Regjeringen foreslår å innføre 14 prosent skatt på utbytte til personlige skattytere. Det foreslås å frita selskaper for skatt på utbytter mottatt fra andre selskaper, inkludert aksjefond. Videre foreslås enkelte innstramminger i gevinstbeskatningsreglene. Regjeringen tar sikte på at det skal etableres et nytt system for næringsbeskatning fra 2002.

Regjeringen foreslår som tidligere varslet å innføre 14 prosent skatt på utbytte fra aksjeselskaper og likestilte selskaper for utbytter som er besluttet utdelt fom. 5. september 2000.

For å unngå problemer med kjedebeskatning foreslås det å frita selskaper, også aksjefond, for utbytter mottatt fra andre selskaper. Videre foreslås enkelte innstramminger i gevinstbeskatningsreglene i de tilfellene der aksjegevinsten har klare fellestrekk med utbytte, dvs. ved likvidasjon, innløsning av enkeltaksjer og når selskapet kjøper tilbake egne aksjer. Det foreslås også en innstramming i RISK-reglene for grunnfondsbevis ved at det kun er avsetninger til utjevningsfond som skal gi grunnlag for RISK-regulering.

Jevner ut inntektsforskjeller

- Skattereformen i 1992 gav et mer rettferdig skattesystem. Inntekter som før ikke kom fram til beskatning ble nå skattlagt. Siden 1992 er imidlertid systemet blitt uthulet. Ikke minst er delingsmodellen blitt for lempelig. Fordelingsvirkningene er derfor svekket. Delingsmodellen har også svakheter ved at den behandler aktive eiere og andre eiere ulikt, sier finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

- Forslaget om økt utbytteskatt vil bidra til en mer rettferdig fordeling, samtidig som det vil bidra til å redusere forskjellen mellom skatt på arbeidsinntekter og skatt på utbytte. Lavere satsforskjeller vil samtidig redusere aktive aksjonærers motiver til å ta ut arbeidsavkastningen som utbytte framfor lønnsinntekt. Gjeldende satsforskjeller har gitt sterke motiver for å omdanne arbeidsinntekter til kapitalinntekter, noe som blant annet har bidratt til å svekke fordelingsegenskapene i skattesystemet, sier finansministeren.

Finansministeren peker på at utbytte fortsatt er gunstig skattlagt i Norge sammenlignet med de fleste andre OECD-land. For eksempel skattlegges utbytte med inntil 49,6 prosent i Sverige og inntil 59,2 prosent i Danmark når en ser selskap og eier under ett. Etter Regjeringens forslag blir det i Norge 38,1 prosent samlet skatt på utbytte.

En modell med utbytteskatt vil imidlertid ha enkelte svakheter. For eksempel vil utbyttebeskatning innebære at kapitalinntekter som opptjenes i selskapssektoren skattlegges hardere enn andre kapitalinntekter, f.eks. bankinnskudd. Det kan føre til at gjeldsfinansiering blir favorisert framfor egenkapitalfinansiering, siden selskapene får fradrag for renteutgifter i alminnelig inntekt. Videre vil de foreslåtte innstrammingene ikke gjelde utenlandske aksjonærer.

Departementet vil derfor sette i gang et arbeid med sikte på å innføre en alternativ modell for økt skatt på kapitalinntekter som bidrar til å styrke fordelingsegenskapene ved skattesystemet, uten at dette bryter med prinsippet om skattemessig nøytralitet. I en slik modell er det bare kapitalinntekter utover en nærmere fastsatt normalavkastning som blir skattlagt hardere enn i dag. Modellen innebærer at det innføres et progressivt element også i kapitalbeskatningen. Fordelen med en slik modell, sammenlignet med en klassisk utbytteskatt, er at skatten virker nøytralt i forhold til investeringsbeslutninger fordi den høyere skatten kun ilegges når avkastningen overstiger normalavkastningen. Selv med en økt skattesats på avkastning utover normalavkastning, vil investorene likevel sitte igjen med en betydelig ekstrafortjeneste også etter skatt, sammenlignet med å investere i noe som kun gir normal avkastning.