Merverdiavgiftsreformen – oppfølging av høringen

Det vises til departementets brev av 15. mai 2001.

Skattedirektoratet har gjennomgått de mottatte høringsuttalelser. Nedenfor følger en tematisk kortfattet oversikt over aktuelle problemstillinger samt høringsinstansenes synspunkter på disse.

1aHelsetjenester (unntatt alternativ medisin)

Sosial- og helsedepartementet (SHD) viser til at Finansdepartementet i høringsnotatet har foreslått at tolkehjelp for hørselshemmede og døvblinde unntas avgiftsplikt. Slik teksten er formulert finner departementet det uklart om avgiftsunntaket omfatter andre former for tolking. SHD er av den oppfatning at tolketjeneste også for hørende (innvandrere, flyktninger, samisk befolkning) som benyttes i helsetjenesten, må forstås som en medisinsk nødvendig forutsetning for å kunne yte forsvarlig hjelp. Det anføres således at i denne sammenheng må tolketjenester anses som en integrert del av helsetjenesten og derfor være omfattet av unntaket.

SHD viser videre til Merknader til utkast til forskrift, avsnitt 8, og ber om at betegnelsen "rekonvalesenthjem" erstattes med "opptreningsinstitusjon".

Norges Optikerforbund er positive til departementets merknad om merverdiavgiftsunntak for synsprøver og tilpasning av briller og kontaktlinser foretatt av optiker.

Institutt for Psykologisk Rådgivning as peker på at det må tydeliggjøres i sterkere grad at det ikke skilles mellom offentlig helsevirksomhet, helsearbeidere med driftstilskudd og/eller refusjonsavtale og privatpraktiserende helsepersonell uten drift og /eller refusjonsavtale.

Videre anfører instituttet at begrepene behandling, rehabilitering og forebygging er uklart definert i høringsnotatet. Det vises i denne forbindelse spesielt til at forebyggende aktiviteter vil kunne iverksettes på individ-, gruppe, organisasjon og/eller samfunnsnivå, og at det for helsearbeidere vil være naturlig å tenke helserelatert når forebyggende arbeid iverksettes på et eller flere av disse nivåene. Følgelig bør slikt arbeid ifølge instituttet unntas fra avgiftsplikt. Som eksempler på slikt forebyggende arbeid er blant annet nevnt psykologfaglig assistanse for å forebygge vold i skolen eller for å forebygge og behandle arbeidskonflikter.

Det anføres dessuten at også sakkyndige vurderinger etter Lov om barneverntjenester må anses som helsefaglige tjenester.

Instituttet påpeker også at forebyggende helsefaglig virksomhet i form av undervisning bør omfattes av avgiftsunntaket for helsetjenester og ikke av unntaket for undervisningstjenester.

Instituttet ber videre om at det må tydeliggjøres at lege og annet helsepersonell likestilles mht avgiftsunntak for helsetjenester.

Det anføres dessuten at å avgi for eksempel en trygdeerklæring må anses som en nødvendig helsefaglig tjeneste i en helserelatert behandling og følgelig bør omfattes av avgiftsunntaket.

Norges Tannteknikerforbund ser det som svært viktig nå som prinsippene for avgiftsbehandlingen er nedfelt i lov og forskrift, at bestemmelsene blir utformet så klart og presist at det ikke gis rom for tolkninger. Det anføres således at forskriftene må være så klare at alle former for formidling, som for eksempel innkjøpskommisjon, ikke blir akseptert som unntak. Videre anføres at forskriftene må klarere presisere at de som driver delt virksomhet, dvs. både selv driver et tannteknisk laboratorium og importerer for videresalg, må beregne avgift vedrørende importdelen.

Statens arbeidsmiljøinstitutt sier seg fornøyd med forslaget om at bedriftshelsetjeneste er omfattet av avgiftsunntaket for helsetjenester. Dette sikrer etter instituttets oppfatning at konkurransevilkårene blir like for bedriftshelsetjenester enten de ytes fra en intern egenordning, en ekstern fellesordning eller som særskilte tjenester fra primærhelsetjenesten.

Akademikerne anfører at forskriftsutkastet er uklart, og at det på enkelte punkter vil bli tilnærmet umulig å praktisere. Videre anføres at forskriften vil representere en betydelig fare for forskjellsbehandling samt at forslaget ikke skaper tillit til regjeringens planer om forenkling i forvaltningen.

Det vises i denne forbindelse til at legers utstedelse av legeerklæringer til bruk for forsikringsselskaper mv. vedrørende personer som legen har undersøkt/behandlet som ledd i et lege/pasient forhold er unntatt avgiftsplikt, mens erklæringer avgitt på bakgrunn av analyser av journaldokumentasjon mv. ikke omfattes av unntaket. Akademikerne er av den oppfatning at dette er en svært uhensiktsmessig avgrensning, som også harmonerer dårlig med ordlyden i bestemmelsen i forskriftsutkastets §§ 2 og 3. Det vises således til at slike uttalelser/erklæringer faller naturlig "inn under rammen av den aktivitet autorisasjonen gjelder for" evt. "et naturlig ledd i ytelsen av en helsetjeneste".

Akademikerne trekker i denne sammenheng også frem legers uttalelser i tilknytning til førerkort.

Videre er Akademikerne av den oppfatning at sondringen mellom medisinske og kosmetiske inngrep vil bli svært vanskelig å håndtere. Det vises til at slike inngrep som regel vil ha både medisinske og kosmetiske indikasjoner. Hvorvidt et inngrep er mest begrunnet i det ene eller det andre, vil til syvende og sist være en vurdering som bare legen selv kan avgjøre. Det vises til at to legers vurdering av om inngrepet er hovedsakelig medisinsk begrunnet eller ikke, vil kunne bli helt forskjellig, og at den foreslåtte regel derfor ikke vil kunne gi den tilstrekkelige forutsigbarhet i det økonomiske oppgjøret mellom lege og pasient. Ifølge Akademikerne vil faren således kunne være til stede for at legen for å være på den sikre siden innkrever merverdiavgift fra pasienten for inngrep som etter intensjonen skulle være avgiftsfrie.

Norsk Plastikkirurgisk forening, Norsk Forening for estetisk plastikkirurgi

Et hovedpunkt for ovennevnte foreninger er at forskriften vil bli nærmest umulig å praktisere og dessuten representerer en betydelig fare for forskjellsbehandling.

Foreningene viser til at ved tilnærmet alle plastiske operasjoner er det estetiske eller kosmetiske aspekt av betydning. Det første hovedproblemet blir således å fastslå hvem som skal bestemme hva som er et inngrep som "er vesentlig begrunnet i kosmetiske hensyn". Dersom behandlende plastikkirurg må vurdere i hvilken kategori pasienten havner, vil det etter foreningens oppfatning sette leger og kirurger i en helt umulig situasjon. Det stilles således spørsmål hvordan lege-pasient-forholdet vil bli når legene i tillegg til medisinske vurderinger blir tvunget til å diskutere med pasienten om øyelokkene er så tunge at de fortjener momsfritak eller ikke.

Videre stilles spørsmål om hvordan forholdet skal bedømmes når indikasjonen for operasjonen er vesentlig psykisk betinget. Det stilles i denne forbindelse bl. a. spørsmål om slike pasienter først må henvises til psykolog eller psykiater.

Foreningen legger dessuten til grunn at avgiftsunntaket ikke bare skal omfatte plastiske kirurger, men også generelle kirurger eller kar- kirurger som bl.a. opererer åreknuter hvor indikasjonsstillingen ofte er en kombinasjon av medisinske og kosmetiske hensyn.

Det antas i tillegg at allmennpraktiserende legers fjerning av skjemmende eller irriterende føflekker (hvor det ikke er mistanke om kreft) må utløse avgiftsplikt da det etter foreningenes oppfatning ikke kan gjelde en forskrift for plastikkirurger og en annen for allmennpraktiserende leger eller hudleger.

Servicebedriftenes Landsforening som er tilsluttet NHO, viser til at det i høringsnotatet synes forutsatt i forskriften og kommentarene at unntaket for merverdiavgift også omfatter private aktører som f. eks. driver et sykehotell. SBL ber om en nærmere presisering av dette i forskriften eller kommentarene til forskriften. For øvrig viser SBL til brev fra Ernst & Young AS til Finansdepartementet av 2. februar 2001.

Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) påpeker at det foreligger avgrensingsproblemer i forhold til såkalte sykehotell, rehabiliteringshotell, SPA-hotell og lignende.

Det opplyses i denne forbindelse at gjestene som besøker de ulike hotellene på grunn av ulike helseproblemer, kommer enten som følge av anbefaling fra lege eller på frivillig basis.

Videre viser RBL til at noen av hotellene kun serverer vegetarmat, mens andre igjen tilbyr kun lactovegetariske retter, har ikke alkoholservering og er helt røykfrie. Andre igjen har i tillegg vanlig meny.

Hotellene tilbyr et vidt spekter av aktivitetstilbud. Som eksempler på dette nevnes blant annet treningsturer, meditasjon, aromaterapi og yoga. Noen av aktivitetene betales det særskilt for, mens andre er inkludert i den samlede pakkeprisen for oppholdet. Flere av aktivitetene utføres av fysioterapeuter eller under tilsyn og veiledning av spesialutdannede terapeuter eller andre medisinske fagfolk.

RBL anfører at det ut fra forskriftene og merknadene til forskriftene er uklart om slike tjenester omfattes av merverdiavgiftsunntaket for helsetjenester. Under henvisning til at helsestudio og andre treningssentra omfattes av avgiftsunntaket, konkluderer RBL med at likhetsprinsippet og konkurransehensyn tilsier at også tjenestene som tilbys ved sykehotell, rehabiliteringshotell, SPA-hotell og lignende bør omfattes av unntaket for helsetjenester.

Norges Idrettsforbund og Olympiske komité reagerer på at forskriftene synes å utelukke forebyggende helsetjenester og således bare prioriterer rekvirert behandling av eksisterende lidelser. Forbundet understreker at fysisk aktivitet gir en betydelig helsemessig gevinst og anbefaler at forskriftene får en tilføyelse slik at fysisk aktivitet generelt blir omfattet av avgiftsunntaket.

Norske Siviløkonomers Forening uttaler at opplistingen i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1 kan være avklarende i forhold til dagens tilbud av helsetjenester, men viser til at det vil oppstå avgrensningsproblemer etter hvert som nye tjenester kommer på markedet.

Den norske tannlegeforening uttaler at det ikke foreligger noen faglige grunner for at det skal være ulik merverdiavgift på tjenester utført av tannteknikere enten de bor i Norge eller i utlandet. Ifølge NTF bør alle tanntekniske arbeider være unntatt avgift av hensyn til pasientene.

NTF frykter at ulik behandling vil gi konkurransevridende effekter og ber om at forskriftene blir vurdert på nytt, slik at likhetsprinsippet blir bedre ivaretatt.

Foreningen for import av tanntekniske produkter stiller seg uforstående til formuleringen egne fremstilte tanntekniske produkter i merverdiavgiftsloven § 5 b. Det anføres at det i Ot.prp. nr. 2 ikke foreligger noen indikasjoner på at lovgiver har ment at det skal være en slik avgrensning. Avgrensningen innebærer etter foreningens oppfatning at mange delproduserte tanntekniske produkter vil måtte avgiftsbelegges, idet de vanskelig kan sies å være egne fremstilte produkter.

Det anføres videre at norske myndigheter har små muligheter til å etterprøve om importerte produkter direkte til tannleger er egenprodusert av utenlandske tannteknikere.

Foreningen viser videre til at det forhold at avgiftsplikten på importerte tanntekniske produkter beregnet for videresalg, innebærer konkurransevridning til fordel for norske tannteknikere. På denne bakgrunn ber foreningen om at lov og forskrifter endres slik at det blir lik behandling av like produkter.

Skatterevisorenes Forening viser til at avgrensningen av avgiftsfrie helsetjenester mot avgiftspliktige tjenester vil føre til flere virksomheter med delt virksomhet innen helsesektoren.

Det vises videre til at underliggende forhold for fakturering uten merverdiavgift baserer seg ofte på opplysninger som foreligger i pasientjournal. Foreningen anser det usikkert hvor mye tjenesteyter kan opplyse i pasientjournal uten å bryte med egne taushetsbestemmelser. Det bes således vurdert om kravene til innhold av saksdokumenter i henhold til forskrift nr. 2 § 2 kommer i konflikt med de taushetsbestemmelser som gjelder sektoren. I så fall må det ifølge foreningen sikres at avgiftsmyndighetene får tilgang til nødvendig informasjon, da utgangspunktet for all kontroll er å konstatere at transaksjonene representerer realiteter.

1bHelsetjenester – alternativ medisin

Sosial- og helsedepartementet (SHD) vil nok en gang minne om at det skille som foreslås mellom ulike grupper innen alternativ medisin er svært vanskelig å praktisere (sitat). SHD foreslo som kjent i sitt brev av 19. februar 2001 et omfattende unntak for alternativ medisin, jf. vårt brev av 21. februar til Finansdepartementet og forslaget der til forskriftens § 2 første ledd nr. 3.

SHD viser videre til at det i høringsnotatet påpekes at en eventuell godkjenningsordning for alternative behandlingsordninger kan åpne for et bredere merverdiavgiftsunntak. SHD antar at en ordning med utøverregister trolig vil være et av temaene som må vurderes i en eventuell stortingsmelding om alternativ medisin. Stortinget har anmodet om at det legges frem en slik melding i løpet av 2002, jf. Innst.S. nr. 170 (2000-2001).

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) mener at hele momsreformen må utsettes til 1. januar 2002 .

Innledningsvis er det en henvisning til at det forekommer faktiske feil i høringsnotatet vedrørende omtalen av helsesektoren i Sverige og Danmark (jf. nærmere nedenfor vedrørende NNH’s uttalelse).

YS går inn for at spørsmålet om avgift på alternativ medisin utsettes inntil Aarbakkeutredningen er behandlet av Stortinget. Dersom man ikke kan vente til myndighetene har tatt stilling til forslagene fra nevnte utvalg, foreslår YS at man velger en løsning slik de har i Danmark, hvor terapeuter med utdanning over et visst nivå er unntatt fra avgiftsplikten. YS mener det er en totalt manglende avklaring omkring helsetjenester og viser spesielt til at høringsforslaget på en uholdbar måte klart favoriserer enkelte behandlingsformer innenfor helseområdet ved at alle skolemedisinske behandlingstilbud er fritatt for avgift mens de aller fleste naturterapeutiske behandlingstilbud pålegges moms, selv om skolemedisin og naturmedisin er likestilt av WHO. YS hevder videre at den foreslåtte interne forskjellsbehandlingen av naturterapeutiske tjenester er ulogisk og meningsløs idet det ikke er naturlig å skille mellom akupunktur/homøopati og øvrige behandlingsformer.

YS viser også til at treningsstudioer med mer er foreslått avgiftsunntatt i RNB. Dette må da, ifølge YS, bety at disse aktiviteter anses å være helseforebyggende, iallfall under et utvidet helsebegrep. Men det blir da nærmest useriøst at viktige deler av alternativ medisin ikke skal avgiftsunntas.

YS viser også til vedleggene til naturterapeutenes uttalelse.

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH), som er medlem i YS, har avgitt uttalelse som i all hovedsak har konklusjoner og argumenter som er sammenfallende med forannevnte uttalelse fra YS. I et vedlegg blir de mest brukte behandlingsformene innen naturterapi presentert.

NNH’s prinsipale forslag blir etter dette at det ikke innføres moms på naturterapeutiske tjenester nå, dvs. at spørsmålet om moms på alternativ medisin utsettes inntil Aarbakkeutredningen er behandlet av Stortinget. Subsidiært foreslås at naturterapeuter med utdannelse tilsvarende minimum 10 vekttall i naturvitenskaplige fag, og tilsvarende i terapifagene, betraktes som kvalifisert personell og fritas for moms. Dette må gjelde alle terapiformer innen naturmedisin, ikke bare akupunktur og homøopati.

På sidene 5 og 6 i uttalelsen gir NNH en oversikt over ordningene i Sverige og Danmark, herunder forklarer forskjellene på utdannelseskrav, autorisasjon og legitimasjon av yrkesgrupper. Høringsnotatet er ikke fullstendig og korrekt på dette punkt.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter forslaget om avgiftsunntak for tjenester som ytes av autorisert helsepersonell, samt akupunktur og homøopati, men ser gjerne at det vurderes på nytt om alternativ behandling i sin helhet kan gis avgiftsunntak for å unngå unødig forskjellsbehandling og byråkrati.

NSF ser grenseoppgangen mot alternativ medisin som svært vanskelig. Det er et faktum at autorisert helsepersonell i stadig større omfang tar i bruk alternative behandlingsformer som et supplement til tradisjonelle metoder. Mange jordmødre benytter for eksempel akupunktur som smertelindring under fødsler, mens sykepleiere i kreftomsorgen benytter terapeutisk berøring som en integrert del av sykepleien. Det skjer med andre ord en tilnærming som gjør at det blir vanskelig å skille den ene tjenesten fra den andre.

Flere foreninger og yrkesgrupper innen alternativ medisin har avgitt uttalelser som konkluderer med at deres virksomhet må bli unntatt fra avgiftsplikt :

Naturheilschule Skandinavia a/s

Gjelder heilpraktikere, som også har utdannelse i bl.a. akupunktur og øreakupunktur. Støtter NNH’s uttalelse fullt ut.

Sykepleiernes Faggruppe i Alternativ medisin

Samme forslag som NNH. Sekundært foreslås at avgiftsunntaket også bør omfatte autorisert helsepersonell som tilbyr alternativmedisinsk behandling i privat praksis.

Det Norske Healerforbundet

Ønsker ikke avgrensninger gjennom utdanningskriterier. Krever unntak på linje med akupunktur og homøopati.

Helhetsterapiforbundet

Tilbyr helhetlig alternativ behandling. Støtter NNH’s uttalelse fullt ut.

Maharishi Ayur-Veda

Ayurvedisk behandling vedrørende spesielt stressrelaterte lidelser. Forebyggende behandling ved Veda Helsesenter ordineres av autorisert lege. Ønsker avgiftsunntak for sine tjenester.

Norske Rosenterapeuters Forening

Rosenmetoden er en kroppsterapiform. Ca. 40 % av norske rosenterapeuter har en helsefaglig bakgrunn som sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut m.fl. Fraråder på det sterkeste at rosenterapi blir avgiftspliktig.

Norsk Osteopat Forbund

Ønsker avgiftsunntak for osteopati, som hovedsakelig er rettet mot muskel- og skjelettsystemet. For å bli opptatt ved Norsk Høgskole i Osteopati må man enten være utdannet fysioterapeut eller ha medisinsk embetseksamen. Flere er også akupunktører og homøopater.

Norsk Refleksologisk Forbund og Norsk Forening for Soneterapeuter.

Ønsker begge avgiftsunntak for soneterapi i to separate høringsbrev.

Også brev fra Sigurd Langehaug om avgiftsunntak. Han er akupunktør, homeopat og soneterapeut, og viser spesielt til den fysiske nærhet mellom terapiformer.

Norges Landsforbund av Homøopraktikere

Ønsker avgiftsunntak for fotsoneterapi

Vestkantbadet Helsesenter, Klinikk for Alle Holding AS og Norsk Massørforbund

Ønsker avgiftsunntak for hhv. massasjeterapi og klassisk, fysikalsk massasje (NMF).

Tre separate uttalelser.

Norske Homeopaters Landsforbund

Støtter i sin helhet Finansdepartementets utkast til forskrift.

Norske Akupunktørers Hovedorganisasjon

Foreslår primært at seriøs naturmedisinsk behandling blir unntatt fra avgiftsplikt inntil Aarbakkeutvalgets utredning er behandlet av Stortinget. Sekundært støttes FINs utkast til forskrift.

Norske Kosmetologer og Hudterapeuters Forbund

Fremhever at behandling som er helsefremmende både fysisk og psykisk bør unntas fra avgiftsplikt. Dette gjelder spesielt epilering (elektrolyse), aromaterapi og acne-behandling.

Norsk Forbund for Psykoterapi

NFP fremhever at det er ulogisk og konkurransevridende at psykoterapi får annerledes avgiftsmessig behandling enn psykologi og psykiatri. Det bør ikke innføres moms på psykoterapi nå. Videre foreslås at det i forskriften spesielt nevnes at unntaket for bedriftshelsetjenester også gjelder tjenester til bedring av det psykologiske miljøet.

Subsidiært foreslår NFP at psykoterapiutdanning svarende til minimum 20 vekttall etter endt grunnutdanning av minimum tre års varighet i et humanistisk fag på høyskole- eller universitetsnivå og med minimum 100 timers egenterapi, betraktes som kvalifisert personell og fritas fra avgiftsplikten. NFP opprettholder også subsidiært det samme forslag som ovenfor når det gjelder bedriftshelsetjenesten.

Rådet for Psykisk Helse

Understreker at det er et sterkt behov for et mangfold av tilbud som kan avhjelpe dem som ikke får nødvendig hjelp i det offentlige psykiatriske hjelpeapparat. Det er derfor uheldig om avgiftsunntaket ikke også omfatter gestaltterapeuter og andre psykoterapeuter.

Fagforbundet for ArunATerapeutene FAT

Behandlingsformen er psykisk massasje og spirituell terapi. Foreslår at det ikke blir innført moms på helsetjenester.

Andre uttalelser :

Deloitte & Touche – to separate uttalelser

Den ene uttalelsen er på vegne av Elmedistrål Skandinavia AS. Elmedistrål-behandling påvirker celler ved hjelp av en kombinasjon av lavfrekvente elektromagnetiske bølger og elektriske impulser. Det blir hevdet at såfremt autorisert helsepersonell (sykepleier m.fl.) har ansvaret for slik behandling, vil denne være avgiftsunntatt etter forskriften § 2 første ledd nr. 3. For å avskjære tolkningstvil, samtidig som også alternative behandlingsformer utført i regi av autorisert helsepersonell blir omfattet av unntaket, foreslås følgende tilføyelse som nytt pkt. i § 2 : "Alternative behandlingsformer når tjenesten ytes i regi av yrkesgrupper med autorisasjon etter lov …".

Den andre uttalelsen er på vegne av Vestfold Sirkulasjonsteknikk AS, og er beskrevet som måling og behandling av blodsirkulasjon. Også her dreier det seg om bruk av forannevnte elmedistrål-apparater samt benyttelse av autorisert helsepersonell.

Næringsnettverkene for kvinner

Når det gjelder alternativ medisin hevdes at 87% av både behandlerne og klientene er kvinner. Reformen vil derfor medføre en hard belastning for denne gruppen.

Norske Fysioterapeuters Forbund

NFF uttrykker bekymring fordi avgrensningen mot helsetjenester som ikke kommer inn under unntaket, vil bli vanskelig for NFF’s medlemmer som har tilleggsutdannelse som ikke direkte er innenfor fysioterapifaget. Behandlingene vil ofte gå inn i hverandre.

2Sosiale tjenester

Sosial- og helsedepartementet vil definere begrepet "sosiale tjenester" nærmere ved å:

• Nevne i merknadene til § 2 første ledd at også eksempelvis behandlingstiltak utenfor institusjon for rusmiddelmisbrukere for å oppfylle det ansvar kommunen etter sosialtjenesteloven kap. 6 er pålagt overfor denne gruppen, er omfattet av unntaket.
• I 6. avsnitt på side 2 i høringsnotatet, "merknader til § 2 første ledd", ta inn en henvisning til sosialtjenesteloven kap. 5, ettersom "økonomisk hjelp" ikke omfattes av lovens § 4-1.

• Omformulere utkastet til § 2 nr 3 slik at det fremgår at man også her er innenfor sosialtjenestelovens system, ettersom alle vedtak som sosialtjenesten omfatter om tildeling av tjenester, vil være omfattet av sosialtjenesteloven, og at nr 3 flyttes opp og blir nr 2:

"andre omsorgs- og hjelpetjenester som omfattes av sosialtjenesteloven"

Departementet mener også at begrepet "sosialmyndighetene" bør erstattes av "sosialtjenesten" (jf forskriftens § 2 nr 3)

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Problemstillingen som reises er om utadrettet matservering fra offentlige institusjoner på over kr. 140 000, jf. merverdiavgiftsloven § 28 er avgiftspliktig så lenge den ikke gir overskudd, dvs. at det ikke foreligger næringsvirksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 10.

(Så vidt Skattedirektoratet kan se, skyldes problemstillingen misforståelse av rekkevidden av reglene i merverdiavgiftsloven § 28 og 10. Det er her ikke noen ideell organisasjon etter § 28, og det kreves heller ikke næringsvirksomhet etter § 10. Avgiftsplikt foreligger for all omsetning, jf merverdiavgiftsloven § 11 første ledd. Spørsmålet er derfor heller om en slik presisering av reglene fortjener en plass i merknadene til forskriften).

Servicebedriftenes Landsforening ,jf brev av 2.2.2001 fra Ernst & Young

Drift av institusjoner:

Problemstillingen er hvor meget som skal til for at en tjeneste kan karakteriseres som en sosial tjeneste i de tilfeller hvor en privat servicebedrift ikke helt ut har ansvaret for omsorgsfunksjonen. Eksempel: En servicebedrift har påtatt seg å drive et sykehjem ved at de selv har egne ansatte personer som forestår rengjøring, tilberedning av mat for pasienter m.v., mens omsorgsfunksjonen for øvrig utføres av offentlig ansatt personell.

Hjemmehjelpstjenester:

Private servicebedrifter som yter hjemmehjelpstjenester, på grunnlag av avtale direkte med kommunen eller mellom servicebedriften og den pleietrengende. Problemstillingen er i hvilken utstrekning en isolert levering av en avgiftspliktig tjeneste, f eks renhold, kan komme inn under unntaket fordi den sett i sammenheng med andre tjenester levert av andre, f eks en annen servicebedrift, til sammen utgjør en komplett omsorgstjeneste.

Det hevdes at dersom en omsorgstjeneste pr. definisjon også omfatter renhold, vil det være naturlig at leverandøren av den isolerte renholdstjenesten kan fakturere avgiftsfritt fordi tjenesten med renhold pr. definisjon inngår som en integrert del av omsorgstjenesten.

Advokatfirmaet Noraudit:

Trygghetsalarmtjeneste, i det vesentlige basert på avtaler med kommuner som representerer sluttbrukere, men også en del inngåtte avtaler på individuell basis med den enkelte bruker av tjenesten. Tjenesten består i at Falken AS installerer en trygghetsalarm i sluttbrukers bolig, og alarmen medfører at brukeren ved sykdom/ulykker eller andre tilfeller hvor det er behov for hjelp kan kontakte Falken.

Spørsmålet er om ikke bare de tilfeller hvor Falken inngår kontrakter med kommunen, men også hvor den samme tjenesten ytes direkte til enkeltkunder og belastes disse direkte fra Falken, er omfattet av unntaket fra avgiftsplikt.

I og med at tjenestens art i henhold til departementets uttalelse skal være avgjørende for omfanget av unntakene etter merverdiavgiftsloven § 5 b, har Falken lagt til grunn at også trygghetsalarm som ytes overfor eldre mv. direkte på samme måte som overfor kunder som er berettiget til bistand via en kommunal avtale vil være unntatt etter merverdiavgiftsloven § 5 b.

I vedlegg 1 til brevet fra Noraudit, dvs brev av 2. mai 2001 fra Oslo kommune, uttales det blant annet at drift av alarmmottak og utrykning ved utløst alarm kommer inn under forskrift om offentlig tjenestekjøp av 1/7-94 som helsetjeneste.

Ytre Namdal revisjonsdistrikt:

Spørsmålet er om avgiftsunntaket også vil kunne gjelde "salg av" praktisk bistand til innbyggerne ut over det kommunen har definert som sitt ansvar etter lov om sosiale tjenester § 4 – 2.

Etter at innstramming mht hjemmetjenester fra kommunen ble gjennomført, er det behov for en egen ordning med tjenester som skal kunne kjøpes som et supplement til allerede innvilget praktiske tjenester (hjemmehjelp), eller til andre som måtte føle behov, men som ut fra eksisterende retningslinjer ikke har kunnet få innvilget hjelp.

Tjenesten forutsettes å bli levert av personalet som i dag er tilknyttet pleie- og omsorgstjenesten, fortrinnsvis av den som er tilknyttet den enkelte bruker.

Man mener at også denne "ekstrahjelpen" vil kunne komme inn under avgiftsunntaket. Dette fordi "ekstrahjelp" også er tenkt tilbudt på sosialt grunnlag, selv om den går ut over den lokale definisjonen av hva som omfattes av sosialtjenesteloven § 4 – 2. Dette vil være noe ulikt kommunene imellom, men bør ikke føre til ulik avgiftsbehandling.

Institutt for Psykologisk Rådgivning:

Det vises til at privatpraktiserende psykologer ofte kan betegnes som underleverandør til sosialtjenesten, for eksempel som sakkyndig i saker etter lov om barneverntjenester. Man mener at slikt arbeid bør omfattes av unntaket.

Man mener også at tjenester etter lov om barneverntjenester bør være fritatt for merverdiavgift dersom de tjenester som selvstendig praktiserende utfører, er parallelle til offentlige tjenester i institusjoner og lignende.

Man mener at det bør skilles mellom helsefaglige tjenester og andre tjenester som mat og transport ved avgiftsplikten selv om alle disse tjenestene leveres fra underleverandør.

Norsk Forbund for Psykoterapi:

I brevets kap 5 om avgrensningsspørsmål, pkt 5.4. forholdet til virksomhet etter sosialtjenesteloven, jf. side 9, uttales blant annet at:

Den kommunale sosialtjenesten er pålagt å yte "Opplysning, råd og veiledning som kan bidra til løse eller forebygge sosiale problemer" (§ 4-1). Mange av foreningens medlemmer er i kraft av sin sosialfaglige grunnutdanning kvalifisert til å arbeide innenfor den kommunale sosialtjenesten.

Rådgivning tilsvarende den sosialtjenesteloven § 4 – 1 nevner, vil ofte ha en viss plass i psykoterapeutisk behandling. I noen tilfeller vil denne rådgivning være det viktigste i behandlingen.

Sosialtjenestens plikt til å gi råd og veiledning understrekes spesielt i forhold til rusmiddelmisbruk (§ 6 – 1). Det samme som i forhold til § 4 – 1 gjelder tilsvarende her. I begge tilfeller står man overfor kompliserte avgrensningsspørsmål.

Under pkt 7.3 på side 12, uttales bl a at hvis medlemmene skulle bli pålagt å beregne mva. innenfor bla dette området, ville man stå overfor uløselige avgrensningsspørsmål.

3FINANSIELLE TJENESTER

Sammendraget på dette området vil bli oversendt fredag 25. mai 2001.

4Redusert merverdiavgiftssats for næringsmidler

4.1GENERELLE HØRINGSUTTALELSER

• For / mot redusert sats for næringsmidler

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening er positive til avgiftsvedtaket og de foretatte avgrensningene, og vil sterkt fraråde å imøtekomme ethvert forslag om å endre departementets forslag til avgrensning. Enhver annen avgrensning ville skapt konkurransevridninger, svært vanskelige grensedragninger, administrative og kontrollmessige problemer og uforutsigbarhet.

Kjøttbransjens Landsforbundog Fjørfebransjens Landsforening er svært positive til en redusert merverdiavgift på matvarer. Det er et viktig bidrag til Regjeringens uttalte målsetning om reduserte matpriser, styrket konkurranseevne for næringsmiddelsektoren, og potensielt mindre grensehandel.

Norges Colonialgrossisters Forbund har pekt på det betenkelige i at en særskilt momssats for næringsmidler medfører nye ordninger med økt administrasjon og kompleksitet i et system som heller burde forenkles. En mer målrettet og reell måte å redusere matprisene på ville være å sikre en robust landbruksnæring i Norge på lang sikt ved å konkurranserette primærnæringen og de deler av produksjonsleddet som i dag ikke er underlagt virksom konkurranse.

Konkurransetilsynet er skeptisk til om redusert merverdiavgift på næringsmidler er et godt virkemiddel i forhold til de målene man ønsker seg; lavere matvarepriser for forbrukerne og særlig for barnefamilier, samt redusert grensehandel. Primært bør lavere matvarepriser oppnås gjennom å legge bedre til rette for konkurranse i jordbrukssektoren. Direkte overføringer til visse grupper er mer treffsikkert. Videre uttales det at differensieringen av merverdiavgiften vil medføre betydelige administrative og kontrollmessige problemer. Konkurransetilsynet støtter at lavsatsområdet favner så vidt at det dekker som godt som alle næringsmidler, men mener i utgangspunktet at en løsning som i Sverige, der også servering har lav sats (Skd. bem.: dette er feil), ville vært å foretrekke.

McDonald’s Norge AS er positive til "matmomsreformen" og halv moms på mat, men ser at dette vil medføre en del uheldig byråkrati.

• Overgangsproblemer for enkelte næringsdrivende

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) ber om at hele momsreformen utsettes, på bakgrunn av den usikkerhet, tolkningstvil og manglende oversikt over konsekvenser, som blant annet høringsbrevet etterlater. Alternativt gjøres det rede for behovet for overgangsordninger i flere sektorer, men særskilt vedrørende innføringen av redusert merverdiavgiftssats for næringsmidler, hvor behovet for å utvikle et betryggende dokumentasjonssystem vil være særlig merkbart og tidkrevende. HSH anmoder videre om at det innføres en romslig overgangsordning ved implementering av nytt merverdiavgiftsregime for butikker som ikke har elektronisk kassaapparat. Naturlig i denne sammenheng vil være å se hele 4. termin som implementeringsperiode for disse detaljforhandlere.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) mener at ikrafttredelsen av merverdiavgiftsreformen bør utsettes minst et halvt år. Det uttales at det vil være sterkt beklagelig dersom budsjettmessige hensyn går foran hensynet til at de som rammes direkte av lovendringene skal få rimelig tid til å områ seg med det nye merverdiavgiftssystemet. For øvrig slutter NARF seg til HSHs prinsipielle synspunkter om overgangsregler for de som omsetter næringsmidler og som ikke har elektronisk kassaapparat.

Norges Kooperative Landsforbund viser til at forslaget til endringer i forskrift nr. 1 § 8 første ledd, forskrift nr. 2 § 6 og forskrift av 6. mai 1999 nr. 544 § 5-2 femte ledd, vil være vanskelig å etterleve for en del samvirkelag. Det oppfordres om at næringsdrivende, hvis økonomi og aktivitet tilsier mange manuelle rutiner, må gis mulighet til å etterleve forslagene med praktiske, manuelle rutiner og løsninger. Dette kan skje ved mulighet til å få dispensasjon på nærmere spesifiserte betingelser, i det minste i en overgangsperiode inntil man har skaffet seg erfaring med hvordan bestemmelsene kan etterleves.

Økokrim mener at det også er behov for en klargjøring av hvordan de nye avgiftssatsene skal registreres og spesifiseres i regnskapet. Det må stilles krav om at avgiftspliktig omsetning med 24 % holdes adskilt fra (egne kontokoder) avgiftsplikt omsetning med 12 %, at utgående avgift med 24 % holdes adskilt fra (egen kontokode) utgående avgift med 12 %, og at inngående avgift med 24 % holdes adskilt fra (egen kontokode) inngående avgift med 12 %. Det foreslås at slike bestemmelser innarbeides i forskrift 20. august 1969 (nr. 1) og forskrift 6. mai 1999 nr. 544.

Skatterevisorenes Forening viser til at omsetning av næringsmidler med redusert sats særlig må avgrenses mot omsetning av varer og tjenester med full sats. Dette gjelder særlig på områder som servering, produsenter i mellom hvor innsatsfaktorene ikke skal konsumeres av mennesker, og legemidler. Det vises videre til de foreslåtte endringene i inntektslegitimasjonen, og at disse vil innebære at det på salgslegitimasjon, i regnskapet og på omsetningsoppgaven skal fremgå hvilke beløp som skal avgiftsberegnes med de enkelte satser. Til dette uttales det at det ikke vil være mulig å etterprøve om virksomheter som både serverer mat og omsetter mat som skal konsumeres utenfor serveringsstedet registrerer omsetningen med riktig sats. Videre vil det innenfor de andre nevnte avgrensingsproblemene være svært tidkrevende å etterprøve avgiftsbehandlingen.

Norges Bondelag mener at det er nødvendig at avgiftsmyndighetene utøver en betydelig fleksibilitet i en overgangsperiode, fram til forståelsen for endringene i avgiftssystemet har funnet tilstrekkelig innpass hos den enkelte avgiftspliktige. Det vises også til at så godt som alle økonomisystemer må endres fram til 1. juli, og at dette kan føre til et visst tidspress i forhold til den avgiftspliktiges nødvendige tilpasninger.

Norges Colonialgrossisters Forbund har vist til at det på regnskapssiden kan oppstå problemer for enkelte mindre butikker som ikke har datakasser. Det anmodes om at myndighetene vil behandle dette med forståelse i en overgangsperiode. Det vises til at kundene uansett vil få riktig pris.

McDonald’s Norge AS nevner også at de næringsdrivende må foreta betydelige investeringer, og at dette kan gi bransjens små næringsdrivende problemer.

• Faktisk reduksjon av prisene

Norges Colonialgrossisters Forbund peker på nødvendigheten av å unngå at store leverandører av næringsmidler går til prisøkninger i forkant av eller i relativt kort tid etter 1. juli 2001, og at de vil bidra til at dette ikke skjer.

Norges Bondelag mener, på bakgrunn av den betydelige fokus som settes på prisdannelsen fra så vel landbruksnæring, forbrukere og myndigheter, at det er viktig at pridannelsen som følge av avgiftsreduksjonen er enkel å kontrollere og identifisere. Avgiftssystemet bør derfor være svært enkelt å praktisere og gi målbar effekt for prisdannelsen på mat. Et komplisert avgiftssystem vil i seg selv virke prisdrivende, og kan i tillegg komplisere myndighetens ønske om å kontrollere den samlede prisdannelsen på matvarer.

• Forskrift eller retningslinjer

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening er av den oppfatning av kravet til forutsigbarhet best ivaretas ved at reglene gis som forskrift, men at det i tillegg kan være behov for utfyllende retningslinjer.

Økokrim går generelt inn for at avgrensingene foretas i forskrifts form. Det vises til at bestemmelsene er straffesanksjonert i merverdiavgiftsloven kap. XIX, og at det ut fra et håndhevelsessynspunkt er langt å foretrekke at reglene er bindende for de berørte næringsdrivende og ikke bare veiledende. Det er generelt sett mindre hensiktsmessig å være henvist til i en straffesak å støtte seg på anbefalinger og veiledende uttalelser, i forhold til det imperativ som ligger i en lov og forskrift. Etter Økokrims oppfatning gir også dette et mer forutberegnelig regelverk for de avgiftspliktige. I tillegg til dette gir Økokrim uttrykk for en skepsis til å innføre årsterminer for små og mellomstore bedrifter. Dette sett på bakgrunn av de problemer Sverige har fått med en slik ordning.

Norges Bondelag synes å være positive til at regelverket konkretiseres i form av forskrift, men fremhever at det er et betydelig behov for konkretisering og ytterligere avklaring i forhold til det som fremkommer i den mer overordnede forskriften.

4.2FORSKRIFTENS § 2 – AVGRENSING

• Konsumeres

I tilknytning til uttalelsen i høringsnotatet om at næringsstoffer som inntas i kroppen på annen måte enn gjennom det ordinære fordøyelsessystemet ikke vil kunne omsettes med redusert sats, opplyser Bandagistenes Næringspolitiske Utvalg at det i dag finnes mennesker som ikke kan svelge av sykdomsårsaker. Næring til disse blir gitt via sonde rett i magesekk eller tarm. Utvalget håper at dette kan rettes opp slik at disse slipper å betale ordinær sats.

• Kravet om at varen må ha en kvalitet som gjør den egnet til å konsumeres av mennesker

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL) peker på at forskriftsteksten synes å være innskrenkende i forhold til den tolkning departementet legger til grunn i høringsnotatet, jf. pkt. 2.3 siste avsnitt. NBL oppfatter departementet slik at innsatsvarer til næringsmidler skal avgiftsberegnes med lav sats, selv om innsatsvaren som sådan verken kan anses å være et næringsmiddel eller qua (i egenskap av) innsatsvare er egnet til å bli konsumert av mennesker. Som eksempel nevnes sitronsyre, magnesiumsulfat og ammoniumcitrat; varer som både benyttes i annen type produksjon og som absolutt ikke er egnet til å bli fortært av mennesker i den form den har som innsatsvare. Det kan være problematisk at denne hensikt ikke fremtrer klart i forskriftsteksten. NBL forslår derfor følgende endring i § 2 nr. 1:

"Som næringsmiddel anses vare som

1. har en kvalitet som gjør den egnet til å konsumeres av mennesker eller skal inngå som råvare i produkt som er egnet til å konsumeres av mennesker, …".

• Kravet om at varen faktisk omsettes for å konsumeres av mennesker

Norske Siviløkonomers Forening (NSF) mener at dette vilkåret er upraktisk og at det kan være bebyrdende for selgeren å måtte undersøke hva kjøperen skal benytte varene til. Det vil etter NSF sitt syn kunne oppstå en rekke situasjoner hvor selgeren ikke vet hva varene skal brukes til. En slik undersøkelsesplikt bør unngås. NSF mener således at avgrensingen ville vært enklere dersom halv merverdiavgift kun ble lagt på sisteleddet. Det er vist til at merverdiavgiftsfritaket for bøker kun er lagt til siste ledd.

NORSKOG mener prinsipalt at all jakt og fiske bør fritas for merverdiavgift. Subsidiært mener NORSKOG at salg av jakt- og fiskekort fritas for merverdiavgift, mens storviltjakt på elg og hjort, som prises i form av en pris per. kg. kjøtt, kommer inn under forslaget om redusert merverdiavgift for næringsmidler. Det vises til at i tillegg til at storviltjakt ofte selges i form av en pris per. kg, er det mange grunneiere som selv utfører jakten og selger kjøttet til privat konsum.

4.3FORSKRIFTENS § 3 – REDUSERT SATS I ALLE OMSETNINGSLEDD

Norges Bondelag mener at departementet må utarbeide en avgiftsteknisk løsning der næringsmidler defineres først ved endelig salg til forbruker, og dermed innfører den reduserte satsen i siste avgiftsledd. En slik løsning vil være langt enklere og mer hensiktsmessig for den enkelte avgiftspliktige. Det vises til at bønder som leverer råvarer bare unntaksvis vil kunne avklare om varen "faktisk omsettes for å konsumeres av mennesker", jf. forskriftsforslagets § 2 første ledd nr. 2. Korn som innehar matkvalitet blir i betydelig grad benyttet i dyrefôr, slaktedyr blir i foredlingsprosessen delvis benyttet til næringsmidler, delvis til andre formål. Det vil være svært krevende å håndtere et tosporet avgiftssystem i mange avgiftsledd. Med tanke på at næringsmidler ofte vil endre avgiftsmessig karakter i avgiftskjeden vil en løsning der varene defineres som næringsmidler ved endelig salg til forbruker være langt enklere å forholde seg til. At den enkelte næringsdrivende skal håndtere de ulike næringsmidlene på flere alternative måter rent avgiftsmessig, er heller ikke enkelt å etablere forståelse for. Norges Bondelag antar at avgiftsmyndighetenes administrasjon og kontroll av den avgiftspliktige vil kreve betydelig mer ressurser med den avgiftstekniske løsning departementet har foreslått, sammenlignet med en løsning der en definerer næringsmidler ved endelig salg til forbruker, og innfører redusert sats i siste avgiftsledd. Det vises til at næringsmidler hovedsakelig omsettes til forbruker gjennom dagligvarekjedene, og at avgrensningsproblematikken synes å være beskjeden ettersom departementet selv legger vekt på at en ved salg fra dagligvarekjeder i hovedsak vil svare redusert sats, jf. merknadene til § 3 nest siste avsnitt.

Norsk Landbrukssamvirke mener også at en vil oppnå reformens hensikt med betydelig mindre ressursbruk ved å innkreve redusert sats først ved salg til forbruker. Redusert sats i alle ledd vil medføre økte administrasjonskostnader og unødvendig byråkratisering gjennom kontroll og oppfølging fra myndighetene.

Norske Siviløkonomers Forening er ikke enig i begrunnelsen for at det er mest hensiktsmessig med redusert sats i alle omsetningsledd. Det uttales at dette vil påføre en rekke selskaper i de forskjellige omsetningsledd økte kostnader på grunn av nødvendig tilpasning av økonomisystemer, undersøkelse av hva varene skal benyttes til, mv. Videre er det først i siste leddet at man med rimelig grad av sikkerhet kan fastslå om en vare er å anse som næringsmiddel, og om det dreier seg om servering slik at halv merverdiavgift likevel ikke er aktuelt.

Orkla Foods AS er også i utgangspunktet av den oppfatning at redusert sats for næringsmidler er en problemstilling for sisteleddet i salgskjeden. Ved valg av en modell med redusert sats i alle ledd må det være en klar forutsetning at matvareindustrien ikke kan forutsi produktenes bruks- eller spisesituasjon i siste ledd. Industrileddet må derfor være uten ansvar i forhold til fakturering med høy sats, med mindre varene selges direkte til konsument i en serveringssituasjon. Viderefakturering med lav sats må kunne gjøres uavhengig av fakturert moms ved innkjøp. Avslutningsvis påpekes det at det er usikkerhet rundt behandling av merverdiavgift for naturlig tilbehør (eks. pølsepapir), ulike former for emballasje, rekvisita, driftsmateriell, arbeidstøy og lignende. Det forventes at det lages klare og praktiserbare retningslinjer for dette.

Landslaget for Regnskapskonsulenter er av den oppfatning at reduksjonen i merverdiavgiftssatsen kun bør gjelde i siste ledd. Når redusert sats skal følge varen fra produsent til forbruker, vil dette medføre økt spesifikasjon i alle regnskap. Uklarheter om hva som er menneskeføde eller ikke, vil skape rom for spekulasjoner hos den avgiftspliktige. Det vises til at leveranser av melk fra produsent ifølge forslaget skal avgiftsberegnes med redusert sats, på grunn av at melk er en innsatsfaktor i matproduksjon. Noe av den leverte melken går imidlertid til produksjon av tørrmelk til dyrefôr. Det vil bli vanskelig å dra noen klar grense for hva det skal beregnes redusert sats på og ikke.

Den norske Revisorforening ser at det er argumenter som kan tale for at det skal beregnes en lavere sats i alle ledd. Imidlertid påpekes det at en beregning av redusert sats begrenset til siste leddet vil innebære et billigere system med mindre administrative kostnader.

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening støtter departementets løsning, og er enig i at en løsning der redusert sats kun benyttes i siste ledd ville skape vanskeligheter med å avgjøre hva som er siste ledd.

4.4FORSKRIFTENS § 4 – UNNTAK FRA OMRÅDET FOR REDUSERT MERVERDI AVGIFTSSATS

• Bokstav a) – legemiddel

Bransjerådet for Naturmidler mener at naturlegemidler bør svare 12 % merverdiavgift, ikke 24 % som foreslått i høringsnotatet. Det uttales at det er vesentlige forskjeller mellom naturlegemidler og vanlige legemidler. Det vises til at det per dags dato kun er 27 produkter som er registrert som naturlegemidler, og at det finnes mellom 1000 – 1500 produkter som er klassifisert som næringsmidler, men som like godt kunne vært naturlegemidler, slik at minst 99 % av produktene på markedet er potensielle naturlegemidler. I og med at registreringsordningen er frivillig vil en innføring av ordinær sats medføre full stopp i registreringen. Det er få som vil bruke flere hundre tusen kroner på en registrering, for deretter å sitte igjen med redusert konkurranseevne. Videre vises det til at forskjellen mellom legemidler, reseptfrie legemidler og farmasøytiske spesialpreparater på den ene side og naturlegemidler på den andre side, er at førstnevnte gruppe kun omsettes via apotek, mens naturlegemidler kan omsettes gjennom de samme utsalgsstedene som næringsmidler. Det er meget upraktisk for en hel bransje, med flere tusen varelinjer, om kun 27 produkter skal være belagt med 24 % moms. Til slutt vises det til at det er et uttalt ønske både fra myndighetene og bransjen selv at flest mulig naturmidler blir registrert som naturlegemidler. Forslaget om 24 % merverdiavgift på naturlegemidler bidrar ikke til dette.

• Bokstav d) – alkoholholdige drikkevarer

Bryggeri- og mineralvannforeningen mener at det er uheldig å innføre en annen definisjon av begrepet "alkoholholdig drikk" enn det som ligger til grunn for hele alkohollovgivningen. Det vises blant annet til at lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) definerer alkoholholdig drikk som "fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol". Videre vises det til at forbrukerne ikke oppfatter drikker med mindre enn 2,5 volumprosent alkohol som alkoholholdige produkter, men tvert i mot som alternativer til alkoholholdige drikker. Eksempelvis kjøper man lettøl som alternativ til pils nettopp på grunn av det lave alkoholinnholdet. For foreningen virker det lite sannsynlig at det angjeldende unntaket i Stortingets vedtak var ment å inkludere et faktisk alternativ til pils og vin.

Bryggeri- og mineralvannforeningen hevder at forslaget medfører diskriminering av lettøl i forhold til andre ikke alkoholholdige produkter. Foreningen minner om at Regjeringen i arbeidet med Statsbudsjett 2001 vurderte å innføre lav avgift på øl i klasse C for å styrke tilbudet av alternativer til pilsnerøl og vin. Det at det nå foreslås en aktiv diskriminering av lettølet, er et langt skritt i motsatt retning.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ber om likebehandling med Sverige på dette området, dvs. at svakøl og cider opp til 3,5 volumprosent alkohol unntas. Som støtte for dette vises det til alkoholpolitiske grunner og grensehandelproblematikken.

Orkla Foods AS viser til at enkelte essenser inneholder mer enn 0,7 volumprosent alkohol. Årsaken til dette er hensynet til konsistens/oppløsning. Essensene er ikke beregnet for direkte konsum, og egner seg heller ikke til dette. Orkla Foods AS mener at slike essenser ikke kan betegnes som alkoholholdig drikkevare, slik at de ikke er omfattet av unntaket for alkoholholdige drikkevarer. Det vises også til alkohollovens § 1-3 sjette ledd, som unntar slike produkter fra begrepet alkoholholdige drikk. Til slutt vises det til at "Nemnda for teknisk sprit" har godkjent disse varene som essenser, på samme måte som de godkjenner andre dagligvarer som inneholder teknisk sprit, bl.a. helsekostprodukter.

4.5FORSKRIFTENS § 5 – RÅVARER OG INNSATSVARER

Kjøttbransjens Landsforbund (KLF)og Fjørfebransjens Landsforening (FLF) viser til høringsnotatets pkt. 2.5 der det klart slås fast at levende dyr ikke kan anses som næringsmiddel og at "… salg av dyret til slakteriet omsettes med ordinær merverdiavgiftssats, mens salg fra slakteriet omsettes med redusert sats dersom vilkårene i utkast til forskrift § 2 ellers er oppfylt". Dette vil ifølge KLF og FLF medføre en økonomisk merbelastning for slakteriene. Bakgrunnen for dette er at slakteriene betaler full inngående avgift på levende dyr, men må beregne redusert sats når de selger de foredlede varene videre som næringsmiddel. Slakteriene hadde tidligere en kapitalinntekt, fordi utgående avgift var større enn den inngående avgiften. Inntektstapet vil måtte finansieres, og innebærer en kapitalkostnad for den enkelte bedrift, beregnet til mellom 15 og 20 millioner kroner årlig for hele kjøtt-, egg- og fjørfebransjen. Selv om man går over til kortere terminer, vil det gjenstå en reell merkostnad. KLF og FLF foreslår at det etableres en ordning som kompenserer for disse merkostnadene. Dette kan f.eks. gjøres ved

• en renteberegning av det utlegg bedriftene har på grunn av høyere inngående avgift enn utgående avgift
• en "a konto overføring" til slakteriene i starten av en momstermin for å dekke de beløp som slakteriene ellers ville måtte forskuttere

Myndighetene oppfordres om at det må gis signaler om at det vil bli iverksatt tiltak for å unngå denne effekten av reformen.

KLF og FLF vil i tillegg poengtere at momsomleggingen uansett vil medføre økte kostnader i de fleste ledd i sektoren, som må dekkes. Økningen kommer som en konsekvens av økt kompleksitet i administrative rutiner, regnskap, lagerstyring og økt behov for kursing mv. Det påpekes at det er urimelig om denne industrien blir beskyldt for ikke å følge opp effekten av redusert merverdiavgiftssats fullt ut. KLF og FLF peker til slutt på at den valgte løsning for "innslagstidspunkt" for lav sats, er forskjellig i forhold til de andre næringsmiddelbransjene, og innebærer dermed forskjeller i konkurransevilkår bransjene imellom. Dette vil påvirke hvor stor reell prisnedgang forbrukerne vil se fra 1. juli, siden denne bransjen må dekke inn kostnadsøkningen mens andre bransjer i mer begrenset omfang vil få kostnader ved omleggingen.

Landbruksdepartementet (LD) viser til at de fleste jordbruksproduktene anvendes både til mat og til intern omsetning innenfor jordbruket (bl.a. som dyrefôr og såfrø). Dette er en differensiering som i stor grad skjer i de senere omsetningsledd etter 1. håndsomsetningen fra bonden. For LD synes det som om det i forskriften og i retningslinjene er lagt avgjørende vekt på om det på omsetningstidspunktet er foregått en kvalitetsklassifisering av produktene, og at dette skal legges til grunn for hvilken sats som skal benyttes. Ut fra dette forstår LD høringsnotatet slik:

• melk – halv sats

• levende dyr og dyr solgt til slakt (kjøtt) – full sats

• korn – full sats

• grønnsaker, frukt og bær – halv sats

• poteter?

• direkte salg fra bonde til konsument – halv sats

LD mener at det ved fastsettelsen av avgiftssatsen blir vanskelig og uklart å legge til grunn hvorvidt produktene som selges fra bonden er kvalitetskontrollert og oppfyller kravene til næringsmidler i næringsmiddellovgivningen. Kun den svært begrensede del av omsetningen som skjer fra bonde til konsument (en del bær, noe frukt og grønnsaker, noe egg og foredlet melk) er helt klart næringsmidler. Den alt vesentlige omsetning av produkter går via omsetningsledd før den når sluttbruker. LD synes det mest ryddige prinsipp bør være at all 1. omsetning av landbruksvarer, med unntak av direktesalg, omsettes med full sats, og at differensieringen skjer på senere ledd der også ulike anvendelser for produktene bestemmes. Dette er langt på veg det samme prinsipp som er benyttet i Sverige, der råvarer ikke defineres som "livsmedel" og der dyr, melk og korn omsettes med høy sats. Vegetabiler (frukt, bær m.m.) omsatt med formål å gå til menneskemat har lav sats i Sverige, men LD mener at det også for disse bør anvendes høy sats ved 1. gangs omsetning i Norge, fordi dette gir et ryddigere prinsipp.

Dersom Finansdepartementet likevel følger det prinsipp man har lagt opp til i høringsnotatet, har LD følgende merknader til de enkelte produkter:

Kjøtt/levende dyr

Bonden selger hele dyret til slakteriet, og avregningen vil inneholde både kjøttet (mat), kassasjon/innvoller (dyrefôr m.m.), huder og skinn. LD er enig i at bonden skal beregne full sats.

Melk

Melken bonden leverer til slakteriet blir avregnet i forhold til den totale anvendelse av produktet, inkl. produksjon av tørrmelk til dyrefôr, returmelk til produsenter og melk til konsum/foredling av mat.

Korn

Fra 1. juli 2001 oppheves den statlige kjøpeplikten med fast produsentpris på korn. Av den totale norske kornproduksjon på i alt 1 250 mill. kg anvendes anslagsvis 190 mill. til menneskeføde. Det alt vesentlige av det som anvendes til mat er hvete. Det er opp til aktørene i markedet å bestemme hva som faktisk anvendes til mat, såkorn og til dyrefôr. Det alt vesentlige av bygg og havre er av en slik kvalitet at det kan brukes både til mat og til fôr, men nesten alt går til dyrefôr. Ved omsetning fra bonden er det dermed ikke avgjort om kornet faktisk vil bli anvendt som mat, såkorn eller fôr. LD anbefaler at alt salg av korn fra produsent til mølle omfattes av full avgiftssats.

Frukt, bær og grønnsaker

Normalt vil all omsetning fra bonden ha som formål å gå til mat, men en del frasortert vare i omsetningsleddene kasseres eller går til fôr. Det kan være grunnlag for halv sats for slike produkter, men full sats vil ifølge LD også her gi et ryddig system for all 1. håndsomsetning.

Poteter

Poteter omsettes normalt med formål å brukes som næringsmiddel. Noe blir brukt til dyrefôr og til spritproduksjon. Dette blir klargjort i de senere omsetningsleddene.

Egg

Egg som omsettes gjennom omsetningsledd anvendes nesten utelukkende til næringsmidler, og kvalifiserer slik sett til halv sats.

Norsk Landbrukssamvirke mener at det ved salg fra råvareleddet (bonde) til foredlings-/omsetningsledd kun er et fåtall varer som oppfyller vilkåret i utkastet til forskrift § 2, og at dette taler sterkt for ikke å definere råvarer som selges fra bonde som næringsmiddel med redusert sats. Eksempelvis vil melk ikke kunne selges til meieri med redusert sats fordi råvaren i henhold til næringsmiddellovgivningen ikke er godkjent for konsum før den har gjennomgått en pasteuriseringsprosess. Gjennom prosesseringen vil man dessuten få ulike kvaliteter med ulik anvendelse, slik at man ved salg til meieri ikke kan si hvor stor andel av råvaren som skal konsumeres av mennesker. Det vises videre til at korn på råvarestadiet ikke har en kvalitet som gjør den egnet til å konsumeres av mennesker. Det kreves ulik grad av bearbeiding, slik som avskalling, maling, valsing, røsting etc., før man har en kvalitet som kan sies å tilfredsstille kravene til næringsmidler i forslagets § 2. Ved salg direkte fra bonde til forbruker (gårdsbutikk), vil næringsmiddellovgivningen stille krav til produkter og omsetning. På denne bakgrunn mener samvirket at det generelt ikke er faglig grunnlag for å definere varen som næringsmiddel ved omsetning av råvare fra bonde til foredlings-/omsetningsledd, slik at det derfor må benyttes ordinær sats.

Statkorn viser til høringsnotatet pkt. 2.5 og det som står om korn, og sier at det er uklart hvilke kvalitetskrav departementet sikter til. Det antas imidlertid at hvete må ha et falltall over 200 for at det skal kunne anses som næringsmiddel. Dette kan ifølge Statkorn medføre at den avgiftsmessige behandlingen kompliseres. Dette fordi hvete og andre kornslag enkelte ganger omdisponeres av myndighetene underveis i næringskjeden, dvs. at mathvete kan bli fôrhvete. Problemstillingen blir følgelig om omdisponeringen skal ha betydning for den avgiftsmessige behandlingen eller om kvalitetskravene fortsatt skal være kriteriet for om hveten skal anses som næringsmiddel.

Statkorn viser videre til at det for andre kornsorter som bygg og havre ikke eksisterer tilsvarende kvalitetskrav som for hvete og rug, og at det da ifølge høringsnotatet må ses hen til den faktiske bruken. Problemet er ifølge Statkorn at bruken ikke alltid er bestemt ved innkjøpene, og at selger således ikke vet hvilken sats som skal brukes ved salget.

4.6FORSKRIFTENS § 6 – KOMBINERTE VARER

Norges Kooperative Landsforening viser til at det i enkelte tilfeller vil være vanskelig å fastslå om tilleggsvaren utgjør en ubetydelig del av enhetsvaren eller ikke. Hvis det ikke er mulig på en objektiv måte å verdsette tilleggsvaren, må forskriften gi rom for at den næringsdrivendes skjønn skal kunne legges til grunn.

4.7FORSKRIFTENS § 8 – SERVERINGSTJENESTER

Ifølge Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) gir departementets forslag vedrørende avgrensing av serveringstjenester ingen avklaring for de næringsdrivende, og er således helt utilfredsstillende. HSH mener at man bør importere regler etter svensk modell.

Norges Colonialgrossisters Forbund slutter seg til bemerkningene i høringsbrevene fra HSH, NBL og BKLF når det gjelder avgrensningsproblematikken i forhold til serveringstjenester. I den anledning fremheves behovet for at Skattedirektoratet gir konkrete regler så snart som mulig og i konsultasjon med bransjen.

• Annet ledd – serveringssted etter serveringsloven

Norges Kooperative Landsforening mener at det er uheldig at man legger opp til en skjønnsmessig avgjørelse av om det skjer servering fra et serveringssted iht. serveringslovens definisjoner og forarbeider. De tror at det er nødvendig med en klarere og mer entydig definisjon av begrepet serveringstjeneste, i forhold til salg av næringsmidler, for å sikre entydig behandling og forståelse.

Den norske Revisorforening viser til at det ved avgjørelsen av om det skal beregnes høy eller lav sats skal legges avgjørende vekt på om det er et serveringssted som foretar omsetningen, og ikke om det omsettes en vare eller en tjeneste. En avgrensing av hva som anses som serveringssted reiser etter foreningens oppfatning bare nye og kompliserende avgrensningsspørsmål. Når man i merknadene i tillegg vurderer catering og salg av kaffe, baguetter, kaker og lignende i matvarebutikker, i forhold til om det omsettes en serveringstjeneste og ikke i forhold til om dette er servering fra et serveringssted, er det uklart om det er tolkningen av om det er omsatt en serveringstjeneste eller om det er foretatt servering fra et serveringssted som er kriteriet for hvilken sats som skal benyttes. Når det i tillegg skal foretas en skjønnsmessig vurdering i forhold til om næringsmidlet åpenbart skal fortæres på serveringsstedet og om næringsmidlet åpenbart er å anse som en tradisjonell kioskvare, er det etter foreningens oppfatning unødvendig å trekke inn kompliserende avgrensningskriterier som "servering fra serveringssted".

Revisorforeningen viser videre til at servering som inngår som en del av en tjeneste som ellers er unntatt fra avgiftsplikt ikke er ansett som en serveringstjeneste i forhold til forskriftsforslagets § 8 annet ledd siste pkt. Serveringstjeneste er også ansett som servering som nevnt i serveringsloven § 2 bokstavene b til f. Der står det i bokstav b); "serveringssteder ved helseinstitusjoner, skoler og barnehager når disse må godkjennes av offentlig myndighet etter annen lov eller forskrift, og servering i institusjonens regi". Foreningen antar at disse forhold bør vurderes mer helhetlig med sikte på å foreta en nærmere klargjøring av hvilken omsetning som skal skje med hhv. ordinær eller redusert sats eller uten avgift.

Norske Siviløkonomers Forening (NSF) mener at det kan oppstå tilpasninger/vridnings-effekter og vanskelige vurderinger i praksis av om et utsalgssted er "egnet til fortæring på stedet" eller ikke. Videre vil det kunne bli praktisk vanskelig å håndtere for den næringsdrivende. Det vises til eksemplet med at salg av mat fra cafe/serveringsvogn på tog er å anse som omsetning av serveringstjeneste, mens servering fra trillevogn i tog er omsetning av næringsmiddel. NSF stiller på denne bakgrunn spørsmål ved om det skal beregnes ordinær merverdiavgiftssats når passasjerene tar med seg maten fra serveringsvognen til sin egen plass. NSF foreslår at salg av mat fra serveringssteder omfattes av samme merverdiavgiftssats, også for take-away og cateringvirksomhet. Ved dette oppnår man et enklere system og mindre grad av tilpasninger.

• Kantiner

Norsk Studentunion mener, i motsetning til Finansdepartementet, at en institusjon som tilbyr undervisningstjenester og som over budsjettet yter betydelig støtte til studentkantiner, bør anses å omsette serveringstjenester som et naturlig ledd i undervisningstjenesten, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b annet ledd. I tillegg gis det utrykk for den oppfatning at Studentsamskipnadens kantiner, som er sterkt subsidiert, heller ikke kan anses å ha erverv til formål, og at de derfor ikke driver næringsvirksomhet. Studentenes Landsforbund har uttalt seg i overensstemmelse med det ovennevnte. Universitetet i Oslo og i Bergen har også sluttet seg til dette.

Servicebedriftenes Landsforening viser til brev av 24. januar og 2. februar 2001 fra Ernst & Young AS til Finansdepartementet, og ber om at disse tas med i vurderingen. Ut over disse knyttes det en del kommentarer til kantiner. Av konkurransemessige hensyn ønskes det at gjeldende avgiftslovgivning for kantiner videreføres etter reformens ikrafttredelse. Videre er det vist til at de fleste kontrakter om drift av kantiner er todelt, ved at det finner sted omsetning av mat til de ansatte og at selve driften av kantinen faktureres til arbeidsgiver. I den anledning uttales det følgende:

" Ettersom det i forskriftsutkastet ikke er presisert hva som anses som anses som servering i denne sammenheng, formoder vi at det kun er matsalget som er å anse som servering. Det vil ha som konsekvens at det blir 24% merverdiavgift ved salg av mat/servering. Kostnadene til driften av kantinen vil ikke anses som servering med den konsekvens at registrert næringsdrivende vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift for disse kostnadene. En slik tolkning er i harmoni med den praksis som har vært, nemlig at det skal foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift for arbeidsgivers kostnader til kantiner. Det henvises i denne sammenheng til merverdiavgiftsloven § 22 nr. 3, jfr § 14 annet ledd. Vi ber om at departementet presiserer at de nye reglene ikke er ment å resultere i noen innskjerping med hensyn til fradragsretten for inngående merverdiavgift."

Reiselivsbedriftenes landsforening gir også uttrykk for at det må skje en avklaring i forhold til kantinedrift, som ikke er omhandlet i høringsnotatet. Det gjøres rede for ulike måter å organisere kantiner på, og for at de alminnelige vilkår for næringsdrift ikke alltid er oppfylt. Hvis det åpnes for unntak for studentkantiner bør også andre kantiner fritas, spesielt kantiner i eldresentra og i andre sykehus og helseinstitusjoner. Dersom det likevel skulle bli innført generell merverdiavgiftsplikt på kantinedrift, bør det presiseres i lovteksten eller i forskriftene at fradragsretten for oppdragsgiverne ikke er avskåret, se § 22 første ledd.

• Tredje ledd - cateringvirksomhet

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening peker på at denne bestemmelsen vil kunne lede til selskapsrettslige tilpasninger for cateringvirksomhet som også leverer serveringstjenester og leier ut bord, stoler, servise etc., fordi disse ellers ville måtte avgiftsberegne næringsmidlene med høy sats. En slik løsning vil innby til å dele de to funksjonene matlevering og serverings- /utleieselskap i to selskaper, slik at næringsmidlene fortsatt er omfattet av den lave satsen. Foreningen anbefaler på denne bakgrunn at bestemmelsen endres.

• Fjerde ledd bokstav a) - skal næringsmidlet fortæres på serveringsstedet?

Reiselivsbedriftenes landsforening (RBL) påpeker at ordet "åpenbart" er uheldig og viser til problemer vedrørende emballasje, luker, utearrangement med bevertning, områder som flyplasser, jernbanestasjoner osv. RBL foreslår derfor at "åpenbart" fjernes i forskriftens § 8 fjerde ledd bokstav a) og b).

RBL peker videre på at man ved å innføre en forskjellig avgiftssats, alt ettersom man skal fortære retten på stedet, eller ta den med seg, kan bidra til ytterligere konkurransevridning mellom seriøse og useriøse aktører i bransjen. På bakgrunn av det ovennevnte, eventuell harmonisering av merverdiavgiftssatsen på serveringstjenester i EU på et lavere nivå, samt kontrollproblemer og betydelige kostnadsøkninger for staten, foreslår RBL redusert sats også på serveringstjenester. Beregninger som dr. oecon. Ole Skalpe har foretatt for RBL viser at staten blir påført et inntektstap på 1,3 milliarder kroner dersom det innføres redusert sats også på serveringstjenester.

Mc Donald’s Norge AS uttrykker at de, i forbindelse med å kontrollere hva som faktisk konsumeres i restaurantene og hva som er "take-away", ikke ønsker å være et "moms-politi".

Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) savner retningslinjer for gjennomføringen av de praktiske løsningene knyttet til differensiert sats, og vil vite hva som skal til for at avgiftsmyndighetenes kontrollbehov blir ivaretatt. Foreningen mener at det må være tilstrekkelig at varer som emballeres eller på annen måte er egnet for medbringelse, og der kunden sier at hun skal medbringe varen, registreres med lav sats. Det er tilnærmet umulig til enhver tid å kontrollere om kunden faktisk går ut av lokalet med varen. Dette kontrollproblem forsterkes av at kunder av og til både handler varer som skal medbringes og som skal fortæres på stedet. Bedriftene må ikke ilegges ansvar for kunders forsøk på avgiftsunndragelse. Dette selv om det vil være i konditoriets interesse å kontrollere at kunden virkelig medbringer de varer kunden har sagt skal medbringes når det opereres med et topris-system.

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening støtter generelt uttalelsene fra BKLF.

• Tilstøtende lokaler

Baker- og Konditorbransjens Landsforening viser til at øvrige lokaler i kjøpesentra ifølge høringsnotatet ikke anses som en del av sentrenes serveringssteder. Foreningen har forståelse for standpunktet, men mener at det kan innby til konkurransevridende tilpasning. For eksempel kan man tenke seg etablering av et konditori uten noen mulighet for fortæring "på stedet", men der senteret setter opp bord og stoler, klart adskilt fra konditoriet, men likevel så nær at kundene kan gå dit og sette seg ned for å spise den mat som er kjøpt for "medbringelse".

4.8FORSKRIFTENS § 9 – INNFØRSEL

Den norske Revisorforening viser til at det ved innførsel av matvarer som skal deklareres etter inndelingen i tolltariffen vil kunne oppstå betydelig tvil om det skal benyttes ordinær eller redusert sats i de tilfeller tarifferingen etter tolltariffen ikke definerer varen som et næringsmiddel, og når varen er næringsmiddel etter næringsmiddelloven. Det vises til at det er uklart om eventuell motstrid mellom de nevnte regelsett får betydning for hvilken sats som skal benyttes. Det savnes kommentarer på dette punkt i merknadene til forskriftsforslaget.

5Frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg

Finansnæringens Hovedorganisasjon viser til at finansnæringen ofte benytter leide lokaler til sin virksomhet, og at det i denne bransjen forekommer stor grad av integrering mellom avgiftsfrie og avgiftspliktige tjenester. Store deler av lokalene vil derfor benyttes til delt bruk, og det er viktig for næringen å unngå kumulasjon av avgift for kostnader tilknyttet slik utleie. Det foreslås at det gis et generelt fritak for utgående avgift på leievederlag ved frivillig registrert utleie til virksomheter som omsetter unntatte finansielle tjenester.

Norske Siviløkonomers Forening sier seg enige i de praktiske løsninger som er valgt for gjennomføring av registrering, plikt til å beregne utgående merverdiavgift og fradragsrett for inngående avgift, samt at det ikke etableres overgangsordninger. Hensynet til å unngå avgiftskumulasjon anses å være så vesentlig at foreningen ønsker frivillige registreringsordninger også for leverandører av andre typer avgiftsfrie tjenester som leverer tjenester til kunder med fradragsrett for inngående avgift.

Økokrim har på vegne av påtalemyndigheten påpekt at det er uheldig å oppheve dokumentasjonskravene i forskrift nr. 87 uten å erstatte disse med nye regler.

Videre påpekes det at de alminnelige bruksendringsbestemmelsene ikke vil være anvendelige ut over 3-årsfristen.

Det påpekes også at avgrensningen av næringsbegrepet kan medføre problemer, for eksempel i forhold til passiv kapitalplassering.

For såvidt gjelder areal til eksklusiv bruk antas det også å oppstå avgrensningsproblemer, samt muligheter for mer eller mindre reelle tilpasninger til regelverket.

Samferdselsdepartementet/Luftfartsverket tar opp spørsmålet om drift av lufthavner anses omfattet av den frivillige registreringsordningen, men antar at dette avklares i tilknytning til spørsmålet om det foreligger plikt til å svare merverdiavgift av luftfartsavgifter.

Skatterevisorenes Forening påpeker at fjerning av areal- og beløpskravet åpner for at bygg av uvesentlig størrelse kan registreres etter ordningen, forutsatt at det faktureres en årlig leie på minst kr. 30.000. Særlige kontrollbehov oppstår når det opprettes avdelingskontor i egen bolig mv. med tanke på oppussings-/vedlikeholdskostnader. Det anbefales derfor at areal- og/eller beløpskrav videreføres.

Da forslaget innebærer en løpende registrering der utleieforholdene må antas å endres fra tid til annen, antas det å foreligge et behov for dokumentasjon/sikring av at avgiftsbehandlingen er i samsvar med regelverket.

Videre pekes det på siden den frivillige registreringen ikke lenger er tidsbegrenset vil spørsmålet om hvordan avgiftsbehandlingen av oppføringskostnadene skal behandles i tilfeller hvor leietakere skiftes ut eller endrer omsetningstype. Dersom § 21, 3 ledd ikke skal videreføres, bør prinsippet ta inn i forskrift.

I tilfeller hvor det oppstår problemstillinger med delt omsetning bør regelverket omkring fradragsrett for inngående avgift presiseres/konkretiseres. Dette særlig fordi det er snakk om nye bransjer som skal forholde seg til et komplisert regelverk.

Den norske revisorforening (DnR) mener den foreslåtte løsning vil fungere tilfredsstillende i mange tilfeller, typisk hvor utleier inngår et mindre antall leiekontrakter. Løsningen vil imidlertid fungere dårlig i tilfeller der man har et større antall leietakere, og disse ofte skiftes ut. Konsekvensen av de foreslåtte regler vil være at utleier stadig må forholde seg til nye fordelingsnøkler. Den foreslåtte ordning vil videre stille krav til at utleier til enhver tid holder seg orientert om de ulike leietakeres faktiske bruk av de ulike arealer.

For å motvirke de uheldige konsekvensene foreslår DnR at utleier gis adgang til å velge å la registreringen omfatte et bygg/anlegg i sin helhet, til tross for at bygget/anlegget leies ut til ikke avgiftspliktig virksomhet.

Videre viser DnR til kravet om næringsvirksomhet og stiller spørsmål ved om dette innebærer en innstramming i forhold foreliggende praksis etter forskrift nr. 80. Det vises til at dersom det er et absolutt krav til næringsvirksomhet vil dette få dramatiske konsekvenser for bygg oppført av det offentlige.

DnR peker på at det ikke fremgår klart av forskriftsutkastet eller kommentarene hvorvidt en utleier som leier ut flere bygg/anlegg selv kan velge hvilke bygg/anlegg som inngår i registreringen. Dette bør presiseres i forskriften eller kommentarene. Det samme gjelder spørsmålet om hvordan man vurderer eierseksjoner etter eierseksjonsloven. DnR forutsetter imidlertid at slike seksjoner fortsatt blir ansett som egne bygg.

Når det gjelder registreringsspørsmålet viser DnR til at det ikke forutsettes en særskilt registrering for utleie dersom en virksomhet allerede er registrert i manntallet på ordinært vis. DnR antar imidlertid at også virksomheter som allerede er registrert på ordinært vis må sende inn en særkilt søknad om at registreringen også skal omfatte utleie av bygg/anlegg. Dette bør presiseres i forskriften/kommentarene.

DnR forutsetter at ved utleie av andel av fellesareal som refererer seg til arealer for utleie til kombinert virksomhet, skal det faktureres med avgift fullt ut.

6Kjøp av tjenester fra utlandet

6.1Utkast til forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet

Finansforbundet etterlyser avgiftsplikt på import av tjenester, på grunn av faren for konkurransevridning og "utflagging" av norske tjenesteleverandører. Det ser med andre ord ikke ut som Finansforbundet har fått med seg departementets forslag til forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, som blant annet er begrunnet med de nevnte hensyn.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) har heller ikke fått med seg forslaget til forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet, og etterlyser således regler på dette området.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har på sin side fått med seg forslaget. De bifaller det uten kritiske kommentarer. De ser dessuten positivt på at forslaget foreslåes å tre i kraft samtidig med merverdiavgiftsreformen generelt.

Skatterevisorenes forening hevder at avgiftsmyndighetene vil få store problemer med å identifisere mottakere av fjernleverte tjenester som ikke er registrert i avgiftsmanntallet og som ikke beregner og innbetaler avgift (ved snudd avgiftsberegning) som forutsatt i loven. I tilknytning til dette hevder man dessuten at det forhold at disse ikke skal sende inn såkalte 0-oppgaver "innebærer at ikke innsendt omsetningsoppgave for en eller flere terminer ikke vil kunne være et incitament for avgiftsmyndighetene til å vurdere en evt. kontroll." Man frykter at tjenesteforbrukere i Norge vil unnlate å beregne og innbetale avgift, samt at respekten for avgiftsreglene og tilliten til avgiftsmyndighetene av den grunn vil bli påvirket.

Når det gjelder virksomheter som er registrert i avgiftsmanntallet peker Skatterevisorenes forening på at disse vil kunne trekke fra beregnet avgift (ved kjøp av tjenester i utlandet) som inngående avgift etter lovens alminnelige regler. Selv om dette ikke innebærer noe inntektsproveny for staten hevder man av kontrollhensyn at det bør stilles krav om at regnskapsposten "beregnet inngående avgift som fradragsføres" må ha referanse til regnskapsposten "beregnet avgift som skal betales". Slik kan man kontrollere at all beregnet avgift som er trukket fra på omsetningsoppgaven også er oppført som utgående avgift med samme beløp.

Videre viser man til behovet for å gi regler om hvordan avgift betalt i utlandet skal legitimeres. Dette gjelder både ved kjøp av tjenester fra utlandet, og ved salg av tjenester fra Norge til utlandet.

Økokrim etterlyser at internasjonale konsernforhold omtales i forskriften – hvordan reglene får anvendelse for disse. Man peker på at det er normalt at det faktureres administrasjonsbidrag fra utenlandske mor- og søsterselskap til dekning av ulike fellestjenester som etter merverdiavgiftsreformen er avgiftspliktige. Dette gjelder forretningsførertjenester, forvaltningstjenester, felles advokat- og rådgivningstjenester mv. Dersom slike tjenester er til direkte bruk for norsk søster- eller datterselskap, oppfatter man forskriften slik at det blir plikt til å beregne avgift (for den norske mottakeren) etter reverse charge-prinsippet. Mer komplisert blir det når de ovennevnte tjenestene er til mer indirekte nytte for det norske selskapet. Her etterlyser man altså en nærmere avklaring/klargjøring av reglene.

Økokrim har også en høringsuttalelse som går på hvordan kjøp av tjenester fra utlandet skal regnskapsføres. I denne relasjon sier man at utgående avgift av fjernleverte tjenester fra utlandet bør føres på egen kontokode.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) uttaler i sin høringsuttalelse at forskriftsforslaget aktualiserer en avklaring av næringsbegrepet. Man peker på at det kan oppstå vanskelige grensedragninger mot områder som hobby, passiv kapitalforvaltning og skattefrie institusjoner. Videre vises det til at forslaget innebærer at også næringsdrivende med omsetning som ligger innenfor merverdiavgiftsområdet, men som ikke er høy nok til å bli registrert i avgiftsmanntallet, blir avgiftspliktige for kjøp av tjenester fra utlandet. Etter NARF’s skjønn kan det stilles spørsmål ved om forslagets regulering av hvem som er avgiftspliktig mottaker vil virke formålstjenlig, og de anbefaler andre løsninger enn å legge avgiftsplikten på "næringsdrivende". Eventuelt, for å sikre at de helt små virksomhetene samt veldedige og allmennyttige institusjonene ikke omfattes, at omsetningsgrensen for registreringsplikt etter merverdiavgiftsloven § 28 første ledd også taes inn i denne forbindelse.

Videre synes NARF at det er noe uklart hvordan avgiftsplikten blir dersom en tjeneste nyttiggjøres i flere land. Man etterlyser således en nærmere regulering av de situasjoner en tjeneste både brukes i Norge og i utlandet, og eventuelt hvordan fordelingen av avgiftsgrunnlaget skal skje i disse tilfellene.

NARF har også en bemerkning om at grensen for innberetning i forskriftsutkastet § 2 annet ledd eventuelt bør revideres fortløpende. Dessuten stiller man spørsmål ved hvorvidt opplysningsplikten i forskriftsutkastet § 3 har noen praktisk betydning. Det vises her til enhetsregisterloven § 23, som sier at registerenhetens brev og forretningsdokumenter skal inneholde enhetens organisasjonsnummer. Dette innebærer at organisasjonsnummeret i de fleste tilfeller vil bli opplyst den utenlandske tjenesteyter i form av kjøpers dokumenter. Dersom kjøper av tjenesten eventuelt ikke oversender tjenesteyter slikt dokument, er det formodentlig tvilsomt om selger ser nytte i å bevare opplysninger om kjøpers organisasjonsnummer. Bestemmelsen om opplysningsplikt bør etter NARF’s mening sløyfes.

Når det gjelder forslaget i forskriftsutkastet § 5 om kvartalsvise terminer uttaler NARF at det ikke er ønskelig fra deres side at det innføres særskilte terminfrister. Det vil i følge NARF ikke være spesielt praktisk for regnskapsførere, og dessuten bare virke forvirrende på den avgiftspliktige. Man anbefaler dermed at oppgaveterminene (hva gjelder avgiftspliktige som ikke er registrert i avgiftsmanntallet) samkjøres med hva som gjelder ordinært etter merverdiavgiftsloven § 33.

Norske Siviløkonomers Forening (NSF) sier seg enig i at det bør innføres regler om merverdiavgift på innførsel av tjenester, men at reglene bør utsettes til det har kommet mer internasjonal avklaring på området, og at kontroll- og rapporteringsmulighetene må utredes nøye. NSF peker på at tjenester fra utlandet sannsynligvis for en stor del vil bli omsatt via Internett, og at rapportering og oppkreving av avgift er særlig problematisk/uavklart ved denne typen omsetning.

IKT Norge – som representant for IT/IKT-næringen – har avgitt en relativt fyldig høringsuttalelse. Innledningsvis peker man på at IKT-næringen i Norge møter sterk konkurranse fra utlandet og at norske leverandører trenger de samme rammevilkår som utenlandske leverandører. Innføringen av en avgiftsplikt på kjøp av tjenester fra utlandet ønskes samtidig velkommen.

Man er også positive til at reverse charge innføres som oppkrevingsmetode for avgiften, fordi denne metoden allerede gjelder når norske leverandører leverer IT-tjenester til næringsdrivende/merverdiavgiftsregisterte mottakere i EU-land. Når det gjelder salg av slike tjenester til private peker IKT Norge på den konkurransevridningen som vil oppstå. Ved å vente for lenge med å innføre avgiftsplikt ved salg til private, er man redd for at avgiftsfrie leveranser av IT-tjenester fra utlandet "blir så veletablerte at norsk IKT-næring aldri vil kunne ta tilbake det tapte terrenget."

Man er også redd for at private skal "erverve rett til fjernleverte nettjenester som han senere overdrar til næringsdrivende uten at det påløper verken merverdiavgift eller investeringsavgift."

IKT Norge har videre synspunkter når det gjelder det forhold at det kan få betydning for avgiftsplikten til norske leverandører/norske mottakere om det kan dokumenteres at utenlandsk mottaker/utenlandsk leverandør har betalt merverdiavgift på den aktuelle omsetningen i et annet land. Man anser det som "lite ønskelig at en utenlandsk leverandør skal bli hørt med at vedkommende har betalt eksempelvis en lav merverdiavgiftssats ved omsetningen av tjenesten fra sitt land."

Telenor har også avgitt en omfattende høringsuttalelse. Innledningsvis ønsker man reglene om avgiftsplikt ved kjøp av tjenester fra utlandet og oppkreving av avgift ved reverse charge velkommen.

Telenor knytter dessuten i innledningen også noen bemerkninger til høringsnotatets beskrivelse av gjeldende rett. Blant annet stilles det spørsmål ved riktigheten av at avgiftsplikt etter gjeldende rett er "betinget av at de etter sin art kan knyttes til lett identifiserbare kriterier for hvor de ytes". Det vises således til at utleie fra utlending av patenter og lisenser til norske virksomheter til bruk i Norge har blitt ansett som innenlandsk omsetning (og således avgiftspliktig etter dagens regler).

Videre har Telenor en generell bemerkning til det forhold at et viktig moment ved tolkningsspørsmål og grensetilfeller skal være intensjonen bak utformingen av regelverket; særlig hvorvidt det i det konkrete tilfellet påløper avgift i utlandet eller ikke. Man mener dette vil innebære en "usikkerhet for næringslivet" og at "det offentlige selv må ta risikoen for sine intensjoner". Det bør således bare ha betydning for utforminen av regelverket (fremover i tid), og ikke for etterberegninger og lignende (bakover i tid). Videre hever man at ved salg av tjenester fra Norge til utlandet vil dette kriteriet kunne medføre at den norske selgeren må undersøke kjøper avgiftsmessige situasjon, og likeledes kunne dokumentere denne. Telenor mener at slike handleplikter vanskelig kan pålegges norske tjenesteytere, og/eller oppfylles av disse.

Telenor går så nærmere inn på de enkelte bestemmelser i forskriftsutkastet.

Til § 1 første ledd bemerker Telenor at det ikke er redegjort for hvorfor kun kjøp og ikke andre leveranser fra utlandet skal omfattes av reglene. Videre anfører de at alle leveranser fra utlandet til bruk i Norge må omfattes av forskriften (samtidig som kriteriet "hjemmehørende i Norge" må taes ut av forskriften). Man mener at det dermed blir uten betydning hvor en virksomhet foretar kjøp til bruk innenfor en internasjonal enhet, når den enkelte lokale enhet får levert en tjeneste og bruker den i sin virksomhet . (kan virke som man her ikke har fått med seg at filialer, datterselskaper, etc. av utenlandske selskaper som mottar tjenester kan anses som hjemmehørende i Norge og har plikt til å beregne merverdiavgift i disse tilfellene - vår bemerkning).

Telenor har således kommet med forslag til omformulering av § 1 første ledd:

"Det skal betales merverdiavgift etter denne forskriften av tjenester som leveres fra utlandet, og som er avgiftspliktig ved innenlands omsetning."

Til § 1 annet ledd foreslår man at det bør vurderes "å gjøre avgiftsplikten gjeldende for alle tilfeller som ikke er B2C. Det vil si alle som fører regnskap, eller de vi kaller B2B. Vi antar dette er virksomheter som er registreringspliktig i Enhetsregisteret. Da vil blant annet frivillige organisasjoner og andre private enheter som ikke driver næringsvirksomhet omfattes."

Telenor foreslår på denne bakgrunn en omformulering av § 1 annet ledd:

"Avgiftsplikten gjelder for regnskapspliktige enheter som skal være registrert i Enhetsregisteret eller lov om Enhetsregisteret av 6. mars 1994 nr. 15, når tjenesten er til bruk i Norge."

Til § 1 tredje ledd foreslår man at det avgrenses mot "tjenester hvor leveransen av tjenesten kan knyttes til lett identifiserbare kriterier for hvor de ytes". Man foreslår således å bytte ut uttrykket "utførelsen" med "leveringen", slik at bestemmelsen blir lydende slik:

"Bestemmelsen i første ledd gjelder kun tjenester som kan fjernleveres. Med dette menes tilfeller hvor leveringen av tjenesten etter tjenestens ar ikke etter vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted."

Til § 2 annet ledd har Telenor noen merknader til beløpsgrensen. De mener beløpsgrensen bør vurderes hevet vesentlig, for å sikre en høyest mulig grad av faktisk etterlevelse.

Til § 4 første ledd vedrørende beregningsgrunnlaget, foreslår Telenor – på bakgrunn av sitt forslag om at avgiftsplikten og reverse charge bør gjelde alle de som fører regnskap - at det blir vurdert å endre bestemmelsen slik at beregningsgrunnlaget for avgiften blir den kostnad som skal føres i regnskapet etter anerkjente prinsipper for god regnskapsskikk.

6.2Salg av tjenester fra Norge til utlandet – endring av forskrift nr. 24 § 8

IKT Norge hevder at forslaget til endring av forskrift nr. 24 bør endres. Man går inn for at "til bruk i utlandet" ikke innføres som et absolutt vilkår for avgiftsfri omsetning til utlandet, men i høyden som et tolkningsmoment eller som en sikkerhetsventil.

Telenor viser til at den norske leverandøren som selger (en tjeneste) til en utlending ikke alltid vil vite at den utenlandske kjøperen er næringsdrivende. Prinsipalt anser Telenor det som unødvendig å skille mellom næringsdrivende og andre i bestemmelsen. Men hvis det først skal legges vekt på dette, må det gis bestemmelser om hvilke undersøkelser og dokumentasjon man skal kreve av den norske leverandøren her. Og man peker på at det bør gis lempeligere regler enn i merverdiavgiftsloven § 43.

Likeledes anfører Telenor at det ikke bør være et vilkår at mottaker av tjenesten er utenlandsk.

Videre mener Telenor at "bestemmelsen må få en annen plassering enn et nytt punktum i § 8 første ledd. Slik bestemmelsen står i forslaget, vil vilkårene i annet ledd gjelde. Det kan ikke være meningen idet stedet hvor tjenesten er levert ikke lett kan fastlegges etter identifiserbare kriterier."

Telenor foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen omformuleres og taes inn som ny § 8 fjerde ledd, og at nåværende § 8 fjerde ledd blir nytt femte ledd:

"Det samme gjelder for omsetning av tjenester som kan fjernleveres når tjenesten er til bruk i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen, eller for utenlandske skip og luftfartøyer, som nevnt i merverdiavgiftsloven § 17 første ledd nr. 1 litra a-c."

Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co (WR) har kommet med en høringsuttalelse som gjelder utførsel eller eksport av advokattjenester. Man legger til grunn at advokattjenester kan fjernleveres, og at det således etter forslaget blir avgjørende om de kan sies å være "til bruk" i utlandet. Det er særlig anvendelsen av dette kriteriet uttalelsen knytter seg til.

Man anser det blant annet som ønskelig at det innføres et tilsvarende unntak for advokattjenester som det reklamebransjen har i dag, nemlig at tjenesten kan faktureres uten merverdiavgift når oppdragsgiver er utenlandsk og ville hatt fradragsrett for merverdiavgift dersom han hadde drevet sin virksomhet i Norge. Dermed vil det være tilstrekkelig å ta stilling til oppdragsgivers nasjonalitet og art av virksomhet for å avgjøre om det skal faktureres med eller uten merverdiavgift.

Dersom "til bruk"-vilkåret beholdes, ønsker man seg en nærmere klargjøring av vilkåret. I denne forbindelse har man listet opp en rekke advokattjenester som man gjerne utfører for utenlandske klienter, og spurt hvorvidt disse kan sies å være til bruk i utlandet eller ikke. WR antyder imidlertid selv at "bistand i forbindelse med emisjoner i utenlandske selskaper som er notert på Oslo Børs ikke vil måtte belastes med mva når oppdragsgiveren er det utenlandske selskapet. Bistand til norske selskaper som søker notering på utenlandsk børs vil imidlertid være mva pliktig og det samme gjelder emisjoner i norske selskaper som er notert i utlandet." osv.

Videre peker WR på at "det er relativt vanlig at utenlandske tilretteleggere er inne i større transaksjoner i norske selskaper, for eksempel privatiseringen av Telenor og Statoil. I slike tilfeller har selskapet og tilrettelegger hver sin juridiske rådgiver. Det advokatfirmaet som representerer det norske selskap må fakturere med mva mens advokatfirmaet som representerer den utenlandske tilrettelegger kan fakturere uten mva. I enkelte tilfeller arbeider den utenlandske tilrettelegger sammen med en eller flere norske tilretteleggere som har en advokatforbindelse i fellesskap. Vi går ut fra at vi i slike tilfeller vil kunne splitte vår faktura mellom den utenlandske og den (de) norske oppdragsgiverne, slik at den del av honoraret som skal dekkes av utenlandsk oppdragsgiver ikke belastes med mva. Denne problemstillingen er særlig viktig i forhold til klienter som er fondsmeglerforetak/tilretteleggere, idet disse normalt ikke vil ha fradragsrett for inngående mva fordi deres virksomhet anses som finansielle tjenester i mva. lovens forstand."

6.3Investeringsavgift

IKT Norge peker på at digitale varer/produkter etter reformen vil bli ansett som tjenester. Inntil investeringsavgiften bortfaller 1. april 2002 vi det kunne oppstå en forskjellsbehandling i forhold til standard programvare. Ved anskaffelse av standard programvare som fysisk vare vil påløpe investeringsavgift, mens anskaffelse av den samme programvaren over nett og lignende ikke vil utløse plikt til å beregne investeringsavgift. IKT Norge mener derfor at investeringsavgiften må bortfalle før 1. juli 2001. Den forskjellsbehandlingen som vil kunne oppstå her, er også tatt opp av ulike advokatfirmaer, på telefon til Skattedirektoratet.

6.4Endring av forskrift nr. 27?

Telenor "anmoder Finansdepartementet å vurdere endringer i andre forskrift slik at alle tjenester til bruk utenfor norsk territorialgrense kan ha "0-sats". Dette vil da for eksempel gjelde telekommunikasjonstjenester til bruk i oljevirksomhet til havs." (forskrift nr. 27 – vår bemerkning).

7Personkjøretøyer til yrkesmessig kjøreopplæring

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund uttaler i brev av 8. mai 2001 at bindingstiden på 36 måneder i forskriftens § 2 er for lang når det gjelder trafikkskolekjøretøy. De viser til at kjøring under opplæring sliter spesielt mye på bilene. Det opplyses at mange kjøreskoler i dag skifter biler etter 2 år.

Det vises også til trafikkopplæringsforskriften § 7 nr. 5 hvor det stilles krav om at trafikklærerne skal holde seg faglig ajour og at vegmyndighetene har uttalt at det er helt nødvendig at trafikklærerne opprettholder et høyt egenferdighetsnivå gjennom egentrening. SINTEF har i en utredning for Vegdirektoratet vurdert dette behovet til å være 8 – 10 000 km. per år.

I brevet vises det også til St.prp. nr. 1 og vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. for 2001, slik § 10 lyder fra 1. april , hvor det fremgår at blant annet utleiebiler fritas for investeringsavgift. Trafikkskolekjøretøy er fra 1. juli 2001 likestilt med utleiebiler når det gjelder merverdiavgift. De samme forutsetninger og konsekvenser må gjelde investeringsavgiften.

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, Finansreingsselskapenes Forening og Norges Bilutleieforbund har i brev av 11. mai 2001 utarbeidet felles merknader til forslagene til endringer i forskrift nr. 90, forskrift nr. 69 og forskrift nr. 103.

Brevet er delt inn i 4 hovedpunkter.

Under pkt. 1 blir det på prinsipielt grunnlag tatt opp spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift og om behovet for bindingstid ved yrkesmessig kjøreopplæring og utleie av personkjøretøy. Det hevdes at gjeldende regelverk, som på generelt grunnlag avskjærer næringsdrivende fradrag for inngående merverdiavgift ved persontransport, er i strid med det alminnelige prinsipp om at merverdiavgiftssystemet skal være et avgiftsnøytralt system.

Det anføres at bakgrunnen for i det hele tatt å ha forskrift nr. 90 er den at det ikke gis fradrag for inngående merverdiavgift ved persontransport generelt og anskaffelse og drift av personkjøretøy spesielt. Fradragsretten etter dagens regelverk gjelder kun ved transport av varer, det vil si at avgiftsreglene ikke virker avgiftsnøytrale. Det ønskes derfor en omlegging av hele regelverket. Det vises i den forbindelse til en utredning fra Finansieringsselskapenes Forening oversendt Finansdepartementet 11. september 2000.

Prinsipielt ønsker man at foreningenes medlemsbedrifter ikke skal være underlagt andre avgiftsregler enn næringslivet for øvrig. En omlegging til et avgiftsnøytralt system vil medføre at den avgiftsmessige behandling av omkostninger ved anskaffelse og drift av alle typer kjøretøy vil bli lik for alle avgiftspliktige noe som vil føre til at forskrift nr. 90 kan oppheves.

Inntil et slikt avgiftsnøytralt system er ferdig utredet av Finansdepartementet bes det om at bindingstiden i forskrift nr. 90 reduseres fra 36 til 24 måneder. En reduksjon i bindingstiden vil kompensere for de merkostnader som medlemsbedriftene er blitt utsatt for blant annet i forbindelse med omleggingen av engangsavgiften og de økninger som over flere år har vært foretatt i årsavgiften.

Under pkt. 2 kommenteres de foreslåtte endringer i forskrift nr. 90.

Kommentarer til forskrftens § 2 første ledd:

Når Finansdepartementet ikke har funnet grunnlag for å innføre kortere bindingstid ved yrkesmessig kjøreopplæring enn den bindingstid som gjelder personkjøretøy anskaffet til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet, må kjøreskolene, slik tilfellet er ved personbilutleie, fritas for investeringsavgift. Dette må hensyntas ved å endre forskrift nr. 103 til også å gjelde kjøreopplæring.

Man har ikke prinsipielle motforestillinger til at fradragsført merverdiavgift tilbakeføres når et personkjøretøy i sin helhet tas ut av fradragsberettiget virksomhet. Derimot vil en bestemmelse som også omfatter delvis uttak ramme kjøreskolene ekstra hardt. Det vises til at mange kjøreskoler har sitt faste oppmøtested i sentrale bystrøk der det ikke ville være forsvarlig å parkere bilene etter arbeidstidens slutt. Det har derfor vært en praktisk ordning at den ansatte tar kjøretøyet med seg hjem for oppbevaring over natten.

Det foreslås at forslaget om tilbakeføring ved annen omdisponering enn ved uttak bør utgå. En kan ikke se for seg tilfeller som vil kunne rammes av tilføyelsen uten samtidig å bli rammet av uttaksbestemmelsen. Det anføres at det er prinsipielt uheldig å innføre begrepet omdisponering i forskriften uten samtidig å gi begrepet et konkret rettslig innhold.

Under pkt. 3 kommenteres forslaget til endring i forskrift nr. 69. Det er ingen kommentarer til selve innholdet i forslaget, men tatt i betraktning av at samtlige av de kjøretøy som omfattes av forslaget til ny § 2 vil være fritatt for investeringsavgift etter forskrift nr. 103, finner man utformingen komplisert og vanskelig tilgjengelig for brukerne. Det bes om at Finansdepartementet ser nærmere på selve utformingen av forslaget.

Under pkt. 4 foreslås konkrete endringer til forskriftstekt i forskriftene nr.90 nr. 69 og nr. 103, se side 8 og 9.

Trafikkforum tar i brev av 11. mai 2001 opp spørsmål om merverdiavgiftsberegning og investeringsavgift i forbindelse med endret engangsavgift.

Det vises til St. prp. nr.1 2000-2001 hvor departementet påpeker at økningen i engangsavgiften gir en avgiftsskjerpelse for næringsdrivende som har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Som eksempel er nevnt næringsdrivende som anskaffer personkjøretøy som driftsmiddel i yrkesmessig utleie. For å motvirke dette er det gitt fritak fra plikten til å svare investeringsavgift ved anskaffelse av slik motorvogn. Når nå yrkesmessig kjøreopplæring er tilføyd forskriftsteksten i forskrift nr. 90 sammen med yrkesmessig utleievirksomhet, er det naturlig at kjøreskoler likestilles med hensyn til fritak fra plikten til å svare investeringsavgift.

Bindingstiden i forskrift nr. 90 § 2 foreslås redusert fra 36 til 12 måneder for trafikkskolekjøretøy. Begrunnelsen for dette er at årlig utkjørt kjørelengde for en bil i tjeneste ved en trafikkskole ligger på et sted mellom 50 000 og 90 000 km.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening kommenterer i brev av 11. mai 2001 at bindingstiden i forskrift nr. 90 § 2 for kjøretøy anskaffet til bruk i yrkesmessig kjøreopplæring bør reduseres fra 36 til maksimum 24 måneder. Dette begrunnes med at slike kjøretøy byttes ut i et betydelig omfang tidligere enn etter 36 måneder.

8Undervisningstjenester

8.1Grensen undervisning/konsulenttjenester

Nærings- og handelsdepartementet viser til at undervisning i høringsutkastet omtales som formidling av kunnskap. Departementet foreslår at den nærmere presiseringen mht hvorvidt tjenesten gjelder undervisning eller ikke, kan foretas på grunnlag av om kunnskapsformidlingen følger et relativt fast opplegg som er tilgjengelig for allmennheten. Dersom dette er tilfellet, anses tjenesten som undervisning. Dersom kjøper setter krav/spesifikasjoner for undervisningen eller undervisningen spesielt tilpasses mottaker/kjøper, faller den utenfor unntaket.

Departementet uttaler at staten gir tilskudd til bedriftsrettet kompetanseoverføring der det er liten betalingsevne i markedet. Deler av dette er rene undervisningstjenester, andre bærer mer preg av konsulenttjenester. For begge delers vedkommende, anser departementet at det ikke skjer noen omsetning. Departementet antar at tjenesteyterens avgiftsgrunnlag vil utgjøres av den prisen som mottakeren av tjenesten betaler.

Generelt påpekes det at momsreformen trolig vil medføre merarbeid for en rekke institusjoner som utfører undervisnings-/konsulentoppdrag.

Universitet i Oslo, Det Juridiske Fakultet, antar at all undervisning som skjer i regi av universitetene vil være unntatt. Unntaket forutsettes dermed også å omfatte undervisning som skjer i regi av ellers avgiftspliktige næringsdrivende (for eksempel advokater). Dette innebærer for eksempel at en advokat vil omsette undervisningstjenester til den aktuelle læringsinstitusjonen, til tross for at det ikke er institusjonen som sådan som mottar undervisningen.

Skatterevisorenes Forening påpeker at unntaket for undervisningstjenester innebærer et stort behov for en presis beskrivelse av den leverte tjenesten. Dette for å kunne konstatere om det er foretatt korrekt avgiftsbehandling.

Statens vegvesen vil bemerke at det til tross for Finansdepartementets retningslinjer for grensedragningen, vil gjenstå en gråsone. Det påpekes for øvrig at det kan være egnet til å skape forvirring når undervisning som del av vareomsetning kan bli omfattet av avgiftsplikt, mens vareomsetning som ledd i en undervisningstjeneste kan bli omfattet av avgiftsunntaket.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) påpeker at det er viktig at grensen mellom undervisnings- og konsulenttjenester er klar. Etter forbundets oppfatning, gir høringsnotatet opphav til uklarhet med hensyn til hva som er henholdsvis avgiftspliktig og hva som er unntatt fra avgiftsplikt. YS mener at det vil være hensiktsmessig at tjenester som leveres fra studieforbund blir behandlet som et naturlig ledd ytelsen av undervisningstjenester, og således omfattet av unntaket.

Institutt for psykologisk rådgivning mener at høringsnotatet er for upresist med hensyn til grensedragningen undervisning/konsulenttjenester. Instituttet fremhever at undervisning organisert som åpne kurs, der tilbyder søker mottaker og ikke omvendt, også må omfattet av unntaket for undervisning.

Kommunenes Sentralforbund viser til at det oppstår tvilsomme spørsmål i relasjon til hvilken avgiftsstatus kurs-/konferansearrangører og aktører innenfor virksomhet med informasjonsformidling vil få som følge av momsreformen. Forbundet arrangerer både kurs og konferanser for betalende deltakere. Enkelte arrangementer består i å gi undervisning om forskjellige temaer som f eks tariffavtaler og lignende. Andre arrangementer er rene konferanser, hvor deltakerne utveksler kunnskap og oppfatninger. Det arrangeres også kombinerte kurs/-konferanser. Med hensyn til informasjonsformidling, opplyses det at det avholdes seminarer hvor personer redegjør for sine erfaringer fra f eks omstillingsprosesser. Kombinert med påpeking av generelle kritiske faktorer, vil dette ofte fremstå som undervisning. Etter forbundets oppfatning, bør et presiseres at alle de nevnte arrangementene vil omfattes av unntaket for undervisning.

Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet mener at grensedragningen som er skissert i høringsutkastet ikke er tilstrekkelig presis. Departementet foreslår en mer generell (subjekt)avgrensing slik at undervisningsinstitusjonene slipper å foreta vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

Norges Idrettsforbund og Olympiske komite antar at unntaket for undervisning omfatter skiskoler, svømmeopplæring, golftimer, tennistimer, fotballskoler og lignende.

Det blir også antatt at tjenester som innleide timelærere (f eks svømmelærere/fotballtrenere) omsetter til idrettslag/foreninger er omfattet av unntaket for undervisning. Mao vil nevnte grupper anses for å omsette undervisnings-/opplæringstjenester til lagene/foreningene, selv om disse som sådan ikke mottar noen undervisning/opplæring. Det blir påpekt at en del innleide timelærere betegner seg selv som "treningskonsulenter", men at dette ikke kan være av betydning i forhold til deres avgiftsmessige status.

8.2Frivillig registrering av virksomheter som omsetter tjenester som gjelder kurs- og konferansevirksomhet.

Norske Siviløkonomers Forening, kurs og konferansevirksomheten (NSFkan) , påpeker at avgiftspliktige kjøpere av undervisningstjenester vil få en merbelastning som følge av at arrangøren ikke får avløftet inngående merverdiavgift. På denne bakgrunn foreslås det at det blir innført en ordning med adgang til frivillig registrering av virksomheter som driver undervisning og kompetansebygging rettet mot næringslivet.

8.3Formidling av undervisningstjenester

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) forutsetter at tjenester som gjelder formidling av undervisningstjenester er omfattet av avgiftsunntaket. Konkret vises det til tjenester som består i å gi oversikt over undervisningstilbud samt å tilrettelegge og selge disse. Som eksempel vises det til selskaper som driver slik virksomhet via Internett.

8.4Opplæringskontor for læringer

Opplæringskontorer har som formål å organisere lærlingeordningen. Kontorene er opprettet av bedrifter som deltar i ordningen. Kontoret administrerer ordningen, tegner kontrakt med lærlingen og følger opp at den aktuelle bedriften følger opp læreplanen. NHO anfører at de tjenestene som opplæringskontoret utfører må omfattes av unntaket, fordi de en nødvendig og integrert del av undervisningstjenesten overfor lærlingen.

8.5Studentkantiner

Universitetet i Bergen mener at omsetning av mat/servering i studentkantiner må anses å inngå som et naturlig ledd i ytelsen av undervisningstjenesten, og således være unntatt fra merverdiavgiftsplikt.

Universitet i Oslo slutter seg til ovennevnte syn.

Studentenes Landsforbund deler universitetenes oppfatning mht studentkantiners avgiftsstatus.

Norsk Studentunion er av samme oppfatning som ovennevnte.

8.6Treningsanlegg for sport og idrett i tilknytning til læringsinstitusjoner

Universitetet i Bergen mener at vederlag som betales for rett til å benytte treningsanlegg, må unntas fra avgiftsplikt fordi tjenesten ytes om ledd i ytelsen av undervisningstjenesten.

Universitetet i Oslo slutter seg til ovennevnte syn.

Norsk Studentunion deler ovennevnte syn.

8.7Avgiftsplikten for kjøreopplæring

Statens vegvesen vil framheve at økt innsats for trafikksikkerhet, burde tilsi avgiftsunntak for kjøreopplæring.

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund har oppfattet høringsnotatet således at alle som tilbyr kjøreopplæring i prinsippet vil omfattes av merverdiavgiftsplikten. Når det gjelder tolkingen av uttrykket "kjøreopplæring", antar forbundet at kurs som ikke har med kjøring å gjøre (farlig gods mv), ikke omfattes av avgiftsplikten. Det samme antas å gjelde frivillige kurs som f eks eldrekurs.

Trafikkforum, som er en bransjeorganisasjon for norske trafikkskoler, mener at merverdiavgift på kjøreopplæring undergraver trafikksikkerheten og ber derfor Finansdepartementet om å vurdere avgiftsplikten på nytt.

9Reiselivsnæringen

9.1Generelt

Reiselivsbedriftenes Landsforening mener at lovgivers intensjon om å verne reiselivsnæringen fra merverdiavgiftsplikt ikke er oppfylt ved unntakene som foreligger på dette området. Unntakene som kan komme til anvendelse vil ikke omfatte alle næringer som naturlig burde vært fritatt. Det pekes på at eksempelvis naturopplevelser ikke er unntatt etter någjeldende bestemmelser. RBL mener at alle virksomheter som er turist/reiselivsrelatert, samlet bør bli unntatt fra avgiftsplikt. Det påpekes også at en vesentlig del av opplevelsesaktivitetene innen reiselivet, slik loven og forslaget i dag er utformet faller inn under de øvrige unntak for persontransport, undervisning og kulturrelaterte tjenester. Det anføres at dette vil skape betydelig konkurransevridning, usikkerhet og mange vanskelige avgrensningsproblemer. Det vises til at kanefart kan komme inn under fritaket for personbefordring, mens rafting er en avgiftspliktig tjeneste. Begge aktivitetene er typisk reiselivsrelaterte og bør behandles likt. RBL er derfor av den oppfatning at det bør skje en endring av selve lovbestemmelsen, slik at det gis et samlet unntak for hele opplevelsesnæringen innen reiselivet. Det antas at provenytapet vil bli minimalt, og at man unngår konkurransevridning, usikkerhet og vanskelige avgrensningsspørsmål. RBL foreslår følgende utkast til lovtekst til § 5B:

"Unntatt bestemmelsene i kapitlene XI, XII, XIX og XX gjelder loven ikke for omsetning

av :

• Opplevelser og aktiviteter innen reiselivsnæringen"

Norges Turistråd uttaler at følgende typer aktiviteter/bedrifter innen reiselivet bør unntas fra merverdiavgiftsreformen:

1. Guiding og formidling av slike tjenester
2. Aktivitetstilbud knyttet til reiselivet og som kan defineres som en del av det totale norske reiselivsproduktet
3. Destinasjons- og landsdelsselskaper

Det opplyses at aktivitetstilbud ved siden av guidetjenester er en avgjørende faktor i det norske reiselivsproduktet. Aktivitetstilbudene er i hovedsak fritids- og naturbasert. Bedriftene som yter denne type tjenester er ofte små med 1-3 ansatte og er i all hovedsak distriktsbaserte. Fortjenesten er ofte marginal. Når det gjelder destinasjons- og landsdelsselskapene anføres det at disse er av vesentlig betydning i forhold til å ivareta informasjons- og vertskapstjenester innen reiselivet i Norge. Merverdiavgift på midler disse organisasjonene mottar fra det offentlige og reiselivet for øvrig vil medføre en betydelig svekkelse av virksomheten. Dette vil igjen få negativ innvirkning på den fremtidige turismen i Norge.

9.2Forskrift eller retningslinjer:

Reiselivsbedriftenes Landsforening anser det mer fordelaktig med retningslinjer enn forskrifter for hotell, restaurant og reiselivsnæringen. Det ytres imidlertid ønske om at disse er klare med hensyn til hva som skal vektlegges ved avveiningene. Det anføres at fylkesskattekontorene som skal praktisere reglene vil legge retningslinjene fra departementet til grunn uten nærmere vurderinger. Det er derfor viktig med utfyllende og presise retningslinjer. Det vises til at næringen er mangfoldig, og det vil derfor kunne oppstå betydelige avgrensningsproblemer og usikkerhet med hensyn til om en virksomhet faller innenfor eller utenfor fritakene. Ved et eventuelt galt valg vil virksomheten kunne oppleve et bokettersyn som resulterer i betydelige merkostnader i form av høye renter og tilleggsavgift. RBL mener at det må komme til uttrykk i retningslinjer eller lovhjemmel at virksomheten under gitte forutsetninger skal fritas for renter og tilleggsavgift ved feil valg av løsning.

9.3Persontransport

Reiselivsbedriftenes Landsforening peker på at det unntaket for personbefordring i følge retningslinjene vil omfatte alle former for persontransport uansett transportmiddel. Ved den konkrete vurderingen av om den foreliggende virksomhet må anses som persontransport, vil det avgjørende være om reisemomentet er av fremtredende eller underordnet betydning. RBL oppfatter dette som uklart. Det vises til at det kan by på tvil å avgjøre om aktiviteter som scootersafari, reinsdyrkjøring, hundekjøring, hval – og elgsafari, riding, kanefart, båttur, sykkeltur, rafting mv. må anses som personbefordring.

Vegdirektoratet uttaler at det ikke synes å være godt begrunnet at personbefordring med luftfartøy faller innenfor loven med nullsats, mens annen personbefordring faller utenfor avgiftsområdet og dermed avgiftsmessig blir stilt dårligere. Det blir i denne sammenheng påpekt at nullstas for personbefordring med ferje kunne medført redusert tilskuddsbehov for ferjeselskapene. Veidirektoratet påpeker dessuten at den generelle avgiftshjemmelen vil slå uheldig ut i forhold til bompengeselskapenes innleie av tjenesteytere.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har anført at guidetjenester bør være unntatt avgiftsplikt. Videre anføres at ordningen i forskrift nr 48, som etter reformen bare vil gjelde rederiene, bør utvides til en generell ordning for virksomheter med transportmidler som regelmessig befordrer personer til/fra utlandet eller i utlandet. Dette vil medvirke til at norske virksomheter med buss- og tog i regelmessig trafikk til utlandet får tilsvarende avgiftsmessige rammebetingelser som konkurrentene.

Skattebetalerforeningen har i sitt brev også foreslått at forskrift nr 48 gjøres generell (se brevet).

9.4Overnattingstjenester

Skatterevisorenes Forening peker på at unntaket for utleie av rom i hotellvirksomhet vil bety at dagen problemer når det gjelder fordeling av inngående merverdiavgift vil bli videreført. Det samme gjelder beregningen av utgående avgift.

9.5Formidlingstjenester

Reiselivsbedriftenes Landsforening gjør oppmerksom på at destinasjonsselskap, reiselivslag og lignende ikke er berørt i høringsnotatet. Det anføres at det må presiseres i retningslinjene at såfremt disse tilbyr formidling av personbefordring, romutleie eller øvrige avgiftsfrie tjenester, må disse på samme måte som et reisebyrå eller en turoperatør falle innunder unntaket.

Andersen Legal Advokatfirma DA har på vegne av Billettsentralen AS uttalt at formidling av billetter for ulike aktører innen kultur-, idretts- og underholdningsbransjen bør falle utenfor avgiftsområdet. Billettsentralen AS’ forretningsidé er å gjøre kultur, idrett og underholdning lett tilgjengelig. Det vises til at samtlige av de tjenester som formidles av Billettservice AS vil falle utenfor avgiftsområdet og at en avgiftsbelegging av virksomheten vil innebære et brudd med den systematikk som ellers gjelder for formidling av unntatte tjenester. I denne sammenheng nevnes at formidling av personbefordring, hotellovernattinger, finansielle tjenester, helse-, sosial- og undervisningstjenester er unntatt. Videre vises det til at det vil oppstå konkurransevridning i forhold til at reisebyråer kan formidle billetter i forbindelse med reiser og lignende uten at det skal skje en avgiftsberegning av formidlingstjenesten. (Skds bemerkning: Unntaket for reisebyråene er begrenset til formidling av persontransport og overnattingstjenester.) Det anføres dessuten at en avgiftsbelegging av formidling av billetter vil innebære en konkurransevridning mellom forskjellige kulturinstitusjoner idet mindre institusjoner, f eks humanitære organisasjoner, mangler egne salgskanaler. Avgiftsbelegging av Billettservice AS sine tjenester vil dessuten særlig ramme publikum som bor langt unna kulturtilbudet da disse er avhengig av en formidlingstjenesten for å få tilgang på billettene.

Destinasjon Stavanger som har fått støtte for sine synspunkter av andre destinasjonsselskaper som Oslo Promotion AS, Destinasjon Bodø AS, Bergen Reiselivslag, Ålesund Reiselivslag, Trondheim Aktivum AS mener at høringsnotatet ikke er i samsvar med intensjonene i budsjettforliket for statsbudsjettet for 2001. Det anføres videre at høringsnotatet ikke er klargjørende for de forhold som er av sentral økonomisk og organisasjonsmessig betydning innen reiselivsnæringen. Destinasjon Stavanger mener videre at reformen medfører konkurransevridning, idet like tjenester ikke behandles likt, heller ikke når aktivitetene er i konkurranse med andre næringsdrivende.

Hovedoppfordringen i deres høringsuttalelse er at offentlige tilskudd til destinasjonsselskaper fritas for merverdiavgift.

Destinasjon Stavanger gjør oppmerksom på at destinasjonsselskaper ikke er omtalt i høringsnotatet. Det forklares at destinasjonsselskaper står for praktisk samordning innenfor reiselivet, gir generell informasjon overfor publikum og profilerer ulike landsdeler i Norge.

Det vises til AV-melding nr 4/2000 av 30.03.2000 som omhandler merverdiavgiftsbehandling av destinasjonsselskaper. Det ytres et sterkt ønske om at finansdepartementet skal foreta en fornyet gjennomgang av vurderingene i denne meldingen. Det anføres at avgiftsreformen og uttalelser omkring reiselivsnæringen i budsjettavtalen høsten 2000 fører til nye avgiftskonsekvenser og at det derfor er behov for en slik ny vurdering.

Det pekes på at en vesentlig del av destinasjonsselskapenes aktivitet er basert på tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner og stat. Tilskuddene dekker generell markedsføring, drift av turistinformasjon og vertskapsroller overfor utlandet når det gjelder turisme. Tilskuddene blir gitt på bakgrunn av politiske målsettinger og offentlige planer for utvikling av reiselivet i Norge. (ref. Stort. meld. om reiseliv 1990 og 2000)

Det vises til at når det gjelder avgiftsplikt for destinasjonsselskaper som får kommunale og fylkeskommunale bidrag er AV-melding nr 4 /2000 generell i sine formuleringer. Dette i motsetning til avgiftsplikten når bidragene gis fra stat eller SND.

Turistinformasjon fra destinasjonsselskaper med kommunale og fylkeskommunale tilskudd skal i henhold til merverdiavgiftsloven § 2,2. ledd være avgiftspliktig. Det stilles spørsmål ved om det egentlig foreligger omsetning mellom det offentlige og den som mottar de offentlige overføringene. En slik avgjørelse vil i henhold til St. Prp. nr. 2 2000-2001 bero på en helhetsvurdering hvor det er et sentralt moment om det offentlige har krav på en gjenytelse for sitt tilskudd. I avgjørelse av 20.03.96 har Finansdepartementet uttalt at overføringer/tilskudd fra Statens næringsmiddeltilsyn til de kommunale næringsmiddeltilsynene som foretar tilsyn av næringsmidler, ikke var omsetning. Det anføres at tilskudd til destinasjonsselskaper fra kommuner og fylkeskommuner må behandles på samme måte.

Det vises til at bidragene også kan ses under synsvinkelen offentlig myndighetsutøvelse slik at tilskuddene ikke skal belegges med merverdiavgift. Offentlig myndighetsutøvelse er i denne sammenheng forstått som beslutninger og vedtak fattet overfor private rettssubjekter i kraft av offentligrettslige regler og uten grunnlag i noen privatrettslig avtale. Det anføres at dette prinsippet bør gjelde uansett hvilken offentlig instans som yter tilskuddene, uavhengig av hjemmelen for overføringene og hvem som mottar disse. Det vises til at private som utøver samme myndighet omfattes av fritaket. Destinasjon Stavanger mener at tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner og stat til ulike destinasjonsselskaper må vurderes som offentlig myndighetsutøvelse. Det påpekes at destinasjonsselskaper ikke er i konkurranseforhold til private virksomheter. Videre opplyses det om at en innføring av merverdiavgift på hoveddelen av de offentlige tilskuddene vil føre til at driftsaktiviteten i destinasjonsselskapene reduseres.

Destinasjon Stavanger viser til at det i AV-melding nr4/2000 under pkt 4 står:

" Skd antar at et destinasjonsselskap etter forholdene kan anses å drive næringsvirksomhet selv om selskapet ikke er stiftet uten formål å gå med overskudd." Det anføres at dette er diskriminerende ettersom det vanligvis er et vilkår for å anse en virksomhet som utført i næring at den er objektivt egnet til å gå med overskudd.

M.G. Schei Shipbrokers viser til at rederier som driver skip bestemt for passasjerbefordring mot vederlag er unntatt momsplikt. Ved salg av denne type skip må rederiene kjøpe en avgiftspliktig formidlingstjeneste (salgsmegler). Det stilles spørsmål om det foreligger fradragsrett for inngående avgift på denne tjenesten for rederiene. Det anføres at norske skipsmeglere lett vil bli utkonkurrert av utenlandske hvis det ikke foreligger fradragsrett, eventuelt slik megling blir fritatt for merverdiavgift. Markedet er internasjonalt og rederiene vil velge å benytte seg av den billigste tjenesten, og velge en utenlandsk megler fremfor en norsk hvis den utenlandske tjenesten er merverdiavgiftsfri. Det anføres at det bør være unntak for formidling av passasjerskip.

Andersen Legal Advokatfirma DA har på vegne av Billettservice AS uttalt at formidling av billetter for ulike aktører innen kultur-, idretts- og underholdningsbransjen bør falle utenfor avgiftsområdet. Billettservice AS’ forretningsidé er å gjøre kultur, idrett og underholdning lett tilgjengelig. Det vises til at samtlige av de tjenester som formidles av Billettservice AS vil falle utenfor avgiftsområdet og at en avgiftsbelegging av virksomheten vil innebære et brudd med den systematikk som ellers gjelder for formidling av unntatte tjenester. I denne sammenheng nevnes at formidling av personbefordring og hotellovernattinger, finansielle tjenester, helse-, sosial- og undervisningstjenester er unntatt. Videre vises det til at det vil oppstå konkurransevridning i forhold til at reisebyråer kan formidle billetter i forbindelse med reiser og lignende uten at det skal skje en avgiftsberegning av formidlingstjenesten. (Skds bemerkning: Unntaket for reisebyråene er begrenset til formidling av persontransport og overnattingstjenester.) Det anføres dessuten at en avgiftsbelegging av formidling av billetter vil innebære en konkurransevridning mellom forskjellige kulturinstitusjoner idet mindre institusjoner, f eks humanitære organisasjoner, mangler egne salgskanaler. Avgiftsbelegging av Billettservice AS sine tjenester vil dessuten særlig ramme publikum som bor langt unna kulturtilbudet da disse er avhengig av en formidlingstjenesten for å få tilgang på billettene.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon viser til at det i høringsnotatet fremgår at formidlingen av tjenestene skal ha samme momsregler som tjenesten selv. Reisebyråene formidler hotelltjenester, leiebiltjenester og transporttjenester. En del av disse transaksjonene inneholder hotell med frokost eller andre ytelser som ikke er fritatt for merverdiavgift. Det pekes på at formidlingen av disse tjenestene etter det foreslåtte systemet ikke vil være fritatt for merverdiavgift. HSH antar at dette er lite hensiktsmessig, og at det vil skape praktiske og kontrollmessige problemer. Det foreslås at formidling av mindre tilleggsytelser som er avgiftspliktige sammen med formidling av avgiftsfri overnatting og persontransport blir behandlet avgiftsmessig likt som kun formilding av overnatting og personbefordring.

9.6Fornøyelsesparker og opplevelsessenter

9.6.1Nærmere om begrepene "fornøyelsesparker" og "opplevelsessentra"

Norsk Cirkus- og Tivoliforening viser til at Finansdepartementet i høringsnotatet anfører at et avgiftsunntak for omreisende tivolier kan føre til konkurransevridninger i forhold til utenlandske tivolier som er avgiftspliktige i sine hjemland. Disse vil ha fradragsrett for inngående avgift for investeringer i hjemlandet, og kan derfor tilby samme ytelse billigere her i Norge.

NCT mener likevel at det er mest gunstig for bransjen at tivolier er fritatt for merverdiavgift. Det anføres at en innføring av merverdiavgift på omreisende tivolier vil medføre kostnadsøkning for virksomhetene som det ikke vil være mulig å dekke inn med økte billettpriser idet billettprisene allerede er svært høye. Bransjen ønsker derfor å være omfattet av fritaket selv om det vil kunne bety en konkurranseulempe i forhold til utenlandske tivolier på besøk i Norge.

NORSKOG påpeker at opplevelsesturisme i utmark etter retningslinjene ikke på generelt grunnlag er fritatt for merverdiavgift. Som eksempler på denne type aktiviteter nevnes skogsafarier, aktivitetsløyper i skogen samt rideturer, hundekjøring og kanopadling m.m. Det anføres at dette er reiselivsrelaterte tjenester som bør unntas på lik linje med fornøyelsesparker og opplevelsessentra. Det kan dessuten dreie seg om samme type aktiviteter i utmarksområdet som innenfor et opplevelsessenter. Ulik avgiftsbehandling av like tilfeller vil stride mot merverdiavgiftens system og gi opphav til konkurransevridning og ulike avgiftstilpasninger.

Skogbrukets Landsforening og Norges Skogeierforbund tar i sine brev også opp spørsmålet om avgiftsbehandlingen av utmarksturisme (se brevene).

Reiselivsbedriftenes Landsforening viser til at det innen reiselivsnæringen er mange virksomheter som er et klart reiselivsprodukt, men som ikke er i tilknytning et fast anlegg eller utøves på et geografisk avgrenset området. Det nevnes teltturer, lavvoturer, scootersafari, reinsdyr- og hundekjøring, kanefart og lignende hesteskyss, hval – og elgsafari, beversafari, brevandring, , juvturer, fjellklatring, rappellering, rafting, elvepadling, kanoturer, båtturer, jakt- og fisketurer, dykking, fallskjermhopping, paragliding, sykkelturer, ski- og fotturer, organiserte utflukter, omvisning, ishotell som kun oppføres om vinteren mv.

Disse virksomhetene omfattes ikke av begrepet opplevelsessenter, men er klart relatert til reiselivet.

RBL viser til at det vil oppstå mange vanskelige avgrensningsproblemer og kunstige fortolkninger når en del reiselivsaktiviteter skal anses omfattet av fritakene for kultur, underholdning, persontransport og undervisning. Når samme type aktivitet kan bli avgiftspliktig/-avgiftsfri avhengig av hvem som arrangerer eller hvor aktiviteten utøves fører dette til uheldig konkurransevridning. Som eksempel på dette nevnes båttur hvor lån av fiskeutstyr inngår i prisen. Her vil utleie av fiskeutstyr kunne bli avgiftspliktig. Det bli vanskelig å avgjøre hvor stor del av vederlaget som er for båtturen og hvor stor del som er for leien. Ut fra intensjonen med fritaket mener RBL at dersom formålet med turen er selve opplevelsen bør hele turen anses som en avgiftsfri tjeneste. Det pekes på at en lovendring ville kunne avhjelpe disse problemene.

Det vises videre til at det i høringsnotatet fremgår at annen underholdning som gokart og paint-ball omfattes av den generelle merverdiavgiftsplikten. Det anføres at biljard og dartspill også burde nevnes i denne sammenheng. RBL mener det er uklart om dette faller innenfor eller utenfor fritaket når det er en fornøyelsespark eller opplevelsessenter som tilbyr slike aktiviteter. Det antas at disse aktivitetene bør omfattes av fritaket så fremt det er en reiselivsbedrift som står som arrangør.

RBL mener det også må fremkomme en nærmere avklaring i retningslinjene om spilleautomater som gir rett til spill uten gevinst er avgiftspliktig eller ikke. Det anføres at når betalingen for rett til å benytte slike automater er innbakt i en inngangsbillett til anlegg som omfattes av unntaket bør dette tilbudet være avgiftsfritt

RBL viser videre til at hoteller og andre reiselivsbedrifter også har tilbud med svømmebasseng, sauna, boblebad, dampbad, SPA-behandlinger, trimrom, lekerom for barn mv. både til egne gjester og til utenforstående. Likhetsprinsippet og konkurransehensyn tilsier at det ikke bør gjøres forskjell på disse aktivitetene og badelandene som faller innenfor fritaket. Dersom disse aktivitetene anses som en avgiftspliktig tjeneste må det skje en nærmere avklaring med hensyn til pensjonsprisfordelingen for overnattingsgjester som ikke betaler særskilt for disse tjenestene.

RBL gjør videre oppmerksom på at flere reiselivsbedrifter tilbyr båt- og bryggeplass som en del av reiselivsproduktet. Hvis slike anlegg blir avgiftspliktige er det sannsynlig at mange båteiere vil gå sammen i avgiftsfrie andelslag og utkonkurrere reiselivsbedriftene som tilbyr de samme tjenestene.

RBL peker også på at mange reiselivsbedrifter står som arrangører av ulike typer aktiviteter i eller i nærheten av bedriften. Det kan dreie seg om omvisning på nærliggende husmannsplasser, låvedans, kulturkvelder, øksekast, krepsefangst, gjeddesafari, henge i fallskjerm etter bil eller båt , golf/minigolfturneringer mv. Slik lovforslagene er utformet kan RBL ikke se at slik virksomhet blir omfattet av fritakene selv om denne type virksomhet er en viktig del av reiselivsnæringen.

Vågå reiseliv savner også fritak for "aktivitetsbedrifter" som kan tilby natur- og kulturbaserte opplevelser som fjellvandring, brevandring, rafting, juving, grottetur og gardsbesøk. Slik rettstilstanden er i dag kan disse konkurrere om markedsandeler både i inn og utland. Det anføres at dette aktivitetstilbudet sammen med overnatting og servering danner helheten rundt ferieoppholdet og derfor bør være fritatt for merverdiavgift på lik linje. Det opplyses at lønn til guidene utgjør den største delen av kostnadene. Momsplikt vil bety at prisen kan komme opp på et nivå som markedet ikke kan akseptere.

Reisemål Ryfylket støtter innspillene som Reiselivsbedriftenes Landsforening har kommet med. I tillegg uttales at teambuilding ikke står omtalt i høringsutkastet. Slik virksomhet inneholder alt fra lek til behandling og det kan oppstå uklarheter i forhold til hva som er avgiftsbelagt. Videre opplyses at inntekter fra parkering i tilknytning til turområder (blant annet Prekestolen og Kjerag) går til utbedring av stier, rasteplasser mv. En avgiftsbelegging av parkeringen i slike tilfeller vil føre til dårligere tilrettelegging for turgåere, noe som ikke kan ha vært intensjonen med reformen.

Advokatfirmaet Noraudit har på vegne av Harald Huysmann Karting AS m.fl. bemerket at gokartvirksomhet fyller de kriterier som er angitt for å falle inn under unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5 om adgangen til fornøyelsesparker og opplevelsessentra.. Videre er det anført at karting på lik linje med andre underholdnings-, kultur- og opplevelsestilbud representerer en del av tjenestetilbudet som også tilreisende benytter seg. Det er også anført at virksomheten driver sin virksomhet i bygg/anlegg som særlig er tilpasset den tjenesteyting det er tale om, og at det er betydelige kostnader som er nedlagt både i anlegg og utstyr for å sikre kundenes krav til sikkerhet. Dette innebærer at samtlige av de vesentlige vilkår for å anse aktiviteten unntatt etter § 5 b er tilstede på bakgrunn av departementets retningslinjer. På bakgrunn at dette viker det for bransjen underlig og inkonsekvent når gokart likevel nevnes som annen underholdning som ikke er unntatt avgiftsplikt. Videre pekes det på at kommersiell utleie av gokart i baner/haller skal reguleres i henhold til lov om godkjenning av innretning til bruk i tivoli og fornøyelsesparker. Dette betyr at aktiviteter som skal undergis samme lovgivning (tivoliloven) i avgiftsmessig forstand skal vurderes forskjellig. Dersom standpunktet mht gokart opprettholdes vil dette bety at én spesiell aktivitet innenfor underholdning, kultur og reiseliv gis en særbehandling. Dette vil bety en vanskeligere konkurransesituasjon i forhold til tjenestetilbud et er naturlig å sammenligne seg med. Det anføres således at det ikke foreligger vektige grunn for å anse gokart på annen måte avgiftsmessig enn sirkus og tivoli.

Sel-Rondane Reiselivslag anfører at turisten i dag i stadig økende grad drar dit hvor opplevelser og aktiviteter finner sted. I Nord-Gudbrandsdalen finnes et vidt spekter av aktivitetsbedrifter som gjør det mulig å konkurrere med aktører i innland og utland på grunn av naturgitte omstendigheter. Det opplyses at aktørene har relativt små avgiftspliktige innkjøp, og at lønn for guidene i hovedsak utgjør utgiftene. Dette vil bety at prisene må opp med nærmere 20%. Det vises til at det den 12. januar 2001 ble offentliggjort at aktivitetsselskaper som driver aktiviteter som brevandring, rafting, hvalsafari mv blir fritatt fra merverdiavgift. Etter dette er det flere aktører som har gått ut fra at slike typer aktiviteter ville falle utenfor avgiftsområde, og som dermed allerede har solgt slike aktiviteter, for tidsrommet etter 1. juli 2001, uten avgift. Dette vil kunne bety at det fortsatte eksistensgrunnlag for disse er i fare.

9.6.2Nærmere om "adgang til "

Reiselivsbedriftenes Landsforening viser til at det i høringsnotatet fremkommer at artistopptredener, konserter og stevner som finner sted i en fornøyelsespark eller opplevelsessenter er fritatt for merverdiavgift når vederlaget for underholdningen inngår i en inngangsbillett til anlegget. Tas det særskilt betaling for retten til å overvære slike forestillinger må hver enkelt opptreden vurderes i relasjon til fritakene på kulturområdet. RBL mener disse reglene skaper mange og vanskelige avgrensningsspørsmål.

Det pekes på at andre aktører i reiselivsnæringen som overnattings- og serveringssteder kan ha tilsvarende kulturarrangementer som teateroppvisninger, danseoppvisninger og ulike konserter. RBL tolker høringsnotatet slik at vederlaget for slike arrangementer er avgiftspliktige så lenge de ikke omfattes av de øvrige kulturfritakene. RBL anfører imidlertid at dette fører til avgiftsmessig forskjellsbehandling og at det må være selve arrangementet som er avgjørende for avgiftsbehandlingen, og ikke hvem som arrangerer. Det bemerkes videre at det ikke bør være noen avgiftsmessig forskjell om det er et par personer som spiller dansemusikk eller om det kun spilles fra et musikkanlegg. Det påpekes at rettstilstanden på disse områdene bør presiseres i retningslinjene f. eks ved en henvisning til tidligere rettstilstand ved fellesskriv av 31.03.76, eller komme til uttrykk ved en lovendring. Det anføres at det også bør skje en nærmere presisering i retningslinjene av hva som er en konsert eller et stevne etter lovbestemmelsen.

9.7Ytelser som ikke omfattes av unntaket

Norges Guideforbund finner det uforståelig at de politiske myndigheter ikke helt naturlig innenfor reiselivsnæringene innbefatter guidetjenester i unntaket for avgiftsplikten. NGF argumenterer for fritak av guidetjenester. Det samme gjør Bergen Guideforening, Stavanger Guide Forening og Tumlare Corporation.

NORSKOG viser til at salg av jaktkort på villrein/småvilt /fisk i stats- og bygdeallmenninger er fritatt for merverdiavgift. Dette gjelder salg til alle jeger uansett tilknytning. Private grunneiere og stats- og bygdeallmenninger konkurrerer derfor om de samme jegerene. Dette fører til en konkurransevridning. Denne ordningen samsvarer ikke med de politiske intensjoner. NORSKOG mener derfor at jakt og sportsfiske (i hvert fall like typer jakt og fiskekort) i helhet bør fritas for merverdiavgift både i allmenninger og privat grunn. Da vil også næringsjegere likestilles med private jegere som ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det påpekes at det finnes andre prismodeller enn kortsalg. For å unngå en tilpasning av prismodellene for å oppnå fritak, foreslås det at all jakt og sportsfiske fritas for merverdiavgift.

Skogbrukets Landsforening og Norges Skogeierforbund tar i sine brev også opp spørsmålet om avgift på jakt- og fiskekort (se brevene).

10Andre områder

10.1Generelt

Konkurransetilsynet peker på at merverdiavgiftsloven burde vært utformet med lang færre unntak enn det som er blitt gjort i forbindelse med reformen.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet slutter seg til konkurransetilsynets vurdering på dette punkt.

Bedriftsforbundet mener at merverdiavgiftsreformen burde bygge på et nytt og enklere lovsystem. Det vises til regjeringens målsetting om forenkling i regelverket. Det anses for øvrig som sterkt beklagelig at nye avgiftspliktige vil omfattes av regelverket for investeringsavgift.

10.2Forskrifter/retningslinjer

Økokrim mener avgrensingene i utgangspunktet bør gjøres i form av forskrift. Ut fra et håndhevelsessynspunkt er det langt å foretrekke at reglene er bindende og ikke bare veiledende. Økokrim antar at det i tillegg til forskrifter vil være behov for tolkningsuttalelser i form av uttalelser fra Finansdepartementet og meldinger fra Skattedirektoratet.

Den norske Revisorforening mener også forskriftsformen bør velges fremfor retningslinjer og at mange av kommentarene til forskriftene bør inngå i disse. Det anføres at retningslinjer vil være vanskeligere tilgjengelige og at det vil fremstå som usikkert for de næringsdrivende om de plikter å følge retningslinjene eller om disse bare er veiledende. Eventuelle endringer i retningslinjene må uansett bekjentgjøres på en tilfredsstillende måte.

10.3Årstermin mv.

Økokrim er skeptiske til at det innføres årstermin for virksomheter med omsetning under 1 mill. kroner. Hvis en slik ordning innføres bør den begrenses til tjenesteydende næringsdrivende med svært beskjeden omsetning. Det vises blant annet til uheldige erfaringene med årstermin i Sverige (jf. s.k. momskarusellhandel).

Bedriftsforbundet understreker behovet for et enkelt regelverk slik at små og mellomstore bedrifter lett kan praktisere regelverket. Bedrifter med mindre enn 1 mill. kroner i omsetning bør få anledning til årlig avgiftsinnberetning.

Norge Idrettsforbund og Olympiske Komité mener at reglen om at frivillige organisasjoners kan søke om å sende oppgave en gang i året dersom omsetning og uttak ikke overstiger kr. 200 000 bør lovfestes.

10.4Offentlig og privat sektor

Konkurransetilsynet peker på at når langt flere tjenester blir avgiftsbelagt, øker risikoen for konkurransevridning mellom offentlig og privat sektor. Det understrekes at ordningen med kompensasjon for merverdiavgift bør være så generell som mulig og at det bør vurderes å innføre kompensasjon på flere områder.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet slutter seg til konkurransetilsynets vurdering på dette punkt.

Norsk matanalyse påpeker at det vil bli konkurransevridning mellom offentlige og private aktører når det gjelder salg av analysetjenester. Det vises blant annet til at de kommunale næringsmiddeltilsyns egne laboratorier kan levere sin tjenester med salg av vannanalyser som ledd i intern driftskontroll i kommunale vannverk uten merverdiavgift, mens et privat laboratorium må fakturere med merverdiavgift. Det samme vil gjelde salg av analysetjenester til for eksempel sykehuskjøkken, kommunale og statlige kantiner, KNT og SNT. Det pekes også på at kommunale næringsmiddeltilsyn ved oppdrag for bedrifter kan utføre tjenestene til symbolsk pris

10.5Frivillige/ideelle organisasjoner

Norske Siviløkonomers Forening mener at som følge av de økte kostnader (merverdiavgift på flere tjenester) bør departementet vurdere en refusjonsordning for frivillige organisasjoner.

Bistandstorget (Ressurs- og kompetansemiljø for frivillige bistandsorganisasjoner) mener at samfunnsnyttige organisasjoner bør kunne registreres for sine ideelle aktiviteter og få fradrag for inngående avgift.

Norges Blindeforbund gir uttrykk for det samme.

Norges Museumsforbund ber også om å bli innlemmet i det generelle merverdiavgiftssystemet.

Konkurransetilsynet mener at begrepet frivillig/ideelle organisasjoner bør klargjøres slik at ikke avgiftsunntaket påvirker valg av organisasjonsform. Det pekes også på at muligheten for nye konkurransevridningsproblemer som følge av at unntaket i utgangspunktet er stort.

10.6Uttak

Norske Siviløkonomers Forening peker på de uheldige virkningene og vilkårlige utslag av uttaksbestemmelsene. Som følge av de økte kostnader ber foreningen departementet vurdere en refusjonsordning for frivillige organisasjoner. Det forutsettes for øvrig at departementet legger føringer for kontrollstrategi i en oppstartingsperiode etter reformen trer i kraft.

Den norske Revisorforening understreker nødvendigheten av å foreta avklaringer når det gjelder uttaksbestemmelsene innen 1. juli. Det pekes på at reglene er svært ugunstige og at sterk konkurransevridning og uheldige tilpasninger vil kunne oppstå.

Norges Parkeringsforening ønsker retningslinjer for hvorledes uttaksbestemmelsene skal forstås med hensyn til kommuners bruk av egne parkeringsplasser.

10.7Fast eiendom mv.

Norge Idrettsforbund og Olympiske Komité finner det unødvendig å endre den praksis som har vært fulgt for idrettslags utleie av reklameplass i idrettsarenaer

Det anføres for øvrig at idrettslags leilighetsvise utleie av parkeringsplasser i tilknytning til ulike arrangementer, bør behandles identisk med båtforeningers utleie av båtplasser.

Norges Parkeringsforening mener det bør utarbeides retningslinjer for hvor langt unntaket for utleie av fast eiendom strekker seg sett i forhold til avgiftsplikten for utleie av parkeringsplasser. I den sammenheng pekes på behovet for retningslinjer for krav til dokumentasjon av merverdiavgift på parkeringsbilletter. Foreningen mener det også er behov for retningslinjer rundt lagring på oppbevaringstomter etter borttauing av kjøretøyer.

Norvegfinans peker på at de økte kostnader som reformen innebærer for bompengeselskapene, vil kunne medføre øke takster, lengere nedbetaling mv. Det anføres at det bør innføres nullsats for bompengeinnfordring liksom veifritaket.

Kongelig Norsk Båtforbund uttrykker tilfredshet ved at båtforeninger ikke anses å drive næring og således er unntatt fra bestemmelsen om merverdiavgift på utleie av båtplasser. Det understrekes at forbundets prinsipielle holdning er at også marinaer og gjestehavner bør være unntatt fra avgiftsplikt.

10.8Skipsrederier

Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon anfører at ordningen med frivillig registrering av skipsrederier (forskrift nr. 48) bør utvides til en generell ordning for virksomheter med transportmidler som regelmessig befordrer personer til/fra utlandet eller i utlandet. Dette vil medvirke til like konkurransevilkår.

10.9Begravelsesbyråer

Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon ber departementet på nytt å vurderer opphevelsen av § 70-vedtak knyttet til begravelsesbyråer. Det anføres at vedtakene bør opprettholdes for å unngå tolkningstvil, jf. blant annet merknadene til forslag til lovtekst i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) om at unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 8 er en videreføring av gjeldende rett.

10.10Borettslag

Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon mener at unntaket for boligbyggelag i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav h bør omgjøres idet den vil virke konkurransevridende i disfavør av eksterne regnskapsførere.

Konkurransetilsynet mener også at unntaket for omsetning av forvaltningstjenester for boligbyggelag vil medføre konkurransevridning mellom boligbyggelag og andre forretningsførere. Støtte til boligbyggelag bør skje på andre måter enn gjennom særbehandling i merverdiavgiftssystemet.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet mener at den foreslåtte forskjellsbehandling innfører en offentlig konkurransebeskyttelse av forretningsførertjenester som utføres av boligbyggelag. Det foreslås at unntaket fjernes.

10.11Arbeidsutleie

Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon anfører at unntaket for utleie av arbeidskraft ikke bare bør omfatte utleie innen helse-, sosial- og undervisningssektoren, men generelt for alle ikke-registrerte virksomheter, institusjoner og organisasjoner. Dette for å unngå avgiftsmessig kumulasjon og uønsket konkurransevridning.

10.12Personbefordring

Statens Vegvesen, Vegdirektoratet mener at det ikke er godt begrunnet at personbefordring med annet transportmiddel enn luftfartøy, er stilt avgiftsmessig dårligere. Persontransport med annet enn fly vil gi høyere kostnader, større tilskuddsbehov og eventuelt høyere billettpriser.

10.13Markedsoppdrag

Statistisk Sentralbyrå gir i sitt høringsbrev en grundig vurdering av markedsoppdrag. Det anføres at innføring av merverdiavgift på slike markedsoppdrag vil innebære konsekvenser som kan virke uheldig og det anmodes om en fornyet vurdering av Finansdepartementet om unntak fra den generelle bestemmelsen om merverdiavgift på omsetning av tjenester.

10.14Eiendomsmeglere

Norges Eiendomsmeglerforbund mener det er uriktig å innføre merverdiavgift på megling av eiendommer, særlig boliger.

10.15Skipsmeglere

M .G. Schei Shipbrokers peker på at norske skipsmeglere vil bli utkonkurrert idet norske rederier som driver skip bestemt for passasjerbefordring ikke vil få fradrag for merverdiavgiften. Rederiene vil velge å benytte utenlandsk megler. Det bes om at det gis unntak for merverdiavgift på formidling av passasjerskip.

10.16Utlegg til rettsgebyrer i forbindelse med utføring av advokat- og inkassoppdrag

Norske Inkassobyråers Forening forutsetter i sin høringsuttalelse at rettsgebyrer ikke skal inngå i tjenesteyterens avgiftsgrunnlag.

Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon ber departementet vurdere en utvidelse av momskompensasjonslovens anvendelsesområde til også å gjelde kulturinstitusjoner som omfattes av kommunale/fylkeskommunale planer.

Norges Museumsforbund anfører det samme.

Andersen Legal anfører at siden kultur i vid forstand er unntatt fra avgiftsområdet, vil en eventuell avgiftsplikt på formidling av billetter til idretts- og kulturarrangementer fremstår som underlig. Det påstås at dette vil innebære et brudd med den systematikk som ellers gjelder for formidling av unntatte tjenester, konkurransevridning samt at det vil være et fordyrende element for kulturinstitusjonene. Det pekes også på distriktspolitiske hensyn.

Norwaco (på vegne av BONO, GRAMO, Kopinor, LINO, TONO og Norwaco) mener det er sterkt behov for avklaringer og mer oversiktlige regler på kulturområdet, og forbeholder seg retten til å komme tilbake til dette, eventuelt med forslag til forskrifter.

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening peker på at det er betydelig uklarhet knyttet til grensen mellom avgiftspliktige og avgiftsfrie oversettertjenester og mener det er sterkt behov for en klargjøring. Foreningen knytter ellers en del betraktninger til et brev fra Oslo fylkesskattekontor der unntaket for oversettelse av litterære verk er nærmere omtalt. Avslutningsvis anfører foreningen at korrekturlesing og oppretting av et manus som en integrert del av oversetterenes sluttkontroll med egen oversettelse, bør omfattes av unntaket.

Norsk Fagbibliotekforening, Riksbibliotektjenesten og Handelshøyskolen BI anfører at unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bør presiseres slik at det fremgår at bestemmelsen også omfatter fagbibliotekenes spredning av opphavsrettslig beskyttede verk (uten vederlag eller med delvis dekning av marginale kostnader)

Norsk Fagbibliotekforening, Handelshøyskolen BI, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, Riksbibliotektjenesten, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Buskerud og Høgskulen i Sogsn og Fjordane ber departementet presisere at også tjenester fra fagbibliotekene uten vederlag er unntatt fra momsplikt.

Norsk Journalistlag og Frilansjournalistene er av den oppfatning at frilansjournalistenes produksjon og bearbeidelse av redaksjonell tekst for publisering skal unntas fra merverdiavgiftsloven. Det anmodes om at departementet utarbeider egne forskrifter for merverdiavgiftsfritak og merverdiavgiftsplikt for journalistisk frilansvirksomhet. Det vises for øvrig til danske forskrifter som anføres å være et godt utgangspunkt for avgrensing og definering av journalistisk virksomhet i norsk regelverk.

Kulturdepartementet ber også om at spørsmålet om innføring av merverdiavgift på frilansjournalistenes virksomhet vurderes.

Riksbibliotektjenesten, Norsk Fagbibliotekforening, Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø, høgskolene i Agder,Volda, Molde og Buskerud, Handelshøyskolen BI og LINO – Skribentenes klareringstjenestene viser alle til merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 8 og avgiftsfritaket for bøker og tidsskrifter. Det anmodes om at departementet klargjør at det er informasjonens innhold som er avgjørende, og ikke om den foreligger i analog eller digital form.

Norges Cirkus- og Tivolieierforening peker på den usikkerhet som er med hensyn til tolkningen av begrepet "omreisende tivoli". Det anføres at siden like tjenester skal behandles likt tilsier dette at omreisende tivolier skal omfattes av avgiftsunntaket. En samlet bransje er enige om at innføring av merverdiavgift på omreisende tivolier vil medføre kostnadsøkning som det ikke er mulig å dekke inn med økte billettpriser.

10.18Overgangsregler

Den norske Revisorforening mener det er et klart behov for en regel som avgrenser plikten til å beregne avgift av forskudd foretatt før lovvedtaket. Det vises til Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) side 166.