Finansdepartementet foreslår å omorganisere likningsforvaltningen etter en distriktsmodell. Målet er høyere effektivitet og kvalitet i likningsarbeidet og et bedre tjenestetilbud for publikum og næringsliv.

- Likningsforvaltningen skal være representert i alle kommuner. Utkantkommunene skal som hovedregel beholde eget kontor for likningsforvaltningen. Dette er derfor en omorganisering med en svært klar distriktsprofil, sier finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

- Årets innlevering av forhåndsutfylte selvangivelser over internett og telefon viser at arbeidsoppgavene i likningsforvaltningen er forandret. Nå må økte ressurser settes inn i de vanskelige likningsoppgavene, blant annet i forhold til næringslivet. Samtidig skal likningsforvaltningen være brukerorientert og lett tilgjengelig for publikum, sier finansministeren.

Dagens organisering med et kombinert likningskontor og folkeregister i alle kommuner og på Svalbard har vært uendret siden 1965. Stortinget ba i 1997 om at organiseringen av landets likningsforvaltning ble utredet. Mange og små enheter, hvor 40 prosent av de 436 kontorene har tre eller færre ansatte, gir blant annet sårbare enheter og lite effektiv utnytting av ressurser og kompetanse.

Likningsforvaltningen skal fortsatt være representert i alle kommuner. Likningsforvaltningen i hvert fylke skal inndeles i distrikter, som omfatter én eller flere kommuner og som ledes av et distriktskontor. Det vil bli opprettet om lag 100 slike distriktskontorer. I tillegg vil publikum betjenes av egne lokalkontorer for likningsforvaltningen, eller kontorer med likningsfunksjoner knyttet opp til offentlige servicekontorer eller annet lokalt samarbeid. Forslaget legger opp til i underkant av 200 lokalkontorer og mellom 130 og 140 kontorer med etatsfunksjoner. Lokalkontorene kan tildeles særskilte oppgaver, som for eksempel likning av bestemte bransjer. Utkantkommuner skal som hovedregel ha eget kontor for likningsforvaltningen.

Et resultat av omorganiseringen er at rundt 700 arbeidsplasser vil bli omfordelt mellom nabokommuner, men ingen ansatte som må bytte arbeidsplass vil få en urimelig lang reisevei. Ingen sies opp som følge av omorganiseringen, og ingen skal heller behøve å flytte som følge av omorganiseringen.

Det legges til grunn at omorganiseringen vil gi økt rettssikkerhet og likebehandling av skattytere. Den nye organisasjonsmodellen vil også legge til rette for nye og mer avanserte tjenester, styrke kompetanseutviklingen og bidra til sterkere fagmiljøer og nye kontrollmetoder for blant annet å bekjempe økonomisk kriminalitet.