Pressemelding fra Petroleumsskatteutvalget 20.06.2000

Pressemelding, 20.06.2000

Petroleumsskatteutvalgets rapport overrakt finansministeren

Petroleumsskatteutvalget overrakte i dag sin rapport til finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Utvalget konkluderer blant annet med at dagens petroleumsskatt kan hindre at nye selskaper etablerer seg på norsk sokkel, og foreslår tiltak for å gjøre

sokkelen mer interessant for nye selskaper.

Blant utvalgets hovedkonklusjoner er:

• Det er svakheter ved det gjeldende systemet for beskatning av petroleumsvirksomheten. Disse svakhetene blir mer alvorlige etter hvert som aktiviteten på sokkelen endrer karakter og oljeselskapenes virksomhet på fastlandet og i utlandet vokser i omfang.

• Petroleumsskattesystemet må endres slik at skatteinntektene ikke reduseres i betydelig grad av at sokkelselskaper også driver virksomhet utenfor sokkelområdet.

• Fradragsreglene bør utformes slik at en unngår for høy kapitalbruk i sektoren, og slik at investeringer på sokkelen som er samfunnsøkonomisk lønnsomme også er lønnsomme etter skatt.

• Samtykkeordningen i forbindelse med overdragelser av utvinningstillatelser på sokkelen (§ 10 behandling) kan som hovedregel erstattes av generelt virkende regler.

Bakgrunn

Utvinning av petroleum gir opphav til en ekstraordinær avkastning utover normalavkastningen, eller grunnrente. Det er staten som er eier av de store petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel, og myndighetene har hele tiden lagt vekt på å trekke inn en stor del av denne ekstraordinære avkastningen til fellesskapet.

Petroleumsskattesystemet består i dag i hovedsak av skatt på alminnelig inntekt og en særskatt. Utvalget vil opprettholde de to skatteartene, men foreslår endringer i hvordan grunnlagene fastsettes. Utvalget har lagt vekt på at grunnlagene må fastsettes slik at normal avkastning i petroleumsvirksomheten blir beskattet på tilsvarende måte som på land, og at hele grunnrenten, men bare denne, blir skattlagt med en høyere sats. Det er utvalgets vurdering at en reduksjon i skattenivået ikke er et egnet virkemiddel for å stimulere til utbygging av flere felt.

Utvalget har lagt til grunn at funnstørrelse og lønnsomheten av nye funn vil variere betydelig. Det er derfor viktig at det ikke finner sted noen særbeskatning uten at det er ekstraordinær avkastning i virksomheten på sokkelen. Det er også viktig at nye selskaper kan finne det interessant å komme inn på norsk sokkel uten å måtte ha forventninger om meget høy lønnsomhet før skatt. Utvalgets forslag fører til en vesentlig bedring av vilkårene for selskaper som ikke allerede har inntekt på sokkelen.

De viktigste svakhetene ved dagens petroleumsskattesystem

I mandatet er utvalget bedt om å vurdere bestemte sider av petroleumsskattesystemet. Innenfor disse områdene ser utvalget i hovedsak tre svakheter ved dagens system:

• Petroleumsskattesystemet stimulerer til å organisere aktivitet utenfor sokkelområdet i sokkelselskapet. Skjev fordeling av finanskostnader mellom sokkelvirksomheten og øvrig aktivitet i selskapene, og fradrag mot skattesatsen på 78 pst., gir store skattefordeler når sokkelselskapene investerer i utlandet eller på fastlandet. Dette uthuler skattegrunnlagene i sokkelvirksomheten og gir selskaper med virksomhet på sokkelen konkurransefordeler i andre markeder.

• Skattesystemet gir for sterke insentiver til å investere for selskaper som kan regne med å være i skatteposisjon. Investeringer i utvinningsvirksomhet som er ulønnsomme før skatt, kan bli lønnsomme etter skatt. Det betyr at skattesystemet stimulerer til for høy kapitalbruk på sokkelen.

• For selskaper som ikke har inntekt på sokkelen fra før, gir skattesystemet for svake insentiver til å lete og investere. Slik sett har nye selskaper en skattemessig ulempe i forhold til etablerte selskaper.

Utvalgets forslag

Siktemålet med utvalgets forslag er å gjøre petroleumsbeskatningen mer målrettet mot sokkelinntekten, bidra til beslutninger på sokkelen som er i tråd med samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger og gi mer like lete- og investeringsinsentiver for selskaper uavhengig av skatteposisjon. Forslagene til endringer i skattesystemet vil dermed bidra til å fjerne eller redusere svakhetene ved dagens system.

• Fradraget for netto finanskostnader og dagens friinntekt mot særskattegrunnlaget erstattes av et nytt beregnet fradrag, kapitalavkastningsfradraget. Dette fradraget vil skjerme normalavkastningen mot særskatt. Kapitalavkastningsfradraget beregnes på grunnlag av kapital i driftsmidler på sokkelen vurdert til skattemessige nedskrevne verdier, og kapitalavkastningsraten (renten) settes til risikofri rente før skatt.
• Netto finanskostnader i grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt fordeles etter skattemessige formuesverdier i de to skattedistriktene. Petroleumskatteloven § 3 h om krav til egenkapitalandel oppheves.
• Avskrivningsreglene endres slik at de er mer i samsvar med levetiden til driftsmidlene. Tidspunktet for når avskrivningene kan påbegynnes endres til når driftsmidlet er levert eller ferdig.
• Det skal ikke lenger være adgang til å trekke fra halvparten av landunderskudd mot sokkelinntekten.
• Framtidige underskudd i grunnlagene for skatt på alminnelig inntekt og særskatt tillates framført med risikofri rente etter skatt. Med framtidige underskudd menes underskudd som oppstår etter at reglene er trådt i kraft.
• Framtidige underskudd i selskap som avvikler virksomheten på norsk sokkel, tillates overført når selskapet fusjoneres med eller selskapets virksomhet selges til andre selskaper.
• Samtykke etter petroleumsskatteloven § 10 til overdragelser kan opphøre ved overdragelser mellom selskaper som ikke har gamle underskudd. Det foreslås skattemessig kontinuitet ved salg av driftsmidler sammen med tilhørende tillatelse.
• Ved kjøp og salg av andeler som involverer selskaper med gamle underskudd skal det fortsatt treffes vedtak etter petroleumsskatteloven § 10. Det samme gjelder overdragelser hvor SDØE er part.

Faktiske finanskostnader, herunder finanskostnader som er sokkelvirksomheten uvedkommede, skal etter utvalgets forslag ikke lenger kunne trekkes fra i særskattegrunnlaget. I tillegg foreslås nye fordelingsregler for netto finansposter som inngår i alminnelig inntekt. Dette gir bedre samsvar mellom hvor rentene er pådratt og hvor de kommer til fradrag. Forslagene vil redusere de skattemessige fordelene sokkelselskaper har når de investerer i annen virksomhet. Dermed vil petroleumskattene ikke lenger bidra til å finansiere slik virksomhet som i dag.

Avskrivningsreglene bør endres slik at det blir større samsvar mellom skattemessige avskrivningene og økonomisk levetid for driftsmidlene. Dette vil bidra til at investeringer i petroleumsvirksomheten med normal lønnsomhet skattlegges mer på linje med virksomhet på land.

Normal avkastning foreslås skjermet mot særskatt gjennom kapitalavkastningsfradraget. Denne skjermingen er mindre enn den samlede virkningen av dagens fradrag for faktiske renteutgifter, friinntekt og effekten av svært gunstige avskrivningsregler for sokkelinvesteringer. En slik endring er nødvendig for å unngå skattemessige insentiver til for høy kapitalbruk på sokkelen.

Det er særlig forslagene om behandling av underskudd som vil gi nye selskaper bedre vilkår og sterkere insentiver til å lete og investere. Også etablerte selskaper vil ha nytte av å kunne fremføre underskudd med rente dersom de tidvis faller ut av skatteposisjon. Forslaget til generelle skatteregler ved overdragelse av lisensandeler er også utformet med tanke på at nye selskaper lettere skal kunne kjøpe andeler.

Konsekvenser for skatteinntektene

Noen av de endringene utvalget foreslår, gir et bredere skattegrunnlag. Disse endringene vil redusere faren for at investeringer som er ulønnsomme før skatt, kan være lønnsomme etter skatt og dermed bli gjennomført. Utvidet skattegrunnlag vil isolert sett gi økte skatteinntekter til staten.

Forslagene om å tillate framføring av underskudd med rente, omsetning av endelige underskudd og opphevelse petroleumskatteloven § 3 h vil isolert sett redusere skatteinntektene.

Utvalget er bedt om å redegjøre for virkningene av sine forslag på statens skatteinntekter. Denne beregningen er i hovedsak basert på en videreføring av eksisterende planer for de selskapene som pr. i dag er til stede på norsk sokkel. Virkningene av utvalgets forslag til lettelser i skattereglene, som særlig vil tilgodese eventuelle nye aktører, har en imidlertid i liten grad hatt mulighet til å ta hensyn til.

I beregningen utvalget har foretatt, vil verdien av skatteinntektene over perioden 2001-2030 holdes uendret hvis særskattesatsen reduseres med om lag 4 prosentpoeng og CO ₂-avgiften reduseres til nivået for mineraloljeavgiften. Utvalget har i beregningen forutsatt at virkningene av dagens skjeve fordeling av finansposter ikke blir kompensert.

Dersom særskattesatsene ikke reduseres, vil forslagene kunne innebære en antatt provenyøkning på om lag 30 mrd. kroner i perioden 2001-2030. Økningen i provenyet tilsvarer om lag 2 pst. statens samlede inntekter fra petroleumssektoren i den samme perioden. Utvalget understreker at provenyberegningene er svært usikre. Utvalget er i mandatet ikke bedt særskilt om å vurdere nivået på særskattesatsen, og har heller ikke tatt stilling til et bestemt nivå på denne satsen.

For nærmere informasjon, kontakt utvalgets leder:

avdelingsdirektør Nina Bjerkedal telefon 22 24 45 07