Hovedtrekkene i Regjeringens budsjettforslag for 2001 er:

• Målt ved endringen i det olje,- rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet, legges det opp til et nøytralt budsjett i 2001. Det innebærer at underskuddet på statsbudsjettet utenom olje vokser i takt med verdiskapingen i økonomien, når en korrigerer for statens inntekter og utgifter for konjunktursituasjonen.
• Statsbudsjettet utgifter øker reelt med knapt 2^2 prosent fra anslag på regnskap for 2000. Økningen tilsvarer 10,5 milliarder kroner i 2000-priser. Av dette utgjør veksten i folketrygdens utgifter alene om lag halvparten.
• Statens inntekter fra skatter og avgifter øker reelt med knapt 8,9 milliarder kroner. Påløpte inntekter fra skatter og avgifter, medregnet endringer i barnetrygden, øker reelt med drøyt 12 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å kompensere offentlig sektor for konjunkturavgiften, slik at netto økning i innbetalte skatter og avgifter, etter kompensasjon, blir 6,4 milliarder kroner.
• Statsbudsjettets samlede inntekter anslås til 681,2 milliarder kroner i 2001, mens de samlede utgiftene er 504,2 milliarder kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten anslås til 189,0 milliarder kroner. Det svarer til 28 prosent av statens samlede inntekter. Hvis en holder petroleumsinntektene utenom, er underskuddet på statsbudsjettet 12,0 milliarder kroner. Dette dekkes inn ved en overføring fra Statens petroleumsfond, slik at statsbudsjettet går i balanse. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås til 192,2 milliarder kroner i 2001. Da er avkastningen på kapitalen i Petroleumsfondet også tatt med.
• Overskuddet i offentlig forvaltning, som i tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfond omfatter andre statsregnskap og kommuneforvaltningen, anslås i 2001 til 176,3 milliarder kroner, tilsvarende 12,5 prosent av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner

Nye anslag for norsk økonomi

Utviklingen i inneværende år og utsiktene for neste år peker klart i retning av at veksttakten i fastlandsøkonomien er på vei opp, etter en kortvarig vekstpause i andre halvår 1998 og første halvår 1999. Oppgangen gjenspeiles også i arbeidsmarkedet. Både sysselsettingen og antall ledige jobber har økt de siste månedene, mens arbeidsledigheten ser ut til å bli klart lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Etter en økning i BNP for Fastlands-Norge på 0,8 prosent fra 1998 til 1999, anslås veksten til 2^1 prosent i år og 1^3 prosent i 2001. Husholdningenes etterspørsel ventes å gi de viktigste vekstbidragene de nærmeste par årene, mens et anslått fall i oljeinvesteringene bidrar til å dempe aktiviteten. Som følge av økt produksjon av råolje, anslås veksten i BNP i alt til 3^2 prosent i 2000 og 2^2 prosent i 2001.

Sysselsettingen ser igjen ut til å øke klart, etter å ha vært om lag uendret siden høsten 1998. Sysselsettingen innen forretningsmessig tjenesteyting og offentlig sektor øker nå betydelig, samtidig som nedgangen i industrisysselsettingen har avtatt noe. Den samlede sysselsettingen anslås å øke med henholdsvis 18 000 og 14 000 personer i 2000 og 2001, tilsvarende ^3 prosent og vel ^2 prosent.

Arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) avtok gjennom første halvår. På årsbasis anslås AKU-ledigheten å holde seg på samme lave nivå som i fjor, dvs. om lag 3^1 prosent, både i 2000 og i 2001. Anslaget for arbeidsledigheten er nedjustert med vel ^1 prosentpoeng fra Revidert nasjonalbudsjett for begge årene.

Lønnsveksten er på vei ned, men blir likevel også i år høyere enn hos våre handelspartnere. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 1999 til 2000 anslås nå til 4^1 prosent. I årets lønnsoppgjør ble det også avtalt sentrale tillegg for neste år i alle store forhandlingsområder. Årslønnsveksten fra 2000 til 2001 anslås til 4 prosent. Veksten i timelønningene vil bli høyere enn dette. Det må blant annet ses i sammenheng med at det i årets tariffoppgjør ble avtalt å utvide ferien med i alt fire dager over de kommende to årene.

Veksten i konsumprisene har tiltatt de siste månedene. Det er særlig økte energipriser som bidrar til dette. Prisveksten på tolvmånedersbasis kom opp i 3,5 prosent i august. Konsumprisene anslås nå å øke med 3 prosent i gjennomsnitt i 2000 og 2^3 prosent i 2001.

Oljeprisen har tatt seg markert opp i år. De første ukene av september lå prisen på i overkant av 300 kroner pr. fat, mens den gjennomsnittlige oljeprisen hittil i år har vært 242 kroner pr. fat. Det anslås nå en gjennomsnittlig oljepris på 235 kroner pr. fat i 2000 og 180 kroner pr. fat i 2001.

Høy oljeproduksjon kombinert med høy oljepris innebærer at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet nå anslås til i overkant av 204 milliarder kroner i 2000, eller vel 14^2 prosent av BNP. I 2001 anslås driftsbalanseoverskuddet til knapt 160 milliarder kroner, eller 11^1 prosent av BNP.

Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.