- Regjeringen foreslår i dag et mer rettferdig system for boligtaksering. Systemet skal være så enkelt at boligeierne selv skal kunne regne ut sin egen boligskatt. Om lag 80 prosent av boligeierne vil få redusert eller uendret boligskatt med vårt forslag, sier finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

- Dagens regler for å fastsette takst for bolig og fritidseiendom har gitt store og urimelige forskjeller mellom ellers like boliger. Takstene er i dag vilkårlige og urettferdige, og det er bred politisk enighet om behovet for et nytt takseringssystem, sier finansministeren.

- Nesten halvparten av alle som eier en bolig får mer enn 1 000 kr i skattelette med forslaget fra Regjeringen. En bolig på 100 kvm. med gjennomsnittlig alder slipper helt boligskatt. Regjeringen foreslår å sette ned satsene for beregning av inntekt og legger inn over en milliard kroner i skattelette, sier Schjøtt-Pedersen.

- Taksten skal bygge på produksjonsverdien – ikke markedsverdien. Det er imidlertid en egen sikkerhetsregel som gjør at ingen skal få et skattegrunnlag som er høyere enn boligens markedsverdi. I tråd med dette vil det bli to fradragssoner for boliger som ligger i områder hvor takstene antas å kunne ligge nær eller høyere enn boligens faktiske verdi. Størstedelen av landet (ca. tre fjerdedeler av boligene) vil ligge i normalsonen.

- Systemet er enkelt. Taksten finner du ved å gange boligarealet med en kvadratmetersats og redusere med en halv prosent for hvert år av boligens alder (opptil 30 prosent). Fra dette trekker du et bunnfradrag på 540 000 kroner. Bor du i en fradragssone eller gjør krav på fradrag for særlig lav standard, gjelder egne fradragsregler, sier Schjøtt-Pedersen.

- Ved å ta utgangspunkt i boligarealet bruker vi et kjent begrep som størsteparten av boligeierne kjenner fra før. Boder, garasje osv. holdes utenom taksten.

- De nye reglene skal ikke ramme for eksempel pensjonister med lav skatteevne selv om de eier en stor bolig. Alders- og uførepensjonister med lave inntekter og enslige forsørgere med overgangsstønad, skjermes særskilt fra skatteøkninger, sier finansministeren.

Regjeringens forslag til nytt takseringssystem tar utgangspunkt i skissen fra finanskomiteens flertall fra 1997. Regjeringen foreslår imidlertid en del endringer ut fra hensynet til forenkling og fordeling. Det er lagt vekt på at takseringssystemet skal være enkelt og robust, og at sammenlignbare boliger skal få like takster.

Med Regjeringens foreløpige forslag til bunnfradrag og satser vil om lag 80 prosent av boligeierne å få redusert eller uendret boligskatt. Gjennomsnittlig skattelette pr. husholdning som eier bolig eller fritidsbolig, vil være om lag 700 kroner. De om lag 20 prosent av boligeierne som anslås å få økt skatt, har i gjennomsnitt også de høyeste inntektene.

Bunnfradraget settes slik at mindre boliger fritas helt for skatt. I proposisjonen skisseres et bunnfradrag for helårsbolig på 540 000 kroner. Det innebærer at en ny helårsbolig i normalsonen kan være 85 kvm. før den får skatt. En helårsbolig i normalsonen med fullt aldersfradrag kan være 120 kvm. før den får skatt. I proposisjonen skisseres et innslagspunkt for høy sats (4 prosent) på 1 500 000 kroner for helårsbolig. En ny bolig i normalsonen vil da kunne være 235 kvm. før den høye satsen på 4 prosent slår inn. På denne måten vil mindre boliger få lavere eller ingen skatt, mens de største boligene kan få noe høyere skatt ved overgangen til nye takserings- og skatteregler.

Se vedlegget for en mer teknisk gjennomgang av forslaget til nye regler.

Du kan lese proposisjonen her

Du kan se lysark fra pressekonferansen her