Historisk arkiv

Regjeringens prioriteringer i Statsbudsjettet 2001

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

67/2000

Pressemelding

Nr.: 67/2000
Dato: 04.10.00
Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon 22 24 41 09, mobil 91 32 28 11 /
Runar Malkenes, telefon 22 24 41 31, mobil 95 21 42 83.

Regjeringens prioriteringer i Statsbudsjettet 2001

Regjeringen legger fram et budsjettforslag for økt velferd og mer rettferdig fordeling. Innsatsen øker på områder som helse, eldre, utdanning og forskning. Samtidig ryddes det plass til reduserte priser på kjøtt, drivstoff og alkohol. 10 områder er spesielt prioritert:

Sikre en rettferdig fordeling

Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsendringer som har gode fordelingsvirkninger, blant annet redusert skatt på arbeid og økt skatt på aksjeutbytte. Arbeidstakernes rettigheter ved sykdom og uførhet videreføres. Ved å heve inntektsgrensen skal flere få tilbud om fri rettshjelp. Regjeringen varsler at den våren 2001 vil legge fram en handlingsplan om utjevning av levekår.

Bedre velferdstilbud i kommunene

Regjeringen vil øke kommunenes samlede inntekter med 5 milliarder kroner i forhold til inntektsnivået i 2000 (jf. Kommuneøkonomiproposisjonen). Dette er 1-1,5 milliarder kroner mer enn det som ble varslet i vår. De frie inntektene øker reelt med 1,6 milliarder kroner fra 2000 til 2001. Kommunene har i tillegg fått kompensasjon for kostnadene knyttet til utvidet ferie, ny arbeidsavtale for lærerne, den foreslåtte konjunkturavgiften og momsreformen.

Forbedre og styrke helsesevesenet

Regjeringen vil øke bevilgningene til helsevesenet med om lag 2,6 milliarder kroner. Sammen med økningen av frie inntekter til kommunene anslår Regjeringen at dette styrker helsesektoren med mer enn 3 milliarder kroner.

Det kan neste år behandles flere pasienter ved sykehusene enn noen gang tidligere. De statlige bevilgningene til pasientbehandling ved sykehusene øker til 15,7 milliarder kroner. Det er en reell vekst på 950 millioner kroner. Med kommunenes egenandel kan det kjøpes sykehusutstyr for 1,3 milliarder kroner. Samtidig vil Regjeringen bevilge 325 millioner kroner til den nasjonale kreftplanen, blant annet til mammografiscreening og nye strålemaskiner. Bevilgningen til psykiatri øker med 365 millioner kroner.

Styrke innsatsen innen forskning og utdanning

Regjeringens vil øke kvaliteten i grunnskolen. Lærerlønningene er økt og det er inngått ny arbeidsavtale med lærerne som koster 950 millioner kroner i 2001. 520 millioner kroner bevilges til en ekstrainnsats til IKT i skolen og i lærerutdanningen, og til å videreføre ordningen med utlån av skolebøker i videregående skole.

Regjeringen øker kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3 milliarder kroner til 7 milliarder kroner. Fra 1. juli innføres en egen tilskuddsordning som skal stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet. Forskningsinnsatsen skal økes innenfor de prioriterte områdene grunnforskning, marin forskning, IKT, medisin og helse, samt forskning på miljø og energi.

Fortsette utbyggingen av eldreomsorgen

Regjeringen vil bedre botilbudet til de eldre. Derfor vil Regjeringen gi tilsagn til å bygge

5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2001. Samtidig vil Regjeringen øke driftsbevilgningene til kommunene med 800 millioner kroner for neste år. Ved å utvide handlingsplanen med ytterligere 5 000 plasser i 2002 betyr dette nesten 30 000 nye plasser for eldre siden 1998.

Styrke tilbudet til barn og unge

Regjeringen vil at det skal bygges 6 000 nye barnehageplasser i 2001. Målet er at alle som ønsker skal få tilbud om plass i løpet av 2003. Det statlige driftstilskuddet til barnehager øker, og foreldrebetalingen for barn under 3 år kan da reduseres. En rekke tiltak rettes direkte mot barn og unge. Skolebarn skal få "en kulturell ryggsekk", kultur- og idrettsorganisasjoner får utvidet tilskudd, og innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet styrkes.

Ungdom i etableringsfasen skal få det lettere. Rammene for etableringslån utvides slik at tilbudet kan gis til 10-12 000 låntakere neste år. Det skal bygges 1 000 nye studentboliger og en øking i boligtilskuddet for ungdom gjør det mulig å bygge mellom 750 og 1 000 flere utleieboliger neste år. Husbankens rammer for nye utlån øker med 2 milliarder kroner.

Satse på kultur og miljø

I tillegg til kulturtiltakene som er rettet direkte mot barn og ungdom, vil Regjeringen øke pressestøtten, og støtten til norsk film og knytte folkebibliotekene til bredbånd.

Regjeringen vil styrke klimaforskningen, blant annet ved å bidra til utvikling av miljøvennlige gasskraftverk. Samtidig øker Regjeringen bevilgningene til vern av kulturminner og til nye friluftsområder for allmennheten.

Målrette innsatsen innen nærings- og distriktsutvikling

Regjeringen vil bevilge 100 millioner kroner til et eget verdiskapingprogram for norsk matproduksjon og 90 millioner kroner til nyskaping basert på utnyttelse av marine ressurser. 70 millioner skal gå til økt innsats for havner og farleder. Regjeringen legger fram en handlingsplan for satsing på bredbånd, og 40 millioner kroner til et e-handelsprogram knyttet til anvendelse av IKT i bedriftene.

Ved å opprette et felles privat/offentlig investeringsselskap vil Regjeringen medvirke til at norske bedrifter kan delta offensivt i strukturendringer og fusjonsprosesser i næringslivet. Selskapet får en kapitalbase på 5 milliarder kroner. Staten skal eie 49 prosent av selskapet .

Styrke den internasjonale solidariteten

Ved å øke bevilgningene med 1,5 milliarder kroner øker bistanden med 14,1 prosent i forhold til dagens nivå. Regjeringen prioriterer arbeidet med at alle verdens barn skal få vaksiner og bekjempelsen av HIV/AIDS. Norges bidrag til FNs kamp mot fattigdom skal styrkes.

Regjeringen øker bevilgningene til samarbeidstiltak med Russland og Øst-Europa, og tar ansvar for å lede det fredsskapende arbeidet i Kosovo.

Redusere prisene på drivstoff, kjøtt og alkohol

Regjeringen vil redusere den økonomiske belastningen av høye råoljepriser for alle som er avhengig av bil. Tiltakene skal samlet føre til at bensin- og dieselprisene kan settes ned med minst en krone i 2001. Reduksjonen kommer i to trinn. Først reduseres avgiftene nominelt med 50 øre pr. liter fra årsskiftet. Deretter kommer en reduksjon på ytterligere 32 øre pr. liter i forbindelse med momsreformen fra 1. juli 2001. Samlet betyr dette at det reelle avgiftsnivået medregnet merverdiavgift på bensin og diesel reduseres med 1,20 kroner pr. liter for bensin og 1,13 kroner pr. liter fra 1. juli 2001 i forhold til dagens nivå.

Regjeringen vil redusere prisen på kjøtt, blant annet for å redusere grensehandelen. Den reelle momsen for kjøtt reduseres til 18 prosent gjennom en kompensasjonsordning. Grensehandel og kampen mot smugling er også bakgrunnen for at avgiften på brennevin reduseres reelt med 17,5 prosent.