Utsiktene for norsk økonomi er endret lite fra Nasjonalbudsjettet 2001. Det betyr fortsatt høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Anslaget for BNP for Fastlands-Norge er svakt nedjustert for inneværende år, noe som må ses i sammenheng med lavere veksttakt gjennom høsten 2000 samt utsikter til noe lavere vekst internasjonalt. Sysselsettingen har fortsatt å øke i privat og offentlig tjenesteyting, og nedgangen i industrisysselsettingen kan være i ferd med å stoppe opp. Arbeidsledigheten har avtatt noe de siste månedene og anslås nå til om lag 3^1 prosent i 2001. Arbeidsstyrken anslås å vokse bare moderat framover. Dette vil begrense veksten i norsk økonomi de nærmeste årene.

Lønnsvekst og prisstigning

Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2000 til 2001 anslås nå til 4^2 prosent. Anslaget er moderat høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2001, noe som må ses i sammenheng med tiltakende lønnsglidning gjennom 2000. Den gjennomsnittlige prisstigningen fra 2000 til 2001 anslås til om lag 3 prosent, som er uendret fra i fjor. Høyere elektrisitetspriser har bidratt til økt prisstigning i årets første måneder. Halveringen av matmomsen fra 1. juli vil imidlertid bidra til klart lavere prisstigning i andre halvår i år. Korrigert for avgifter og energipriser anslås den gjennomsnittlige prisveksten i 2001 til 2^3 prosent.

Oljeprisen

I Revidert nasjonalbudsjett 2001 anslås den gjennomsnittlige oljeprisen i 2001 til 225 kroner pr. fat, en oppjustering fra 180 kroner pr. fat i Nasjonalbudsjettet. Den høye oljeprisen gjør at overskuddet på driftsbalansen nå anslås til knapt 204 milliarder kroner i 2001, mens det tilsvarende anslaget i Nasjonalbudsjettet var rundt 160 milliarder.

Hovedtrekkene i budsjettpolitikken for 2001

Regjeringen foreslår økte bevilgninger for å dekke nødvendige merutgifter på til sammen 4,2 milliarder kroner. Kompensasjon til kommunene for økte etterlatte- og barnepensjoner, slik det ble lagt opp til i budsjettforliket, inngår i dette. Videre inngår bl.a. endrede anslag for verftsstøtte og voksenopplæring for innvandrere. Rundt 0,9 milliarder kroner av utgiftsøkningene er regnskapsmessige omlegginger, bl.a. som følge av betalingsforskyvninger. Tidligere i år er det fremmet forslag som har økt statens utgifter med 0,9 milliarder kroner. Dette gjelder blant annet fastlegereformen og utgifter til Rikshospitalet. Utgiftsøkningene motsvares blant annet av lavere utgifter under folketrygden, lavere utgifter til innsatsstyrt finansiering av sykehus og reduksjon i reserven som er avsatt for tilleggsbevilgninger (Ymse).

I Revidert nasjonalbudsjett holder Regjeringen fast ved de samme rammene for budsjettpolitikken for 2001 som Stortinget har vedtatt:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2001 på om lag 1,9 prosent av BNP for Fastlands-Norge, eller vel 20 milliarder kroner. Sist høst ble det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslått å være uendret fra 2000 til 2001. Ny informasjon om regnskapet for 2000 gjør at underskuddet i 2000 nå anslås til 1,6 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

• Påløpte skatter og avgifter øker reelt med om lag 4,6 milliarder kroner fra 2000 til 2001. Innbetalte skatter og avgifter øker reelt med vel 6,7 milliarder kroner.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter fra 2000 til 2001 på om lag 2^3 prosent.

• Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2001 anslås nå til 5,3 milliarder kroner, som er 6,6 milliarder kroner lavere enn i saldert budsjett. Det oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 222,5 milliarder kroner i 2001. Dette er 33,5 milliarder høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet, noe som i hovedsak skyldes at anslaget på oljeprisen er oppjustert. Medregnet renter og utbytte i fondet på 16 milliarder kroner anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond til om lag 233 milliarder kroner. Ved utgangen av 2001 anslås den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond til 632 milliarder kroner.

• Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter anslås nå til om lag 2 prosent, eller om lag 4^2 milliarder kroner. Dette er om lag ^2 milliard kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2001. Realveksten i frie inntekter anslås nå til 1,8 milliarder kroner.

Offentlig forvaltnings netto finansinvesteringer i 2001, som tilsvarer overskuddsbegrepet i Maastricht-kriteriene, anslås nå til drøyt 240 milliarder kroner, eller 16,2 prosent av BNP.

Makroøkonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før der annet ikke er oppgitt

1)

Inklusive Statens petroleumsfond.

2)

Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Statsbudsjettets utgifter og inntekter. Milliarder kroner

Kilde: Finansdepartementet.