Regjeringen legger i dag fram forslag til endringer i verdsettelsesreglene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg. Målsetningen med det nye regelverket er å fange opp den faktiske økonomiske verdien til kraftanleggene på en bedre måte enn ved nåværende regler.

Som en del av kraftskattereformen vedtok Stortinget i 1996 nye regler om verdsettelse av kraftanlegg med virkning fra og med 2001. Beregninger i Nasjonalbudsjettet 2000 viste imidlertid at de nye reglene ville gitt en svikt i kraftkommunenes inntekter fra eiendomsskatt på om lag 400 millioner kroner. På denne bakgrunn ba et flertall i finanskomiteen om at regelverket ble justert slik at kommunene unngikk denne svikten i eiendomsskatteinntekter.

Hovedårsakene til nedgangen i skatteinntektene fra eiendomsskatt er at kraftprisene er blitt lavere enn forventet, Stortingets vedtak om å ta hensyn til langsiktige kontrakter i verdsettelsen av kraftverkene og at minste gjenstående levetid for driftsmidler er for lav. For å unngå dette foreslår Regjeringen blant annet at all produsert kraft, unntatt konsesjonskraft, skal verdsettes til spotmarkedspriser for eiendomsskatteformål. I tillegg reduseres risikotillegget i normrenten, samtidig som minste gjenstående levetid for driftsmidler økes.

Finansdepartementet har beregnet at disse endringene på kort sikt vil øke den samlede eiendomsskatten på kraftanlegg med om lag 300 millioner kroner. I forslaget peker imidlertid Finansdepartementet på at kraftprisene i dag er på et historisk lavnivå. Dersom kraftprisene blir 1-2 øre/kWh høyere enn i dag, vil de foreslåtte regelendringene føre til at kommunenes samlede skatteinntekter blir på om lag 1 milliard kroner årlig, slik Stortinget la til grunn.