- Regjeringen legger opp til en jevn og forsvarlig bruk av oljeinntektene i årene framover. Etter at vi i løpet av få år har bygd opp Statens petroleumsfond, mener Regjeringen det nå er nødvendig å fastlegge en handlingsregel for den framtidige bruken av oljeinntektene. Derfor foreslår Regjeringen å bruke oljeinntekter tilsvarende den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet, sier finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

- Det er som god forvaltning av skogen - vi hugger bare tilveksten. På denne måten bidrar Petroleumsfondet til å sikre velferden og pensjoner for framtiden, og gir samtidig rom for forsvarlig bruk til beste for dagens generasjoner, sier finansministeren.

- Vi har bygd opp et betydelig petroleumsfond. Vi forventer at fondet også vil vokse i årene framover. Etter Regjeringens syn er det derfor nødvendig å fastlegge en handlingsregel for den framtidige bruken av oljeinntektene, sier finansministeren. Den foreslåtte handlingsregelen vil gi grunnlag for å øke bruken av oljeinntekter noe sammenliknet med nivået de siste to-tre årene. Når alle inntektene fra petroleumsvirksomheten avsettes i Petroleumsfondet og vi bare bruker avkastningen, vil fondet fortsette å vokse i årene som kommer, sier finansministeren.

- En slik bruk av oljeinntektene betyr at budsjettpolitikken baseres på allerede opptjente inntekter og at realverdien av Petroleumsfondet ikke reduseres. Høyere oljeinntekter gir over tid grunnlag for en bedring i velferdstilbudene og en reduksjon i skatter og avgifter, sier finansministeren.

Basert på de anslagene som er lagt til grunn i Langtidsprogrammet, innebærer dette at en i 2010 vil bruke oljeinntekter i statsbudsjettet tilsvarende om lag 5^2 prosent av BNP for Fastlands-Norge. I 2001 er den tilsvarende andelen knapt 2 prosent. Da har en på vanlig måte korrigert for blant annet variasjon i skatteinntekter som følge av aktiviteten i økonomien, regnskapsomlegginger og særskilte, midlertidige inntekter og utgifter. Handlingsregelen tilsier ut fra dette en anslått økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet på om lag 0,4 prosent av BNP for Fastlands-Norge i hvert av årene fram til 2010. For 2002 innebærer dette en økning i bruken av oljeinntekter på 4 milliarder kroner sammenliknet med en nøytral budsjettpolitikk.

Budsjettpolitikken må fortsatt ha et hovedansvar for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Regelen for bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet tar utgangspunkt i en normal konjunktursituasjon. I en situasjon med høy aktivitet i økonomien, bør en holde tilbake i budsjettpolitikken, mens det i nedgangstider kan være behov for større bruk av oljeinntekter for å sikre full sysselsetting.

I Langtidsprogrammet 2002-2005 legger Regjeringen til grunn at den økonomiske politikken skal være opprettholdbar på lang sikt, at den bidrar til en stabil økonomisk utvikling og at samfunnets ressurser utnyttes best mulig. Regjeringen vil videreføre den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet. Budsjettpolitikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, hvor partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør skal bidra til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling. For å bidra til en stabil valutakurs må vi ha lav inflasjon og en jevn utvikling i produksjon og sysselsetting.

- En videreføring av disse elementene i Solidaritetsalternativet skal bidra til å sikre arbeid for alle og en sterk konkurranseutsatt sektor, sier finansministeren.

Oljeinntektene gir Norge en handlefrihet som andre land ikke har. Produksjonen i fastlandsøkonomien står likevel for om lag fire femtedeler av produksjonen i norsk økonomi. Det skal derfor ikke stort inntektstap til i resten av økonomien før den handlefriheten oljeinntektene gir, er brukt opp. Det er derfor avgjørende at bruken av oljeinntektene skjer på en måte som styrker vekstevnen i økonomien, sier finansministeren.

I tillegg til fornyelse av offentlig sektor, legger Regjeringen i langtidsprogrammet stor vekt på å opprettholde en stor arbeidsstyrke, ved at folk kommer tidligere ut i jobb og velger å bli lenger i arbeidslivet. Regjeringen vil redusere skatten på arbeid. Gjennom å legge til rette for høy produktivitetsvekst, en godt utdannet arbeidsstyrke, utbygging av en effektiv infrastruktur og en aktiv forsknings- og nyskapingspolitikk, vil Regjeringen gi norsk næringsliv konkurransedyktige rammebetingelser. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2002 foreslå tiltak som styrker norske bedrifters konkurransekraft og som bidrar til økt tilbud av arbeidskraft, gjennom lavere skatt på arbeid, økte bevilgninger til forskning og økte bevilgninger til infrastruktur.

Se egen pressemelding om nye retningslinjer for pengepolitikken.