Regjeringen foreslår i dag nye regler om fordeling av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet. Samtidig blir fritaket for formueskatt på fast eiendom i utlandet opphevet.

Regjeringen går inn for å innføre full fradragsrett for gjeldsrenter når skattyter er skattepliktig til Norge for hele sin utenlandske inntekt, og full fradragsrett for gjeld når hele formuen er skattepliktig hit.

I gjeldende regler får en skattyter med alminnelig skatteplikt til Norge begrenset sitt gjelds- og gjeldsrentefradrag i Norge, dersom vedkommende har fast eiendom eller anlegg med tilbehør i utlandet. Er formuen i Norge 500 og formue som nevnt i utlandet 100, vil 1/6 av skattyters gjeld og gjeldsrenter ikke kunne føres til fradrag i Norge. Avkorting foretas uavhengig av om inntekt eller formue av den faste eiendom eller anlegget er skattepliktig til Norge.

Som en konsekvens av full fradragsrett for gjeld, foreslår departementet å oppheve bestemmelsen i skatteloven om at formue i fast eiendom eller anlegg er unntatt fra formuesbeskatning i Norge. All utenlandsk formue og inntekt vil da bli skattepliktig for de land Norge ikke har skatteavtale med, eller der det i en skatteavtale med landet brukes kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning. Norge har skatteavtaler med 84 land, og benytter kreditmetoden med 34 land, blant disse våre viktigste handelspartnere.

Forslaget vil derfor isolert sett medføre en skjerpelse av formuesskatten, men økt fradrag for gjeld og gjeldsrenter vil i de fleste tilfeller mer enn kompensere dette.

Det foreslås at endringen i reglene om fordeling av gjeldsrenter og gjeld innføres med virkning fra og med 2000 for etterskuddspliktige og fra 2001 for forskuddspliktige. Opphevelsen av regelen om skattefritak for formue i fast eiendom og anlegg med tilbehør i utlandet foreslås innført med virkning fra 2001.