- Vi vil ha en mer rettferdig fordeling. Derfor innfører vi skatt på aksjeutbytte. Samtidig reduserer vi skatten på arbeidsinntekt med en milliard kroner, sier finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

-Vi reduserer avgiftene. Avgiftene på bensin reduseres neste år reelt med 1,20 kroner pr. liter medregnet moms. Avgiftene på diesel reduseres med 1,13 kroner medregnet moms. Momsen på kjøtt reduseres reelt til 18 prosent ved en momskompensasjonsordning. Avgiftene på brennevin reduseres reelt med 17,5 prosent.

- Av hensyn til renta og arbeidsplassene vil Regjeringen ikke øke presset i norsk økonomi. For å skape rom for å bygge ut viktige velferdsordninger i helsevesenet, skoleverket og eldreomsorgen må presset i den private delen av økonomien dempes. Regjeringen foreslår derfor at arbeidsgivere og næringsdrivende skal betale en konjunkturavgift på 1,5 prosent av bedriftens lønnskostnader og av næringsinntekt. På den måten reduserer vi presset der det er sterkest, i arbeidsmarkedet, sier Schjøtt-Pedersen.

-Statens bokførte inntekter fra skatter og avgifter øker reelt med knapt 8,9 milliarder kroner, medregnet endringer i barnetrygden. De påløpte inntektene fra skatter og avgifter øker reelt med drøyt 12 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å kompensere offentlig sektor for konjunkturavgiften, slik at netto økning i innbetalte skatter og avgifter, etter kompensasjon, blir 6,4 milliarder kroner.

- Vårt forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2001 innebærer isolert sett at skattenivået øker. Norge vil imidlertid fortsatt ha et skatte- og avgiftsnivå som målt i andel av BNP er vesentlig lavere enn i Sverige og Danmark, understreker finansministeren.

Endringer i skatt for personlige skattytere

Regjeringen foreslår å øke øvre grense i minstefradraget med om lag 10 prosent, fra 36 600 kroner til 40 300 kroner.

- Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2001 har en god fordelingsprofil. Det er i hovedsak høyinntektsgruppene som får skatteskjerpelsen gjennom økt skatt på aksjeutbytte og innstrammingene i delingsmodellen. Økt minstefradrag gjør det mer lønnsomt å arbeide for mange med relativt lave inntekter, sier Schjøtt-Pedersen.

Personfradrag (tidligere klassefradrag), lønnsfradrag, toppskattegrensene, grensene for skattefri netto inntekt for pensjonister og reisefradrag mellom hjem og arbeid økes med om lag 4 prosent, i takt med anslått lønnsutvikling fra 2000 til 2001. Øvrige beløpsgrenser og fradrag fryses i all hovedsak på 2000-nivå.

Ligningsverdien på fast eiendom justeres opp med 10 prosent. Det innføres et særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruket med virkning fra og med inntektsåret 2000.

Barnetrygd og forsørgerfradrag

For å bidra til forenkling foreslår Regjeringen å slå sammen forsørgerfradraget og barnetrygden. Dette gjøres ved at forsørgerfradraget fjernes og barnetrygden økes tilsvarende.

De generelle barnetrygdsatsene (før omlegging av forsørgerfradraget), småbarnstillegget og den ekstra barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms foreslås nominelt videreført.

Søskengraderingen foreslås fjernet, slik alle barn gis samme generelle barnetrygdsats. Med disse forslagene øker den generelle barnetrygdsatsen fra 9 948 kroner til 11 664 kroner pr. barn i 2001.

Lavere avgifter på bensin og diesel

Regjeringen setter ned avgiftene på bensin og diesel. Regjeringen foreslår at avgiftene på drivstoff reduseres i to trinn, med 50 øre nominelt fra 1. januar og med ytterligere 32 øre fra 1. juli 2001. Når begge reduksjonene er gjennomført, vil samlede avgifter på bensin og diesel, inkludert merverdiavgift, være redusert reelt med hhv. 1,20 og 1,13 kroner pr. liter.

Lavere alkoholavgifter

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer fryses på 2000-nivå fra 1. januar. I tillegg foreslår Regjeringen å bruke noen av inntektene fra momsreformen til å redusere avgiften på brennevin, med 15,2 prosent fra 1. juli 2001. Dette gir en samlet reell nedgang i avgiften på brennevin på 17,5 prosent.

Høyere avgift på elektrisk kraft og fyringsolje

For å dempe veksten i energiforbruket og stimulere til økt bruk av nye, fornybare energikilder, foreslo Regjeringen Bondevik i Energimeldingen å trappe opp avgiftene på elektrisitet og fyringsolje over en tiårsperiode. Regjeringen foreslår nå å øke avgiften på forbruk som i dag omfattes av el-avgiften med 1,5 øre pr. kWh reelt. For at økningen i elektrisitetsavgiften ikke skal føre til mer bruk av fyringsolje, øker grunnavgiften på fyringsolje med 11,2 øre pr. liter. Samtidig blir innenriks persontransport til sjøs fritatt fra avgiften.

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på 1 øre pr. kWh for industrien og veksthusnæringen som i dag er fritatt fra forbruksavgift på elektrisk kraft.

Motorvognavgiftene

Årsavgiften på kjøretøy foreslås økt med 10 prosent reelt. Innkrevingen av engangsavgift foreslås flyttet fra import til registrering av kjøretøyet. Satsene for engangsavgiften økes, men kun for å kompensere for at det ikke lenger legges merverdiavgift på engangsavgiften. Næringsdrivende som anskaffer kjøretøy vil heretter slippe investeringsavgift.

Avgift på flyreiser

På bakgrunn av pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan ESA ser Regjeringen seg nødt til å likebehandle innenlands og utenlands flyreiser. Dagens ulike satser er ifølge ESA ikke i overensstemmelse med EØS-avtalen. ESA legger i prinsippet til grunn at det skal ilegges avgift på alle flyreiser innenlands. Stortinget ble orientert om dette i Revidert nasjonalbudsjett i mai. Flertallet i Stortinget tok dette til etterretning. I tråd med pålegget utvides avgiftsplikten til å omfatte alle flyreiser fra 1. april 2001. Regjeringen foreslår at det gis fritak for de tre nordligste fylkene, unntatt Tromsø og Bodø.

Avgiftssatsen foreslås satt til 128 kroner pr. reise. Dette medfører en økning av satsen for innenlands flyging fra 116 kroner og en reduksjon av satsen for reiser til utlandet fra 232 kroner i 2000. I forbindelse med at momsreformen trer i kraft fra 1. juli 2000 foreslår Regjeringen at luftfarten får nullsats i momssystemet. Det innebærer full fradragsrett for inngående moms og utgjør en økonomisk fordel for næringen. Samlet sett vil derfor ikke avgiftene øke for flytransporten.

Konjunkturavgift

Regjeringen foreslår å innføre en konjunkturavgift på 1,5 prosent. Avgiften skal betales av arbeidsgivere og næringsdrivende, og skal beregnes på grunnlag av lønn og næringsinntekt. Stat og kommuner kompenseres for de økte kostnadene avgiften innebærer. Nettovirkningen av konjunkturavgiften etter kompensasjon til stat og kommuner er om lag 6,8 milliarder kroner påløpt og 5,2 milliarder kroner bokført.

Endringer i skatt på næringsinntekt og utbytte

Regjeringen foreslår - som tidligere varslet - å innføre skatt på mottatt aksjeutbytte på 14 prosent. Dette vil bidra til en mer rettferdig fordeling. De 5 prosent av befolkningen med høyest inntekt mottok nær 90 prosent av aksjeutbyttet utdelt til husholdninger i 1998.

I tillegg foreslår Regjeringen enkelte innstramminger i delingsmodellen.

Regjeringen ser behov for å gjennomføre en bredere reform av hele næringsbeskatningen, og tar derfor sikte på å etablere et nytt system for næringsbeskatning fra 2002 (se omtale i egen pressemelding).

Formuesskatt

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å frita næringseiendeler for formuesskatt. Omleggingen foreslås dekket inn gjennom å oppheve aksjerabattene og 80-prosentregelen. Etter Regjeringens syn gir imidlertid Stortingets vedtak en uheldig økning i den skattemessige forskjellsbehandlingen av ulike formuesobjekter (se omtale i egen pressemelding).

Andre inntekter

I tillegg til skatteinntektene budsjetteres det med om lag 2 milliarder kroner i auksjonsinntekter fra tildelinger av konsesjoner for fiskeoppdrett, tildeling av frekvenser for 2. generasjons mobilkommunikasjon, landsdekkende reklamefjernsyn og fra salg av Oslo Børs.

Enkelte skattesatser og beløpsgrenser som foreslås endret fra 2000 til 2001

1

) For skattytere i Nord-Troms og Finnmark gjelder en sats på 9,5 pst. i 1. trinn. 2. trinn gjelder også for skattytere i Nord-Troms og Finnmark.
²> ) Skattytere får det maksimale av minstefradrag og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.
³> ) Fra 1. mai 2000 ble barnetrygden utvidet til å gjelde den måneden barnet fyller 18 år. Ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble det vedtatt at fra 1. juli 2000 skal barnetrygden utbetales tom. måneden før barnet fyller 18 år.

Endringer i statens inntekter som følge av forslaget til skatter og avgifter for 2001. Negative tall betyr lettelser. Millioner kroner

4

)Fratrukket kompensasjon til stat og kommune på om lag 2,5 mrd. kroner, gir konjunkturavgiften drøyt 5,2 mrd. kroner i økte inntekter på 2001-budsjettet.