Regjeringen dekker inn økte utgifter på til sammen 5,2 milliarder kroner i budsjettet for inneværende år. De største utgiftspostene gjelder folketrygden, sykehusene, Forsvarets internasjonale operasjoner, samt tap og rentestøtte i Statens lånekasse for utdanning. Hoveddelen av utgiftene, 3,5 milliarder kroner, dekkes inn gjennom reduserte utgifter, resten gjennom inntektsøkninger.

Utgiftene til folketrygden øker. Særlig gjelder det utgifter til sykepenger og attføring. Samlet er økningen på 1,4 milliarder kroner siden Stortinget vedtok 2000-budsjettet i desember 1999. I tillegg foreslås økte bevilgninger til byggingen av nytt Rikshospital. Regjeringen foreslår også å bevilge det siste tilskuddet til omstrukturering av Posten.

Nærmere om prioriterte områder

Sykehusene

Sykehusene behandler flere pasienter enn tidligere. Aktiviteten er større enn det sykehus og fylkeskommuner kan klare å dekke innenfor egne budsjettrammer. Derfor ble sykehusene styrket med 1,25 milliard kroner alt før påske.

Utdanning
I budsjettet for i år er det allerede lagt inn 180 millioner til arbeidet med etter- og videreutdanningsreformen. For at de som ikke tidligere fikk anledning til å ta videregående utdanning skal få muligheten, har Regjeringen nå foreslått å lovfeste en individuell rett til videregående opplæring for alle voksne. Regjeringen foreslår derfor 40 millioner kroner ekstra til fylkeskommunene for at de allerede fra høsten av skal kunne ta inn elever født før 1978. Dette er første trinn i en viktig del av etter- og videreutdanningsreformen.

Miljø og enøk

Regjeringen foreslår å fjerne avgiften på vedlikehold og nye investeringer i vannkraftverk. Det gir bedre utnyttelse av vannkraften og et bedre miljø. Ordningen skal gjelde fra 1. januar i år. Dette gir et anslått avgiftstap på 96 millioner kroner. Samtidig reduseres bevilgningen til andre enøktiltak, slik at nettosatsingen på enøk blir om lag 40 millioner kroner.

Fredsinnsats og mottak av flyktninger

Fredsinnsatsen på Balkan koster mer enn forventet. Regjeringen har besluttet å videreføre innsatsen gjennom hele året. Utgiftene vil dermed øke med 1,3 milliarder kroner. Utgiftene til mottak av flyktninger har økt med 358 millioner kroner.

Økt forskningsinnsats

Regjeringen går inn for å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 1 milliard kroner fra 1. juli i år.

Kompensasjon for arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår at de 14 kommunene som fikk økt arbeidsgiveravgift fra 1. januar som følge av vedtak i ESA (overvåkningsorganet for EØS-avtalen), skal kompenseres med 50 millioner kroner.

Økte utgifter på statsbudsjettet sammenlignet med saldert budsjett for 2000.

Mill. kroner

Kilde: Finansdepartementet

Budsjettiltak som fremmes i denne proposisjonen. Mill. kroner

Startavgift for nye mobilfrekvenser

I løpet av 2000 skal det tildeles frekvenser til bruk for et nytt mobiltelefonsystem (UMTS – Universal Mobile Telecommunications System). Regjeringen foreslår en startavgift for de selskapene som får konsesjoner. Til sammen utgjør avgiften 400 millioner kroner i 2000 – 100 millioner kroner pr. konsesjon.

Gardermobanen

Tidligere i år er det fremmet en proposisjon om NSB Gardermobanen AS, som innebærer at det gis et statlig tilskudd på om lag 6,7 mrd. kroner for å nedskrive gjelden i selskapet. Aktiviteten knyttet til opparbeiding av denne gjelden har skjedd tidligere år, og bevilgningen holdes derfor utenfor de såkalte budsjettindikatorene for statsbudsjettet. Disse indikatorene sier noe om hvordan budsjettet virker på økonomien. Bevilgningen bidrar imidlertid isolert sett til en økning i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, og dermed til mindre avsetning i Statens petroleumsfond.