Flere medier har i dag sitert hovedoppslaget i Dagens Næringsliv "Rentefelle i budsjettet". Oppslaget er misvisende. Nedenfor følger derfor innlegget finansministeren nå har sendt avisen. Vi ber om at også finansministerens kommentarer blir brakt videre når saken siteres.

Innlegg:

Misvisende oppslag om 2001-budsjettet

Av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

I Dagens Næringsliv 11.10 blir det hevdet at forslaget til statsbudsjett for 2001 øker aktiviteten i økonomien, og at det dermed er fare for nye renteøkninger fra Norges Banks’ side. De slutningene Dagens Næringsliv trekker er misvisende.

Bakgrunnen er, ifølge avisen, at et budsjett der endringer i inntekter og utgifter balanserer kan virke ekspansivt på økonomien. Det refereres i denne sammenheng til Finansdepartementets egne analyser i Nasjonalbudsjettet for 2001 (avsnitt 3.2.5). Det blir meningsløst når Dagens Næringsliv plukker ut en post på inntektssiden av budsjettet og sammenholder effekter av dette på økonomien med en post på utgiftssiden.

Det er riktig – som beregningene i kapittel 3 er ment å illustrere - at en balansert budsjettendring vil kunne stimulere aktivitetsnivået i økonomien. Dette gjelder spesielt dersom en øker offentlig kjøp av varer og tjenester, og finansierer dette med økte skatter. Men samtidig er det understreket at dette ikke gjelder dersom

• en finansierer økte overføringer med skatteøkninger, eller
• kanaliserer en del av utgiftsveksten til økt bistand eller andre utgiftsposter som har beskjedne virkninger på norsk økonomi.

Budsjettet for 2001 er preget av sterk vekst både i overføringene til husholdninger og til bistand. Generelt må en holde fast ved følgende, som også er understreket blant annet på s. 85 i Nasjonalbudsjettet:

"Anbefalingene bygger på omfattende analyser av situasjonen og utsiktene for norsk økonomi, blant annet ved bruk av makroøkonomiske modeller. I disse analysene er det tatt hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter har ulik innvirkning på økonomien".

De analysene som er foretatt, viser nettopp at budsjettopplegget for 2001 er ansvarlig, og at det ikke øker presset i norsk økonomi. De makroøkonomiske anslagene viser blant annet at lønnsveksten neste år vil bli noe lavere enn i år, og at budsjettet er forenlig med et rentenivå som er noe lavere enn dagens. Som en viktig del av et slikt helhetlig bilde bør det understrekes at konjunkturavgiften direkte demper presset i arbeidsmarkedet. Dette framkommer ikke i de beregningene som Dagens Næringsliv viser til, og understreker behovet for en samlet, bred analyse av hvordan budsjettopplegget påvirker økonomien .