteder aksjer til investorer mot innbetaling av kapital, og kjøper deretter aksjer i andre selskaper (porteføljeselskaper). Utstedelse av aksjer mot innbetaling av aksjekapital er en finansiell tjeneste. Det fremgår av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) pkt. 7.2.5.5 (s. 123 sp. 1) at omsetning av finansielle instrumenter og andre selskapsandeler faller utenfor merverdiavgiftsloven.

Den riktige klassifisering er derfor at investeringsselskapene yter finansielle tjenester. De faller utenfor merverdiavgiftsloven ved avgrensingen i innledningen i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4.

Investeringsselskapenes virksomhet faller da inn under forskriftsforslagets § 1.

Når det gjelder omtalen av forvaltning av investeringsselskap, er det helt generelt kommentert i høringsnotatet at:

"forvaltning av investeringsselskaper er som sådan ikke unntatt fra avgiftsplikten. Dette innebærer at de enkelte tjenester som ytes må vurderes selvstendig på vanlig måte".

Formuleringen "som sådan" gir et uklart meningsinnhold. Dersom man mener at tjenestene faller innenfor merverdiavgiftsloven, bør disse to ordene tas bort.

På den annen side oppfattes formuleringen slik at det foreligger usikkerhet om hvordan grensedragningen for disse selskapers virksomhet skal være.

Telenor mener at man i forskriftsforslaget har vurdert virksomheten uriktig, og at forvaltning av investeringsselskap har et entydig meningsinnhold for et slag virksomhet som må avgrenses slik at den faller utenfor merverdiavgiftsloven.

Finansdepartementets hjemmel etter merverdiavgiftsloven § 5 b fjerde ledd til å gi forskrift om avgrensing og utfylling av lovens regler, er omtalt slik i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) til Stortinget,
pkt. 7.2.5.5 (s. 125 sp. 1):

Departementet ser at det kan bli en rekke andre tilfeller hvor det også kan oppstå avgrensingsspørsmål som følge av et begrenset unntak for finansielle tjenester. Det tas derfor sikte på å regulere rekkevidden av unntaket for finansielle tjenester nærmere, eventuelt i forskrift. Det vil i den forbindelse bli vurdert om det i større grad kan gis en ytterligere presisering av hvilke tjenester som er unntatt, og hvilke som vil bli avgiftspliktig innen denne sektoren.

I Innst. O. nr. 24 (2000-2001) sluttet Finanskomiteen seg til lovforslagene, og tok til etterretning at det tas sikte på å regulere rekkevidden av unntaket for finansielle tjenester nærmere, eventuelt i forskrift.

Finansdepartementet har i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) pkt. 7.2.5.5 (s. 123 sp. 2) bemerket til Storvikutvalgets forslag at enkelte begreper og en del av lovgivingen som regulerer bank og finans er blitt endret siden Storvikutvalgets utredning ble gitt i 1990. Dette er etter Telenors syn et snevert utgangspunkt for de vurderinger som skal foretas når rekkevidden av forskriftsunntaket skal reguleres. Verdipapirhandellovgivingen gir ikke en fullstendig regulering av finansmarkedene og tjenester innen denne sektor.

Det må blant annet ses hen til at finansmarkedene, siden 1990 da Storvikutvalget fremla sin utredning i NOU 1990:11, har hatt en betydelig økning og gjennomgått vesentlige strukturendringer. Disse markedene kjennetegnes ved internasjonalisering og mobilitet. Dette gjelder både lånekapital, og særlig markeder for egenkapital.

Egenkapitalfinansiering medfører en høyere risiko i forhold til lånekapital. Egenkapitalfinansiering fordrer derved:

(A)en mer aktiv og kunnskapsorientert oppfølging enn lånekapital

(B)kontroll av risiko ved spredningen av investeringer

Investeringsselskaper og forvaltningen av disse faller inn under gruppe (A).

Investorer som benytter seg av tjenester med aktiv forvaltning, kan også falle inn under denne gruppen. Imidlertid har aktiv forvaltning ofte et mer kortsiktig perspektiv og i selskaper som ikke er i en oppstartfase. Dessuten er slik forvaltning mer orientert mot spredning av risiko ved mindre poster i de enkelte selskaper. I forhold til venturevirksomhet arbeider man ved aktiv forvaltning således ikke i samme grad aktivt for verdiutvikling av investeringen mot porteføljeselskapene for å bringe disse fra en oppstart- og utviklingsfase over i en driftsfase. I begge tilfelle honoreres investeringen ved muligheten for gevinst.

Institusjonelle investorer som er åpne for allmennheten, så som aksjefond og andre verdipapirfond faller typisk inn under gruppe (B). Forvaltningen av slike fond har et kortsiktig perspektiv for investeringen, med mindre aksjeposter i modne selskaper, for spredning av risiko. Disse forhold er karakteristiske for tjenesten med forvaltning av verdipapirfond, også når fondene (og forvaltningen) etter hvert har blitt mer spesialiserte. Spredningen av risiko er fortsatt grunnleggende ved forvaltningen. Imidlertid har bransjefond hatt en betydelig relativ økning i forhold til region-/nasjonsorienterte fond, særlig i det internasjonale markedet. Dette vil si at tjenester med forvaltning av verdipapirfond etter hvert er blitt mer spesialisert.

I Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) pkt. 7.2.5.5 innledningsvis (s. 122 sp. 2), tas det utgangspunkt i at et unntak fra avgiftsplikt for finansielle tjenester kan medføre kumulasjon av avgift ved omsetning til næringsdrivende, og derved svekke merverdiavgiftssystemet nøytralitet. Det erkjennes da at unntaket for finansielle tjenester skaper avgrensingsproblemer.

Hva angår reguleringen av rekkevidden av unntakene gjelder det ingen regel om at disse skal avgrensens så snevert som mulig.

Fordi merverdiavgiftsplikten gjøres generell, må det foretas en reell vurdering av regelvirkningene under ett for selger og kjøper.

Et unntak fra avgiftsplikten skal ivareta følgende hensyn:

(A)motvirke kumulasjon

(B)ikke føre til uønskede konkurransevridninger

(C)være tilstrekkelig entydig for praktisering av unntaket

Etter Telenors vurdering tilfredsstiller tjenester med forvaltning av investeringsselskap alle disse tre kriterier.

(A)Forvaltermiljøet er en ubetinget forutsetning for kjøp av aksjer i investeringsselskapet. Ved tilbud om investeringen i investeringsselskapet er derfor en forpliktende forvalteravtale en integrert del i tilbudet om investering.

Merverdiavgift på avkastningen av humankapitaldelen (forvaltningsselskapet) som ikke er fradragsberettiget for finanskapitaldelen (investeringsselskapet) blir en skatt på selve verdiskapningen i investeringsselskapet og ikke det endelige forbruk.

(B)Den næringsdrivende investor i investeringsselskapet vil få økte krav til avkastning av finanskapitaldelen (investors aksjer i investeringsselskapet).

Merverdiavgift på forvaltning av investeringsselskap kan føre til en suboptimal tilpasning, ved at forvaltning og investering slås sammen, samt tendenser til at venturevirksomhet (forvaltning og investering) over tid flyttes ut av Norge.

Forvaltning av investeringsselskap er videre en tjeneste som atskiller seg fra annen forvaltning og bedriftsrådgiving som tilbys i markedet separat fra investeringsvirksomhet. Vederlaget til forvaltningsselskapet som betales av investeringsselskapet beregnes ut fra en fastdel og en variabel tilleggsdel i forhold til verdiutviklingen i investeringsselskapet (dvs. porteføljeselskapene). Man oppnår ved en slik organisering blant annet en riktigere fordeling av avkastningen i investeringsselskapet mellom finanskapital og humankapital.

Forvaltning av investeringsselskap er derfor ikke en tjeneste som omsettes mot vederlag i konkurranse med andre tilbydere.

Ved Telenors forslag til avgrensing vil forvaltningsselskapet ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift når det selv har behov for å kjøpe tjenester av økonomisk, administrativ eller juridisk art. Situasjonen vil således bli den samme som når forvaltning av investeringsselskap skjer innenfor investeringsselskapet.

(C)Det foreligger ikke tilstrekkelig vektige avgiftstekniske grunner til å behandle forvaltning av investeringsselskap på annen måte enn forvaltning av verdipapirfond.

Telenor er klar over at man ikke har rammelovgiving som regulerer tjenesten med forvaltning av investeringsselskap, slik man har for forvaltning av verdipapirfond. Det er også slik at ordene "forvaltning" og "investeringsselskap" ikke har en klart avgrenset språklig betydning. Derfor må tjenesten søkes avgrenset ved presiseringer i forskriftstekst (eller på annen måte slik finanskomiteen legger til grunn i sin innstilling).

Etter Telenors syn må det direkte i forskriften uttrykkelig fastsettes at tjenesten skal falle utenfor merverdiavgiftsplikten. Det anses ikke er tilstrekkelig med en retningslinje om at tjenesten skal anses som en finansiell tjeneste.

Forslag til forskriftstekst

Tittel:

"Forskrift om avgrensing og utfylling av merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester"

§ 2 tittel:

"Generell avgrensing og utfylling"

§ 2 ny bokstav g.:

"Tjenester med forvaltning av investeringsselskap."

Med forvaltning av investeringsselskap anses omsetning av tjenester som gjelder undersøkelse av investeringsmuligheter for erverv av selskapsandeler i andre selskaper, å foreta, ivareta og avvikle slike investeringer, herunder oppgaver som til vanlig inngår i dette, når disse tjenestene omsettes til et selskap (investeringsselskap) som tilbyr investorer å kjøpe selskapsandeler og hvor investeringsselskapet på grunnlag av forvaltningstjenesten foretar investeringene."

Det uttales at tjenesten med "forvaltning av investeringsselskap" med fordel også kan inkluderes i merverdiavgiftslovens § 5 b første ledd nr. 4 ny g) hvor den systematisk skulle vært plassert.

Nærings- og handelsdepartementet viser til at forvaltning av investeringsselskaper ikke foreslås unntatt, og at bedriftsutviklingstjenester således vil være avgiftspliktige. Investeringsselskap er en samlebetegnelse på mange typer selskaper, herunder såkorn- og venturefond. Felles for slike fond er at de driver akiv forvaltning, hvor tilførsel av kompetanse og nettverk står sentralt. Videre tar de stor risiko ved at de går inn i en tidlig fase hvor mye av risikoen i prosjektene ikke er avdekket. Disse fondene er viktige for etableringen av ny virksomhet og utgjør et bindeledd mellom FoU-miljøer og nytt næringsliv.

Etter departementets vurdering er forslaget om å ikke unnta investeringsselskaper fra merverdiavgift uheldig av følgende grunner:

• I et næringspolitisk perspektiv synes det paradoksalt at passiv forvaltning av kortsiktige (verdipapirfond) unntas merverdiavgift, mens aktiv langsiktig forvaltning ikke unntas.
• Det vil i praksis bli vanskelig å skille mellom tjenester som skal avgiftsbelegges og de som ikke skal, noe som vil føre til merarbeid både for selskapene og avgiftsmyndighetene. Videre vil slike avgrensninger gi incentiver til avgiftsmotiverte tilpasninger. Begge disse forholdene vil kunne innebære betydelige samfunnsøkonomiske kostnader.
• Markedet for forvaltning av investeringsselskap er internasjonalt, og høye skatter og avgifter i Norge kan føre til at denne typen selskaper flytter utenlands.

Departementet anbefaler at investeringsselskap unntas merverdiavgift på samme måte som forvaltning av verdipapirfond.

Gard Services AS driver en felles management-enhet for forsikringsvirksomheten til Gard P & I og sjø- og energidivisjonen i If. Virksomheten til selskapet består i å formidle, og som mellommann utføre, de forsikringstjenester som tilbys av forsikringsgiverne. Dette innebærer blant annet at de på forsikringsgivers vegne avtaler vilkår og premie, administrativ oppfølging av avtalen, oppfyllelse av forsikringsavtalen. I praksis innebærer dette behandling av rapporterte skader og krav iht polisevilkårene.

Selskapet mener at de vil være omfattet av unntaket, i det de kun utfører tjenester som etter sin art ville være unntatt på oppdragivernes hånd. Det vises til at dette er en vanlig organisasjonsform innen internasjonal sjøforsikring. De fleste selskaper av denne type holder til i England og er der unntatt fra avgiftsplikt. Det bes om at det klart kommer til uttrykk at kravbehandlingsfunksjonen også i Norge bedømmes som en del av forsikringstjenesten.

Norske Inkassobyråers Forening slutter seg til merknader fra Finansnæringens Hovedorganisasjon om at unntaket burde omfatte de tjenestene som finansbedriftene kjøper og som inngår som en integrert del av en finansiell tjeneste.

Det vises for øvrig til foreningens tidligere rapport som ble oversendt departementet 19. januar 2001.

Oslo Børs antar at børsen ikke skal beregne avgift for de avgifter børsmedlemmene betaler for hver handelstransaksjon, i det tjenesten har karakter av å være formidling.

Den Norske Revisorforening ønsker formelle forskrifter, som vil være mer tilgjengelig for næringsdrivende enn retningslinjer.

Det vises til at 5%-regelen i f nr 18 § 4 kan medføre at virksomhet med flere millioner i avgiftspliktig omsetning ikke får forholdsmessig fradrag. Dette må antas å være systemteknisk uheldig og den bør oppheves. Det vises videre til at dersom brutto renteinntekter skal legges til grunn ved beregning av omsetning utenfor avgiftsområdet, vil dette være i strid med begrunnelsen for unntaket om at renter som oppkreves ikke fullt ut er vederlag for tjenester som forbrukes.

En uttaksbestemmelse tilsvarende den vi har i Norge finnes ikke i EU og vil derfor gi dårligere rammevilkår for norske virksomheter. Videre foreslås det et nullsatsfritak ved eksport tilsvarende det som er vanlig innen EU.

Dersom det ikke er mulig for sparebanker å anses som selskap etter mval § 12 tredje ledd, mener revisorforeningen at det bør gis en dispensasjon for dette. Det samme gjelder for eierkravet, i det sparebanker i motsetning til forretningsbanker ikke kan organisere seg som konsern.

Næringslivets Hovedorganisasjon ( NHO) mener at forvaltning av investeringsselskap må likestilles med kapitalforvaltning og således være avgiftsfri.

Skattebetalerforeningen viser til at andre land gir rammebetingelser for finansnæringen med sikte på den harde internasjonale konkurransen. Det bør derfor innføres en ordning med frivillig registrering for banker og forsikringsselskpaer etter mønster fra EU, slik at disse kan få fradragsrett for merverdiavgiften relatert til internasjonale transaksjoner. Det presiseres at dette er et rettsteknisk spørsmål, dvs avhengig av om merverdiavgiftens prinsipper skal implemeteres helt eller delvis, og ikke et spørsmål for politikerne.

Det vises til at aktiv forvaltning (diskresjonær kapitalforvaltning) internasjonalt fritas i stadig større utstrekning som likestilt med forvaltning av verdipapirfond.

For at avgrensningen av finansielle tjenester mot avgiftspliktig rådgivning og lignende skal kunne bli praktikabel, må mva lovgivningen utvikles med regler om sammensatte og blandete leveranser.

Norske Skadeoppgjørsselskapers Forening består av ca 10 selvstendige selskaper som leverer forsikringstjenester i form av skadeoppgjør til norske og utenlandske forsikringsselskper med engasjement i Norge. Skadeoppgjøret består av mottak av skademelding, innsamling av fakta omkring forsikringstilfellet, vurdering med sikte på ertstaningsoppgjør, rapportering og statistikkføring. Dette er oppgaver som vanligvis ivaretas internt av forsikringsselskapenes skadeavdelinger, og likhetshensyn taler derfor for at disse tjenestene behandles avgiftsmessig på lik linje med forsikringsselskapenes egne interne skadeoppgjørstjenester.