Regjeringen foreslår at det innføres generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester fra 1. juli 2001. Kulturtjenester, helsetjenester og undervisning blir som hovedregel unntatt. Inntektene ved reformen skal blant annet sikre lavere priser på drivstoff, kjøtt og alkohol. Samlet gir momsreformen en avgiftslette på 130 millioner kroner på årsbasis. Momsreformen er en del av statsbudsjettet som legges fram i dag.

Momsreformen innebærer at alle tjenester blir omfattet av merverdiavgiften, med mindre de blir uttrykkelig unntatt fra avgiftsplikten. I dag er varer generelt avgiftsbelagt, mens bare enkelte tjenester avgiftsbelegges. Med forslaget vil det norske regelverket bli mer likt regelverket i alle andre vestlige land.

Regjeringen foreslår at viktige grupper av tjenester, blant annet innen helse, undervisning og kultur, fortsatt skal være unntatt fra momsplikten. Dagens momssats på 23 prosent opprettholdes. Av hensyn til reiselivsnæringen og kollektivtransporten, er det foreslått at persontransport og overnattingstjenester får en redusert merverdiavgiftssats på 12 prosent. Viktige deler av kollektivtransporten blir kompensert for merkostnadene.

Regjeringen viser til flere viktige grunner for å innføre moms på tjenester:

• Det sikrer statens framtidige inntekter, blant annet fordi tjenester i framtiden forventes å øke som andel av samlet forbruk.
• Større grad av avgiftsmessig likebehandling av varer og tjenester vil gi en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.
• Regelverket vil bli mer oversiktlig og lettere å praktisere.
• Det norske avgiftsregelverket vil samsvare bedre med regelverk i andre land. Norge er det eneste OECD-landet, med unntak av USA, som har et merverdiavgiftssystem uten generell avgiftsplikt for tjenester, og avgiftsgrunnlaget er smalere enn i andre land.
• Innføring av merverdiavgift på flere tjenester er god fordelingspolitikk fordi tjenestenes andel av forbruket stiger med inntekten.

Bakgrunn for reformen

Regelverket har endret seg lite siden merverdiavgiften ble innført i 1970. Hvilke varer og tjenester som omfattes av meravgiftsplikten og hvilke som er utenfor, er fortsatt basert på regelverket som ble vedtatt den gang. Siden 1970 har imidlertid omsetningsformer og konkurranseforhold endret seg kraftig, og nye tjenester har kommet til. Dette har ført til enkelte vilkårlige utslag mht. hvilke tjenester som er avgiftspliktige og hvilke som er avgiftsfrie. Blant annet er frisør og skjønnhetspleie avgiftspliktig, mens solstudio ikke er det. På et hotell er for eksempel matservering avgiftspliktig, mens overnatting ikke er det.

Derfor har det i flere år vært varslet en reform av merverdiavgiftssystemet hvor også omsetning av tjenester blir avgiftspliktig på samme måte som omsetning av varer.

Storvik-utvalget kom med sitt forslag til en generell merverdiavgift på omsetning av tjenester i 1990 (NOU 1990:11). Det er i hovedsak dette arbeidet som er grunnlaget for Regjeringens forslag.

Tjenester som blir avgiftspliktige

Regjeringens forslag innebærer at flere tjenester vil bli omfattet av avgiftsplikten. Dette gjelder blant annet advokattjenester, konsulent- og rådgivningsvirksomhet, inkasso- og kredittopplysningsvirksomhet, forskningstjenester, EDB-tjenester og kringkastingstjenester med unntak av NRK. Konsulentvirksomhet og forskning som omsettes (oppdragsforskning) blir avgiftspliktig, mens grunnforskning ikke blir det.

Samlet sett gir Regjeringens forslag isolert sett knapt 2,9 milliarder kroner i økte inntekter fra merverdiavgiften på årsbasis. Avgiftsplikt for flere tjenester vil innebære at nye avgiftspliktige virksomheter skal beregne 23 prosent merverdiavgift på omsetningen. Samtidig vil virksomhetene som kommer inn under avgiftsområdet i utgangspunktet få en kostnadsbesparelse ved at de får fradrag for merverdiavgift på det de selv kjøper inn. Kostnadsøkningen for de nye avgiftspliktige tjenestene vil derfor bli mindre enn merverdiavgiftssatsen på 23 prosent.

Redusert sats for persontransport og overnatting

Regjeringen har vært opptatt av at momsreformen ikke skal bety unødig belastning for spesielt konkurranseutsatte næringer. Av hensyn til å opprettholde kollektivtransporttilbudet foreslår Regjeringen at persontransport får en redusert merverdiavgiftssats på 12 prosent. Den samme satsen er foreslått for overnattingstjenester. Formidling av persontransport og overnatting skal også omfattes av en redusert sats på 12 prosent. Det er anslått at en merverdiavgiftssats på om lag 9 prosent ville gi en uendret merbelastning for persontransporten og overnattingssektoren samlet. Det forventes derfor at sektorene samlet sett vil få en liten merbelastning med en merverdiavgiftsats på 12 prosent, samtidig som viktige deler av kollektivtransporten blir kompensert med egne ordninger.

Avgiftsnivået for persontransport og overnatting praktiseres ulikt i Europa. Tyskland, Storbritannia og Danmark benytter standardsatser på overnatting med henholdsvis 16, 17 ^2 , og 23 prosent. Sverige og Finland har redusert satsen til 12 og 8 prosent. For persontransport praktiseres en rekke ulike satser. Blant annet har Tyskland både 16 og 7 prosent, mens Finland har 8 prosent.

For luftfarten foreslår Regjeringen at det innføres nullsats fra 1. juli 2001. Nullsats innebærer at virksomheten får full fradragsrett, men ikke skal beregne utgående merverdiavgift av omsetningen. De får dermed en særlig gunstig ordning. Som følge av innvendingene fra ESA er det i budsjettet for 2001 foreslått endringer i flypassasjeravgiften. Omleggingen av avgiftsleggingen av luftfarten vil ikke øke avgiftsnivået på årsbasis.

Tjenester som fortsatt blir unntatt fra merverdiavgift

Regjeringens utgangspunkt har vært et bredt avgiftsområde med færrest mulig unntak. Dette sikrer et rettferdig og effektivt avgiftssystem. Regjeringen har likevel funnet det riktig å holde enkelte tjenesteområder utenfor. Dette gjelder blant annet tjenesteområder som helt eller delvis subsidieres av offentlige midler og tjenester som en har vurdert det som uønsket å avgiftsbelegge. Slike tjenester er helsetjenester (leger, tannleger), sosiale tjenester (barnehager, aldershjem), undervisning (ikke kjøreskoler), utleie av fast eiendom, kultur og underholdning (ikke fornøyelsesparker, sirkus og lignende), foreningskontingenter og idrettsarrangementer.

Regjeringen mener at finansielle tjenester i utgangspunktet bør omfattes av meravgiftsplikten, men peker på at en rekke avgiftstekniske problemer gjør det vanskelig. Det er nesten ingen land som har merverdiavgiftsplikt på finansielle tjenester. Det er ikke hensiktsmessig at Norge utarbeider ensidige løsninger på dette området, siden det er en internasjonal utfordring som krever felles løsninger. Det foreslås derfor et unntak for finansielle tjenester. Regjeringen peker på at unntaket er prinsipielt uheldig, og varsler at den vil følge opp arbeidet i regi av EU og OECD for å endre dette regelverket.

På samme måte som i Sverige har Regjeringen valgt å foreslå fritak for avgiftsplikt for fjernsynslisensen. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med nullsats på aviser, tidsskrifter og bøker, og viser til innstillingen fra Bakke-utvalget (NOU 2000:15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte) som nå er på høring. Høringsfristen utløper 15.oktober 2000.

Kompensasjon for offentlig forvaltning, kollektivtransport og fri rettshjelp

Offentlig forvaltning har ikke fradragsrett for merverdiavgift og vil få økte kostnader når flere tjenester blir avgiftspliktige. Regjeringen foreslår at både stat og kommuner blir kompensert for merutgiftene som følger av utvidet merverdiavgiftsplikt. Enkelte andre prioriterte områder foreslås også kompensert for økt merverdiavgiftsbelastning, blant annet ved at støtten til kollektivtransport og fri rettshjelp økes. Samlet sett er det foreslått kompenserende tiltak på om lag 1,4 milliarder kroner på årsbasis.

Bruk av inntektene fra merverdiavgiftsutvidelsen

Prisene på kjøtt, alkohol og drivstoff er høyere i Norge enn i Sverige, og tiltak for å redusere prisforskjellene på disse produktene kan være med på å redusere grensehandelen. Regjeringen foreslår en momskompensasjonsordning for kjøtt som tilsvarer en merverdiavgiftssats på 18 prosent. Regjeringen foreslår også lettelser i særavgiftene på bensin, diesel og alkohol. Til sammen foreslås det i tilknytning til momsreformen lettelser i særavgiftene på om lag 1,1 milliarder kroner på årsbasis, mens det bevilges 500 millioner kroner på årsbasis til kompensasjonsordningen for kjøtt. Regjeringen foreslår også økt satsing på å forebygge rusmisbruk, samt økt grensekontroll.