- Å sikre arbeidsplassene er vårt viktigste mål i den økonomiske politikken. Det forutsetter at vi beholder stramheten i budsjettet og dekker inn de økte utgiftene til sykehus, folketrygd og fredsarbeid, sier finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

- Hvis vi ikke hadde gjort denne vanskelige jobben nå, ville budsjettet bidratt til kostnadsøkning og press mot renta. Over tid ville det økt faren for høyere arbeidsledighet.

- Arbeidet med Revidert nasjonalbudsjett for 2000 har vært svært krevende. Vår utfordring har vært å dekke inn de økte utgiftene til folketrygden, fredsarbeid og flyktninger. Samtidig har det vært behov for en betydelig økning i bevilgningen til pasientbehandling i sykehusene. Samlet gir dette merutgifter på 5,2 milliarder kroner i forhold til det budsjettet som ble vedtatt i fjor høst, påpeker finansministeren. Det er også økte inntekter på enkelte områder. Regjeringen har likevel vært nødt til å dekke inn 3,5 milliarder kroner.

- Regjeringen har sørget for reell inndekning av alle utgiftsøkninger, først og fremst gjennom kutt på flere områder. På denne måten bruker vi bevisst budsjettet til å forhindre økt press i økonomien. For å klare dette har vi gjort svært vanskelige valg, sier Schjøtt-Pedersen.

Klare prioriteringer

- Utgiftene til folketrygden øker med 1,4 milliarder kroner. Men Regjeringen sier nei til å stramme inn arbeidstakernes rettigheter. Vi skjermer velferdsordningene og betaler de økte utgiftene.

- Utgiftene til fredsbevarende operasjoner øker med 1,3 milliarder kroner. Vi kunne valgt å trappe ned innsatsen. Det gjør vi ikke. Vi har valgt å videreføre en høy fredsinnsats i den fattigste delen av Europa.

- Sykehusene behandler flere pasienter enn noen gang tidligere. Derfor øker vi bevilgningen med 1,25 milliarder kroner til pasientbehandling, sier Schjøtt-Pedersen.

Finansministeren peker også på at Regjeringen har funnet plass for andre viktige tiltak, blant annet 40 millioner kroner til videregående opplæring for voksne.

Viktige veivalg

Vi står overfor viktige veivalg i den økonomiske politikken:

• Mange kunne ønske seg større vekst i offentlige utgifter ved å bruke flere oljepenger i statsbudsjettet. I dagens situasjon ville dette bety større press på økonomien, høyere pris- og kostnadsvekst, og svekket konkurranseevne. På sikt ville det bety nedbygging av industrien og annen konkurranseutsatt virksomhet. En ensidig økning i offentlige utgifter er derfor ikke en farbar vei.
• Alternativt kunne en forsøke å beholde den samme stramheten i budsjettet ved å øke skatter og avgifter. Men i praksis er det begrenset hvor langt en kan gå i å øke det samlede skatte- og avgiftstrykket. Skatter og avgifter i Norge er allerede høye i internasjonal sammenheng, og det er et sterkt press for å redusere disse på grunn av konkurranseulemper og økende handelslekkasje.
• Vi må derfor videreføre Solidartitetsalternativet med sikte på at presset i økonomien ikke blir for stort. Dette er krevende å få til. Men i motsatt fall vil pris- og kostnadsveksten tilta slik at sysselsettingen settes i fare. Dette ville vært et brudd med Solidaritetsalternativet.

Gjennom forslaget til revidert budsjett viser Regjeringen at vi også framover vil velge Solidaritetsalternativet som grunnlag for vår økonomiske politikk.

Denne strategien har gitt gode resultater. I løpet av 1990-tallet har den bidratt til sterk økning i sysselsettingen og sterk reduksjon i ledigheten, store reallønnsforbedringer, lav prisstigning og redusert rentenivå.

Solidaritetsalternativet må fortsatt være retningsgivende for den økonomiske politikken. Pris- og kostnadsveksten må bringes ned på linje med våre handelspartnere, slik at konkurranseevnen kan opprettholdes. Bare på denne måten kan vi sikre grunnlaget for verdiskapingen og sysselsettingen. Samtidig har vi en enestående mulighet til å bygge opp reserver som gjør at vi kan stå godt rustet til å møte eldrebølgen som vi vet møter oss samtidig med at oljeinntektene faller.

- Med dette budsjettframlegget har Regjeringen gitt sitt bidrag til å trygge sysselsetting og velferd, understreker Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.