Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å frita næringseiendeler for formuesskatt fra og med 2001. Omleggingen dekkes inn gjennom å oppheve aksjerabattene og 80-prosentregelen.

Med bakgrunn i Stortingets vedtak foreslås det å frita personers eiendeler i næring, som blant annet fast eiendom, driftsmidler og varelager for formuesskatt. I tillegg foreslås det fritak for formuesskatt på næringseiendeler i delingspliktige ikke-børsnoterte selskaper og i delingspliktige deltakerlignede selskaper. Gjelden foreslås i hovedsak nedjustert i samme forhold som næringsformuen utgjør av bruttoformuen.

- Omleggingen bidrar til å komplisere formuesskattereglene vesentlig, samtidig som fordelings- og effektivitetsegenskapene til formuesskatten svekkes, sier finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

- Etter Regjeringens syn går derfor Stortingets vedtak om å frita næringseiendeler for formuesskatt i motsatt retning av hva som ville vært nødvendige og ønskelige endringer av formuesskatten, sier han.

- Etter Regjeringens vurdering burde omleggingen gått i retning av større likebehandling av ulike formuesobjekter kombinert med lavere satser og høyere bunnfradrag. Dette ville både gitt høyere samfunnsøkonomisk avkastning av husholdningenes sparing og bedret fordelingsprofilen i formuesskatten. Regjeringen presenterer på denne bakgrunn også et alternativt formuesskatteopplegg som bidrar til økt skattemessig likebehandling og en vesentlig styrking av fordelingsprofilen i formuesskatten, sier finansministeren.

Fritaket på næringsformue reduserer isolert sett inntektene fra formuesskatten med anslagsvis 1,1 milliard kroner. Dette foreslås dekket inn gjennom å oppheve aksjerabattene og 80-prosentregelen. Disse inndekningsforslagene bidrar til at fordelingsprofilen i formuesskatten opprettholdes.

-Innstrammingene i formuesskatten begrunnes med fritaket for næringseiendeler. Eiere som ikke identifiseres med selskapets næringsvirksomhet bør kunne tåle en normal skattebelastning, på linje med blant annet bankinnskudd og børsnoterte aksjer. Verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer vil fremdeles være relativt lempelig selv etter opphevelsen av aksjerabatten, sier finansministeren.