Regjeringen har i dag lagt fram forslag til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

- Dette betyr at flere arbeidstakere vil kunne få supplerende pensjon gjennom arbeidet. Regjeringens forslag markerer et viktig steg i arbeidet med modernisering av lovverket for de pensjonsordninger som gis skattefordel, sier finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

- Et hovedmål med lovforslaget er å åpne for ordninger som kan bli et reelt alternativ for foretak som ikke har opprettet ytelsesbasert ordning. En ordning med innskuddspensjon skal omfatte alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og etterlattepensjon. Det vil være opp til det enkelte foretak å avgjøre om det ønsker å opprette en ordning med innskuddspensjon for sine ansatte, og hvor omfattende ordningen skal være, understreker Schjøtt-Pedersen.

Tidligere har bare ytelsesbaserte pensjonsordninger, dvs. ordninger hvor arbeidstaker garanteres en bestemt alderspensjon, vært gitt skattefordeler.

Innskuddspensjon er basert på at arbeidsgiver betaler årlige pensjonsinnskudd. Den alderspensjon som blir utbetalt, vil avhenge både av innskuddenes størrelse og av avkastningen på pensjonskapitalen. Pensjonskapitalen til den enkelte arbeidstaker bygges opp gradvis fra det tidspunkt arbeidstaker blir medlem av ordningen, og forvaltes i en sparekontrakt fram til pensjonsalder. Alle ansatte skal likebehandles med hensyn til medlemskap. For å ivareta behovet for informasjon til medlemmene er det bl.a. lagt opp til at det skal være krav om en styringsgruppe med representasjon fra de ansatte i innskuddsordninger med minst 15 medlemmer.

For å bidra til effektiv forvaltning er det lagt stor vekt på at det skal være konkurranse om pensjonskapitalen. Pensjonsordningen skal kunne være opprettet i et forsikringsselskap, en pensjonskasse, en bank eller i et forvaltningsselskap for verdipapirfond. Forslaget er utarbeidet med sikte på at foretakene skal kunne utforme kapitalforvaltningen ut fra de ressurser og den kompetanse de har. Pensjonskapitalen kan underlegges alminnelig forvaltning i den institusjonen hvor ordningen er opprettet. Det åpnes også for ordninger der enten foretaket eller medlemmet har investeringsvalg. Hvis foretaket har investeringsvalget, skal medlemmet ha en garanti for at pensjonskapitalen ikke reduseres.

På tilsvarende måte som i lov om foretakspensjon er det lagt opp til en utbetalingstid på minst 10 år fra medlemmet går av med pensjon. Det foreslås at medlemmet innenfor lovens rammer skal kunne velge over hvor lang tid pensjonen skal utbetales, og om pensjonen skal utbetales fra en spareavtale eller en forsikringsavtale med dødelighetsarv, dvs. hvor gjenværende kapital overføres til øvrige forsikrede ved død.

En innskuddsordning skal primært være et alternativ for foretak som i dag ikke har en pensjonsordning for sine ansatte. En kan likevel tenke seg at enkelte foretak som har en ytelsesbasert ordning, ønsker å gå over til en innskuddsordning. Lovforslaget inneholder derfor regler for avvikling og endring av ordninger. For å lette overgangen for eldre arbeidstakere, er det foreslått at foretaket ved overgang til innskuddsordning kan opprettholde sin nåværende ytelsesordning for arbeidstakere som har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder.